Mareano Leg 1 2023 Easter Cruise Report — Cruise Report 2023001005

This cruise (onboard the RV G.O. Sars, 30.03.2023 to 12.04.2023 - 13 Days long starting and ending in Bergen, Norway) was focussed on surveying the coastal belt east of “Utsira Nord” (Utsira KB) and the two multibeam mapped areas close to “Sørlige Nordsjø II” (NSJ-1 and NSJ-2). These areas are of interest due to their proximity to the named offshore wind license areas and due to their overlap with “særlig verdiful områder” (SVO) which are areas of particular scientific and management interest. The MAREANO baseline mapping method was applied, but this cruise was focussed upon completing the video lines in these areas, and testing the munin+ AUV for data uses and the integration of AUVs into the Mareano method. In addition, the Oil Directorate asked for 2 gravity cores from areas with suspected natural oil leakage, and limited physical sampling equipment was taken for contingency use. One hundred and twenty reference stations were visited including completing 112 (225m long) video lines, along with 5 AUV missions (collecting EM2040, HISAS2040, SBP, CT, photo data). Furthermore, 8 CTDs, 5 Boxcores, 4 Multicores, 2 stations with grabs for checking if the gravity corer can be used (no proposed site had suitable substrate for gravity coring), and 2 stations with 5 replicate grabs each for biology/geology were completed. Topaz subbottom profiling (SBP) data was collected along and between video lines and all gravity corer proposed sites, with additional water column multibeam echosounder (EM302) data also collected over all the proposed gravity corer sites. Note that 3 video lines, 1 AUV mission and 2 CTD sites were within the fjords near stavanger (during poor weather) in areas where FOH granted declassificaiton for AUV activities.Mareano Leg 1 2023 Easter Cruise Report — Cruise Report 2023001005publishedVersio

First results from the L3+C experiment at CERN

The L3+C experiment combines the high-precision spectrometer of the L3 detector at LEP, CERN, with a small air shower array. The momenta of cosmic ray induced muons can be measured from 20 to 2000 GeV/c. During the 1999 data taking period 5 billion muon events were recorded in the spectrometer. From April until mid Summer 2000 an additional 3 billion muon events have been recorded as well as 25 million air shower events. Here the first results on the muon momentum spectrum and charge ratio will be presented

