Estimating thermal conductivity from lithological descriptions – a new web-based tool for planning of ground-source heating and cooling

It is the overall policy of the Danish Government that by 2050 electricity, heating and transport will be 100% based on renewable energy. In order to reach this goal a number of different green technologies will have to interact. In areas with no district heating, ground-source heating by heat pump technology (Sanner 2011) could well be one of the solutions

Cuba’s casas particulares: an analysis of informality, social capital, entrepreneurship and sustainability

As part of the growing tourism industry in Cuba, staying in a private person’s home as a tourist, in what is known as casas particulares, has become increasingly popular. This paper utilizes qualitative, short-term ethnographic methods to research casas particulares (also referred to as casas) and the conditions they operate under. Networks, social capital and collectivism play an important role in the running of casas. These are affected by the entrepreneurial climate, which is unique in Cuba. Likewise, informality is a key element in the running and development of casas. To this, we conclude that the informal economy fills the gaps where formalized resources are not available. Yet, these types of transactions and exchanges are not included in most government strategies. Further, in the Sustainable Development Goals (SDGs), informality is seen as a transition-based development step. We urge governments to be more inclusive in their strategies and consider the opportunities informality can provide under certain circumstances

Towards the Paperless Office : Ecology of artifacts at work

Stepping one step closer to the paperless office by looking into existing technologies. Looking at the whole ecology of digital artifacts of users. Only by understanding how people use paper, how they relate to their digital ecology of artifacts, and what makes them adopt new products can we hope to get one step closer to the paperless office. There has been an extreme growth in mobile devices the last couple of year, and there have been a couple of new platforms emerging in the mobile ecology. This spark in multiple devices at the office leads to new ways of looking at how the existing ecology of digital artifacts can support some of the affordances of paper. The new emerging platforms transform the concept of compatibility in the mobile ecology. Because of this the earlier thought on what the limitation of the existing technologies are not that relevant any more. The problem seem to lie more in the way people deal with context and labeling and how this leads to consumers use of digital artifacts in a sequential manner

Kortlægning på Syd- og Vestfyn - i regional skala

Mineralråstofferne sand, grus og sten vil også i de kommende årtier være en væsentlig komponent i materialer til byggeri og anlæg. Årligt indvindes alene på land omkring 30 mio. m3, og der vil derfor fortsat være behov for kortlægning af nye forekomster. Denne artikel beskriver fremgangsmåde og problemstillinger ved kortlægning og udpegning af nye graveområder med udgangspunkt i en større regional kortlægning omfattende seks delområder på Syd- og Vestfyn

Exposure Quality in Cognitive Behavioral Treatment for Youth Anxiety Disorders—Predictors and Associations with Outcomes

To optimize cognitive behavioral therapy (CBT) outcomes for anxiety disorders in youth, more knowledge is needed about how specific CBT components work. Exposure to feared situations is an effective CBT component. However, there is little observation-based empirical research on how exposure relates to outcomes and other clinical variables. In a randomized controlled community clinic trial for youth with anxiety disorders, observers reliably rated exposure quality for 68 youths aged 8 to 15 years based on 118 videotaped sessions. The treatment program was the manual-based FRIENDS program. Three exposure quality elements (preparation, post-processing, and parent contribution to exposure) were examined in relation to pre-treatment demographic and clinical variables, outcomes, and youth- and therapist-rated alliance using multilevel hierarchical regression models. The outcomes were diagnostic recovery, clinical severity and anxiety symptoms change from pre- to post-treatment and one-year follow-up, and treatment dropout. The results showed that parent contribution to exposure was higher for boys and younger children. Parent contribution to exposure, but no other exposure element, was associated with a larger likelihood of diagnostic recovery and larger clinical severity reduction at one-year follow-up. Exposure quality was unrelated to outcomes at post-treatment, dropout, or alliance. We conclude that enhancing parent contribution to exposure during treatment could improve long-term outcomes after CBT for youth anxiety disorders. Exposure elements should be observed in larger samples to further examine their potential role for CBT outcomes.publishedVersio

