The Feasibility of Using Data-Driven Algorithmic Recommendations for Refugee Placement in Norway

A growing body of research suggests that refugees’ initial settlement area can have a long-run impact on subsequent integration outcomes. As a result, matching refugees and asylum seekers to initial locations where they are likely to succeed holds the potential to improve their labor market integration. In this report we focus on the GeoMatch algorithm, which is a recommendation tool that provides settlement officers with data-driven location recommendations for incoming refugees and asylum seekers. Leveraging machine learning on historical data, the tool predicts labor market outcomes for individuals across possible settlement areas. A flexible allocation algorithm then provides location recommendations for each family unit while taking capacity constraints into account. Drawing on administrative data from Statistics Norway and incorporating a set of realistic constraints, we find that using GeoMatch recommendations could improve refugees’ monthly earnings by up to 55% over baseline. The report ends with a discussion of how the tool can be implemented in the Norwegian context.The Feasibility of Using Data-Driven Algorithmic Recommendations for Refugee Placement in NorwaypublishedVersio

Tilgjengelighet og tilrettelegging for funksjonshemmede ved stortingsvalget 2021

Et formål med valgloven er at alle personer med stemmerett skal kunne stemme uavhengig av funksjonsevne. Selv om tilgjengeligheten og tilretteleggingen er god for velgerne i norske valg, kan enkelte oppleve at praktiske forhold gjør det vanskelig å bruke stemmeretten. Med det som utgangspunkt undersøker denne rapporten tilgjengeligheten for velgere med funksjonsnedsettelser i stortingsvalget 2021. Kommunene har ansvaret for at formålet i valgloven blir realisert i landets i overkant av 2800 valglokaler. Måten kommunene løser denne oppgaven på, er dermed avgjørende for tilretteleggingen i og utenfor valglokalene. Rapporten konsentreres om kommunenes arbeid med tilrettelegging for velgerne under forberedelsene til valget, og i hvilken grad de oppfyller kravene til tilgjengelighet og tilrettelegging i og rundt valglokalene. Datamaterialet består av tre kilder: en elektronisk spørreundersøkelse til alle landets kommuner, kvalitative intervjuer med valgansvarlige i ni kommuner, og faktiske observasjoner i 27 valglokaler fordelt på de sistnevnte ni kommunene. Med hensyn til valgforberedelsene viser analysen at kun et mindretall av kommunene involverer representanter for velgere med funksjonsnedsettelser når valget planlegges. Det gjelder med hensyn til valg av valglokaler og i utformingen av informasjonsmateriell. Med hensyn til selve stemmegivningen mener hele 90 prosent av kommunene at den aktuelle velgergruppen vil kunne avgi stemme i samtlige valglokaler i kommunen. Likevel viser observasjonene i valglokalene at det er rom for forbedring når det gjelder blant annet framkommelighet og merking/skilting. Avslutningsvis diskuterer rapporten enkelte konkrete forslag til hvordan tilretteleggingen kan forbedres ytterligere for velgere med funksjonsnedsettelser.publishedVersio

Large expert-curated database for benchmarking document similarity detection in biomedical literature search

Document recommendation systems for locating relevant literature have mostly relied on methods developed a decade ago. This is largely due to the lack of a large offline gold-standard benchmark of relevant documents that cover a variety of research fields such that newly developed literature search techniques can be compared, improved and translated into practice. To overcome this bottleneck, we have established the RElevant LIterature SearcH consortium consisting of more than 1500 scientists from 84 countries, who have collectively annotated the relevance of over 180 000 PubMed-listed articles with regard to their respective seed (input) article/s. The majority of annotations were contributed by highly experienced, original authors of the seed articles. The collected data cover 76% of all unique PubMed Medical Subject Headings descriptors. No systematic biases were observed across different experience levels, research fields or time spent on annotations. More importantly, annotations of the same document pairs contributed by different scientists were highly concordant. We further show that the three representative baseline methods used to generate recommended articles for evaluation (Okapi Best Matching 25, Term Frequency-Inverse Document Frequency and PubMed Related Articles) had similar overall performances. Additionally, we found that these methods each tend to produce distinct collections of recommended articles, suggesting that a hybrid method may be required to completely capture all relevant articles. The established database server located at https://relishdb.ict.griffith.edu.au is freely available for the downloading of annotation data and the blind testing of new methods. We expect that this benchmark will be useful for stimulating the development of new powerful techniques for title and title/abstract-based search engines for relevant articles in biomedical research.Peer reviewe

