The 'boy problem' in public policy

The article investigates how gender differences in school performance are conceptualized in recent Swedish and Norwegian public commission reports against the backdrop of an increasing public focus on “problem boys” and boys' underachievement in school as a policy challenge. We found substantive country differences, despite regime similarities and the considerable level of gender equality norms and policy diffusion within the Nordic region. Whereas Swedish reports address gender differences in school performance and behavior equipped with radical feminist perspectives and theories of patriarchal oppression, Norwegian reports largely avoid explicit references to feminist theory and include analyses of the unfair burdens of boys in school and society. It is argued that the diverging approaches are connected to features of the commissions and of the wider knowledge regimes of the two gender equality forerunners, but also to historical differences in the ideological underpinnings of Swedish and Norwegian gender equality policy making.publishedVersio

Holding Back: The Impact of Motivation to Control Prejudice on Stereotypes About Immigrants

publishedVersio

Frivillig innsats i norsk eldreomsorg – politikk og praksis

Denne rapporten handler om frivillig innsats i kommunenes eldretjenester. Slik innsats kan organiseres av frivillige organisasjoner og frivilligsentraler eller av kommunene selv. At kommunene selv påtar seg oppgaven med å organisere frivillig innsats, er imidlertid relativt nytt i den norske sivilsamfunnsmodellen. Vi studerer omfanget av de tre måtene å organisere frivillige på. Videre undersøker vi hvordan frivilligsentraler jobber, hvordan frivillige organisasjoner oppfatter samarbeidet med kommunene, og kommunenes vurderinger knyttet til hvem som ska l rekruttere de frivillige. Vi peker også på mulige implikasjoner av hvem som organiserer frivilligheten. Analysene i rapporten er basert på tidligere gjennomførte spørreundersøkelser til frivilligsentraler og frivillige organisasjoner. I tillegg har vi gjennomført en ny spørreundersøkelse til alle landets kommuner i tillegg til kvalitative studier i tre utvalgte kommuner. I arbeidet med frivillighet på helse og omsorgsfeltet er det i de tre kommunene enten kommunen, frivilligsentraler eller frivillige organisasjoner som først og fremst rekrutterer og koordinerer frivillige i eldreomsorgen. Vi finner at frivillige bidrar i eldreomsorgen i flertallet av kommunene i Norge, og at både frivillige organisasjoner, frivilligsentraler og kommunene selv aktivt rekrutterer frivillige til å gjøre en innsats overfor brukere av kommunale tjenester. Når kommunene selv rekrutterer de frivillige, er det fordi de ønsker å øke den frivillige innsatsen i tjenestene. Det er primært størrelsen på kommunen som kan predikere om kommunen rekrutterer frivillige selv kommuner med flere innbyggere har oftere denne praksisen. Undersøkelsene viser at det jevnt over er et godt samarbeid mellom kommunene og de frivillige organisasjonene. De som jobber med frivillighet på omsorgsfeltet, e r opptatt av å verne om skillet mellom frivillig og profesjonell innsats, uansett om de jobber i kommunen eller har verv i organisasjoner. Vi ser vi få tegn til at frivillighet alene kan være løsningen på utfordringene med ressursmangel som norsk eldreomsorg står overfor

Tilrettelegging for integrering av flyktninger i Norge. Organisering, tiltak og erfaringer

Hvordan kan norske myndigheter best legge til rette for integrering av flyktninger? De siste årene har norske kommuner måttet finne løsninger som passer til stadig nye grupper flyktninger. Denne studien viser hvor man lykkes godt og hvor det kan være behov for justeringer.publishedVersio

