Monitoring of species’ genetic diversity in Europe varies greatly and overlooks potential climate change impacts

Genetic monitoring of populations currently attracts interest in the context of the Convention on Biological Diversity but needs long-term planning and investments. However, genetic diversity has been largely neglected in biodiversity monitoring, and when addressed, it is treated separately, detached from other conservation issues, such as habitat alteration due to climate change. We report an accounting of efforts to monitor population genetic diversity in Europe (genetic monitoring effort, GME), the evaluation of which can help guide future capacity building and collaboration towards areas most in need of expanded monitoring. Overlaying GME with areas where the ranges of selected species of conservation interest approach current and future climate niche limits helps identify whether GME coincides with anticipated climate change effects on biodiversity. Our analysis suggests that country area, financial resources and conservation policy influence GME, high values of which only partially match species’ joint patterns of limits to suitable climatic conditions. Populations at trailing climatic niche margins probably hold genetic diversity that is important for adaptation to changing climate. Our results illuminate the need in Europe for expanded investment in genetic monitoring across climate gradients occupied by focal species, a need arguably greatest in southeastern European countries. This need could be met in part by expanding the European Union’s Birds and Habitats Directives to fully address the conservation and monitoring of genetic diversity.publishedVersio

Early career teachers’ role in school development and professional learning

School improvement efforts rely on teachers’ capacity for professional development and learning. We investigate the kind of roles taken by early career teachers (ECTs) with a master’s degree from a research-based teacher education programme in relation to professional learning and school development in Norwegian schools after five years in the profession. The conceptual framework includes research of professional learning and trust. Semi-structured interviews of 26 ECTs were analysed using reflective thematic analysis. The findings illustrate four different roles that ECTs take: creators, translators, drivers and passengers. All the ECTs become creators, as they were enquiry-oriented and collaborated with colleagues to promote bottom-up professional learning, in order to improve teaching. Translators capture the ECTs’ ability to translate a new curriculum into deep-learning and student-active teaching. Drivers obtain formal positions and promote professional learning in schools. Passengers take a passive role, and they are critical of the school system that introduces and performs a high number of top-down school-development projects. We discuss how ECTs want to develop relational trust, while the system may strengthen relational and structural trust.publishedVersio

Taushet er ikke det samme som samtykke: Evaluering av Trøndelag fylkeskommunes arbeid med samisk

Denne rapporten er resultatet av et oppdragsarbeid som Samisk senter ved Nord universitet og Nordlandsforskning har utført for Trøndelag fylkeskommune. Oppdraget gikk ut på å kartlegge fylkeskommunens arbeid med samiske saker, med særlig fokus på Saemien raerie, Samisk råd. Undersøkelsen er gjennomført som en kartlegging av Saemien raerie, og fylkeskommunens koordineringsgruppe for samisk. Undesøkelsen av Saemien raerie viser noen klare, om enn ikke entydige, signaler. På den ene siden kommer det til uttrykk at rådet oppleves som et svært verdifullt og viktig organ. Alle medlemmene vi har intervjuet, uttrykker at Saemien raerie har verdi som informasjonskanal, og at rådet bidrar til dialog mellom det samiske samfunnet og fylket og mellom det samiske samfunnet og andre aktører som også deltar i Saemien raerie. Nytten av nettverksbygging, og nødvendigheten av å ha et organ som kan omsette interesser til politikk, blir framhevet. På den andre siden blir det trukket fram hindringer for deltagelse, vanskeligheter, og en opplevelse av ikke å være likeverdige parter i rådet. Det stilles spørsmål ved gjennomslagskraften rådet har. Hvordan deltakerne opplever rådets relevans varierer, og framstår som påvirket av hvilken sektor man tilhører. Videre etterlyses en sterkere fellesskapsorientering og større rom for samiske perspektiver i flere av intervjuene. Det kommer tydelig til uttrykk et opplevd skille mellom det samiske samfunnet og majoritetssamfunnet. Dette erfares på ulikt vis av deltakerne. Noen trekker fram viktigheten av å ha aktører som fungerer som oversettere mellom det samiske samfunnet og offentlige strukturer, og peker på rådet som en vellykket arena for slik oversettervirksomhet. Andre er mer kritiske, og gir uttrykk for avstand mellom rådet og samiske virkeligheter, og at møtestrukturen oppleves som en majoritetsdominert praksis. Det gis også uttrykk for at møteformatet med rask saksgang og korte innlegg ikke åpner for kunnskap de kunne ønske å få formidlet om samiske erfaringer og perspektiver. Det framstår tydelig for oss at Saemien raerie har en vei å gå for å klare utfordringen med å bøte på avstanden mellom samiske og majoritetsnorske representanter og praksiser. Dette kan skyldes at majoritetsnorske aktører ikke er bevisst, eller ser at samiske og majoritetsnorske aktører bringer med seg ulike perspektiver og erfaringer inn i rådet, og hva dette vil kreve å imøtekomme. Forslag som kommer fram i intervjuene er rullerende vertskap og møteledelse, og at man kan arrangere noen av møtene på «samisk grunn» hvor de samiske aktørene er på hjemmebane, og de andre er på besøk. Et konkret forslag her er å holde møtene utendørs. Når det gjelder fylkeskommunens koordineringsgruppe for samisk, framholdes det at gruppa oppleves nyttig og verdifull for å ivareta fylkeskommunens forpliktelser for samisk. Samtidig etterlyses det en bredere forankring ut i seksjonene, tydeliggjøring av mandatet for gruppa, og avklaring av rollene og ansvaret til gruppas medlemmer

