Rømt og vill fisk i Etneelva 2019: resultat frå den nasjonale feltplattforma

publishedVersio

Rømt og vill fisk i Etneelva 2020 - Resultat frå den nasjonale forskningsplatforma i Etne

I 2020 vart fiskefella i Etneelva satt i drift 14. april og registreringa pågjekk til 13. november. Det var noko redusert fangseffektivitet i slutten av mai og i starten av november pga høg vassføring, og i tilsaman 7,5 driftsdøgn og 5 netter (5 % av driftstida) var fella i praksis ikkje i drift. Tilsvarande reduksjon i fangsteffektivitet hadde vi også i 2019 (5 %), 2018 (5 %) og 2017 (6 %). Fyrste villaks blei registrert i veke 18 og fyrste rømling i veke 25. I alt vart 5093 fiskar handtert på fella i 2020, mot 2693 i 2019. Av dei registrerte fiskane var 2772 villaks, 1921 sjøaure, 386 forskingsfisk og 19 rømte laks. I 2020 var 50% av villaksen registrert i veke 29. Som tidlegare år dominerte storlaksen tidleg i oppvandringa medan terten dominerte i slutten av oppvandringsforløpet. Den rømte laksen kom fire veker seinare enn villaksen. For rømlingane registrert på fella varierte storleiken frå 1,7-7,2 kg, med hovudtyngda på 2-3 kg og 4-5kg. Skjellkontrollen stadfesta oppdrettsbakgrunn til alle dei registrerte oppdrettslaksane. I 2020 vart eit tilfeldig utval av 25% av all laks klassifisert fenotypisk som villaks kontrollert, ved vekstmønster på skjellprøve. Av dei 693 kontrollerte, fenotypisk ville, var eitt individ (0,14 %) feilklassifisert. Av dei 19 registrerte rømlingane på fella, var 58 % kjønnsmodne og 42 % umodne. Gjennom uttaksfisket om hausten nedstraums fella på sone 1 og 2, vart det fanga 19 oppdrettslaksar. Av dei vart 18 (95 %) klassifisert som umodne og 1 (5 %) vart ikkje kjønnsbestemt. Frå sportsfisket blei det rapportert fire oppdrettslaksar, av desse vart to fanga nedstraums fella, men ein av desse viste seg ved skjellkontroll å vera villaks. Sidan det ikkje vart levert skjellprøvar av dei to potensielle rømlingane som var fanga oppstraums fella, var det ikkje muleg å verifisera klassifiseringa av desse. Av totalt 20 bekrefta rømlingar på fella, blei 95% av desse effektivt fjerna og andelen rømlingar i gytebestanden vart redusert frå 0,7% til 0,04% utan korreksjon for uttak i sportsfisket. Rundt 10 personar var i større eller mindre grad engasjert på fella og Havforskingsinstituttet sitt budsjett for drifta var ca 4 mill kroner med tillegg på 0,5 mill kroner frå OURO.publishedVersio

