Solitary waves for dispersive equations with Coifman-Meyer nonlinearities

Using a modified version of Weinstein's argument for constrained minimization in nonlinear dispersive equations, we prove existence of solitary waves in fully nonlocally nonlinear equations, as long as the linear multiplier is of positive and slightly higher order than the Coifman-Meyer nonlinear multiplier. It is therefore the relative order of the linear term over the nonlinear one that determines the method and existence for these types of equations. In analogy to KdV-type equations and water waves in the capillary regime, smooth solutions of all amplitudes can be found. We consider two structural types of symmetric Coifman-Meyer symbols $n(\xi-\eta,\eta)$, and show that cyclical symmetry is necessary for the existence of a functional formulation. Estimates for the solution and wave speed are given as the solutions tend to the bifurcation point of solitary waves.Comment: 39 page

En lang skitur utenfor allfarvei, men hvorfor egentlig? ”Hva er drivkraften bak kvinners søken etter vinterlige friluftslivsekspedisjoner?”

I denne studien undersøker jeg hvordan kvinner erfarer ekspedisjonsfriluftslivet vinterstid, og om det er forskjeller og/ eller likheter i deres drivkraft til slike skiekspedisjoner. Gjennom min studie har jeg intervjuet ni kvinner med ulik ekspedisjonsbakgrunn. Jeg legger vekt på deres beskrivelser av det å være underveis på slike ekspedisjoner, for å få en forståelse av hva som driver dem til dette vinterfriluftslivet. På bakgrunn av mitt materiale kom det frem fire hoveddimensjoner knyttet til deres opplevelser og erfaringer underveis, som jeg mener belyser deres drivkraft: - Erfaringer knyttet til landskapet og naturen - Erfaringer av egen kropp, knyttet til personlige verdier og mestring - Erfaringer knyttet til samhandling med de andre ekspedisjonsdeltagerne - Erfaringer knyttet til tidsperspektivet Den empiriske analysen er gjort på bakgrunn av disse fire dimensjonene, basert på det mine informanter vektla i intervjusamtalene. Jeg har benyttet meg av det kvalitative semistrukturerte livsverdenintervjuet i min undersøkelse, og intervjuet tre kvinner som har deltatt på såkalte guidede turer, og seks kvinner som har planlagt og gjennomført ekspedisjonene sine på egen hånd. Friluftslivet sees fra et fenomenologisk perspektiv i denne oppgaven. Jeg har benyttet meg av fenomenologisk teori, samt tidligere forskning og litteratur innen friluftsliv og ekspedisjonsbragder, for å belyse mine resultater. Når det gjelder fenomenologisk forskning, konsentrerer jeg meg om livsverdenens levde erfaringer, samt begrepene intensjonalitet og såkalte ”peak experience”. I tillegg viser jeg hvordan mine funn innen meningsdimensjoner i vinterfriluftslivet kan sammenlignes med, og knyttes til Breiviks modell om grunnleggende eksistensielle relasjoner i utøvelsen av ulike idretter. På bakgrunn av de samtalepregede intervjuene, har jeg kommet frem til at disse kvinnene beskriver mye av de samme verdiopplevelsene underveis knyttet til natur, kropp og tid, men når det gjelder kategorien knyttet til samhandling med de andre ekspedisjonsdeltagerne, ser jeg et skille mellom de informantene som har vært på guidede turer og de ”selvstendige”. Naturinntrykkene og erfaringer av å finne roen, være i ett med naturen og tiden, samt det å beherske de fysiske anstrengelsene, som en kontrast til hverdagens mentale anstrengelser, er det mine informanter verdsetter mest ved å være underveis på slike turer. Når det gjelder det å være kvinnelig ekspedisjonsutøver, fremgår det av min studie at disse kvinnene er selvstendige og kunnskapsrike innenfor dette friluftslivsområdet, noe som kanskje ikke er så ulikt i forhold til de kvalifikasjoner som menn innen dette ekspedisjonsfriluftslivet også besitter. Materialet, samt utvalgt teori knyttet til min oppgave, har gitt meg en større forståelse av hvorfor enkelte ønsker å gjennomføre slike polare ekspedisjoner. Det er ikke en dimensjon som alene kan representere denne drivkraften, men de må sees under ett, for å få et helhetlig bilde av meningen med slike vinterekspedisjoner.Master i grunnskoledidaktik

Foreldres kompetanse som ressurs i skolen : Om samarbeid mellom skolen og foreldre til barn med Down syndrom

