Legitimizing pushbacks? Questioning the EU’s response to migrant instrumentalization

Policy brief introduction: Countering ‘instrumentalized migration’ has become a key objective of European Union (EU) migration policy. Recent legislative measures adopted at the EU level allow Member States to derogate from standard asylum obligations when faced with instrumentalized migration flows. These legislative measures have been justified through claims that instrumentalized migration poses a threat to the stability and security of the Union and its Member States. But does instrumentalized migration genuinely pose a security risk? And are derogations from asylum standards a good solution?publishedVersio

Tilskuddsregimer for frivillig sektor. Statlige tilskudd i et feltperspektiv

Denne rapporten undersøker fordelingen av statlige tilskudd til frivillige organisasjoner og hvilke tilskuddsregimer som kjennetegner den statlige tilskuddsforvaltningen overfor frivillig sektor på ulike politikkfelter. Rapporten gir en systematisk oversikt over statlige tilskudd til frivillige organisasjoner, og analyserer hvordan disse tilskuddene fordeles og forvaltes. Et sentralt spørsmål er hvordan disse regimene påvirker frivillige organisasjoners autonomi og bidrag til samfunnet. Datagrunnlaget for rapporten inkluderer data fra tilskudd.no for 2022. I tillegg benyttes kvalitative data om tilskuddsordningenes formål, kriterier og rapporteringskrav. Rapporten er relevant for beslutningstakere, forvaltere og forskere som arbeider med frivillig sektor og offentlig finansiering.publishedVersio

Deltid. Kjønnsforskjeller og utvikling, 2015–2022

I dette notatet presenterer vi oppdaterte tall for utviklingen i deltidsarbeid i personers hovedarbeidsforhold i perioden 2017–2022. Utvalget er avgrenset til personer i alderen 20–62 og omfatter personer som er registrert som lønnsmottakere per 15. mars hvert år. Personer som er midlertidig fraværende grunnet permisjon, ulønnet fravær eller lignende, er ikke definert som i arbeid. Andelen som er registrert med kort deltidsstilling (mindre enn eller lik 50 prosent) i sitt hovedarbeidsforhold, har holdt seg forholdsvis stabil i perioden 2017–2022, på rundt 11,8–12,5 prosent for kvinner og 6–6,5 prosent for menn. Blant kvinner har andelen som jobber fulltid økt fra 2017 til 2022, samtidig som andelen som jobber lang deltid (mellom 50 og 100 prosent) har gått ned – fra 15,6 prosent i 2017 til 13,5 prosent i 2022. Disse generelle trendene gjelder uavhengig av sektor og type arbeidstidsordning (ordinær vs. skift) eller om personene har barn, og vi finner også at andelen i fulltidsarbeid har økt blant kvinner med barn. Blant menn er andelen som jobber deltid, forholdsvis stabil i samme periode, men andelen som jobber fulltid, har gått opp, og andelen som ikke jobber har gått ned. Både korte og lange deltidsstillinger er vanligere blant kvinner, men i næringer og yrker der mange kvinner har deltidsstillinger, er det også typisk flere menn som har deltidsstillinger. Forekomsten av deltidsarbeid varierer systematisk med alder. Første del av 20-årene er en alder preget av høy forekomst av korte deltidsstillilinger, men forekomsten reduseres gradvis når overgangen til lange deltidsstillinger og fulltidsstillinger overtar mot slutten av 20-årene, etter hvert som flere fullfører sine utdanningsløp. I 30-årene etablerer det seg markante kjønnsforskjeller, hvor menn i betydelig høyere grad jobber i fulltidsstillinger enn kvinner. Ettersom det ikke er de samme kohortene vi følger over tid, kan trendene vi finner reflektere både alderseffekter, men også kohorteffekter – altså at forekomsten av deltidsarbeid varierer mellom kohorter. Når vi studerer utviklingen i deltidsarbeid for de samme fødselskullene i en seksårsperiode hvor vi kan følge dem, ser vi at for kvinner er det en markant økning i andelen som jobber fulltid, kohort for kohort. Dette ser ut til å være drevet av en høyere yrkesdeltakelse blant yngre fødselskull av kvinner. For menn er det ingen slike kohort-trender. Både deltidsarbeid og fulltidsarbeid er vanligere blant mødre enn blant barnløse kvinner, men disse forskjellene kan dels tilskrives aldersforskjeller mellom mødre og barnløse. De kan også dels skyldes ulik sammensetning av gruppene.publishedVersio

Party Receptiveness to Interest Group Diversity: Evidence From Policymaking in Six European Democracies

Legislative party groups regularly get suggestions from numerous, different interest groups trying to influence policy, but individual party groups are likely to be more receptive to suggestions from groups representing some interests than others. We examine (in)equalities in legislative parties' receptiveness to interest group diversity by asking: what factors explain how (un)equally legislative parties listen to and accept suggestions from different types of interest groups? Combining interest group survey data from six long-established European democracies with data on parties' policy area salience and goal priorities, we find support for three possible party-level explanations. Legislative parties seem more equally receptive to the suggestions they receive from different interests when their party prioritizes office over policy in cases of goal conflicts and in policy areas of high salience to the party. When party salience is high, more equal party receptiveness is particularly associated with greater willingness to compromise on policy to be in office.Party Receptiveness to Interest Group Diversity: Evidence From Policymaking in Six European DemocraciespublishedVersio