Status for Miljøet i Norskehavet: Rapport fra Overvåkningsgruppen 2019

Denne rapporten inneholder vurdering av: De viktigste trekkene i status for miljøet i området som dekkes av den norske regjeringens helhetlige forvaltningsplan for Norskehavet. Det må bemerkes at det er mange typer økosystemer i dette området og at vi har gode overvåkingsdata kun for økosystemet i de øvre pelagiske vannmassene sør for den arktiske fronten. Statusvurderingen gjelder derfor i første rekke denne økosystemtypen. Det skiller seg ikke fra hvordan Overvåkingsgruppen har vurdert miljøtilstanden i området tidligere, men dette har ikke vært presisert før. De viktigste endringene i status siden 2015, som var året hoveddelen av det faglige grunnlaget for siste oppdatering av forvaltningsplanen ble utarbeidet. Så langt som mulig hva som er årsakene til observert status og endringer. De viktigste endringene i ytre påvirkning av området siden 2015. De viktigste trekkene i status for miljøtilstanden i de øvre pelagiske vannmassene sør for den arktiske fronten i Norskehavet (heretter kalt det øvre pelagiske systemet) er at vanntemperaturen fortsatt er høy, at mengden dyreplankton kan ha økt noe opp til langtidsgjennomsnittet og at den samlede mengden pelagisk fisk fortsatt er på et høyt nivå. Nivåene av forurensende stoffer i den pelagiske fisken er lave i forhold til grenseverdier for mattrygghet, men det er ukjent hvordan nivåene er hos arter høyere i næringskjeden og hvordan disse eventuelt blir påvirket. Fra midten av 1990-tallet økte vanntemperaturene i det øvre pelagiske systemet og har siden ligget på et høyt nivå. I det meste av denne perioden har temperaturen vært høy fordi vannet som strømmer sørfra inn i Norskehavet samlet sett har vært relativt varmt. I 2017 og 2018 har det innstrømmende vannet vært kjøligere, men temperaturen har likevel ikke gått ned i Norskehavet fordi varmetapet til atmosfæren har vært lavt på grunn av økning av sørvestlige og dermed varme vinder. I Norskehavets sentrale deler har vannet blir surere og kalkmetningen har avtatt i hele vanndypet de siste 30 årene. Endringen går raskest i overflaten. Endringene i dypvannet er primært drevet av endringer i vannsirkulasjon, men det kan også ved store dyp sees signaler fra menneskeskapt CO2. Det ser ut som pH-verdien synker raskere i deler av Norskehavet enn globalt.Biomassen av dyreplankton ble redusert i hele det øvre pelagiske systemet fra tidlig på 2000-tallet og frem til 2010. Fra 2011 kan denne trenden ha snudd, og i 2018 var mengden på nivå med gjennomsnittet for hele tidsserien. Fra 2006 til 2011 ble det observert en kraftig økning i sørlige arter i det øvre pelagiske systemet. Etter 2011 kan det ha vært en nedgang i indeksen frem til 2016. I 2017 var det derimot igjen en økning i forekomsten av sørlige arter. Den samlede biomassen av de tre sentrale fiskeartene i det øvre pelagiske systemet, makrell (Scomber scombrus), norsk vårgytende sild (Clupea harengus) og kolmule (Micromesistius poutassou), økte fra 1995 mot år 2005 og har etter dette ligget på et relativt høyt nivå. Mens det har vært god rekruttering i flere av de siste årene hos makrell og kolmule, har sildebestanden ikke produsert en stor årsklasse siden 2004. Årsklassene fra 2013 og 2016 ser ut til å være litt større enn de andre årsklassene siden 2004 og gjør at bestanden har holdt seg nokså stabil de siste årene. Andre kommersielt og økologisk viktige fiskebestander i Norskehavet er nordøstarktisk sei (Pollachius virens), brosme (Brosme brosme), blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides), lange (Molva molva), snabeluer (Sebastes mentella) og vanlig uer (Sebastes norvegicus). Etter å ha vært på et lavt nivå i 2011 har seibestanden økt og vurderes nå til å være godt