Active Ageing: Country Report Norway

This paper systematically chart existing Norwegian active ageing policies. It identifies policy goals, policy instruments, and institutional mechanisms of the current active ageing policy agenda. It also maps the socio-institutional and political contexts in which Norwegian active ageing policies are embedded. The study finds that although there is increased awareness of active ageing in Norwegian politics, the motives for policy reformulation is driven by a negative definition of ageing as such. Population ageing put pressures on the ability of the welfare state to meet the needs of future retirees. However, there are no coherent strategic shifts in policies. The government and the social partners have agreed on some measures to improve labour market prospects for older workers (inclusive workplaces, senior policies). The overall objective of the government is to keep up the high labour force participation rates. In addition the policy approach is characterised by a high degree of consensus building and avoidance of conflicts through corporatist integration of the major labour market organisations into the policy process.Utgangspunktet for dette EU finansierte prosjektet er de demografiske endringene med flere eldre og færre yrkesaktive i fremtiden, som en antar vil sette press på arbeidsmarkedet, pensjonspolitikken og helseområdet i de europeiske land. Målsettingen med prosjektet er å identifisere og analysere de institusjonelle, økonomiske og politiske realitetene som møter implementeringen av en aktiv aldringspolitikk i Europa. I denne artikkelen kartlegges og analyseres det aktive aldringspolitiske landskapet i Norge. Studien finner at selv om det er en økende bevissthet knyttet til disse utfordringene i norsk politikk, så er motivene bak de initiativ som tas drevet av en negativ definisjon av aldring som sådan. Regjeringens politikk vektlegger at en aldrende befolkning setter press på økonomien, og blir slik sett på som et hinder for at velferdsstaten skal klare å imøtekomme behovene til fremtidens pensjonister. Likevel, kan vi ikke si at det har skjedd et strategisk skifte av politikk på dette feltet. Regjeringen og partene i arbeidslivet har blitt enige om enkelte initiativ for å bedre ivareta de eldre arbeidstakerne i arbeidslivet (inkluderende arbeidsliv, seniorpolitikk). Den overordende målsettingen til regjeringen ser ut til å være å opprettholde den høye deltakelsen i arbeidsmarkedet. Regjeringens tilnærmingen til dette politikkfeltet er konsensuspreget gjennom at partene i arbeidslivet i høy grad trekkes inn i den politiske prosessen

Online Political Activism: The use of new information and communication technology during phases of political mobilization

