Minoritetsspråklige mødres møte med norske barnehager

Rammeplanen for barnehagen har flere formuleringer om viktigheten av foreldresamarbeid og foreldres medvirkning. I tillegg sier den noe om at barnehagen skal fremme mangfold og gjensidig respekt. Blant annet står det at barnehagen skal bidra til at alle kan føle seg sett og anerkjent for den de er og bruke mangfold som en ressurs i det pedagogiske arbeidet (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 9). Dette har gjort meg nysgjerrig på hvordan de minoritetsspråklige foreldrene faktisk opplever å bli møtt av barnehagen i Norge. Det finnes heller ikke mye forskning på dette området. Jeg bestemte meg derfor for at dette skulle være det overordnede tema i min bacheloroppgave. Med utgangspunkt i dette, mine personlige interesser og faglige nysgjerrighet, begrenset jeg tema til å omhandle minoritetsspråklige mødre, og formulerte problemstillingen: Hvordan opplever tre minoritetsspråklige mødre møtet med norske barnehager? Formålet med denne oppgaven er dermed å få innsikt i- og forståelse for hvordan tre mødre med en annen kulturell bakgrunn og et annet førstespråk enn norsk, opplever møtet med barnehagen i Norge.publishedVersio

Source Direction Determination with Headphones: An Adaptable Model for Binaural Surround Sound

An adaptable binaural model for surround sound has been developed in this master s thesis. The adaptability is based on measurements of the listener s head. This model is based on what was found to be the best suited material combination of successful models in earlier studies. This includes an ellipsoidal model for interaural time difference, an one-pole, one-zero head shadow filter and the use of Blauert s directional bands for spectral manipulation. The model can play back six channel surround content using the standardized 5.1 surround sound loudspeaker setup. This standardized loudspeaker placement is used when creating virtual sound sources. Arbitrary sound directions are made in the horizontal plane by creating virtual sound sources using vector base amplitude panning between the standardized loudspeaker positions.To test the performance of this model, a listening test was conducted. The hypothesis tested was that the adaptable model would produce equal or lower localization error, compared to the commercial model. 20 test subjects participated. The test featured three different test types; standardized 5.1 loudspeaker setup, a commercial model for surround sound in headphones, and the adaptable model. Localization accuracy for ten selected directions in the right half plane was tested. The results from the adaptable model were compared to the result of the commercial model. The loudspeaker setup acted as a reference.Mean localization error was found to be thrice as high for the adaptable model, compared to the commercial model. Both models had the same standard deviation. 95% of the confidence intervals for these models did not overlap, i.e. there is a significant difference between the two methods. With this one can safely conclude that the commercial model provided a smaller localization error than the adaptable model. Hence the hypothesis has to be disproved.Both the commercial model and the thesis model performed significantly worse than the loudspeaker setup. One difference between commercial model, and the thesis model, was that that the commercial model had added room reflections and reverberation. This can create the sensation that the sound is coming from outside the head, and make it easier to localize. This contradicts with the knowledge that reverberation diffuses the sound field, making the direct sound that provides the directional information become less prominent