Use of antidepressant and anxiolytic drugs in Scandinavian countries between 2006 and 2021 : A prescription database study

publishedVersio

Unravelling the temporal and spatial variation of fungal phylotypes from embryo to adult stages in Atlantic salmon

Early microbial colonization has a profound impact on host physiology during different stages of ontogeny. Although several studies have focused on early bacterial colonization and succession, the composition and role of fungal communities are poorly known in fish. Here, we sequenced the internal transcribed spacer 2 (ITS2) region of fungi to profile the mycobiome associated with the eggs, hatchlings and intestine of Atlantic salmon at various freshwater and marine stages. In most of the stages studied, fungal diversity was lower than bacterial diversity. There were several stage-specific fungal phylotypes belonging to different stages of ontogeny but some groups, such as Candida tropicalis, Saccharomyces cerevisiae, Alternaria metachromatica, Davidiella tassiana and Humicola nigrescens, persisted during successive stages of ontogeny. We observed significant changes in the intestinal fungal communities during the first feeding. Prior to first feeding, Humicola nigrescens dominated, but Saccharomyces cerevisiae (10 weeks post hatch) and Candida tropicalis (12 weeks post hatch) became dominant subsequently. Seawater transfer resulted in a decrease in alpha diversity and an increase in Candida tropicalis abundance. We also observed notable variations in beta diversity and composition between the different farms. Overall, the present study sheds light on the fungal communities of Atlantic salmon from early ontogeny to adulthood. These novel findings will also be useful in future studies investigating host-microbiota interactions in the context of developing better nutritional and health management strategies for Atlantic salmon farming.publishedVersio

Phylogenetic reconstruction, histopathological characterization, and virulence determination of a novel fish pathogen, Nocardia brasiliensis

