The 'boy problem' in public policy

The article investigates how gender differences in school performance are conceptualized in recent Swedish and Norwegian public commission reports against the backdrop of an increasing public focus on “problem boys” and boys' underachievement in school as a policy challenge. We found substantive country differences, despite regime similarities and the considerable level of gender equality norms and policy diffusion within the Nordic region. Whereas Swedish reports address gender differences in school performance and behavior equipped with radical feminist perspectives and theories of patriarchal oppression, Norwegian reports largely avoid explicit references to feminist theory and include analyses of the unfair burdens of boys in school and society. It is argued that the diverging approaches are connected to features of the commissions and of the wider knowledge regimes of the two gender equality forerunners, but also to historical differences in the ideological underpinnings of Swedish and Norwegian gender equality policy making.publishedVersio

Notat om nordmenns bruk av kunstig intelligens

Dette notatet tar utgangspunkt i de fire forskningsområder identifisert av den rådgivende ekspertgruppe på kunstig intelligens: kunnskap og kreativitet, arbeids- og næringsliv, rettferdighet, mangfold, språk og kultur, og tillit i samfunnet. Notatet bruker en spørreundersøkelse for å undersøke hvordan nordmenn bruker og oppfatter kunstig intelligens (KI) i lys av disse temaene. Undersøkelsen viser at KI-verktøy er relativt kjent og mye brukt, til tross for at de bare har vært tilgjengelige i ett år. Bruken av KI varierer imidlertid mellom ulike sosioøkonomiske grupper. Menn, yngre, de med universitets- eller høyskoleutdanning og de med høy inntekt bruker KI mer enn kvinner, eldre, de uten høyere utdanning, og de med lav inntekt. KI brukes til mange ulike oppgaver, med tekstarbeid som den dominerende kategorien, men også til underholdning, inspirasjon og undervisning. De fleste som bruker KI, gjør det på fritiden, men mange bruker det også på arbeidsplassen. Respondentene opplever KI som enklere å bruke i hverdagen enn på jobb. Kvinner, eldre, lavt utdannede og de med lavere inntekt opplever KI som vanskeligere å bruke enn andre, både på fritiden og på arbeidsplassen. Disse gruppene er også mer bekymret for negative konsekvenser av KI for arbeidsplassen og arbeidslivet, og mindre håpefulle om mulige positive konsekvenser. Notatet peker på en potensiell "KI-kløft", der ulike grupper bruker KI-verktøy i ulik grad, noe som ligner på det tidligere identifiserte "digitale skillet". Dette skillet ser ut til å være knyttet til respondentenes sosioøkonomiske status, med høyere bruk blant de med høy utdanning eller høy inntekt. Dette antyder at KI kan forsterke heller enn redusere forskjellene i samfunnet. Tilliten til KI er generelt lav blant respondentene. Tilliten varierer med sosioøkonomiske variabler, spesielt utdanning, men denne sammenhengen avtar når politisk tillit inkluderes som forklaringsvariabler. Tilliten varierer også med bekymringer og håp knyttet til KI. Det er særlig bekymringen for samfunnskonsekvenser, og ikke for konsekvenser for egen arbeidssituasjon eller arbeidslivet generelt, som påvirker tilliten. Notatet konkluderer med å peke på at mønstrene i bruk av KI speiler mønstrene i holdninger til KI. Slik situasjonen er i dag vil det dermed sannsynligvis være nødvendig å endre holdningene til KI om man skal få endret mønstrene i bruk.publishedVersio

Nøkkelinnsikter. Inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter i norske lokalsamfunn (ICYVOL)

Prosjektet Inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter i norske lokalsamfunn (ICYVOL) undersøker faktorene som skaper ulikheter knyttet til barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter. Disse nøkkelinnsiktene er et innblikk i den interaktive og innovative forskningsprosessen på prosjektet, hvor målet har vært kunnskapsutvikling i samspillet mellom forskere og praktikere

Holdninger til innvandring, integrering og mangfold. Integreringsbarometeret 2024

Integreringsbarometeret følger utviklingen i befolkningens holdninger til innvandring, integrering og mangfold og er basert på en spørreundersøkelse med et representativt befolkningsutvalg på 3 000 respondenter. I tillegg til å vise trendene presenterer årets rapport blant annet hvilken effekt krigen og flyktningene fra Ukraina har hatt, forteller hva befolkningen mener skal til for å regnes som integrert, og analyserer hvordan man ser på meningsmotstandere på dette ladede politiske feltet.publishedVersio

