Problemet om det såkalte «utjenlige forsøket»

Oppgaven tar for seg det som i strafferettslig teori og praksis betegnes som «utjenlige forsøk». Fokuset for oppgaven er å undersøke hva som begrunner kriminaliseringen, og om skadefølgeprinsippet åpner døren for en avgrensing av straffansvaret mot de såkalte «absolutt» utjenlige forsøkene

Bush-doktrinen på skandinavisk: doktrinær påvirkning og motstand En kvalitativ-komparativ analyse av Bush-doktrinens utenriks- og sikkerhetspolitiske innvirkning i Norge, Sverige og Danmark i perioden 2002-2012

Full text not availableDenne oppgaven har som analytisk mål å avdekke mulige doktrinær påvirkning fra USA blant regjeringene i Norge, Danmark og Sverige i en tiårsperiode etter starten av den globale krig mot terrorisme, og hva som kan forklare en slik påvirkning. Med utgangspunkt i det beskrevne analytiske målet Følgende problemstilling er formulert for å besvare spørsmålene: «Hvilke element av Bush-doktrinen finnes i den utenriks- og sikkerhetspolitiske utøvelsen i Norge, Sverige og Danmark i 1o års-perioden mellom 2002-2012? Hvordan kan forekomst eller frafall av Bush-doktrinen forklares? Oppgavens empiriske innretning avgrenses til den offentlige kommunikasjon fra regjeringene i de utvalgte landende. Et bredt utvalg av tekstkilder anvendes i oppgavens analyse som regjeringsplattformer og tiltredelseserklæringer, offentlige taler og pressekommentater, utenrikspolitiske redegjørelser, og replikker til parlamentariske spørretimespørsmål og interpellasjoner. For å besvare problemstillingen anvendes kvalitativ ideanalyse. Den systematiske empiriske kartlegging baserer seg på, og struktureres etter forhåndsdefinerte idealtyper fra Bush-doktrinens doktrinære hovedkomponent som unilateralt handlemønster, preventive angrep eller forkjøpsangrep, offensiv sikkerhetspolitisk tilnærming, interessebasert krigshandling på andre lands territorium, stormaktssystem basert på samarbeid, verdiharmonisering og USA-dominans, sterk vekt på ikke-statlige aktører og internasjonal terrorisme, et bredt fiendebilde og utvidet krigsbegrep, en ideologisk kamp mot terror, og en aktiv demokrati- og verdispredning. Tekstsitatene kodes og klassifiseres i særskilte kodeskjema, før de empiriske hovedmønstrene samles etter de definerte idealtypene. De kartlagte mønster drøftes faglig med bakgrunn i de statsvitenskapelige teoriene klassisk, strukturell og nyrealisisme, liberalisme og nyliberal institusjonalisme, konstruktivisme og den engelske skolen. Analysens resultat indikerer at en moderat doktrinær påvirkning av de skandinaviske regjeringene i tidsrommet 2002 til 2012. Ingen av landene hadde en klar doktrinær profil, og ved forekomst av de doktrinære komponenter varierte tid og mellom regjeringskonstellasjonene. Basert på den empiriske og teoretiske drøftelsen konkluderer oppgaven med følgende forklaringer for doktrinær påvirkning. Forekomst av doktrinære element kan forklares av alliansesolidaritet med USA, ideologisk partipåvirkning og et definert interesserasjonale om å forvalte egne sikkerhetsinteresser. Frafall av doktrinære element kan forklares av bestemte utenriks- og sikkerhetspolitisk identitet og tradisjon, doktrinær overgang mellom Bush- og Obama-administrasjonene, og forvaltning av regionale relasjoner

Den nasjonale effekten av klimaendringer på økonomisk vekst: En analyse av hvordan temperatur og nedbør påvirker økonomisk verdiskaping i Norges fylker

