Endovaskulær behandling av blødende ulcus duodeni- et pasientmateriale fra Sykehuset Østfold Fredrikstad.

Ved ukomplisert ulcus pepticum er konservativ medisinsk behandling gullstandard. Hos noen pasienter eroderer såret inn i en arteriegren slik at blødning oppstår. Symptomene kan presentere seg som anemi, hematemese og/eller melena. Det er generelt få personer som dør av magesår i den vestlige delen av verden i dag. Komplikasjon i form av blødning er den hyppigste dødsårsaken. Ved blødningskomplikasjon er endoskopisk diagnostikk og behandling førstevalg. Blødende ulcus på bakre duodenale vegg representerer en av de mest utfordrende tilstander å behandle endoskopisk fordi det er teknisk vanskelig å nå fram til såret og andelen av reblødninger er høy. De siste 10-20 årene har endovaskulær behandling etablert seg som foretrukket behandlingsmetode dersom hemostase ikke kan oppnås endoskopisk eller faren for reblødning er høy. I slike tilfeller er det vanligvis a. gastroduodenalis som coiles. Prosedyren er mindre invasiv enn kirurgi, og det oppnås gode resultater hos en høy andel av pasientene. I tillegg er forekomsten av alvorlige komplikasjoner lav. God behandling av blødningskomplikasjon til ulcus duodeni er avhengig av tidlig identifikasjon av høyrisikopasienter og krever en tverrfaglig tilnærming mellom endoskopør, kirurg og intervensjonsradiolog. Et sentralt element er et angio-team tilgjenglig for øyeblikkelige prosedyrer til enhver tid. Et spesifikt krav til intervensjonsradiologen er god kunnskap om vaskulær anatomi, inkludert normalvariasjon og vanlige kollateraler. Min analyse er utført som en retrospektiv studie av alle pasienter som gjennomgikk endovaskulær behandling for blødende ulcus duodeni i perioden 01.01.2010 til 01.07.2012 ved Sykehuset Østfold Fredrikstad. Hele materialet bestod av 29 pasienter, hvorav 17 menn og 12 kvinner. Alle ble endovaskulært behandlet for blødende ulcus duodeni som ikke lot seg kontrollere ved endoskopi. 31% av pasientene var innlagt av annen årsak enn blødning, men utviklet ulcus duodeni under sykehusoppholdet. De resterende 69% innkom med symptomer på blødende ulcus. Etter embolisering ble det oppnådd teknisk suksess hos 93% og klinisk suksess hos 77% av pasientene. Fire pasienter (14%) døde innen 30 dager etter den endovaskulære behandlingen. Gjennomgangen av pasientmaterialet illustrerer variasjon i indikasjonsstilling og utfordringer ved endovaskulær behandling som behandlingsalternativ. Fellestrekk for flertallet av pasientene er høy alder og komorbiditet. Det er derfor rimelig å anta at lite invasiv endovaskulær behandling er å foretrekke fremfor omfattende kirurgi hos disse

Simulation and Fabrication of a Photonic Crystal Mach-Zehnder Interferometer

Photonic crystals (PhC) are materials with extraordinary optical properties in terms of dispersion characteristics and light confinement, which make them a promising platform for photonic integrated circuits. This study aims at designing, simulating and fabricating a Mach-Zehnder interferometer (MZI) implemented in an air-hole silicon photonic crystal slab, with a specific application as a label-free optical biosensor. Computer simulations are performed in both two and three dimensions using the freely available software packages MIT Photonic Bands [Johnson2001] for computation of eigenmodes in periodic dielectric media, and MIT Electromagnetic Equation Propagation [Oskooi2009] for finite-difference time-domain simulations of transmission through finite-sized devices. The transmission properties of the interferometer are investigated and optimized at the level of its discrete constituents (linear defect waveguides, 60 degree bends and Y-splitters), before the MZI is studied for use in label-free sensing of biomaterials, where biolayers added to the sensing arm of the interferometer are used to modulate the output intensity. After studying fundamental mechanisms for optical losses in PhC waveguides, structural optimizations resulted in high and broadband transmission through complete MZIs, with 3 dB bandwidths of 99 nm and 53 nm in 2D and 3D, respectively. Addition of biolayers to the MZI sensing arm successfully resulted in modulations of the output intensity in form of sharp transmission dips caused by excitation of high-Q resonances. The simulations demonstrate a novel concept of a compact MZI with promising possibilities of working as a label-free biosensor. Fabrication of photonic crystal structures is performed using electron beam lithography (EBL)-patterning followed by inductively coupled plasma-reactive ion etching (ICP-RIE) of silicon-on-insulator (SOI) substrates made by depositing \oxide{arg1} and amorphous silicon onto silicon wafers using plasma-enhanced chemical vapor deposition (PECVD). The systematic optimizations of fabrication processes resulted in high-quality silicon structures, having RMS sidewall roughness < 1 nm as measured from top-view SEM images, and vertically etched sidewalls with angles from 1 to 2 degrees. With respect to hole shape, sidewall roughness and process reproducibility, these are the best results from fabrication of silicon photonic crystals achieved at NTNU. Work remains on optical characterization of fabricated devices and development of biofunctionalization processes, but the processes developed form a promising basis for future fabrication of functional SOI photonic devices