Tensile capacity of hollow core slabs subjected to concentrated edge loads

Hulldekker benyttes ofte i prosjekter hvor det skal konstrueres balkonger slik at disse må festes inn i sidekant på dekkene. For å øke kapasiteten og installere forbindelsen støpes de to første hullene i hulldekkene med betong. Den resulterende punktlastoverføringen fra balkongen kan føre til at det belastede hulldekket sprekker opp i et område bak lastpåføringen, fordi strekkspenningene i betongen blir for store. Forspente hulldekker armeres kun i lengderetning, noe som gjør at kapasiteten for strekk i tverretningen begrenses av betongens strekkfasthet. Videre er det spesifisert i hulldekkestandarden, NS-EN 1168, at det belastede hulldekket fordeler punktlasten til hulldekkene bak, noe som resulterer i lavere spenninger i det belastede dekket. Analyser av lastfordelingen og strekkspenningene i den belastede platen var gjort med det numeriske elementmetodeprogrammet, Abaqus/CAE. Først ble lastfordelingsantagelsen undersøkt. Deretter ble resultatene fra denne analysen benyttet i en analyse av ett hulldekke påført en konsentrert endelast fra to ulike balkonger og deres respektive nyttelast. Analysene ble gjort for tre ulike hulldekker, HD200, HD265 og HD320, og lastene ble påført i midten av spennet, 1000mm fra opplegget og ved begge plasseringer samtidig. Spenningsoppførselen lokalt i hulldekket ble analysert, og systemets oppførsel under lastfordelingen ble påsatt som en last langs fugen mot det neste dekket i systemet. Hovedspenningene som ga mest strekk i overkant av hullet bak den påførte lasten ble funnet for de tre ulike dekkene, ved å variere den påførte vertikale og horisontale konsentrerte lasten, plasseringen av lasten, mengden forspent armering, størrelsen på meshet og plasseringen av stålplaten i underkant av den påførte lasten. HD200 opplevde strekkspenninger større enn strekkfastheten for betong for alle lasttilfeller den ble utsatt for, og bør derfor bli brukt med varsomhet. HD265 og HD320 opplevde mindre spenninger, men for noen lasttilfeller var strekkspenningene nær strekkfastheten. De største strekkspenningene, uavhengig av dekkehøyden, opptrer når dekkene er belastet nært opplegget. Eksentristetsmoment, overført til hulldekket ved balkongopplegget på grunn av en åpning mellom balkong og hulldekket (figur: \ref{fig:large balcony} og \ref{fig:small balcony}), har en stor påvirkning på de opptredende strekkspenningene. I virkeligheten overføres ikke momentet så ofte på grunn av detailene i balkongforbindelsen. Andre parametere som plasseringen av stålplaten, mengden forspent armering og variasjon i horisontallast fra balkongen har liten innvirkning på strekkspenningene. Resultatene viser at strekkspenningene i hovedsak blir større på grunn av økt vertikal last, samt plasseringen av lasten på hulldekket, noe som kan føre til sprekker og brudd i betongen

Reading environment, Reading aloud and children literature in preschool : An interview study about how preschool teachers work to promote the speech development of children in a preschool setting

Syftet med studien är att undersöka förskollärares upplevelser och erfarenheter av sitt arbete med läsmiljö, högläsning och barnlitteratur i förskolan för att främja barns språkutveckling. För att söka svar på det har åtta förskollärare intervjuats. Bakgrunden redogör med stöd från kurslitteratur, vetenskapliga artiklar och lagtexter. Den teoretiska utgångspunkten är en fenomenografisk ansats. Ansatsen är inom kvalitativ analys och används för att beskriva och analysera förskollärarnas egna upplevelser och erfarenheter. Studiens resultat visar att förskollärare har högläsning som en vardaglig aktivitet för att de månar om hur högläsning bidrar till barns språkutveckling. Studien riktar fokus på förskolans läsmiljö och hur förskollärare utformar den för att väcka nyfikenhet, läslust och intresse för högläsning hos barnen. Studien belyser även hur förskollärare väljer ut barnlitteratur samt olika sätt att arbeta med det. I diskussionen framgår hur läsmiljö, högläsning och barnlitteratur spelar viktiga roller i att främja barns språkutveckling. En av de viktigaste nycklarna för barns språkutveckling är att förskollärare skapar möjligheter för barns delaktighet i deras egen process.