Denne studien undersøker forholdet mellom temperatur, nedbør og økonomisk vekst på fylkesnivå i Norge i perioden 1997 til 2019. Datagrunnlag fra Statistisk Sentralbyrå og Norsk Klimaservicesenter danner grunnlaget for paneldataanalyser ved bruk av tre ulike regresjonsmodeller. Studien anvender modeller med kvadratiske og interaktive ledd, med både additive og multiplikative faste effekter for å undersøke effekten av temperatur og nedbør på økonomisk produksjon i Norges fylker. Videre er det gjennomført næringsspesifikke analyser på primær-, sekundær- og tertiærnæringene for å undersøke hvordan effekten varierer for ulike sektorer. Funnene fra analysen viser at temperatur, nedbør og deres interaksjonseffekter har en signifikant betydning for økonomisk vekst i Norges fylker. Effektene varierer imidlertid i stor grad for de ulike næringsgruppene. Ulike sektorer dominerer i ulike deler av landet, og de klimatiske forholdene varierer i stor grad fra nord til sør. Dette betyr at klimaendringene potensielt kan forsterke de regionale forskjellene i økonomisk utvikling. Totalt sett viser resultatene at Norge som helhet befinner seg under de estimerte optimale temperaturverdiene, gitt nedbørsmengdene som observeres. Dette innebærer at en moderat temperaturøkning, isolert sett, fremdeles kan bidra til positiv økonomisk vekst i flere regioner. Ved en temperaturøkning fra 3,16 °C til 4,16 °C, gitt en konstant nedbørsmengde på 120 mm, estimeres en positiv økning i vekstraten i BNP per innbygger på 0,68 %. Tilsvarende beregning for primær-, sekundær- og tertiærnæringene viser at effekten i stor grad varierer mellom næringene. Disse funnene kan ha viktige implikasjoner for den fremtidige økonomiske veksten i Norge. Resultatene viser at klimaet påvirker økonomisk produksjon på komplekse og ikke-lineære måter, der både nivået på temperatur og nedbør, og interaksjonen mellom dem har betydning. Dette innebærer at økonomien i ulike regioner ikke bare vil reagere ulikt på klimaendringene, men også at virkningen kan være positiv i enkelte tilfeller og negativ i andre. Fremtidige analyser og politiske tiltak bør derfor ikke bare ta hensyn til totaleffekter på nasjonalt nivå, men også vurdere underliggende sektor- og regionalforskjeller som kan skjule betydelig sårbarhet. Nøkkelord: klimaendringer, økonomisk vekst, temperatur, nedbør, BNP, Norges fylke

Tannhelsesystemet i Norge og Pakistan: en komparativ dokumentanalyse

Nøkkelord: Oral helse, orale sykdommer, forebygging, Sykdommer i munnhulen er blant de mest vanlige ikke-smittsomme sykdommene på verdensbasis, men det sees betydelige forskjeller mellom utviklingsland og utviklede land. Det overordnede målet var å undersøke tannhelsesystemene i Norge og Pakistan og gjøre en komparativ dokumentanalyse basert på disse tre forskningsspørsmålene: * Epidemiologi av orale sykdommer: Hva er de mest utbredte orale sykdommene i Norge og Pakistan, og hvordan håndteres disse sykdommene på systemnivå? 2. Hvordan er tannhelsetjenestene organisert i Norge og Pakistan, og hvilken grad av tilgjengelighet har befolkningen til disse tjenestene? 3. Hva er de viktigste forebyggende tiltakene som implementeres i tannhelsesystemene i Norge og Pakistan for å fremme oral helse? Karies og periodontitt er de mest uttalte orale sykdommene i begge land, hvor forekomsten av oral kreft er betydelig et større problem i Pakistan enn i Norge. I Norge er det nasjonale retningslinjer som kommer med anbefalinger om hvordan man kan opprettholde en god oral hygiene. I Pakistan er det derimot ingen slike retningslinjer som gjør organisering og tilgjengeligheten av tannhelsetjenester i landet utfordrende og lite systematisk. I Norge har de et stort fokus på forebyggende tiltak, hvor i Pakistan har de manglende forebyggende tiltak på nasjonalt nivå. Funnene viser tydelige forskjeller når det kommer til den orale helsen i Norge og Pakistan. Norge har et mer strukturert og forebyggende system, mens Pakistan mangler dette i tillegg til nasjonale retningslinjer og statistikk. Dette gjør oral helse til en større utfordring i Pakistan enn Norge.Key words: oral health, oral diseases, prevention. Oral diseases are among the most common non-communicable diseases worldwide, but significant differences are seen between developing countries and developed countries. The overall aim was to examine the dental health systems in Norway and Pakistan, and conduct a comparative document analysis based on these three research questions: 1. Epidemiology of oral diseases: what are the most prevalent oral diseases in Norway and Pakistan, and how are these diseases managed at the system level? 2. How are dental helath services organized in Norway and Pakistan, and to what extent does the population have access to these services? 3. What are the key preventive measures implemented in the dental health systems in Norway and Pakistan to promote oral health? Caries and periodontitis are the most common oral diseases in both countries, with the incidence of oral cancer being a significantly greater issue in Pakistan than in Norway. In Norway, national guidelines provides recommendations on how to maintain good oral hygiene. In contrast, Pakistan lacks such guidelines, making the organization and accessibility of dental services in the country challenging and unsystematic. Norway places strong emphasis on preventive measures, while Pakistan lacks national level preventive efforts. The findings reveal clear differences in oral health between Norway and Pakistan. Norway has more structures and preventive system, while Pakistan lacks this structure in addition to national guidelines and statistics. This makes oral health a greater challenge in Pakistan compared to Norway