Samarbeid mellom kulturskolen og den lokale kulturfrivilligheten

Formålet med denne rapporten er å studere samarbeidet mellom kulturskolen og de frivillige foreningene på kulturfeltet gjennom fire overordnede problemstillinger: 1) Hvilke samarbeidsmodeller mellom kultur frivillighet og kommunal kulturvirksomhet finnes det? 2) Hvordan finansieres samarbeidene mellom de kommunale kulturskolene og kulturfrivilligheten? 3) Hvordan jobbes det med bred deltakelse og rekruttering i kulturskolen? 4) Hvordan er samarbeidet mellom kulturfrivillige og profesjonelle aktører? Vi ser at nær sagt alle kulturskoler har en eller annen form for samarbeid med den lokale kulturfrivilligheten. Det varierer imidlertid hvor mange foreninger kulturskolen samarbeider med, og hvor omfattende samarbeidet arter seg. De vanligste formene for samarbeid handler ifølge kulturskolen om overlappende personell (82 prosent), gjennomføring av selve aktivitetene (79 prosent) og dessuten begivenheter som konserter, forestillinger eller treff (78 prosent). Både kulturskolene og kulturfrivilligheten, og da spesielt de som har mest utbredt samarbeid (korps, orkester/band og teater), er godt fornøyde med samarbeidet. Begge typer aktører peker imidlertid på at det ville være ønskelig med mer samarbeid, men at manglende administrativ kapasitet gjør det vanskelig. Økonomi er en avgjørende del av forholdet mellom kulturskolen og kulturfrivilligheten, særlig gjennom at frivilligheten kjøper dirigent- og instruktørtjenester av kulturskolen. De ulike aktørene har oppmerksomhet om å senke terskelen for deltakelse for å rekruttere bredere i befolkningen. Hovedvirkemiddelet ser ut til å være arbeid med å redusere eventuelle økonomiske barrierer for deltakelse. Det er færre virkemidler for å få en mer representativ rekruttering med tanke på for eksempel kjønn eller kulturell bakgrunn.publishedVersio

Ikke alle er like begeistret for kulturfrivillighet

Kulturfrivillighet er et honnørord i norsk kulturpolitikk som sjelden sies imot. Det er politisk korrekt å være for frivillighet, men allikevel er ikke alle like begeistret, skriver Signe Bock Segaard i sitt første spaltistinnlegg i Altinget Løvebakken.Ikke alle er like begeistret for kulturfrivillighetpublishedVersio

Externalised migration control: the myth of a targeted and effective approach

Summary of this policy brief: Given the growing emphasis on externalised migration control in Europe, where individual states and the EU attempt to stem ‘unwanted’ and irregular mobility before it reaches their territorial borders, it is important to examine claims of efficacy and efficiency. This is especially the case given the significant human and financial costs of this approach. Drawing on my research from the UK, I argue that it is time to rethink this strategy and reject taken-for-granted claims that externalisation works.Summary of this policy brief: Given the growing emphasis on externalised migration control in Europe, where individual states and the EU attempt to stem ‘unwanted’ and irregular mobility before it reaches their territorial borders, it is important to examine claims of efficacy and efficiency. This is especially the case given the significant human and financial costs of this approach. Drawing on my research from the UK, I argue that it is time to rethink this strategy and reject taken-for-granted claims that externalisation works.publishedVersio

Norway: formal and informal politicization in a merit bureaucracy

The chapter focuses on formal and informal politicization in Norway, particularly examining positions within the state administration for which the cabinet or ministers have the power to make appointments. Additionally, it investigates the selection process for expert commissions, which play a significant role in policy development. We show that the civil service in Norway has experienced a gradual increase in formal politicization, as evidenced by the growing number of political appointees. However, informal politicization is largely absent, except for the appointment of former ministers to the position of county governors. The chapter also shows that civil servants are functionally politicized and face dilemmas between political responsiveness and other civil service values. Finally, the chapter demonstrates that the merit-based civil service was able to accommodate a populist party in government.Norway: formal and informal politicization in a merit bureaucracyacceptedVersio

Educational expansion reforms and intergenerational educational mobility in Norway

publishedVersio

School Segregation and Native Flight: Evidence from School Catchment Area Borders

Although extensively theorized, determining the mechanisms that produce ethnic or racial segregation in schools and neighborhoods has proven difficult. We investigate one potential mechanism behind ethnic segregation; native flight from schools. In contexts where school enrollment is determined primarily by geographic proximity to schools, Native or White parents with a preference for schools with low minority concentrations may choose to move away from schools with higher minority concentrations among students, contributing to both residential and school segregation. Using detailed, population-wide, geo-coded register data on families and school catchment areas for elementary schools in Oslo, Norway, we investigate whether native parents move away from schools with higher shares of students with non-Western immigrant backgrounds. We first show that native origin families systematically move away from schools with high shares of students with non-Western immigrant backgrounds. Employing a Geographic Regression Discontinuity design, exploiting the fact that catchment area borders sort neighboring children into different schools, our results indicate that such moves may be causally linked to local school characteristics, not just their neighborhoods. This may contribute to segregation in schools and neighborhoods. However, the results are ambiguous and sensitive to model specifications, and more research is needed to draw firm conclusions.School Segregation and Native Flight: Evidence from School Catchment Area BorderspublishedVersio