Quantum Transport in Semiconductor Nanostructures

I. Introduction (Preface, Nanostructures in Si Inversion Layers, Nanostructures in GaAs-AlGaAs Heterostructures, Basic Properties). II. Diffusive and Quasi-Ballistic Transport (Classical Size Effects, Weak Localization, Conductance Fluctuations, Aharonov-Bohm Effect, Electron-Electron Interactions, Quantum Size Effects, Periodic Potential). III. Ballistic Transport (Conduction as a Transmission Problem, Quantum Point Contacts, Coherent Electron Focusing, Collimation, Junction Scattering, Tunneling). IV. Adiabatic Transport (Edge Channels and the Quantum Hall Effect, Selective Population and Detection of Edge Channels, Fractional Quantum Hall Effect, Aharonov-Bohm Effect in Strong Magnetic Fields, Magnetically Induced Band Structure).Comment: 111 pages including 109 figures; this review from 1991 has retained much of its usefulness, but it was not yet available electronicall

Revealing the pace of river landscape evolution during the Quaternary: recent developments in numerical dating methods

During the last twenty years, several technical developments have considerably intensified the use of numerical dating methods for the Quaternary. The study of fluvial archives has greatly benefited from these enhancements, opening new dating horizons for a range of archives at distinct time scales and thereby providing new insights into previously unanswered questions. In this contribution, we separately present the state of the art of five numerical dating methods that are frequently used in the fluvial context: radiocarbon, Luminescence, Electron Spin Resonance (ESR), 230Th/U and terrestrial cosmogenic nuclides (TCN) dating. We focus on the major recent developments for each technique that are most relevant for new dating applications in diverse fluvial environments and on explaining these for non-specialists. Therefore, essential information and precautions about sampling strategies in the field and/or laboratory procedures are provided. For each method, new and important implications for chronological reconstructions of Quaternary fluvial landscapes are discussed and, where necessary, exemplified by key case studies. A clear statement of the current technical limitations of these methods is included and forthcoming developments, which might possibly open new horizons for dating fluvial archives in the near future, are summarised