Research suggests that the Internet is especially well suited for grassroot organizations and ad hoc political mobilization. Still we know less about how activists actually use the new technologies and whether this varies during the different phases of political mobilization. This research paper analyzes how a single issue activist group used internet in order to mobilize, inform and influence one specific political decision. The results depicts that the activists used technologies in purposeful and rational ways. The activists’ website functioned as a broadcast channel to the outside world and politicians. The email list had an internal function and was used to delegate concrete tasks and to formulate arguments that could tip the balance in favor of the activists. It was not intended to create internal debate, but to mobilize quickly in order to change a political decision. When the activists eventually achieved their goal, the network fell apart.Forskning på politisk deltakelse har vist at internett kan være en spesielt godt egnet kanal for grasrotorganisasjoner og for politisk mobilisering på ad-hoc basis. Imidlertid vet vi lite om hvordan aktivister faktisk bruker den nye teknologien og hvorvidt dette varierer mellom ulike faser i en mobiliseringsprosess. Dette notatet presenterer en analyse av hvordan en enkelt aktivistgruppe brukte internett for å mobilisere, informere og øve innflytelse på en bestemt politisk beslutning. Resultatet viser at aktivistgruppen benyttet nettet på en rasjonell måte for å nå sine mål. Aktivistenes hjemmeside fungerte som en informasjonskanal overfor offentligheten og de folkevalgte. E-postlisten hadde en intern funksjon og ble brukt til å delegere konkrete oppgaver og til å formulere argumenter som kunne snu utfallet i aktivistenes favør. Den fungerte i liten grad som et medium for interne debatter, men derimot som et redskap for rask politisk mobilisering med sikte på å endre et politisk vedtak. Da aktivistene til slutt nådde målet sitt, løste nettverket seg opp

Tilfredshet med velferdstjenester: Har egenskaper ved kommunene noe å si?

In explaining satisfaction with public welfare services, previous research has focused on various individual level influences such as individual experience, social background and political attitudes. The potential impact of municipal level variables has, however, received less attention. Many local societies and municipalities in the periphery have witnessed a continuous decline in inhabitants, an aging population and problems with recruiting professional in the welfare sector. It has been argued that such municipalities can face difficulties in delivering services according to national standards. This study examines satisfaction with three welfare services by linking survey to the municipalities in which the respondents actually lives. We find that the individual level account for most of the variation in welfare service satisfaction, but still there is significant variation between municipalities. The analysis of the municipal-level effects show that even if the coefficients for living in a municipality with a negative population development is negative for all the three services studies, they are not significant. Living in a small municipality (under 5000 inhabitants) is associated with positive judgements of welfare services, compared to living in a larger municipality. Municipal level resources seem to play a marginal role for individual satisfaction with welfare services. As for the individual level, the results show that supporting the red–green government parties is associated with positive judgements, while those supporting the Progress Party are more sceptical towards the three services studied her. Turing to actual experience it turns out that those who have used one of the services themselves (home help) are more positive than their relatives. When it comes to the social services both personal experience and experience as relatives are associated with negative attitudes

Hovedtyper av valgordninger. Proporsjonalitet eller politisk styring?

This article maps the principal types of electoral systems in use, and their effects on the political system. The crucial questions are: What matters when it comes to the degree of proportionality? And, do systems of proportional representation (PR) necessarily produce large number of partier and weak governments? The analysis show that the informal barrier for representation is high on district level in Norway, and that the 4 percent barrier to take part in the allocation of the compensatory seats seems to be an important element in the electoral system. When it comes to governing the argument is that the sharp distinction between single party and coalition governments are misleading. The voting rules do not wholly determine the number of active parties. Hence, constitutional change can, as argued by Ian Budge (1998), be an over simplistic way to deal with the issue.Notatet består å tre deler: 1) først gis det en oversikt over den variasjonen som finnes med hensyn til ulike typer valgordninger. 2) Deretter tester vi, med bakgrunn i data fra tre norske stortingsvalg, hvilke sider ved valgordningen som har størst effekt på partienes andel av stemmene og deres andel av mandatene (proporsjonaliteten). 3) Endelig drøftes forholdet mellom valgsystemer og de politiske styringsforholdene. Analysen viser at de uformelle sperregrensene på fylkesnivå er relativt høye i den norske ordningen, og at 4 prosents sperren for å delta i fordelingen av utjevningsmandatene dermed har stor effekt på proporsjonaliteten. Dagens 4 prosents sperre for å få utjevningsmandater bidrar til at de mindre partiene faller utenfor. Når det gjelder den politiske styringen vises med bakgrunn i tverrnasjonale data at det ikke kan påvises entydige sammenhenger mellom valgsystemet og svake/sterke regjeringer. Ansvaret for å sikre en effektiv politisk styring av samfunnet, ligger først og fremst hos de politiske partiene