Beskrivelse og forståelse av perioden etter den umiddelbare alkoholabstinensfasen i moderne medisinsk litteratur - En scoping review

Denne studien ble gjennomført for å kartlegge hvordan perioden etter den umiddelbare fysiske alkoholabstinensfasen, i denne teksten referert til som "Fenomenet", beskrives og forstås i moderne medisinsk litteratur. Da feltet er preget av stor variasjon i terminologi, ble en scoping review vurdert som mest hensiktsmessige metodiske tilnærming. Litteratursøk ble utført i MedLine for perioden 2005-2025 og resulterte i 184 treff. Manuell gjennomgang av disse, supplert med siteringskjeding, resulterte i et endelig utvalg på 25 artikler. Tematisk analyse avdekket svært stor variasjon i hva de forskjellige forfatterne velger å kalle Fenomenet og ingen begrep utpeker seg som tydelig bredt akseptert. I tillegg er det verdt å merke at 7 av artiklene beskrev Fenomenet uten å tydelig eller konsekvent knytte det til et spesifikt begrep. Det synes å være bred enighet rundt hvilke symptomer en knytter til Fenomenet. Hyppigst beskrevet er angstssymptomer, depresjonssymptomer, russug (craving), negativ affekt og dysfori. Mange beskriver også søvnforstyrrelser, anhedoni, irritabilitet, kognitive vansker og utmattelse. Mindre konsensus er det om Fenomenets varighet; kun fem artikler angir et starttidspunkt, og ingen foreslår et tydelig sluttidspunkt. Det er også mye variasjon i forklaringsmodeller for Fenomenet. Blant de mer prominente er nevroadaptasjon og ubalanse i nevrotransmittersystemer (spesielt GABA og NMDA), samt rollen til negativ affekt og betydningen av komorbide psykiatriske lidelser. Som konsekvens av dette sprikende teoretiske grunnlaget er det også stor variasjon i forslag til medisinering og få tydelige behandlingsanbefalinger å finne. Manglende enhetlig begrepsbruk og faglig konsensus har bidratt til at Fenomenet ikke har en formell diagnostisk klassifikasjon i hverken DSM-5 eller ICD-11. Dette til tross for at klinisk praksis i stor grad anerkjenner Fenomenets eksistens. Funnene understreker et tydelig behov for mer systematisk forståelse, klare definisjoner, robust forskning og bedre metoder for å skille symptomene fra komorbide tilstander

Morphological evidence supports splitting of species in the North Atlantic Sebastes spp. complex

The redfishes (genus Sebastes) are long-lived, commercial species in the North Atlantic. Excessive harvest through decades has led to a decline in the mature population of golden redfish (Sebastes norvegicus) in Norwegian waters, which is currently considered severely depleted. Accumulating genetic evidence suggests a more complex structure within this genus in the North Atlantic, which has recently inspired the hypotheses of cryptic species within S. norvegicus. Despite apparent genetic divergence between two types, they have yet to be verified morphologically. The morphology of genetically assigned fishes from Norwegian and Greenland waters was investigated using traditional morphometric methods, applying Linear Discriminant Analysis and Random Forest classification procedures to identify and evaluate the performance of descriptive characters. Combined with non-parametric meristic analysis, the results show that features such as beak length and eye diameter provide sufficient discrimination between the proposed cryptic species as well as separating them from the sympatric species S. mentella and S. viviparus. These findings support the presence of an additional redfish species in the North Atlantic, distinguishable both by morphological and genetic characters. This needs to be taken into consideration in future monitoring and management strategies for North Atlantic redfish