Holding Back: The Impact of Motivation to Control Prejudice on Stereotypes About Immigrants

publishedVersio

Frivillig innsats i norsk eldreomsorg – politikk og praksis

Denne rapporten handler om frivillig innsats i kommunenes eldretjenester. Slik innsats kan organiseres av frivillige organisasjoner og frivilligsentraler eller av kommunene selv. At kommunene selv påtar seg oppgaven med å organisere frivillig innsats, er imidlertid relativt nytt i den norske sivilsamfunnsmodellen. Vi studerer omfanget av de tre måtene å organisere frivillige på. Videre undersøker vi hvordan frivilligsentraler jobber, hvordan frivillige organisasjoner oppfatter samarbeidet med kommunene, og kommunenes vurderinger knyttet til hvem som ska l rekruttere de frivillige. Vi peker også på mulige implikasjoner av hvem som organiserer frivilligheten. Analysene i rapporten er basert på tidligere gjennomførte spørreundersøkelser til frivilligsentraler og frivillige organisasjoner. I tillegg har vi gjennomført en ny spørreundersøkelse til alle landets kommuner i tillegg til kvalitative studier i tre utvalgte kommuner. I arbeidet med frivillighet på helse og omsorgsfeltet er det i de tre kommunene enten kommunen, frivilligsentraler eller frivillige organisasjoner som først og fremst rekrutterer og koordinerer frivillige i eldreomsorgen. Vi finner at frivillige bidrar i eldreomsorgen i flertallet av kommunene i Norge, og at både frivillige organisasjoner, frivilligsentraler og kommunene selv aktivt rekrutterer frivillige til å gjøre en innsats overfor brukere av kommunale tjenester. Når kommunene selv rekrutterer de frivillige, er det fordi de ønsker å øke den frivillige innsatsen i tjenestene. Det er primært størrelsen på kommunen som kan predikere om kommunen rekrutterer frivillige selv kommuner med flere innbyggere har oftere denne praksisen. Undersøkelsene viser at det jevnt over er et godt samarbeid mellom kommunene og de frivillige organisasjonene. De som jobber med frivillighet på omsorgsfeltet, e r opptatt av å verne om skillet mellom frivillig og profesjonell innsats, uansett om de jobber i kommunen eller har verv i organisasjoner. Vi ser vi få tegn til at frivillighet alene kan være løsningen på utfordringene med ressursmangel som norsk eldreomsorg står overfor

Characteristics or Returns: Understanding Gender Pay Inequality among College Graduates in the USA

publishedVersio

The Sámi Parliament in Norway: a “breaking in” perspective

The Sámediggi (Sámi Parliament) in Norway was established in 1989 after the critical juncture of the Alta conflict. As the Indigenous Sámi people are dispersed, a self-determination body with political autonomy was chosen, neither fitting into a territorial nor a non-territorial model of autonomy. We examine how the Sámediggi has developed as an institution for Sámi self-determination, the kind of self-determination being developed and the features it has, and why the model of self-determination is not founded on territorial autonomy and self-rule but still has a territorial basis. Having neither an exclusive Sámi territory nor lawmaking or fiscal powers, the Sámediggi depends on cooperation with Norwegian institutions. Rather than breaking out from the state, the Sámediggi’s strategy is breaking in – indigenising national, regional and local governments from the inside through consultations and formal agreements, thereby extending Indigenous perspectives and participation into non-Indigenous affairs. Sámi self-determination can thus be described as relational, resulting in a process marked by both setbacks and advances.The Sámi Parliament in Norway: a “breaking in” perspectivepublishedVersio

Advancing Women’s Representation in Top Academic Positions at Nordic Universities – What Works?

publishedVersio

What determines citizens’ attitudes to municipal mergers?

To what extent can citizens’ attitudes to municipal mergers be explained by costs and benefits incurred by merging with a specific consortium of neighbouring units? To answer this question, we analyse data taken from a survey to citizens of 119 Norwegian local governments in the fall of 2019, merely a few months before the merger of their own unit with one or more neighbouring units was to be implemented as the result of a national local government reform decided over two years in advance. In line with previous studies, we find that citizens tend to prefer merging with wealthier neighbours rather than poorer ones. Moreover, we find that this preference is only observable among respondents in smaller units merging with one or more larger units. Furthermore, differentials in private wealth among the merging units appear to affect preferences more than public wealth. However, we did not find support for the theoretical assumption that citizens prefer mergers with units that are similar in terms of political and societal characteristics. Overall, our study suggests that concerns over local redistributive losses may impede support for mergers and, hence, increase the political costs of implementing comprehensive structural reformsWhat determines citizens’ attitudes to municipal mergers?acceptedVersio