Velferdsstat, rettighetslovgivning og lokalt selvstyre

This paper focuses on individual social rights, and their consequences for Norwegian local democracy. In the Norwegian power study judicialization of politics is a key element in the crisis diagnosis over local democracy. This paper discuss the power study’s rather pessimistic conclusions in light of both political and juridical science literature on the field. The parliament’s argument for introducing individual social rights has been its commitment to fundamental social needs. The paper shows that local governments are responsible for welfare laws that give both local politicians, and professions, opportunities to have a say. The increase in judicial activism confirms that welfare legislation opens for differences in local adjustments. The power study argues that individual social rights means less space for political debates, and accordingly has made the court room to an important political arena. However, welfare legislation, and hence, individual social rights, are decided by the Storting, not by the courts. The paper shows that the relationship between individual social rights, the welfare professions, and democracy is a key, and unresolved, issue. The role of the municipalities in the formation of welfare policies is a key conflict dimension in Norwegian politics. The power study raises important questions about the courts role in the democratic process. What does increased judicial activism means for democracy? How is social politics affected when it is no longer only a political project, but also a judicial one?Dette notatet tar for seg de individuelle sosiale rettighetenes omfang, innhold, og demokratiske konsekvenser. Utgangspunktet er Makt- og demokratiutredningens krisediagnose over det norske lokaldemokratiet, en diagnose der nettopp rettighetslovgivningen har en sentral plass. Notatet sammenstiller både statsvitenskaplig og juridisk faglitteratur på feltet. I utgangspunktet er disse rettighetenes et sterkt statlig styringsvirkemiddel, der stortingets hensikt har vært å dekke grunnleggende sosiale behov. Notatet viser at til tross for at omfanget av individuell rettighetslovgivning har økt, så er det ikke entydig at dette har styrket enkeltmenneskets rettstilling. Det kommunale rettighetsregime preges av vurderingsartede regler der det finnes rom for både politisk, og ikke minst, faglig styring. Økt rettsaktivisme viser at tolkningsmulighetene i lovverket er stort. Påstanden om at rettighetslovgivningen i seg selv tømmer politikken for innhold er for sterk. Individuelle rettigheter er en ønsket politikk fra stortingets side, og det er bestemte partiers vilje som slår igjennom. Kommunenes rolle i velferdsstaten er i seg selv en sentral konfliktdimensjonen i politikken. Maktutredningen reiser viktige prinsipielle spørsmål om domstolenes rolle i politikken. Hva betyr økt rettsaktivisme for demokratiet? Hva betyr det for velferdspolitikken når den ikke bare blir et politisk prosjekt, men også et rettslig? Gjennomgangen viser at forholdet mellom individuelle rettigheter, fagstyre og demokrati er en sentral, og uavklart problemstilling. Forholdet mellom velferdsstat og lokalt selvstyre er en av de store og vanskelige demokratiutfordringene. En debatt om velferdsstatens grenser, nedslagsfelt og likehetskrav kunne vært langt mer klargjørende, en den stadige sektorpolitiske knivingen mellom staten og kommunesektoren

Tilfredshet med velferdstjenester: Har egenskaper ved kommunene noe å si?

