Towards a re-conceptualisation of risk in early childhood education

© The Author(s) 2019. Children’s engagement in risk-taking has been on the agenda for early childhood education for the past 10–15 years. At a time when some say the minority world has become overly risk averse, early childhood education aims to support confident, competent and resilient children through the inclusion of beneficial risk in early childhood education. The concept of risk is a complex phenomenon. Beneficial risk is engaging in experiences that take a person outside of their comfort zone and include outcomes that may be beneficial to learning, development and life satisfaction. To date, research on beneficial risk in early childhood has focused on children’s risk-taking in outdoor play. This focus has led to a predominant conceptualisation of beneficial risk in early childhood as an outdoor physical play activity for children. In this article, the authors problematise this conceptualisation. Drawing on both broad and early childhood education specific literature, the authors explore the current discourse on risk in both childhood and early childhood education. The authors identify the development of the current conceptualisation of risk as an experience for children within play, outdoors and as a physical activity, and highlight the limitations of this conceptualisation. The authors argue that for risk-taking to be in line with the predominantly holistic approach of early childhood education, a broad view of risk is needed. To achieve this broad view, the authors argue for a re-conceptualisation of risk that encompasses a wide range of risk experiences for both children and educators. The authors suggest further research is needed to expand our understanding of beneficial risk in early childhood education. They propose further research will offer a significant contribution to the early childhood sector

Large expert-curated database for benchmarking document similarity detection in biomedical literature search

Document recommendation systems for locating relevant literature have mostly relied on methods developed a decade ago. This is largely due to the lack of a large offline gold-standard benchmark of relevant documents that cover a variety of research fields such that newly developed literature search techniques can be compared, improved and translated into practice. To overcome this bottleneck, we have established the RElevant LIterature SearcH consortium consisting of more than 1500 scientists from 84 countries, who have collectively annotated the relevance of over 180 000 PubMed-listed articles with regard to their respective seed (input) article/s. The majority of annotations were contributed by highly experienced, original authors of the seed articles. The collected data cover 76% of all unique PubMed Medical Subject Headings descriptors. No systematic biases were observed across different experience levels, research fields or time spent on annotations. More importantly, annotations of the same document pairs contributed by different scientists were highly concordant. We further show that the three representative baseline methods used to generate recommended articles for evaluation (Okapi Best Matching 25, Term Frequency–Inverse Document Frequency and PubMed Related Articles) had similar overall performances. Additionally, we found that these methods each tend to produce distinct collections of recommended articles, suggesting that a hybrid method may be required to completely capture all relevant articles. The established database server located at https://relishdb.ict.griffith.edu.au is freely available for the downloading of annotation data and the blind testing of new methods. We expect that this benchmark will be useful for stimulating the development of new powerful techniques for title and title/abstract-based search engines for relevant articles in biomedical research

Large expert-curated database for benchmarking document similarity detection in biomedical literature search

Document recommendation systems for locating relevant literature have mostly relied on methods developed a decade ago. This is largely due to the lack of a large offline gold-standard benchmark of relevant documents that cover a variety of research fields such that newly developed literature search techniques can be compared, improved and translated into practice. To overcome this bottleneck, we have established the RElevant LIterature SearcH consortium consisting of more than 1500 scientists from 84 countries, who have collectively annotated the relevance of over 180 000 PubMed-listed articles with regard to their respective seed (input) article/s. The majority of annotations were contributed by highly experienced, original authors of the seed articles. The collected data cover 76% of all unique PubMed Medical Subject Headings descriptors. No systematic biases were observed across different experience levels, research fields or time spent on annotations. More importantly, annotations of the same document pairs contributed by different scientists were highly concordant. We further show that the three representative baseline methods used to generate recommended articles for evaluation (Okapi Best Matching 25, Term Frequency-Inverse Document Frequency and PubMed Related Articles) had similar overall performances. Additionally, we found that these methods each tend to produce distinct collections of recommended articles, suggesting that a hybrid method may be required to completely capture all relevant articles. The established database server located at https://relishdb.ict.griffith.edu.au is freely available for the downloading of annotation data and the blind testing of new methods. We expect that this benchmark will be useful for stimulating the development of new powerful techniques for title and title/abstract-based search engines for relevant articles in biomedical research.Peer reviewe

Local community development in light of World Heritage status : Notodden as a part of the World Heritage Rjukan - Notodden industrial heritage