Nocardiosis is a prevalent disease caused by various cosmopolitan aerobic actinomycetes species within the genus Nocardia, which has been documented across diverse aquatic species. Recently, a distinctive disease manifestation resembling classical nocardiosis emerged among cultured meagre (Argyrosomus regius) along the European coastline adjacent to the North Atlantic Ocean. To identify the causative agent and reproduce the disease, we conducted experiments on specific pathogen-free (SPF) meagre specimens. Employing classical methods, we isolated bacteria from liver granulomas present in multiple diseased specimens. The causative agent was subsequently identified through a combination of differential staining, MALDI-TOF mass spectrometry (MS), genus-specific nested PCR, and sequencing of the 16S ribosomal RNA gene, which facilitated the positive identification of Nocardia brasiliensis. The isolated strain was designated as NORBRACAN1 and considered the causative agent. Remarkably, this marks the first report of this species in fish. The pathogenicity of NORBRACAN1 was further elucidated through in vivo experimentation on a cohort of 360 juvenile meagre. The intraperitoneal administration of NORBRACAN1 led to the development of internal microgranulomas without overt external signs or mortalities. Intriguingly, fish exposed to concentrations below 1 × 106 CFU mL−1 remained unaffected by mortality throughout the two-month trial period. Immunofluorescence assay unveiled the presence of viable bacteria within specific granulomas. Furthermore, our study unveiled the existence of five distinct types of microscopic granulomas characterized by necrotic centers and arranged macrophages. The formation of these granulomas was found to be contingent upon the bacterial dosage. In conclusion, our investigation demonstrates the ability of N. brasiliensis to colonize internal organs in marine fish and induce chronic granulomatosis. This research illuminates the potential pathogenesis of nocardiosis in aquatic species, underscoring the importance of N. brasiliensis as a novel causative agent in fish.publishedVersio

International human rights frameworks in relation to national family reunification policy and administrative practice

publishedVersio

Vindkraftutbygging i området Overhalla/Flatanger til Surna. Rapport nr. 15: Etterundersøkelser fase 3 av fugl i områdene Overhalla-Hofstad og Sørmarkfjellet i 2023

Arbeidene med fugleundersøkelsene i fase 3, fem år etter at anleggene var ferdig bygd og satt i drift, startet i 2023. Undersøkelsene omfattet en mengde vann, to hønsehauklokaliteter og en hubrolokalitet på strekningen Namsos-Hofstad inklusiv Sørmarkfjellet. Svartand er ikke påvist i dette undersøkelsesområdet. Det oppgis også hva som ble funnet på tilsvarende undersøkelser i fase 1 (2014, før anleggsarbeidet startet) og fase 2 (2019, året etter at anleggene var ferdig bygd og satt i drift). Storlom ble påvist på til sammen åtte lokaliteter på våren og sommeren. Det ble påvist hekking i bare ett vann, og der var det to unger. I samme område ble det påvist fire unger i 2014 og to i 2019. Det ble til sammen registrert ni smålom i seks vann/tjern våren og sommeren 2023. Det var to vann med påvist smålom både i 2014 og i 2019, og ett vann med påvist hekking og ingen unger registrert begge de to årene. I 2023 tydet de voksne smålommenes lyder på at de hadde minst en unge, men vi klarte ikke å finne ungen. Det var to hønsehauklokaliteter som ble undersøkt i 2023, men det var ikke hønsehauk på noen av dem. Det var hønsehauk på begge lokalitetene i fase 1 og fase 2, og nå ingen i fase 3. Det ble påvist hubro på Sørmarkfjellet både i 2022 og 2023. Dette er en kjent hubrolokalitet fra tidligere, men den ble ikke påvist i fase 1 (forundersøkelsene), men påvist når anleggsarbeidene startet i 2019. Hubroen hekket nord for Sørmarkfjellet i 2020, og på Sørmarkfjellet i 2021 og 2022. i 2022, var det en unge av hunnkjønn i reiret i midten av juni, men byttedyrrester viste at enda en unge hadde klekt og senere spist. Det ble ikke påvist at noen unger vokste opp i 2021 eller 2022, og det ble ikke påvist hekking her i 2023. Resultatene fra alle undersøkte vann og tjern er inkludert i rapporten, mens resultatene fra referanseområdene for hønsehauk og hubro er ikke presentert. Dette er en delrapport av en større undersøkelse og danner ikke tilstrekkelig grunnlag til å vurdere effekter av vindkraftutbygging på de fem aktuelle fugleartene. Det vil imidlertid bli mulig for de fleste aktuelle artene etter at alle undersøkelser er ferdig i løpet av 2026

Student teacher experiences of learning and pedagogical involvement using a student-centered learning approach

publishedVersio

Cardiovascular events among women with premature ovarian insufficiency : A systematic review and meta-analysis

publishedVersio