Vulnerable, valuable, and distinctive nature in the Sognefjord

Havforskningsinstituttet har gjennomført ny kartlegging av bunndyrssamfunn i Sognefjorden og kombinert denne med allerede eksisterende informasjon om bunndyrssamfunn på forskjellige plasser i fjorden. Dette for å få en oversikt over hvor man kan forvente å finne sårbar, verdifull og karakteristisk natur, som støtte til planarbeidet for Sognefjorden marine verneområde. Kartleggingen viser at grunne områder i Sognefjorden er karakterisert av bunndyr fra gruppene Annelida (leddormer), Arthropoda (leddyr) og Echinodermata (pigghuder) mens områder dypere enn 100 m er karakterisert av bunndyr tilhørende gruppene Porifera (svamp), Echinodermata (pigghuder), Annelida (leddormer) og Cnidaria (nesledyr). Flere arter, for eksempel sjøpølsene Psolus squamatus, Parastichopus tremulus og Mesothuria intestinalis, trollhummer Munida og kråkebollen Graciliechinus acutus fremstår nærmest som kosmopolitiske og finnes både i de indre og ytre delene av fjorden, på grunt og dypt vann, og på flere typer bunnsubstrat. Sylindersjøroser (Cerianthider) og sjøfjæren Kophobelemnon stelliferum er å finne både på dyp og grunn mudderbunn, langs hele fjordgradienten. Reirskjellet Acesta excavata finnes flekkvis med veldig tette populasjoner på bratte fjellvegger. Generelt er tettheten av bunndyr relativt lav, men på noen plasser finnes tette samfunn av filtrerende bunndyr (det vil si bunndyr som spiser partikler som flyter forbi med vannstrømmen) som anemoner, armfotinger, slangestjerner og den filtrerende sjøpølsen Psolus squamatus. Noen typiske dypvannsarter, som brisingasjøstjern Brisingidae, er også vanlig og karakteristisk for fjorden. Sammenstillingen viser funn av fire rødlistede arter (alle koraller) i Sognefjorden, nemlig Anthothela grandiflora (dvergsjøtre), Paragorgia arborea (sjøtre), Isidella lofotensis (bambuskorall) og Anthomastus grandiflorus (kjøttkorall). Alle fire ble i 2021 vurdert til nær truet. Kjøttkorallen er mest vanlig, den ble observert på 15 forskjellige plasser i fjorden, på noen plasser med veldig høye tettheter (opp til 108 individ på et 200 m langt transekt). Terskelen fremstår ellers som et tydelig hotspot for rødlistede arter, mens bambuskorallen og kjøttkorallen også ble funnet lenger inn i fjorden.Sårbar, verdifull og karakteristisk natur i SognefjordenVulnerable, valuable, and distinctive nature in the SognefjordpublishedVersio

Species and element-specific associations of trace elements with body size in mesopelagic fish and crustaceans from the North-East Atlantic

Dataset for "Species and element-specific associations of trace elements with body size in mesopelagic fish and crustaceans from the North-East Atlantic". To be published in Environmental research, Elsevier. Two files are provided: 1. Element concentrations for each of the measured individuals: ‘Element data.xlsx’ 2. Stable C/N isotope results and viscerosomatic index for the measured individuals: ‘CIS_d15N.csv’ Description: ‘Element data’ contains the wet weight based concentrations of As, Cd, Cu, Fe, Hg, Mn, Se, V and Zn in mg/kg for each of the measured individuals sampled in the given year and area. Further, standard length (mm), total wet weight (g), and dry matter content (g/100g), where available, is given. The element measurements identified as outliers are marked in bold. ‘CIS_d15N’ contains the standard length (mm), total weight (g), viscerosomatic index (VSI), δ13C (‰), δ15N (‰), carbon content (%, W%C) and nitrogen content (%, W%N) for the measured samples of B. glaciale and M. muelleri from the given areas

Multispecies management: Species interactions and trade-offs, environmental changes and multiple pressures — Proceedings of the 19th Norwegian-Russian Symposium, Digital Meeting 4-5 June 2024, Bergen/Moscow/Murmansk/Tromsø