OURO Etneelva 2018

I 2018 vart fiskefella i Etneelva sett i drift 16. mars og registreringa pågjekk til 10. november. Det var noko redusert effektivitet på grunn av høg vassføring i periodar mellom 15. september til 17. oktober, og til saman ca 13 av 262 driftsdøgn (5%) var fella i praksis ikkje i funksjon. Til samanlikning hadde fella i 2017 redusert drift i 11dagar (6 %) og i 13 dagar i 2016. Fyrste villaks og rømlingar vart registrert i veke 17 (siste veka i april). I alt vart 2473 fiskar handtert på fella i 2018, mot 3047 i 2017. Av dei registrerte fiskane i 2018 var 1596 villaks, 796 sjøaure og 81 rømt oppdrettsfisk, mot høvesvis 1965 villaks, 1002 sjøaure og 75 rømte laks og 3 rømte regnbogeaurar i 2017. I 2018 var 50% av villaksen registrert i veke 31 og sjøauren veke 28. Som tidlegare år, dominerer storlaksen tidleg i oppvandringa medan terten dominerer i slutten av oppvandringsforløpet. Den rømte laksen låg om lag 2 veker etter. For rømlingane som vart registrert på fella, varierte storleik frå 0,4 til 9,7 kg, med hovudtyngde frå 3,0 til 5,5 kg. Skjellkontrollen stadfesta oppdrettsbakgrunn til alle dei registrerte oppdrettslaksane. I 2018 vart også all laks som var klassifisert fenotypisk som villaks, kontrollert med vekstmønster på skjellprøve. Av dei 1596 kontrollerte, fenotypisk ville, var 2 individ (0,1 %) feilklassifisert. Av dei 81 registrerte rømlingane på fella, var 55 (68 %) klassifisert som kjønnsmodne og 26 (32 %) som umodne. Gjennom uttaksfisket om hausten nedstraums fella på sone 1 og 2, vart det fanga 29 rømlingar mot 27 i 2017. Av dei 29, vart 26 (90 %) klassifisert som umodne og 10 % var ubestemt. Fangsteffektiviteten på fella vart målt ved tre ulike metodar; i) kontroll av «merka» og umerka fisk gjennom det ordinære sportsfisket i perioden 15. juni til 15. august, ii) gjennom stamfisket om hausten, iii) gjennom gytefiskteljinga utført av dykkarar frå NORCE (tidlegare Uni-Research). Av 140 rapporterte laksar i sportsfisket i 2018, var 135 rapportert merka. Det gir ein fangsteffektivitet på 96% mot 97% i 2017. I sportsfisket vart det rapportert 1 rømt fisk ovanfor fella, dvs ein fangsteffektivitet på over 99 % mot 96% i både 2017 og 2016. I stamfisket var 52 av 60 (87 %) av fisken merka. Under gytefiskteljing gjennomført av NORCE to veker etter at fella var demontert, vart det observert 7 rømlingar ovanfor fella. Av desse vart 3 avliva. Det betyr at av totalt 88 rømlingar vart 81 (92 %) fjerna på fella, og andel rømt laks vart redusert frå 5,5 % til <0,3 %, utan korreksjon av bestandsstorleik og uttak i sportsfisket. Rundt 10 personar var i større eller mindre grad engasjert på fella og Havforskingsinstituttet sitt budsjett for drifta var 3,3 mill kroner inkludert 0,5 mill kroner frå OURO.publishedVersio

Rømt og vill fisk i Etneelva 2022 - Resultat frå den nasjonale forskingsplattforma i Etne

I 2022 vart fiskefella i Etneelva sett i drift 19. april og registreringa pågjekk til 12. november. Det var noko redusert fangseffektivitet i løpet av sesongen pga høg vassføring. I tilsaman 12 driftsdøgn (6% av driftstida) var fangsten i fella redusert pga mykje vatn. Tilsvarande reduksjon i fangsteffektivitet hadde vi også i 2021 (9%), 2020 (5%) og 2019 (5%). Fyrste villaks blei registrert i veke 17 og fyrste rømling i veke 24. I alt vart 4063 fiskar handtert på fella i 2022, mot 3746 i 2021, 5093 i 2020 og 2693 i 2019. Av dei registrerte fiskane var 2042 villaks,1916 sjøaure, 51 forskingsfisk, 1 pukkellaks og 53 rømte laks. I 2022 hadde 50% av villaksen vandra opp pr. veke 28, fire veker tidlegare enn rømlingane. Som tidlegare år dominerte storlaksen tidleg i oppvandringa medan terten dominerte i slutten av oppvandringsforløpet. For rømlingane registrert på fella varierte storleiken frå 0,85 kg til 9,2 kg, med ei overvekt av individ på 3,0 til 4,0 kg. Skjellkontrollen stadfesta oppdrettsbakgrunn til alle dei registrerte oppdrettslaksane. Av dei 53 registrerte rømlingane på fella, var 47% kjønnsmodne og 49% umodne. Gjennom uttaksfisket om hausten nedstraums fella i sone 1 og 2, vart det fanga 33 oppdrettslaksar. Av dei vart 3 (9%) klassifisert som modne, 25 (76%) vart klassifisert som umodne og 5 (15%) vart ikkje modningsbestemt. Frå sportsfisket blei det rapportert inn 17 oppdrettslaksar nedstraums fella, og ein regnbogeaure oppstraums. Av dei 17 rapporterte rømlingane nedstraums, vart seks verifisert ved skjellkontroll. For dei 11 andre vart det ikkje teke skjellprøve. Det vart heller ikkje teke skjellprøve frå regnbogeauren fanga oppstraums fella, men det vart lagt ved eit foto ved rapporteringa som stadfesta at dette var ein rømling. I dei resterande skjellprøvane frå sportsfisket nedstraums fella, blei det ikkje oppdaga fleire rømlingar. I skjellmaterialet av villaks teke i fiskefella er det heller ikkje funne fleire rømlingar. Basert på registreringane i fiskefella og rapporteringar av sportsfisket i Elveguiden, er andel rømt fisk i 2022 redusert frå 2,5 % til <0,1 %. Rundt 10 personar var i større eller mindre grad engasjert på fella og Havforskingsinstituttet sitt budsjett for drifta var ca 4 mill kroner med tillegg på 0,5 mill kroner frå OURO.Rømt og vill fisk i Etneelva 2022 - Resultat frå den nasjonale forskingsplattforma i EtnepublishedVersio