Allemannsretten; Rettigheter, plikter og utfordringer

Dette kapitlet tar for seg allemannsretten1, et prinsipp som i utgangspunktet gir alle mennesker rett til å bruke norske utmarksområder – til vandring, kortere opphold, bær- og sopplukking – uavhengig av hvem som eier grunnen. Lova skal «verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes», heter det i lovas § 1 (Friluftslova, 1957). De seinere åra har det vært en massiv vekst i antall mennesker som benytter denne friheten, både friluftslivet og den naturbaserte turismen er i vekst. Likevel mener folk f lest at allemannsretten må vernes – det er til og med foreslått at prinsippet tas inn i grunnlova. Allemannsretten kan betraktes som et fellesgode som samfunnet vårt hegner om.2 Historisk har retten representert en motvekt mot privat eiendomsrett. Prinsippet symboliserer et fellesskap, at utmarka (grunnen) der vi bor er noe vi disponerer sammen. Fellesskapsforvaltning foregår på mange samfunnsfelt. Lokalsamfunn og samfunnet som sådan utgjør fellesskap, og luft, vann og hav er fellesressurser som vi utnytter og forvalter sammen. Internett kan også betraktes som et felleseie. Men det er mange som benytter slike fellesskap til private formål slik vannkraft-, vindkraft- og fiskeoppdrettsselskapene gjør. Mye av det vi betrakter som felleseie kan nemlig stykkes opp, privatiseres og kommersialiseres. Det gjelder også områder som faller inn under allemannsretten. Etablering av skiresorter og utlegging av hyttefelt er eksempel på det

A global framework for integrating public health into well-being: why a public well-being system is needed

There is a growing focus on public health initiatives that prioritise well-being. The main question of our study is whether this, in its current form, can really represent a new response to the challenges of previous strategies, or whether there is a greater chance that it will essentially reproduce the problems associated with the paradoxical situation of public health.Based on a review, analysis and evaluation of the literature on well-being in public health, we outlined the foundations of a new meta-theory of well-being and a possibility for its social application. In our view, well-being is seen as a social representation of a combination of positive and negative freedom of choice concerning the quality of everyday life, used in a positioning process involving both individual and collective aspects. Health is a particular aspect of the social representation and positioning of well-being, which encompasses aspects of the physical, psychological, social and spiritual functioning of individuals.The well-being meta-theory also opens up the possibility for more effective solutions to the social challenges related to well-being and salutogenetic health. It underscores the importance of the need for a dedicated social subsystem where the goals and organizational culture of the organizations involved are focused on well-being and health promotion. In our study, we consider this to be the Public Well-being System (PWS).Our conclusion is that the development and operation of a new set of institutions -the Public Wellbeing System (PWS) -based on the co-production of services that meet the needs and demands of society, and dedicated to the promotion of well-being, may provide an opportunity to overcome the public health paradox

X-linked hypophosphataemia

X-bundet hypofosfatemi er en sjelden genetisk sykdom som medfører fosfattap i nyrene, redusert mineralisering av tenner og skjelett, deformerte knokler og begrenset mobilitet. Dette har betydelige konsekvenser for helse og livskvalitet. Denne kliniske oversikten gjennomgår anbefalinger for diagnostisering, behandling og oppfølging av voksne med tilstanden

Optimizing recruitment in an online environmental PPGIS—is it worth the time and costs?

Public participation GIS surveys use both random and volunteer sampling to recruit people to participate in a self-administered mapping exercise online. In random sampling designs, the participation rate is known to be relatively low and biased to specific segments (e.g. middle-aged, educated men). Volunteer sampling provides the opportunity to reach a large crowd at reasonable costs but generally suffers from unknown sampling biases and lower data quality. The low participation rates and the quality of mapping question the validity and generalizability of the results, limiting their use as a democratic tool for enhancing participation in spatial planning. We therefore asked: How can we increase participation in online environmental PPGIS surveys? Is it worth the time and costs? We reviewed environmentally related online PPGIS surveys (n ¼ 26) and analyzed the sampling biases and recruitment strategies utilized in a large-scale online PPGIS platform in coastal areas of northern Norway via both random (16,978 invited participants) and volunteer sampling. We found that the time, effort, and costs required to increase participation rates yielded meager results. We discuss the time and cost efficiency of different recruitment methods and the implications of participation levels despite the recruitment methods used