Co-operation between voluntary organizations and private corporations

Denne rapporten bidrar med kunnskap om hvordan samarbeid mellom frivillige organisasjoner og private bedrifter arter seg i Norge i dag, hva som motiverer slike samarbeid, og om mulighetene og utfordringene i slike relasjoner. Analysen bygger på eksplorerende casestudier av konkrete samarbeidsrelasjoner mellom frivillige organisasjoner og private bedrifter. Grunnlaget for studien er tre store frivillige organisasjoner i Norge som representerer feltene idrett, friluftsliv og ideelt arbeid, og private bedrifter de samarbeider med på lokalt nivå. Bidraget kan være nyttig for offentlige myndigheter og for aktører fra frivillig og privat sektor, som enten har inngått ulike samarbeidsrelasjoner, eller som ønsker å utvikle ulike former for samarbeid. Bakgrunnen for studien er at samspillet mellom frivillig og privat sektor er et mindre belyst tema i norsk frivillighetsforskning. Selv om tidligere studier til en viss grad har belyst private bidrag til frivillige organisasjoner og sosialt entreprenørskap, i tillegg til at det foreligger noe forskning fra næringslivets perspektiv, er det fortsatt lite empirisk forskning på feltet. Rapporten bygger på en eksplorerende studie som utforsker hvordan organisasjoner og bedrifter kan samarbeide, og hva som motiverer og hva som utfordrer slike samarbeid. I kapittel 2 viser vi hva eksisterende litteratur kan fortelle oss om samarbeid mellom frivillige organisasjoner og næringsliv. Vi viser til at det har vært et økt fokus på bedriftenes samfunnsansvar de siste tiårene, og at samarbeid med frivillige organisasjoner er en måte bedriftene kan utøve samfunnsansvar på. Kapittelet introduserer også fire idealtypiske former for samarbeid som beskrives i litteraturen: a) filantropiske, b) politiske, c) strategiske og d) kommersielle. I kapittel 3 viser vi hva som kjennetegnet de konkrete samarbeidsrelasjonene mellom organisasjonene og bedriftene i denne studien. Studien trekk spesielt frem seks sentrale kjennetegn ved de ulike samarbeidene: økonomiske overføringer, markedsføring, involvering av bedriftens ansatte, kompetanseoverføring, utvikling av felles prosjekter og nettverksbygging. Vi fant ofte forskjellige samarbeidsrelasjoner, som var mer eller mindre preget av disse kjennetegnene, innenfor samme organisasjon og bedrift. I kapittel 4 viser vi at funn fra denne studien samsvarer med tidligere forskning som viser motivasjonen for å inngå samarbeid varierer mellom de ulike partene i samarbeidet. De frivillige organisasjonene ble motivert av økt tilgang på økonomiske ressurser, økte muligheter til å formidle kunnskap og påvirke i tillegg til økt tilgang på kompetanse. For bedriftene var ønsket om å bidra, intern kulturbygging, profilering og omdømmebygging samt nettverksbygging de mest sentrale motivasjonsfaktorene. I kapittel 5 viser vi at både frivillige organisasjoner og bedrifter generelt opplevde samarbeidene som svært positive med få utfordringer. Potensielle hemmere for samarbeid som konflikter mellom de ulike partenes behov og agenda, økonomiske utfordringer samt manglende forankring av samarbeidet i ledelsen kom imidlertid frem. Videre var langsiktighet, felles forståelse av formålet med samarbeidet og gjensidighet i relasjonen viktige forutsetninger for at samarbeidene skulle lykkes. Rapporten gir et innblikk i noen konkrete samarbeidsrelasjoner mellom frivillige organisasjoner og bedrifter og utvider på denne måten det empiriske kunnskapsgrunnlaget om hvordan de ulike partene kan samarbeide, hva innholdet i slike samarbeid er, og hva som er motivasjonsfaktorer.publishedVersio