Introgression of domesticated salmon changes life history and phenology of a wild salmon population

The release of domesticated conspecifics into the natural environment, whether deliberate or accidental, has the potential to alter the genetic integrity and evolutionary trajectory of wild populations. This widespread challenge is of particular concern for wild Atlantic salmon. By investigating phenotypic differences between the offspring of domesticated, hybrid, and wild Atlantic salmon released into the natural environment, earlier studies have documented the short-term consequences of introgression from domesticated fish into wild salmon populations. However, few studies have investigated the joined product of introgression and natural selection after several generations. Here, we investigated the phenotypic response of an Atlantic salmon population that has been subjected to an average of 24% genetic admixture by domesticated conspecifics escaping from fish farms over three decades (approximately 6–7 generations). Individual levels of admixture were positively correlated with increased size at the smolt and adult stages for both sexes, a decrease in the age of male smolts, and a decrease in the age at maturity for males. These life history changes are presumably the consequence of the well-documented directional selection for increased growth in domesticated salmon and are likely maladaptive. However, the most novel result of this study is that admixture was positively linked with delayed date of return to the river, with highly admixed fish arriving up to 26 days later than nonadmixed fish. Potentially, this phenological change provides admixed individuals with a survival advantage in the later phase of the life cycle as it reduces their period of exposure to selection through rod and line angling. We, therefore, conclude that while gene flow from domesticated conspecifics changes life history and phenological traits of wild Atlantic salmon populations, most of which are likely to be maladaptive, when pressured by additional anthropogenic challenges, some changes may confer a fitness advantage for a short part of the life cycle.publishedVersio

Rømt og vill fisk i Etneelva 2021 - Resultat frå den nasjonale forskningsplatforma i Etne

I 2021 vart fiskefella i Etneelva satt i drift 9. april og registreringa pågjekk til 18. november. Det var noko redusert fangseffektivitet i løpet av sesongen pga høg vassføring. I tilsaman 21 driftsdøgn (9% av driftstida) var fangsten i fella redusert pga mykje vatn.Rømt og vill fisk i Etneelva 2021 - Resultat frå den nasjonale forskningsplatforma i EtnepublishedVersio

Time series covering up to four decades reveals major changes and drivers of marine growth and proportion of repeat spawners in an Atlantic salmon population

publishedVersio

Global, regional, and national incidence, prevalence, and years lived with disability for 328 diseases and injuries for 195 countries, 1990–2016: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016

As mortality rates decline, life expectancy increases, and populations age, non-fatal outcomes of diseases and injuries are becoming a larger component of the global burden of disease. The Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2016 (GBD 2016) provides a comprehensive assessment of prevalence, incidence, and years lived with disability (YLDs) for 328 causes in 195 countries and territories from 1990 to 2016