over føre-var-nivået til fiskeriforvaltningen. De siste årene ser det ut til å ha vært en økning i bestanden av brosme og lange. Bestanden av blåkveite har vært under gjenoppbygging og har vært på et stabilt nivå. Det vil bli gitt nytt toårig bestandsråd for blåkveite i år. Vanlig uer er klassifisert på rødlisten som en truet art, og bestanden er nå på det laveste nivået som noen gang har vært målt. Rekrutteringen har vært lav siden sent på 1990-tallet. Etter å ha vært på et lavt nivå, var bestanden av snabeluer gjenstand for gjenoppbygging fram til 2014. Etter dette har det igjen vært åpnet for direkte fiske på bestanden. Mange sjøfuglarter i Norskehavet har opplevd dramatiske bestandsendringer siden begynnelsen av 1980-tallet, da det meste av bestandsovervåkingen startet. Dette gjelder særlig bestandene av lomvi (Uria aalge), som er redusert med 99 %, krykkje (Rissa tridactyla) som er redusert med 86 % og lunde (Fratercula arctica) som har gått tilbake 71 %. Årsakene til disse endringene er ikke fullt ut forstått, men endringer i næringstilgang og klima er mulige årsaker. Nye analyser viser at den årlige bifangsten av nise (Phocoena phocoena) i norsk garnfiske har ligget på rundt 3000 dyr og at dette kan ha bidratt til en nedgang i nisebestanden. Tellinger av selunger ble gjort i Vestisen i 2019 og nye estimater for bestandene av grønlandssel (Pagophilus groenlandicus) og klappmyss (Cystophora cristata) ventes å komme i 2019. Det er ikke kommet informasjon om nye fremmede arter i Norskehavet siden 2015, og det er heller ikke kommet noen ny vurdering av rødlistede arter i Norskehavet siden 2015. Høsten 2018 ble rødlisten for naturtyper oppdatert og det er nå ingen dypvannsnaturtyper i Norskehavet som er vurdert som truet. Langs kysten og på grunne områder finner vi tre naturtyper med nordlige forekomster av store brunalger, samt blåskjellsamfunn (Mytilus edulis) som er truede, og som ikke var vurdert som truede tidligere. Det er fortsatt observert skader fra fiskeriaktiviteter på naturtyper med lang restitusjonstid, som hardbunnkorallskog og korallrev. Begge disse er vurdert som nær truet. Tilførselen av forurensning til Norskehavet er generelt stabil eller avtakende. Nivåene av forurensende stoffer er generelt lavere enn i Nordsjøen og Skagerrak. Nivåene er under grensene for mattrygghet i de fleste fiskearter inkludert sild og makrell, men til dels over grenseverdier i lever hos flere fiskearter og i atlantisk kveite (Hippoglossus hippoglossus) fra Sklinnadjupet. I sistnevnte er det målt høye nivåer av både kvikksølv og dioksiner og dioksinliknende PCB. Miljøkvalitetsstandardene, som er satt svært lavt for å beskytte de mest sårbare delene av økosystemet, overskrides for blant annet kvikksølv, PCB og PBDE hos de fleste arter. Marint søppel inkludert mikro- og nanoplast finnes over alt på havbunnen og langs strendene. I dag har de fleste kommersielle fiskebestander i Norskehavet et lavere fiskepress enn ved årtusenskiftet. For de fleste kommersielle fiskeartene i Norskehavet er tilstanden og utviklingen tilfredsstillende. For bestander hvor vi har begrenset informasjon om utvikling er det utarbeidet en egen tabell med oversikt over tilgjengelig kunnskap. Totalt omfatter tabellen 35 arter eller grupper av fisk, sjøpattedyr og krepsdyr. Det er forbud mot målrettet uttak på 29 % av artene eller gruppene i tabellen, deriblant de som er rødlistet. Ytterligere fem arter eller grupper har en negativ bestandsutvikling, og det har blitt eller blir vurdert å gjennomføre særlige forvaltningstiltak for disse. Skipstrafikken i Norskehavet øker som forventet moderat år for år. Som et samlet uttrykk for all skipstrafikk i forvaltningsplanområdet økte den utseilte distansen med 7,1 % fra 2014 til 2017.acceptedVersio