Volunteering and quality of life among immigrants

I denne rapporten har me undersøkt forholdet mellom deltaking i frivillig arbeid og livskvalitet blant innvandrarar i Noreg. Ved hjelp av tre rundar av livskvalitetsundersøkinga til SSB (2020, 2021, og 2022) har me analysert tre forskingsspørsmål: 1) Er det ein samanheng mellom indikatorar for livskvalitet og frivillig arbeid blant innvandrarar i Noreg? 2) Er det forskjellar mellom innvandrarar og befolkninga elles når det gjeld samanhengen mellom livskvalitet og frivillig arbeid? 3) Er det forskjellar mellom ulike innvandrargrupper når det gjeld samanhengen mellom livskvalitet og frivillig arbeid? Når det gjeld koplinga mellom frivillig arbeid og livskvalitet, finn me ein positiv samanheng, som er tilnærma lik blant innvandrarar og befolkninga elles. Innvandrarar som har delteke i frivillig arbeid, skårar noko høgare på livskvalitetsindeksen enn innvandrarar som ikkje har delteke i frivillig arbeid, men samanlikna med betydninga av særleg helse for livskvalitet, er betydninga av frivillig arbeid lita. Auka tidsbruk på frivillig arbeid er heller ikkje knytt til ein tydeleg auke i livskvalitet. Når det gjeld forskjellar mellom ulike innvandrargrupper med omsyn til samanhengen mellom livskvalitet og frivillig arbeid, viser resultata at den positive samanhengen mellom frivillig arbeid og livskvalitet er relativt lik på tvers av ulike sosiale sosioøkonomiske og helsemessige karakteristikkar i innvandrarbefolkninga.publishedVersio

Mer aldersvennlig arbeidsliv med eldre ledere? Sammenhenger mellom leders alder og holdninger til eldre arbeidstakere

I Norge, som i mange andre land, er det en politisk målsetting at folk skal jobbe lenger. Omleggingen av pensjonssystemet gir enkeltindivider sterke økonomiske insentiver til å stå lenger i arbeid, men også lederes innsats og holdninger til seniorer i yrkeslivet er viktig for å nå målet om lengre yrkeskarrierer, og det er en utbredt oppfatning at det er viktig å jobbe for å endre lederes holdninger til eldre arbeidstakere. I denne rapporten spør vi om det er en sammenheng mellom lederes alder og hvilke oppfatninger de har om eldre arbeidstakere. Er det slik at eldre ledere uttrykker mer positive holdninger enn yngre ledere, er de yngre lederne mer positive enn de eldre, eller har leders alder ingen betydning? Og varierer mønsteret mellom ulike holdningsspørsmål? Det har vært begrenset med forskning på dette tidligere, og studiene som foreligger, peker i ulike retninger. Også sentrale teorier på feltet, som for eksempel sosial identitetsteori (inngrupper og utgrupper) og kontaktteori, kan gi grunnlag for ulike antakelser om sammenhengen mellom leders alder og synet på eldre arbeidstakere. I denne rapporten undersøker vi hvordan ledere selv reflekterer rundt hvilken betydning deres egen alder har for måten de forholder seg til ansatte i ulike aldersgrupper på. Disse analysene er basert på kvalitative intervjuer med godt voksne ledere i tre store bedrifter i privat sektor. Videre studerer vi sammenhengen mellom leders alder og oppfatninger om seniorer og eldre arbeidstakere. Her tar vi utgangspunkt i lederes svar på spørsmål i Norsk seniorpolitisk barometer i 2021. Vi ser på et bredt sett av oppfatninger, som når man regnes som eldre i arbeidslivet, synet på eldre arbeidstakeres produktivitet og anvendelighet, holdninger til å lede eldre arbeidstakere, hvor godt man liker å ha eldre på arbeidsplassen, og holdninger til å beholde eldre ved nedbemanning og til å ansette eldre arbeidstakere. Dermed får vi et bilde av hvordan mønstrene i svarene varierer med hvilke holdningsdimensjoner som tematiseres. [...]publishedVersio