Holmium-doped fiber amplifier for pumping a ZnGeP2optical parametric oscillator

We present a holmium-doped all-fiber master oscillator power amplifier (MOPA) system operating at 2108 nm targeting optical frequency conversion applications. The MOPA delivers pulses of 0.52 mJ energy at 10 kHz repetition rate after three amplification stages, with a close to square-shaped temporal profile of 50 ns duration, diffraction-limited beam quality and linear polarization. Challenges with achieving high gain and efficiency in the final amplification stage are discussed and attributed to quenching effects inferred from measurements of non-saturable absorption in the holmium fibers. Using this MOPA, we demonstrate a mid-IR conversion efficiency of 59% by direct pumping of a ZnGeP2 optical parametric oscillator

Optical limiting properties and z-scan measurements of carbon disulfide at 2.05 μm wavelength

Nonlinear and optical limiting properties of carbon disulfide (CS2) are characterized at 2.05 μm wavelength using a Q-switched Ho:YLF laser with high pulse energy. The nonlinear refractive index of CS2 is measured using the z-scan technique, giving a value of (1.9±0.5)·10−18  m2/W, i.e., (7.2±1.9)·10−12  esu, for the 25 ns pulses from the Ho:YLF laser. Self-focusing and dielectric breakdown in CS2 limited the output energy to 0.6 mJ in the optical limiting experiments for input energies of up to 150 mJ

Opplæring i inhalasjonsteknikk hos KOLS-pasienter: Implementering av opplærings- og kontrollrutiner i sykehusavdeling

Bakgrunn og tema | Gjennom arbeid og praksis på lungeavdelinger ved ulike sykehus opplevde vi at mange pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) hadde dårlig inhalasjonsteknikk. Vi oppfattet også at det var manglende kontroll av og opplæring i riktig inhalasjonsteknikk under innleggelse; pasientene bruker ofte ikke inhalatorer i det hele tatt under innleggelser. Vi tok kontakt med lungeseksjonen, Sykehuset i Vestfold (SiV), hvor slik opplæring ikke gjøres rutinemessig, til tross for at både utstyr og faglig kompetanse ligger til rette for dette. Få sykehus har faste rutiner for opplæring av KOLS-pasienter i inhalasjonsteknikk under innleggelse. Kunnskapsgrunnlag | Det er konsensus blant retningslinjer for behandling og oppfølging av KOLS om at opplæring i inhalasjonsteknikk av inhalasjonsmedikamenter bør finne sted. Forekomsten av dårlig inhalasjonsteknikk er høy, og forekomsten øker med økende alder og med økende komorbiditet. Gal bruk er assosiert med dårligere sykdomskontroll og økt forekomst av bivirkninger. Optimalisering av inhalasjonsteknikk gjennom opplæringsprogrammer kan føre til færre eksaserbasjoner, færre innleggelser og dermed være kostnadsbesparende. Helsepersonell har dårlig kunnskap om inhalasjonsteknikk. Tiltak, kvalitetsindikator og metode | Vi anbefaler flere tiltak for å sikre at pasienter innlagt for KOLS-eksaserbasjoner får opplæring i inhalasjonsteknikk i henhold til litteraturens anbefalinger. Aktuelle tiltak er opplæring og veiledning i inhalasjonsteknikk for alle sykepleiere på avdelingen, tilbakeføring fra forstøvermedikasjon til egen inhalasjonsmedikasjon før utskrivelse, å gjøre inhalasjonsveiledning til rutine under utdeling av morgenmedisinene, standardiserte opplæringsskjema som blir del av pasientens papirjournal, samt å utstyre pasientene med skriftlig informasjon ved utskrivelsen. Tiltakene vurderes som enkle, kontrollerbare, kostnadseffektive og tidsøkonomiske. Prosessindikatoren andel pasienter som har fått opplæring i inhalasjonsteknikk under innleggelse er best egnet til å måle tiltakets effekt. Organisering og ledelse | Vi foreslår at det opprettes en prosjektgruppe med forankring i ledelsen ved lungeseksjonen, SiV, som har ansvaret for implementering av tiltakene. Gruppen bør ha representanter fra både lege- og sykepleietjenesten, samt også innbefatte KOLS-koordinator. PUKK-sirkelens fire faser brukes i gjennomføringen. I første omgang innføres tiltaket som et fireukers prosjekt på ett av de to respirasjonssvikt-teamene på lungeseksjonen. Etter implementering (utførelse) og kontroll kan prosjektet evalueres og korrigeres før en ny, korrigert runde i PUKK-sirkelen igangsettes. Vurdering | Vi anbefaler innføring av rutiner for opplæring av KOLS-pasienter i inhalasjonsteknikk ved lungeseksjonen, SiV, såfremt dette er praktisk gjennomførbart overfor pasienten. Tiltakene er overførbare til andre sykehus. Vårt mål er at dette skal bidra til økt sykdomsmestring og mer hensiktsmessig inhalasjonsbehandling