In explaining satisfaction with public welfare services, previous research has focused on various individual level influences such as individual experience, social background and political attitudes. The potential impact of municipal level variables has, however, received less attention. Many local societies and municipalities in the periphery have witnessed a continuous decline in inhabitants, an aging population and problems with recruiting professional in the welfare sector. It has been argued that such municipalities can face difficulties in delivering services according to national standards. This study examines satisfaction with three welfare services by linking survey to the municipalities in which the respondents actually lives. We find that the individual level account for most of the variation in welfare service satisfaction, but still there is significant variation between municipalities. The analysis of the municipal-level effects show that even if the coefficients for living in a municipality with a negative population development is negative for all the three services studies, they are not significant. Living in a small municipality (under 5000 inhabitants) is associated with positive judgements of welfare services, compared to living in a larger municipality. Municipal level resources seem to play a marginal role for individual satisfaction with welfare services. As for the individual level, the results show that supporting the red–green government parties is associated with positive judgements, while those supporting the Progress Party are more sceptical towards the three services studied her. Turing to actual experience it turns out that those who have used one of the services themselves (home help) are more positive than their relatives. When it comes to the social services both personal experience and experience as relatives are associated with negative attitudes.Tidligere forskning har vist at tilfredsheten med velferdstjenester er betinget både av individuell brukererfaring, sosial bakgrunn og politiske holdninger. Spørsmålet knyttet til hvordan egenskaper ved tilbyder (kommunene) påvirker den samme tilfredsheten har blitt viet mindre oppmerksomhet i forskningen. Parallelt med en sterk kommunalisering og individualisering av velferdstjenestene i Norge har det skjedd en betydelig sentralisering av bosettingsmønsteret. Mange lokalsamfunn og kommuner i distriktene er blitt betegnet som uttynningssamfunn ved at de har hatt en vedvarende nedgang i folketallet som følge av både utflytting, endring i alderstrukturen og problemer med å rekruttere fagkompetanse. Det er blitt reist spørsmål ved om slike kommuner kan innfri velferdsstatens ambisjoner om likeverdige og trygge levekår i alle deler av landet. Dette notatet forsøker å etterspore hvorvidt denne debatten reflekterer seg i negativ tilfredshet med velferdstjenester i kommuner preget av en slik utvikling. Undersøkelsen studerer tilfredshet med tre velferdstjenester (hjemmehjelp, hjemmesykepleie og sosialtjenesten) ved å koble survey-data fra Innbyggerundersøkelsen 2009 (12 659 respondenter) med data fra respondentenes bostedskommune. Analysen viser at selv om trekk ved innbyggerne står for hovedparten av variasjonen i tjenestetilfredsheten er det også en viss variasjon i tilfredshetsnivået mellom kommuner. Det er størst kommunevariasjon i tilfredsheten med hjemmesykepleie og hjemmehjelp, noe mindre for sosialtjenesten. Analysen av kommuneeffektene viser at selv om koeffisientene for det å bo i en kommune preget av en negativ befolkningsutvikling er negative for alle de tre tjenesteområde, er de ikke signifikante. Det å bo i liten kommune (under 5000 innbyggere) ser ut til å trekke tilfredsheten i positiv retning, sammenliknet med det å bo i større kommuner (også storbyregionkommuner). Videre viser analysen at effektene av kommunenes resursinnsats er enten fraværende eller svært marginale. Når det gjelder egenskaper ved innbyggerne ser tilfredsheten ut til å ha en klar politisk dimensjon. Det å ha stemt på de rød–grønne regjeringspartiene trekker tilfredsheten i positiv retning, mens Fremskrittspartiets sympatisører er mer skeptiske til hvorvidt de tre velferdstjenestene er gode for de som mottar dem. Resultatene for brukererfaring er tvetydige. I analysen har vi målt brukererfaring både som personlig erfaring og erfaring via rollen som pårørende. Det er interessant at det for hjemmehjelpens del viser seg at effekten er negativ (og signifikant) når de pårørende inkluderes, men positiv (men ikke signifikant) når kun egen brukererfaring tas med i analysen. For sosialtjenestens del er effekten av brukererfaring negativ både for pårørende og respondenter med egen brukererfaring. Det innebærer at når det gjelder hjemmehjelpen ser de pårørende ut til å ha større forventninger til disse tjenestene enn det brukerne selv har, mens for sosialtjenestenes del er både brukerne og de pårørende mindre tilfreds med akkurat denne tjenesten