Kvardagsrehabilitering og fysisk aktivitet i heimen

Bakgrunn for val av tema Etter mi erfaring frå praksis i heimesjukepleia har eg sett mange eldre som både blir passivisert når helsepersonell er til stades og ikkje får tilrettelagt noko form for aktivitetar i kvardagen. Eg har møtt mange sjukepleiarar og studentar som er usikre på om det å leggje til rette for fysisk aktivitet og ressursbruk blant eldre heimebuande er ein del av arbeidsområdet. Derfor har eg valt å gå djupare inn på dette temaet Problemstilling Korleis kan ein som sjukepleiar fremje helsa til heimebuande eldre gjennom fysisk aktivitet? Framgangsmåte Eg har nytta ei litterær studie for å svare på problemstillinga. Ved å sjå på ny litteratur kan ein bli meir oppdatert på kva som kan skape god praksis og eventuelt kva som er mangelfult. Det vert også nytta forskingsartiklar og eigne erfaringar for å belyse mi problemstilling. Oppsummering Når talet eldre vil auke i tida framover er ein viktig tanke korleis eldre kan vere lengst moglig sjølvhjelpt heime. Kvardagsrehabilitering vil vere eit sentralt tema innan helsefremjande arbeid, då det handlar om å vektleggje personens helse og ressursar. I praksis kan det vere vanskeleg å utføre kvardagsrehabilitering og fysisk aktivitet då heimesjukepleia er prega av tidspress, kunnskapsmangel og ulike haldningar frå andre. Ved at sjukepleiarar har større fokus på dette temaet kan ein bli meir bevisst på å nytte brukarens eigne ressursar. Det tverrfaglege samarbeidet vil også vere ein viktig ressurs for sjukepleiaren

Korleis kan ein som sjukepleiar fremje helsa til heimebuande eldre gjennom fysisk aktivitet?

Bachelor i Sjukepleie SK 152Bakgrunn for val av tema Etter mi erfaring frå praksis i heimesjukepleia har eg sett mange eldre som både blir passivisert når helsepersonell er til stades og ikkje får tilrettelagt noko form for aktivitetar i kvardagen. Eg har møtt mange sjukepleiarar og studentar som er usikre på om det å leggje til rette for fysisk aktivitet og ressursbruk blant eldre heimebuande er ein del av arbeidsområdet. Derfor har eg valt å gå djupare inn på dette temaet Problemstilling Korleis kan ein som sjukepleiar fremje helsa til heimebuande eldre gjennom fysisk aktivitet? Framgangsmåte Eg har nytta ei litterær studie for å svare på problemstillinga. Ved å sjå på ny litteratur kan ein bli meir oppdatert på kva som kan skape god praksis og eventuelt kva som er mangelfult. Det vert også nytta forskingsartiklar og eigne erfaringar for å belyse mi problemstilling. Oppsummering Når talet eldre vil auke i tida framover er ein viktig tanke korleis eldre kan vere lengst moglig sjølvhjelpt heime. Kvardagsrehabilitering vil vere eit sentralt tema innan helsefremjande arbeid, då det handlar om å vektleggje personens helse og ressursar. I praksis kan det vere vanskeleg å utføre kvardagsrehabilitering og fysisk aktivitet då heimesjukepleia er prega av tidspress, kunnskapsmangel og ulike haldningar frå andre. Ved at sjukepleiarar har større fokus på dette temaet kan ein bli meir bevisst på å nytte brukarens eigne ressursar. Det tverrfaglege samarbeidet vil også vere ein viktig ressurs for sjukepleiaren

Legionella antibiotic susceptibility testing: is it time for international standardization and evidence-based guidance?

Legionella pneumophila, a Gram-negative bacillus, is the causative agent of Legionnaire’s disease, a form of severe community-acquired pneumonia. Infection can have high morbidity, with a high proportion of patients requiring ICU admission, and up to 10% mortality, which is exacerbated by the lack of efficacy of typical empirical antibiotic therapy against Legionella spp. The fastidious nature of the entire Legionellaceae family historically required inclusion of activated charcoal in the solid medium to remove growth inhibitors, which inherently interferes with accurate antimicrobial susceptibility determination, an acknowledged methodological shortfall, now rectified by a new solid medium that gives results comparable to those of microbroth dilution. Here, as an international Legionella community (with authors representing various international reference laboratories, countries and clinical stakeholders for diagnosis and treatment of legionellosis), we set out recommendations for the standardization of antimicrobial susceptibility testing methods, guidelines and reference strains to facilitate an improved era of antibiotic resistance determination