Measuring the health-related Sustainable Development Goals in 188 countries : a baseline analysis from the Global Burden of Disease Study 2015

Background In September, 2015, the UN General Assembly established the Sustainable Development Goals (SDGs). The SDGs specify 17 universal goals, 169 targets, and 230 indicators leading up to 2030. We provide an analysis of 33 health-related SDG indicators based on the Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2015 (GBD 2015). Methods We applied statistical methods to systematically compiled data to estimate the performance of 33 health-related SDG indicators for 188 countries from 1990 to 2015. We rescaled each indicator on a scale from 0 (worst observed value between 1990 and 2015) to 100 (best observed). Indices representing all 33 health-related SDG indicators (health-related SDG index), health-related SDG indicators included in the Millennium Development Goals (MDG index), and health-related indicators not included in the MDGs (non-MDG index) were computed as the geometric mean of the rescaled indicators by SDG target. We used spline regressions to examine the relations between the Socio-demographic Index (SDI, a summary measure based on average income per person, educational attainment, and total fertility rate) and each of the health-related SDG indicators and indices. Findings In 2015, the median health-related SDG index was 59.3 (95% uncertainty interval 56.8-61.8) and varied widely by country, ranging from 85.5 (84.2-86.5) in Iceland to 20.4 (15.4-24.9) in Central African Republic. SDI was a good predictor of the health-related SDG index (r(2) = 0.88) and the MDG index (r(2) = 0.2), whereas the non-MDG index had a weaker relation with SDI (r(2) = 0.79). Between 2000 and 2015, the health-related SDG index improved by a median of 7.9 (IQR 5.0-10.4), and gains on the MDG index (a median change of 10.0 [6.7-13.1]) exceeded that of the non-MDG index (a median change of 5.5 [2.1-8.9]). Since 2000, pronounced progress occurred for indicators such as met need with modern contraception, under-5 mortality, and neonatal mortality, as well as the indicator for universal health coverage tracer interventions. Moderate improvements were found for indicators such as HIV and tuberculosis incidence, minimal changes for hepatitis B incidence took place, and childhood overweight considerably worsened. Interpretation GBD provides an independent, comparable avenue for monitoring progress towards the health-related SDGs. Our analysis not only highlights the importance of income, education, and fertility as drivers of health improvement but also emphasises that investments in these areas alone will not be sufficient. Although considerable progress on the health-related MDG indicators has been made, these gains will need to be sustained and, in many cases, accelerated to achieve the ambitious SDG targets. The minimal improvement in or worsening of health-related indicators beyond the MDGs highlight the need for additional resources to effectively address the expanded scope of the health-related SDGs.Peer reviewe

Global, regional, and national life expectancy, all-cause mortality, and cause-specific mortality for 249 causes of death, 1980-2015 : a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2015