The 19th Norwegian-Russian Symposium, entitled “Multispecies management: species interactions and trade-offs, environmental changes and multiple pressures”, was held as a fully remote digital meeting 4-5 June 2024. The Symposium had participation from several Russian and Norwegian institutions and was considered very successful. Multispecies management is a key concept in ecosystem-based fishery management, with consideration of ecological processes integrated so that management of a stock is seen in conjunction with other associated (or interacted) stocks. The concept was developed in the 1980s for the North and Barents Seas. Initially the focus was on understanding and quantifying interrelations between stocks and their relations to highly variable environmental conditions, and development of multispecies and ecosystem models. A related topic is management of mixed fisheries where different stocks are caught in the same fishery and where the effort on one stock practically affects the level of bycatch of other co-caught stocks. Trade-offs associated with setting optimal harvest levels for interacting stocks is another key aspect of multispecies management. More broadly the marine ecosystems are impacted by a range of different stressors, and a major challenge presently is understanding the cumulative effects of human pressures acting on harvested stocks and marine ecosystems under recent climatic changes. This again relates to management and trade-offs across economic sectors (such as fisheries, aquaculture, petroleum, etc.). The Symposium program included 4 theme sessions with 33 presentations. The theme sessions were coordinated by the nominees from the Russian and Norwegian parties: Session 1: Predation and competition. (Tore Haug / Andrey Dolgov) Session 2: Mixed fisheries and bycatch. (Bjarte Bogstad / Konstantin Sokolov) Session 3: Pressures on environment and ecosystems. (Harald Gjøsæter / Andrei Krovnin) Session 4: Multispecies and ecosystem modelling. (Elena Eriksen / Yury Kovalev) The Proceedings contain contributions in a mixture of formats. Some contributions were based on articles already published. For these, the submissions to Proceedings only include the abstract plus a link to the electronic version of the published article. Other contributions, based on new, unpublished data and meant for discussions at the Symposium, is included in the Proceedings in the format of a standard scientific article and contain totally up to 10 printed pages including text, figures and tables. In addition, good contributions based on new data and due to be published in scientific journals in the near future are represented with an extended abstract (1-2 pages) in the Proceedings. Bergen/Moscow/Murmansk/Tromsø, January 2025 The editorspublishedVersio

Bevegelige lakselus løsner under trenging og kan re-infestere eller samles opp — Sluttrapport FHF #901784 «LuseOppsamlingSjø»

Under trengeoperasjoner i merder antas det at lus i bevegelige stadier kan falle av og infestere vill- og oppdrettsfisk. Prosjektets mål var å kvantifisere hvor stort tapet av lus er ved håndtering og trenging, beskrive bevegelige lakselus sin overlevelse og adferd uten vert ved ulike temperaturer/ saltholdigheter, vurdere lakselusens evne til å re-infestere, modellere dens spredning, dokumentere generelle krav til maskestørrelse som kreves for å filtrere ut lusen og til slutt teste ut prinsippet med å bruke en finmasket not til oppsamling. Ulike forsøk ble utført i lab- og karskala (overlevelse, re-infestasjon, atferd, størrelsesestimering, oppsamling med ulike maskestørrelser), småskala merder (trenging, løsrivelse, oppsamling, velferd) og ved kommersiell trenging (løsrivelse, oppsamling). Andel bevegelige lus som løsner ved trengingsoperasjoner er 10-40%. Flere små preadulte enn store voksne lakselus faller av og antallet avhenger av trengetid, -grad, fiskestørrelse og antall fisk. Lakselusen synker med hastigheter fra 0,5 til 1,8 cm/s hvor de små preadulte og opp til voksne hanner synker saktere (0,5-1,1 cm/s) enn voksne hunner (1,2-1,8 cm/s). Døde og levende lus synker bortimot likt både i sjø- og brakkvann. Voksne hanner er mer aktive med lakselukt i vannet og synker da saktere. Skottelus synker ikke, men holder seg aktivt på samme vanndyp. Re-infesteringssuksess når lusen plasseres på nye verter er 40-100% uavhengig av temperatur og saltholdighet, men med redusert suksess etter > 5 dager uten vert. Lakselusen overlever i inkubasjonsbrønner i 5-25 dager uten vert, kortere med økende temperatur (4-16 °C) og med voksne hunnlus som lengstlevende. Lavere saltholdighet gir delvis (24 ppt) og betydelig (12 ppt) redusert overlevelse. De løsrevne bevegelige stadier av lakselus sitt spredningspotensial er hovedsakelig opp til 2000 m, noe som innebærer fortrinnsvis spredning innen eget oppdrettsanlegg. Spredning avhenger av stedegen vannstrøm og dybde på nøter/ laksens svømmedyp i merdene. Bevegelige lakselus kan samles opp med maskestørrelse 0,8-1,6 mm for preadulte, 1,6 mm for voksne hanner og 2 mm for voksne hunner hvor diagonal maskestørrelse er henholdsvis 1,1/ 2,3/ 3,2 mm. Voksne skottelus samles med maskestørrelse <1,6 mm. De bevegelige stadiene av lakselus sin bredde er i størrelsesorden 1,7-4,5 mm fra preadult 1 hann til voksen hunn. Ved vår prøvetaking i kommersiell skala var det for mange feilkilder til å kunne trekke en konklusjon om oppsamlingseffekten med finmasket not. Finmasket not ved trenging kan gi bedre fiskevelferd. Basert på lab-, kar- og de småskala merdstudiene så vi at oppsamling av løsrevne lus kan gjøres med opptil 100% effektivitet, gitt rett maskestørrelse og metodikk. Oppsamling av løsrevne lus ved håndtering og trenging vil kunne gi betydelig reduksjon i spredning av bevegelige lus til laks i egen merd, nabomerder i anlegget og villfisk. Oppsamling av løsrevne lus i merd og avsilingsvann inn i brønnbåt vil kunne gi et betydelig bidrag til å redusere utfordringene med lakselus i oppdrettsnæringen. Fremtidige utfordringer som det kan jobbes mer med inkluderer studier av om bevegelige lakselus bruker andre arter som transportvert mellom anlegg, videreutvikle oppsamlingsmetoder og sikre akseptable oksygenforhold ved bruk av finmaskete orkastnøter.Bevegelige lakselus løsner under trenging og kan re-infestere eller samles opp — Sluttrapport FHF #901784 «LuseOppsamlingSjø»publishedVersio