Atypical work among low-income individuals in Norway, 1997–2021

Rapporten viser tall for utviklingen i alternative, eller atypiske, tilknytningsformer i arbeidslivet blant personer med lav inntekt i perioden 1997–2021. Personer med inntekt som er lavere enn to tredjedeler av medianinntekten til heltidsansatte (beregnet av Statistisk sentralbyrå), antas å ha lav inntekt. De alternative tilknytningsformene er midlertidige ansettelser, ansettelser i vikarbyrå og selvstendig næringsdrivende, slik de er målt i registerdata. Vi ser på hovedarbeidsforholdet til alle bosatte personer med lav inntekt i aldersgruppen 20–66 år. Lavinntekt er mest utbredt blant dem utenfor sysselsetting, deretter blant midlertidig ansatte (60 prosent) og vikarer (45 prosent). Blant selvstendig næringsdrivende har 30 prosent lav inntekt, blant fast ansatte 20 prosent. Blant sysselsatte med lav inntekt er det vanligst å være fast ansatt, mens det er relativt mindre vanlig med atypiske tilknytningsformer, men andelene med atypisk arbeid er omtrent dobbelt så høye blant sysselsatte med lav inntekt som blant alle sysselsatte. Det er særlig høyere andeler midlertidig ansatte blant sysselsatte med lav inntekt. Atypisk arbeid er vanligere blant personer med lav inntekt innad i alle næringer og alle yrker og i alle aldre. De relativt høyere andelene som er i atypisk arbeid blant personer med lav inntekt, sammenliknet med hele befolkningen, skyldes derfor ikke (bare) hvilke næringer og yrker disse personene jobber innenfor. Også innad i næringer og yrker er det høyere andeler med atypiske tilknytningsformer blant sysselsatte med lav inntekt enn blant alle sysselsatte. De relativt høyere andelene som er i atypisk arbeid blant personer med lav inntekt, er nokså jevnt fordelt over alder, unntatt blant de aller yngste – hvor andelen med lav inntekt er svært høy. For dem som er 30 år og eldre, er det nesten tre ganger så vanlig å være midlertidig ansatt blant sysselsatte med lav inntekt som blant alle sysselsatte, og dobbelt så vanlig å være ansatt i vikarbyrå eller selvstendig næringsdrivende. [...]publishedVersio

Does municipal amalgamation affect trust in local politicians? The case of Norway

When municipalities merge, they grow and, at the same time, experience a comprehensive reform process, both of which may affect political trust. We explore whether and how the large-scale municipal amalgamation reforms in Norway in the 2010s affected citizens’ trust in local and national elected officials and assemblies. We examine the effects of both changes in size and reform processes using survey data on trust in local and national political officials and assemblies before, and at the time, of the merger. In contrast to studies conducted in Denmark, we do not find evidence that the Norwegian Local Government Reform had significant negative effects on political trust. We argue that this difference between Denmark and Norway can be explained by differences in how the two reform processes were implemented.Does municipal amalgamation affect trust in local politicians? The case of NorwaypublishedVersio

Unpacking the logics of gendered educational choices: 10th graders’ evaluation of appropriate educational tracks

This study aims to unpack one element of the logics of gendered educational choices, namely how cultural beliefs about gender can shape young people’s judgements about gendered educational tracks. Through a survey experiment conducted among secondary school students in Oslo, Norway, we assess respondents’ judgements about fictitious students’ “appropriate” educational choices presented through short vignettes. The study investigates how judgements vary according to the gender of the fictitious students, as well as respondents’ gender and their gender essentialist beliefs. The results indicate that devaluation of female-typed work play a role in young people’s judgements about educational tracks. Boys and girls alike seem to award male-typed vocational education and general college preparatory education higher status than female-typed vocational education. Nonetheless, vignette boys are more strongly advised against choosing female-typed vocational programmes than vignette girls with the same characteristics. This pattern is evident regardless of respondents’ essentialist beliefs. Thus, both devaluation and gender stereotypical expectations pull in the same direction for boys, against entering female-typed education in upper secondary school. Furthermore, the findings indicate that gender essentialism works asymmetrically. Respondents with gender essentialist beliefs are more likely to advise girls not to choose male-typed vocational programmes. However, we did not find evidence that respondents, including those who otherwise express gender essentialist beliefs, believe that female-typed vocational educational choices are appropriate for women simply because they are women.Unpacking the logics of gendered educational choices: 10th graders’ evaluation of appropriate educational trackspublishedVersio