Global burden of 369 diseases and injuries in 204 countries and territories, 1990–2019: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2019

Background: In an era of shifting global agendas and expanded emphasis on non-communicable diseases and injuries along with communicable diseases, sound evidence on trends by cause at the national level is essential. The Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study (GBD) provides a systematic scientific assessment of published, publicly available, and contributed data on incidence, prevalence, and mortality for a mutually exclusive and collectively exhaustive list of diseases and injuries. Methods: GBD estimates incidence, prevalence, mortality, years of life lost (YLLs), years lived with disability (YLDs), and disability-adjusted life-years (DALYs) due to 369 diseases and injuries, for two sexes, and for 204 countries and territories. Input data were extracted from censuses, household surveys, civil registration and vital statistics, disease registries, health service use, air pollution monitors, satellite imaging, disease notifications, and other sources. Cause-specific death rates and cause fractions were calculated using the Cause of Death Ensemble model and spatiotemporal Gaussian process regression. Cause-specific deaths were adjusted to match the total all-cause deaths calculated as part of the GBD population, fertility, and mortality estimates. Deaths were multiplied by standard life expectancy at each age to calculate YLLs. A Bayesian meta-regression modelling tool, DisMod-MR 2.1, was used to ensure consistency between incidence, prevalence, remission, excess mortality, and cause-specific mortality for most causes. Prevalence estimates were multiplied by disability weights for mutually exclusive sequelae of diseases and injuries to calculate YLDs. We considered results in the context of the Socio-demographic Index (SDI), a composite indicator of income per capita, years of schooling, and fertility rate in females younger than 25 years. Uncertainty intervals (UIs) were generated for every metric using the 25th and 975th ordered 1000 draw values of the posterior distribution. Findings: Global health has steadily improved over the past 30 years as measured by age-standardised DALY rates. After taking into account population growth and ageing, the absolute number of DALYs has remained stable. Since 2010, the pace of decline in global age-standardised DALY rates has accelerated in age groups younger than 50 years compared with the 1990–2010 time period, with the greatest annualised rate of decline occurring in the 0–9-year age group. Six infectious diseases were among the top ten causes of DALYs in children younger than 10 years in 2019: lower respiratory infections (ranked second), diarrhoeal diseases (third), malaria (fifth), meningitis (sixth), whooping cough (ninth), and sexually transmitted infections (which, in this age group, is fully accounted for by congenital syphilis; ranked tenth). In adolescents aged 10–24 years, three injury causes were among the top causes of DALYs: road injuries (ranked first), self-harm (third), and interpersonal violence (fifth). Five of the causes that were in the top ten for ages 10–24 years were also in the top ten in the 25–49-year age group: road injuries (ranked first), HIV/AIDS (second), low back pain (fourth), headache disorders (fifth), and depressive disorders (sixth). In 2019, ischaemic heart disease and stroke were the top-ranked causes of DALYs in both the 50–74-year and 75-years-and-older age groups. Since 1990, there has been a marked shift towards a greater proportion of burden due to YLDs from non-communicable diseases and injuries. In 2019, there were 11 countries where non-communicable disease and injury YLDs constituted more than half of all disease burden. Decreases in age-standardised DALY rates have accelerated over the past decade in countries at the lower end of the SDI range, while improvements have started to stagnate or even reverse in countries with higher SDI. Interpretation: As disability becomes an increasingly large component of disease burden and a larger component of health expenditure, greater research and developm nt investment is needed to identify new, more effective intervention strategies. With a rapidly ageing global population, the demands on health services to deal with disabling outcomes, which increase with age, will require policy makers to anticipate these changes. The mix of universal and more geographically specific influences on health reinforces the need for regular reporting on population health in detail and by underlying cause to help decision makers to identify success stories of disease control to emulate, as well as opportunities to improve. Funding: Bill & Melinda Gates Foundation. © 2020 The Author(s). Published by Elsevier Ltd. This is an Open Access article under the CC BY 4.0 licens

Status for miljøet i norske havområder - Rapport fra Overvåkingsgruppen 2023

I denne rapporten gir Overvåkingsgruppen, for første gang, en felles vurdering av miljøtilstanden i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen med Skagerrak. Det er også første rapport som bruker resultater fra det nylig utviklede fagsystemet for vurdering av økologisk tilstand. I denne rapporten dekkes to hovedtemaer: (1) Dominerende trekk i status og utvikling i økosystemet i alle tre havområdene, basert på vurderingene av økologisk tilstand, Overvåkingsgruppens rapport om forurensning fra 2022, indikatorer fra Overvåkingsgruppen som ikke er dekket under vurdering av økologisk tilstand, samt rapporter og annen relevant informasjon fra forskning, og (2) en vurdering av karbonbinding i marint plankton, marine vegetasjonstyper og marine sedimenter. I tillegg er det gitt en oppsummering for endringer i ytre påvirkning, vurdering av kunnskapsbehov samt en vurdering av indikatorverdier i forhold til referanseverdier og tiltaksgrenser. Vurderingen av dominerende trekk i utvikling og tilstand av miljøet som er gitt i kapittel 2, utgjør Overvåkingsgruppens bidrag til Faglig forums samlerapport om det faglige grunnlaget for revisjon og oppdatering av de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder.Status for miljøet i norske havområder - Rapport fra Overvåkingsgruppen 2023publishedVersio

Miradas desde la historia social y la historia intelectual: América Latina en sus culturas: de los procesos independistas a la globalización

Fil: Benito Moya, Silvano G. A. Universidad Católica de Córdoba. Facultad de Filosofía y Humanidades; Argentina.Fil: Universidad Católica de Córdoba. Facultad de Filosofía y Humanidades; Argentina