Undersøkelse av SkatteFUNNprosjekter fra småbedrifter i Agder

SkatteFUNN1 er en ordning, og en rettighet, hos Norges Forskningsråd som skal motivere til økt satsing på forsknings- og utviklingsbaserte nyskapningstiltak. Innovasjon Norge er en samarbeidspartner til Norges Forskningsråd for informasjon og saksbehandling av søknader. Ordningen gir fradrag i skatt og trygdeavgift for kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt. Agder er blant de regionene som har fått flest SkatteFUNNsøknader både i 2002 og 2003. I følge Innovasjon Norges egne statistikker er Agder den regionen med flest søknader pr. innbyggertall (Ny IKT – giv, mai 2004). Når det gjelder reelle søknadstall lå Agder på en andre plass i 2002. Men selv om det var et stort antall SkatteFUNNsøknader både i 2002 og 2003 har det vært usikkerhet rund hvor Agder ligger på statistikken over prosjekter tilknyttet FoU – institusjoner. Formålet med oppgaven har vært å kartlegge hvorfor så få av SkatteFUNNprosjekter fra småbedrifter (mellom 5 og 20 ansatte) i Agder har valgt å knytte seg opp mot FoU – institusjoner. Den teoretiske basisen for denne studien er knyttet til temaer som innovasjon, absorpsjonskapasitet og samarbeid. Innenfor innovasjonsteorien har vi lagt spesielt vekt på innovasjonsprosesser samt typiske kjennetegn ved innovasjon i små og mellomstore bedrifter. Teorien rundt absorpsjonskapasiteten er viktig for oppgaven fordi den forklarer en bedrifts evne til å gjenkjenne verdien av ny, ekstern informasjon, nyttiggjøre seg og bruke den slik at den er til nytte for bedriftens innovative muligheter. Bedrifter med høy absorpsjonskapasitet har større muligheter for å benytte seg av ekstern, forskningsbasert kompetanse og samarbeide med FoU - institusjoner enn bedrifter med lav absorpsjonskapasitet. I Samarbeidskapittelet, kapittel 4, tar vi for oss ulike former for samarbeid samt tillit. Gjensidig tillit og samarbeidsvilje er viktig for at et samarbeid skal fungere mellom innovasjonspartnerne. I tillegg finnes det mange barrierer for samarbeid, slik som mangel på ressurser som tid og penger, mangel på innovasjonspartnere med riktig kompetanse m.fl. Det første trinnet i innsamling og analyse av data var en kvantitativ tilnærming som gikk ut på å få ut en del statistikk fra Innovasjon Norge - Agder. Eksempler på dette er antall og andel SkatteFUNNprosjekter på Agder sammenliknet med andre deler av landet, antall og andel samarbeidsprosjekter, kjennetegn ved bedriftene på Agder og resten av landet (som antall ansatte, bransje, lokaliseringssted, innkjøpte FoU – tjenester). Den kvalitative delen av studien ble gjennomført i mars/april 2004 med utgangspunkt i intervjuer fra 16 småbedrifter mellom 5 og 20 ansatte i Agder. Vi har i tillegg valgt å intervjue 2 konsulentselskaper. Funn og konklusjon i denne rapporten er dermed i hovedsak bygd på dybdeintervjuer av sentrale personer i ledelsen til de overnevnte bedriftene. Intervjuobjektet ble valgt av bedriften selv basert på hvem som hadde kjennskap til relevante temaene. I tillegg til den kvalitative undersøkelsen foretok vi en kvantitativ undersøkelse av de samme bedriftene. Vi gav et spørreskjema til de samme bedriftslederne som vi hadde dybdeintervju av der intervjuobjektene måtte svare på ulike spørsmål rund temaene innovasjon og samarbeid, se Vedlegg C. For å kunne angripe den overnevnte problemstilling, dvs. hvorfor så få SkatteFUNNprosjekter fra småbedrifter i Agder er tilknyttet FoU – institusjoner, har vi brukt en analysemodell, jfr. kapitel 5. Analysemodellen er ment som et verktøy for å strukturere oppgaven samt bryte problemstillingen ned i håndterlige deler. Modellen viser hva som ut fra teorien kan være viktige forklaringer på forholdsvis lite samarbeid mellom FoU -institusjoner og små bedrifter i SkatteFUNNprosjekter på Agder. Det viste seg i ettertid at mange av hypotesene var vanskelig å svare på uten liknede studier fra andre regioner som sammenligningsgrunnlag. Basert på de empiriske resultatene er det, etter vår mening, kun to hovedårsaker som kan gi et svar på problemstillingen uten at vi er totalt avhengig av et sammenligningsgrunnlag fra andre regioner. Denne ene hovedårsaken er et lavt utdanningsnivå (og dermed lav absorpsjonskapasitet) hos småbedriftene i Agder. Lavt udanningsnivå eller lav absorpsjonskapasitet i småbedriftene førte til at bedriftene hadde problemer med å nyttiggjøre seg eller absorbere den kunnskapen et samarbeid med en FoU – institusjon vil føre med seg. Den andre hovedårsaken til lite samarbeid mellom småbedrifter og FoU – institusjoner i Agder bunner ut i liten samarbeidsvilje kombinert med stort kompetansegap mellom småbedriftene i Agder og FoU – institusjonene i Agder. Selv om en ikke kan forvente at FoU – institusjonene i Agder skal tilfredsstille behovet for kompetanse i alle typer av småbedrifter sitter vi igjen med et inntrykk at FoU – institusjonene i Agder enten ikke innehar den kompetansen småbedriftene trenger eller ikke er imøtekommende nok for å kunne fremme et samarbeid. Flertallet av de bedriftene i studien som var tilknyttet FoU – institusjoner valgte å søke denne hjelpen utenfor Agders grenser