Problemområde og problemstilling Oppgaven omhandler samarbeidet mellom foreldrene til barn med Down syndrom og vanlig grunnskole. Formålet med oppgaven er å sette søkelyset på foreldres kompetanse i forhold til sitt barns ressurser og behov, og på hvordan denne kompetansen kan bli møtt i skolen. I Norge fødes det ca 100 barn hvert år med Down syndrom. Når disse barna integreres i vanlig skole, vil mange være de eneste med Down syndrom på sin skole, og mange vil møte ansatte i skolen med lite kjennskap til Down syndrom. Dette vil påvirke hvorledes foreldrene opplever at skolen evner å ivareta deres barns behov. Og det vil videre kunne påvirke samarbeidet med skolen og hvorledes foreldrene velger å synliggjøre sin egen kompetanse for skolen. Foreldres kompetanse i forhold til barnets ressurser og behov vil kunne være verdifull for skolen, og det vil da være av betydning at skolen møter foreldrenes kompetanse på en god måte. Problemstillingene er: Hvorledes opplever foreldre til barn med Down syndrom skolens kompetanse i forhold til deres barns ressurser og behov? Hvorledes opplever foreldre til barn med Down syndrom at deres kompetanse i forhold til barnets ressurser og behov blir møtt av skolen? Metode Problemstillingen belyses både teoretisk og empirisk. Den teoretiske delen tar for seg de ulike arenaene problemstillingene berører: Barna, skolen, foreldrene og samarbeidet mellom foreldrene og skolen. Den empiriske delen av oppgaven består av kvalitative intervjuer av foreldre til skolebarn med Down syndrom. Data/kilder I oppgaven er det benyttet teori og forskning om Down syndrom, skolen og familiene til barn med Down syndrom, deres ressurser og kompetanse. Dessuten drøftes samarbeidet mellom skole og foreldre. Begrepet kompetanse er drøftet og det er lagt vekt på å belyse forholdet mellom foreldrenes og skolens kompetanse. Det er foretatt en empirisk undersøkelse der fire foreldre(par) er intervjuet. For å få frem foreldrenes opplevelser i møtet med skolen er kvalitative intervjuer benyttet. Disse er transkribert og analysert. Resultater Opplevelser av skolens kompetanse: Foreldrenes opplevelser av skolens kompetanse dreier seg om hvorledes foreldrene opplever at skolens ansatte evner å løse de ulike oppgavene som knyttes til deres barns tilværelse i skolen. Foreldrene i undersøkelsen opplever skolens kompetanse som svært variert, og disse opplevelsene har hatt innvirkning på deres involvering i det pedagogiske opplegget. Foreldre som hadde opplevet skolens kompetanse som begrenset, beskrev også at de tok initiativer, og flere fortalte at de forsøkte å tilføre den kompetansen de opplevde at skolen manglet. Der foreldrene opplevde kompetansen som god var samarbeidet med skolen mer preget av gjensidighet og gode diskusjoner om hva som kunne fungere best for barnet. Skolens overordnede holdning til endring og synliggjøring ser ut til å ha betydning for foreldrenes opplevelser. Flere foreldre var også opptatt av at skolen synliggjorde sin kompetanse og at skolen viste foreldrene at den var villig til å tilføre kompetansen som manglet. Ledelsens holdninger er slik sett viktige. Foreldrenes opplevelser av skolens møte med deres kompetanse: Foreldrene i undersøkelsen opplevde at den enkelte ansattes kommunikasjon var viktig for hvorledes de opplevde at skolen møtte deres kompetanse. Det dreier seg her om evne til å lytte, anerkjenne og ikke gå i forsvarsposisjon der det viser seg at foreldrene kan mer enn skolen. Foreldrene var også opptatt av hvorledes deres initiativer ble møtt. Initiativene kan sees på som en måte å mestre på og foreldrene beskrev at de benyttet sin kunnskap om Down syndrom og om barnet i sine forsøk på å få innflytelse over barnets skolesituasjon. Gode situasjoner oppsto der foreldrene opplevde at skolen lot dem få innflytelse uten at skolen derved lot foreldrene ta styringen. Det var viktig for foreldrene i undersøkelsen at skolen viste at det var den som hadde ansvaret og ikke overlot dette til foreldrene. Undersøkelsens begrensede omfang gir ikke rom for generaliseringer. Imidlertid støttes flere av konklusjonene av andre forskningsresultater

Logopedisk arbeid med multisystematrofi

Masteroppgave i logopedi - Nord universitet 202

Emergency evacuation system for all

Projecte del programa Erasmus EPSTreball desenvolupat dins el marc del programa 'European Project Semester'.A good emergency evacuation plan for buildings is a key factor for saving lives in the case of an emergency. Therefore, the purpose of the project “Emergency Evacuation System for All” is ensuring the appliance of evacuation methodology, being as efficient and effective as possible, in order to maintain a maximum amount of safety for able and disabled people. Major outcome of the project is a complete emergency evacuation system, taking all people into account for buildings with a special focus on public buildings such as university buildings. The project contains a general evacuation plan for all people, an applied evacuation plan for the main building at the Escola Politècnica Superior d'Enginyeria de Vilanova i la Geltrú, a new technical evacuation solution for buildings, a report on existing technical solutions, a training plan for emergency helpers and a business plan for La Càtedra d’Accessibilitat, a non porfit organization with the main goal to improve society standarts concering persons with disabilities

Празднование Дня единения народов в приграничных областях Беларуси и России

Материалы XI Международной научной конференции 23–24 мая 2019 г

Farger som varemerke

Masteroppgaven omhandler farger som varemerke. I oppgaven tar jeg opp vilkårene for varemerkevern, og ser på problemene knyttet til fargemerkeregistreringer. Omfanget av en slik enerett behandles også