Editorial: Food production potential in the changing ocean

publishedVersio

Samanlikning av historiske kvoteråd for lodde i Barentshavet basert på original og oppdatert konfigurasjon av framskrivingsmodell

The quota advice for the Barents Sea capelin stock happens in two steps: first the stock size is estimated based on a Russian-Norwegian survey in September. After that, the estimated amount of maturing capelin is used as basis for a prognosis for the spawning stock 6 months ahead in time. As part of the 2022 capelin benchmark, the configuration of the model used for the prognosis, Bifrost, was updated. In the present document, we make a comparison of quota advice for the advice years 2005-2023 based on forecasts with the updated and original model configurations. The results show that the catch advice in general would have been higher with the updated configuration, but the years with a no-fishery-advice were the same with the updated and original configuration. The comparison further showed that the changes in parameter settings of the cod consumption module in addition to the parameters set for natural capelin mortality in the autumn (1 October to 1 January) had the greatest impact on the advice. It must be noted that the model configuration is partly adapted to the current ecosystem state, so the comparison is most relevant for the most recent years. Furthermore, some parameters including the natural capelin mortality in the autumn and the proportion of immature cod in the Svalbard area will be updated each year as part of the capelin assessment, so the results of a direct comparison with historical advice is expected to change each year.Historical Barents Sea capelin quota advices compared using original and updated (2023) forecast model configurationsSamanlikning av historiske kvoteråd for lodde i Barentshavet basert på original og oppdatert konfigurasjon av framskrivingsmodellpublishedVersio

Restaurering av tareskog i Norge — Rapport I - Statusrapport

Den 14. juni 2024 fattet Stortingets anmodningsvedtak 789: «Stortinget ber regjeringen legge frem en plan og foreslå tiltak for å systematisk restaurere norsk tareskog langs kysten for å bedre det marine miljø.». Vedtaket følges opp av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) i samarbeid med Klima- og Miljødepartementet (KLD). Oppdraget er gitt til Havforskningsinstituttet i tildelingsbrevet for 2025. Det skal løses i samarbeid med Fiskeridirektoratet.Restaurering av tareskog i Norge — Rapport I - StatusrapportpublishedVersio

Program for overvåking av fôr til landdyr — Årsrapport for prøver analysert av Havforskningsinstituttet i 2024

Overvåknings- og kartleggingsprogrammet for Landdyr fôr utføres på vegne av Mattilsynet. Havforskningsinstituttet utførte et utvalg av analyseportføljen i dette overvåkingsprogrammet i 2024, inkludert Salmonella og ulovlig PAP (OK-program 2024, 6-102011). Det ble mottatt 22 prøver av fôr til landdyr, hovedsakelig fôr til drøvtyggere, som ble analysert for ulovlige prosesserte animalske proteiner (PAP) og bakterien Salmonella. Det ble ikke påvist noen funn av ulovlig PAP eller Salmonella i fôrene som ble undersøkt i 2024.Program for overvåking av fôr til landdyr — Årsrapport for prøver analysert av Havforskningsinstituttet i 2024publishedVersio

Genome-wide differentiation and SNP-based identification of northeastern Atlantic Sebastes species

Custom R script to filter pool-seq data for article "Genome-wide differentiation and SNP-based identification of northeastern Atlantic Sebastes species" published in ICES Journal of Marine Science, an Oxford University Press journal. File can be opened in R or a text editor. The SNP dataset on which results were based on in this study, is named "sebastes_cleaned_df_56SNPs_1964fish_Jansson_etal_2025.csv" and contains an info sheet of its contents. Pool-seq data used in this study is submitted into European Nucleotide Archive under a project number PRJEB91638

Naturavtalens Mål 3 om vern og beskyttelse – krav til implementering i en norsk marin kontekst

På oppdrag fra Fiskeridirektoratet vurderer vi i denne rapporten spesifikt hvordan Mål 3 i Naturavtalen, som etablerer globale mål for vern og bevaring av marint naturmangfold med tilhørende krav, kan forstås og operasjonaliseres i en norsk kontekst for å realisere Naturavtalens overordnede mål. Videre presenterer vi en prosess for identifisering av kandidatområder for vern og bevaring i tråd med kravene i Mål 3, samt identifiserer relevante datakilder og kunnskapsgrunnlag. Vurderingen fokuserer særlig på krav som omhandler økologiske og biologiske elementer, og prosesser, som faller inn under Havforskningsinstituttets kompetanseområder.Naturavtalens Mål 3 om vern og beskyttelse – krav til implementering i en norsk marin kontekstpublishedVersio