Norge beveger seg i dag stadig i retning av et mer postindustrielt samfunn, og mange små lokalsamfunn rundt om i landet har opplevd, og opplever fortsatt, tapet av industri som en dramatisk omveltning hvor lokalsamfunnets livsgrunnlag trues. Overgangen fra industri til industriarv er først og fremst krevende for et lite lokalsamfunn, men overgangen kan også åpne for muligheter for verdiskaping på nye områder. Med verdensarvstatus blir neppe potensialet for å utnytte den industrielle kulturarven til verdiskaping mindre, men verdensarvstatus fører også med seg utfordringer. Verdensarvens sterke assosiasjon til turisme legger for eksempel press på lokalsamfunnet til å bevege seg i en retning som ikke nødvendigvis er i lokalsamfunnets beste interesse. Denne oppgaven ser på Notoddens muligheter til å utvikle seg som sted i lys av overgangen fra et tradisjonelt industristed til dagens status som verdensarvsted som en del av Rjukan – Notodden industriarv. Oppgaven gjør først et dypdykk i historien som ledet frem til at Rjukan og Notodden i 2015 ble tildelt en plass på UNESCOs verdensarvliste. Videre presenteres det teori knyttet til utvikling og verdiskaping før det gjøres rede for Notoddens utviklingsmuligheter i lys av dagens situasjon. Mulighetene for samfunnsutvikling avhenger av samspill mellom flere utviklingsområder som blant annet steds- og næringsutvikling, tilflytting og rekrutering, i tillegg til styrking av lokalsamfunnets omdømme, selvbilde og regionalt samarbeid. Som svar på redegjørelsen for utviklingsmuligheter presenteres det en strategi for utvikling med fokus på bred verdiskaping gjennom aktivering av lokalsamfunnet med mål om å få enkeltpersoner til å engasjere seg i lokal utvikling. I et lite lokalsamfunn er personene som lever her en avgjørende ressurs med tanke på å utnytte potensialet i de lokale ressursene som finnes. Strategien gir derfor innspill til hvordan det kan arbeides med både å skape en sterkere kollektiv oppfattelse rundt muligheter og utfordringer i lokalsamfunnet, og hvordan enkeltpersoner kan oppmuntres til å ta en aktiv rolle i lokal utvikling. Til slutt presenteres noen konkrete forslag knyttet til strategien og utviklingsmuligheter knyttet til stedsutvikling med fokus på Hydroparken.Norway is continuously moving in the direction of a more post-industrial society and many local communities around the country have experienced, and are still experiencing, the loss of the industry as a dramatic change where the local community’s livelihood is threatened. The transition from industry to industrial heritage is primarily demanding for a local community, however the transition can also open up for the opportunity for value creation in new areas. The World Heritage status will hardly diminish the potential for value creation, however the status can also present its challenges. For instance, World Heritage’s strong association with tourism puts pressure on the local community to move in a direction that is not necessarily in the local community’s best interest. This thesis will explore Notodden’s opportunities to develop as a local community in light of the transition from a traditional industrial site to today’s World Heritage site as a part of the Rjukan – Notodden industrial heritage. The thesis takes a deep dive into the history that led to Rjukan and Notodden being given an inscription on the World Heritage List in 2015. Furthermore, theory related to development and value creation is presented prior to giving a report on Notodden’s opportunities for development in light of its current state. The local community’s opportunity to develop depend on the interaction of several development areas such as, location and business development, migration and recruitment, in addition to strengthening its reputation, self-image and regional cooperation. In response to the report on development opportunities, the thesis will present a strategy for development that focuses on broad value creation by involving the local community with the purpose of encouraging individuals to take an interest in local development. The inhabitants of a small local community play a decisive role in utilizing the potential of the resources available to them. As such, the strategy suggests how a local community can create a stronger common perception of opportunities and challenges within the local community, and how individuals can be encouraged to get involved in the development of the local community. Finally, several specific suggestions are presented related to the strategy and local development opportunities focusing on Hydroparken.M-L

Lokal samfunnsutvikling i lys av verdensarvstatus : Notodden som en del av verdensarven Rjukan - Notodden industriarv

Norge beveger seg i dag stadig i retning av et mer postindustrielt samfunn, og mange små lokalsamfunn rundt om i landet har opplevd, og opplever fortsatt, tapet av industri som en dramatisk omveltning hvor lokalsamfunnets livsgrunnlag trues. Overgangen fra industri til industriarv er først og fremst krevende for et lite lokalsamfunn, men overgangen kan også åpne for muligheter for verdiskaping på nye områder. Med verdensarvstatus blir neppe potensialet for å utnytte den industrielle kulturarven til verdiskaping mindre, men verdensarvstatus fører også med seg utfordringer. Verdensarvens sterke assosiasjon til turisme legger for eksempel press på lokalsamfunnet til å bevege seg i en retning som ikke nødvendigvis er i lokalsamfunnets beste interesse. Denne oppgaven ser på Notoddens muligheter til å utvikle seg som sted i lys av overgangen fra et tradisjonelt industristed til dagens status som verdensarvsted som en del av Rjukan – Notodden industriarv. Oppgaven gjør først et dypdykk i historien som ledet frem til at Rjukan og Notodden i 2015 ble tildelt en plass på UNESCOs verdensarvliste. Videre presenteres det teori knyttet til utvikling og verdiskaping før det gjøres rede for Notoddens utviklingsmuligheter i lys av dagens situasjon. Mulighetene for samfunnsutvikling avhenger av samspill mellom flere utviklingsområder som blant annet steds- og næringsutvikling, tilflytting og rekrutering, i tillegg til styrking av lokalsamfunnets omdømme, selvbilde og regionalt samarbeid. Som svar på redegjørelsen for utviklingsmuligheter presenteres det en strategi for utvikling med fokus på bred verdiskaping gjennom aktivering av lokalsamfunnet med mål om å få enkeltpersoner til å engasjere seg i lokal utvikling. I et lite lokalsamfunn er personene som lever her en avgjørende ressurs med tanke på å utnytte potensialet i de lokale ressursene som finnes. Strategien gir derfor innspill til hvordan det kan arbeides med både å skape en sterkere kollektiv oppfattelse rundt muligheter og utfordringer i lokalsamfunnet, og hvordan enkeltpersoner kan oppmuntres til å ta en aktiv rolle i lokal utvikling. Til slutt presenteres noen konkrete forslag knyttet til strategien og utviklingsmuligheter knyttet til stedsutvikling med fokus på Hydroparken