The Association Between Familial Risk and Brain Abnormalities Is Disease Specific: An ENIGMA-Relatives Study of Schizophrenia and Bipolar Disorder

Background: Schizophrenia and bipolar disorder share genetic liability, and some structural brain abnormalities are common to both conditions. First-degree relatives of patients with schizophrenia (FDRs-SZ) show similar brain abnormalities to patients, albeit with smaller effect sizes. Imaging findings in first-degree relatives of patients with bipolar disorder (FDRs-BD) have been inconsistent in the past, but recent studies report regionally greater volumes compared with control subjects. Methods: We performed a meta-analysis of global and subcortical brain measures of 6008 individuals (1228 FDRs-SZ, 852 FDRs-BD, 2246 control subjects, 1016 patients with schizophrenia, 666 patients with bipolar disorder) from 34 schizophrenia and/or bipolar disorder family cohorts with standardized methods. Analyses were repeated with a correction for intracranial volume (ICV) and for the presence of any psychopathology in the relatives and control subjects. Results: FDRs-BD had significantly larger ICV (d = +0.16, q <.05 corrected), whereas FDRs-SZ showed smaller thalamic volumes than control subjects (d = −0.12, q <.05 corrected). ICV explained the enlargements in the brain measures in FDRs-BD. In FDRs-SZ, after correction for ICV, total brain, cortical gray matter, cerebral white matter, cerebellar gray and white matter, and thalamus volumes were significantly smaller; the cortex was thinner (d < −0.09, q <.05 corrected); and third ventricle was larger (d = +0.15, q <.05 corrected). The findings were not explained by psychopathology in the relatives or control subjects. Conclusions: Despite shared genetic liability, FDRs-SZ and FDRs-BD show a differential pattern of structural brain abnormalities, specifically a divergent effect in ICV. This may imply that the neurodevelopmental trajectories leading to brain anomalies in schizophrenia or bipolar disorder are distinct

Hur elevers kunskapsbas i år 6 matchar de krav som ställs i år 7 – En undersökning kring överlämnandet av elever från en skola till en annan

Titel: Hur elevers kunskapsbas i år 6 matchar de krav som ställs i år 7 – En undersökning kring överlämnandet av elever från en skola till en annan Typ av arbete: Examensarbete (10p) Författare: Josefina Johansson & Karin Johansson Utbildning: Nya Lärarprogrammet, Göteborgs universitet Handledare: Christina Kärrqvist Examinator: Roy Tärneberg Rapportnummer: HT-05-2611-078 Undersökningens syfte var att kartlägga vilken kunskapsbas som eleverna på Skola A (F-6 skola) har fått med sig för att klara de vidare studierna på Skola B (6-9 skola) inom basämnena, svenska, engelska och matematik. Vi gjorde en empirisk undersökning, en deskriptiv fallstudie innefattande fem strukturerade intervjuer med fasta frågeområden och frågor med öppna svar. Därutöver gjorde vi en enkätundersökning med strukturerade frågor och fasta svarsalternativ. De intervjuade var alla lärare i grundskolan, två från Skola A och tre från Skola B. Enkäterna gavs till 15 elever varav samtliga nu går i grundskolans senare år. Lärarna på Skola A anser att deras elever har en god kunskapsbas, i svenska, engelska och matematik, men säger också att det alltid finns områden som deras elever kan bli bättre på inom de olika ämnena. Den kunskapsbas som lärarna på Skola B anser att eleverna från Skola A har/skall ha med sig då de börjar på Skola B skiljer sig i omfattning. Emellertid tycker alla tre lärarna på Skola B sig ha en känsla av att eleverna från Skola A i stort har med sig tillräckliga kunskaper i samtliga ämnen. Det finns dock önskemål från lärarna på Skola B gällande vissa kompletteringar inom vissa områden hos eleverna. Samtliga elever anser att de har tillräckliga kunskaper med sig från Skola A i alla tre ämnena för att klara vidare studier på Skola B. En resultatanalys av elevernas kunskapsbas i svenska, engelska och matematik ger således att denna enligt samtliga lärare och elever anses vara fullt tillräcklig