Background Improving survival and extending the longevity of life for all populations requires timely, robust evidence on local mortality levels and trends. The Global Burden of Disease 2015 Study (GBD 2015) provides a comprehensive assessment of all-cause and cause-specific mortality for 249 causes in 195 countries and territories from 1980 to 2015. These results informed an in-depth investigation of observed and expected mortality patterns based on sociodemographic measures. Methods We estimated all-cause mortality by age, sex, geography, and year using an improved analytical approach originally developed for GBD 2013 and GBD 2010. Improvements included refinements to the estimation of child and adult mortality and corresponding uncertainty, parameter selection for under-5 mortality synthesis by spatiotemporal Gaussian process regression, and sibling history data processing. We also expanded the database of vital registration, survey, and census data to 14 294 geography-year datapoints. For GBD 2015, eight causes, including Ebola virus disease, were added to the previous GBD cause list for mortality. We used six modelling approaches to assess cause-specific mortality, with the Cause of Death Ensemble Model (CODEm) generating estimates for most causes. We used a series of novel analyses to systematically quantify the drivers of trends in mortality across geographies. First, we assessed observed and expected levels and trends of cause-specific mortality as they relate to the Socio-demographic Index (SDI), a summary indicator derived from measures of income per capita, educational attainment, and fertility. Second, we examined factors affecting total mortality patterns through a series of counterfactual scenarios, testing the magnitude by which population growth, population age structures, and epidemiological changes contributed to shifts in mortality. Finally, we attributed changes in life expectancy to changes in cause of death. We documented each step of the GBD 2015 estimation processes, as well as data sources, in accordance with Guidelines for Accurate and Transparent Health Estimates Reporting (GATHER). Findings Globally, life expectancy from birth increased from 61.7 years (95% uncertainty interval 61.4-61.9) in 1980 to 71.8 years (71.5-72.2) in 2015. Several countries in sub-Saharan Africa had very large gains in life expectancy from 2005 to 2015, rebounding from an era of exceedingly high loss of life due to HIV/AIDS. At the same time, many geographies saw life expectancy stagnate or decline, particularly for men and in countries with rising mortality from war or interpersonal violence. From 2005 to 2015, male life expectancy in Syria dropped by 11.3 years (3.7-17.4), to 62.6 years (56.5-70.2). Total deaths increased by 4.1% (2.6-5.6) from 2005 to 2015, rising to 55.8 million (54.9 million to 56.6 million) in 2015, but age-standardised death rates fell by 17.0% (15.8-18.1) during this time, underscoring changes in population growth and shifts in global age structures. The result was similar for non-communicable diseases (NCDs), with total deaths from these causes increasing by 14.1% (12.6-16.0) to 39.8 million (39.2 million to 40.5 million) in 2015, whereas age-standardised rates decreased by 13.1% (11.9-14.3). Globally, this mortality pattern emerged for several NCDs, including several types of cancer, ischaemic heart disease, cirrhosis, and Alzheimer's disease and other dementias. By contrast, both total deaths and age-standardised death rates due to communicable, maternal, neonatal, and nutritional conditions significantly declined from 2005 to 2015, gains largely attributable to decreases in mortality rates due to HIV/AIDS (42.1%, 39.1-44.6), malaria (43.1%, 34.7-51.8), neonatal preterm birth complications (29.8%, 24.8-34.9), and maternal disorders (29.1%, 19.3-37.1). Progress was slower for several causes, such as lower respiratory infections and nutritional deficiencies, whereas deaths increased for others, including dengue and drug use disorders. Age-standardised death rates due to injuries significantly declined from 2005 to 2015, yet interpersonal violence and war claimed increasingly more lives in some regions, particularly in the Middle East. In 2015, rotaviral enteritis (rotavirus) was the leading cause of under-5 deaths due to diarrhoea (146 000 deaths, 118 000-183 000) and pneumococcal pneumonia was the leading cause of under-5 deaths due to lower respiratory infections (393 000 deaths, 228 000-532 000), although pathogen-specific mortality varied by region. Globally, the effects of population growth, ageing, and changes in age-standardised death rates substantially differed by cause. Our analyses on the expected associations between cause-specific mortality and SDI show the regular shifts in cause of death composition and population age structure with rising SDI. Country patterns of premature mortality (measured as years of life lost [YLLs]) and how they differ from the level expected on the basis of SDI alone revealed distinct but highly heterogeneous patterns by region and country or territory. Ischaemic heart disease, stroke, and diabetes were among the leading causes of YLLs in most regions, but in many cases, intraregional results sharply diverged for ratios of observed and expected YLLs based on SDI. Communicable, maternal, neonatal, and nutritional diseases caused the most YLLs throughout sub-Saharan Africa, with observed YLLs far exceeding expected YLLs for countries in which malaria or HIV/AIDS remained the leading causes of early death. Interpretation At the global scale, age-specific mortality has steadily improved over the past 35 years; this pattern of general progress continued in the past decade. Progress has been faster in most countries than expected on the basis of development measured by the SDI. Against this background of progress, some countries have seen falls in life expectancy, and age-standardised death rates for some causes are increasing. Despite progress in reducing age-standardised death rates, population growth and ageing mean that the number of deaths from most non-communicable causes are increasing in most countries, putting increased demands on health systems. Copyright (C) The Author(s). Published by Elsevier Ltd.Peer reviewe