Tensile capacity of hollow core slabs subjected to concentrated edge loads

Hulldekker benyttes ofte i prosjekter hvor det skal konstrueres balkonger slik at disse må festes inn i sidekant på dekkene. For å øke kapasiteten og installere forbindelsen støpes de to første hullene i hulldekkene med betong. Den resulterende punktlastoverføringen fra balkongen kan føre til at det belastede hulldekket sprekker opp i et område bak lastpåføringen, fordi strekkspenningene i betongen blir for store. Forspente hulldekker armeres kun i lengderetning, noe som gjør at kapasiteten for strekk i tverretningen begrenses av betongens strekkfasthet. Videre er det spesifisert i hulldekkestandarden, NS-EN 1168, at det belastede hulldekket fordeler punktlasten til hulldekkene bak, noe som resulterer i lavere spenninger i det belastede dekket. Analyser av lastfordelingen og strekkspenningene i den belastede platen var gjort med det numeriske elementmetodeprogrammet, Abaqus/CAE. Først ble lastfordelingsantagelsen undersøkt. Deretter ble resultatene fra denne analysen benyttet i en analyse av ett hulldekke påført en konsentrert endelast fra to ulike balkonger og deres respektive nyttelast. Analysene ble gjort for tre ulike hulldekker, HD200, HD265 og HD320, og lastene ble påført i midten av spennet, 1000mm fra opplegget og ved begge plasseringer samtidig. Spenningsoppførselen lokalt i hulldekket ble analysert, og systemets oppførsel under lastfordelingen ble påsatt som en last langs fugen mot det neste dekket i systemet. Hovedspenningene som ga mest strekk i overkant av hullet bak den påførte lasten ble funnet for de tre ulike dekkene, ved å variere den påførte vertikale og horisontale konsentrerte lasten, plasseringen av lasten, mengden forspent armering, størrelsen på meshet og plasseringen av stålplaten i underkant av den påførte lasten. HD200 opplevde strekkspenninger større enn strekkfastheten for betong for alle lasttilfeller den ble utsatt for, og bør derfor bli brukt med varsomhet. HD265 og HD320 opplevde mindre spenninger, men for noen lasttilfeller var strekkspenningene nær strekkfastheten. De største strekkspenningene, uavhengig av dekkehøyden, opptrer når dekkene er belastet nært opplegget. Eksentristetsmoment, overført til hulldekket ved balkongopplegget på grunn av en åpning mellom balkong og hulldekket (figur: \ref{fig:large balcony} og \ref{fig:small balcony}), har en stor påvirkning på de opptredende strekkspenningene. I virkeligheten overføres ikke momentet så ofte på grunn av detailene i balkongforbindelsen. Andre parametere som plasseringen av stålplaten, mengden forspent armering og variasjon i horisontallast fra balkongen har liten innvirkning på strekkspenningene. Resultatene viser at strekkspenningene i hovedsak blir større på grunn av økt vertikal last, samt plasseringen av lasten på hulldekket, noe som kan føre til sprekker og brudd i betongen

Europeiske Norge : hvordan en frihandelsavtale mellom EU og USA kan legge føringer for norsk forvaltningspraksis

EU og USA forhandler i skrivende stund om en frihandelsavtale som omfatter halvparten av verdens BNP og rundt 30 % av all handel i verden. Et slikt handelsområde vil nødvendigvis måtte reguleres. Norge er gjennom EØS-avtalen knyttet opp mot EUs indre marked og den tilhørende sekundærlovgivningen. Formålet til denne oppgaven er å undersøke hvordan Norge kan påvirkes av lovendringer i EU som et resultat av frihandelsavtalen mellom EU og USA, som har fått navnet Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP). Oppgaven undersøker hvordan TTIP kan påvirke norsk forvaltningspraksis og dette gjøres ved å bruke Innkjøpsdirektivet som prisme. Som en del av dette, fremføres EUs struktur, Norges tilknytning til unionen og fenomenet offentlige anskaffelser i en redegjørende del basert på litteratur og teori som omhandler disse temaene. Dokumenter som omhandler forhandlingene om TTIP er også lagt frem, hvor det mest sentrale innholdet er fra EU. Gjennom dybdeintervjuer med informanter fra sentrale samfunnsaktører i Norge, har vi samlet informasjon og standpunkter om TTIP, og hvordan avtalen kan påvirke forvaltningspraksisen i Norge og offentlige anskaffelser spesielt, gjennom Innkjøpsdirektivet. Funnene varierer fra større skepsis, liten bekymring, til nær entusiasme. Selv om funnene viser liten tro på umiddelbar påvirkning på norsk forvaltningspraksis eller EUs Innkjøpsdirektiv, kan teorier om europeisk integrasjon, økonomisk teori og mer kritisk teori vise til en indirekte påvirkning over tid etter avtaleinngåelse. Dette gjelder spesielt gjennom det institusjonelle rammeverket TTIP oppretter om avtalen inngås mellom EU og USA. TTIP er, når denne oppgaven leveres inn, fremdeles under forhandling. Utfallet av forhandlingene er derfor fremdeles åpent, også når det gjelder konsekvensene ovenfor Norge. Vi etterlyser derfor mer forskning på dette området, særlig i forhold til demokrati og eventuelle norske tilknytningsformers konsekvenser

Europeiske Norge : hvordan en frihandelsavtale mellom EU og USA kan legge føringer for norsk forvaltningspraksis

EU og USA forhandler i skrivende stund om en frihandelsavtale som omfatter halvparten av verdens BNP og rundt 30 % av all handel i verden. Et slikt handelsområde vil nødvendigvis måtte reguleres. Norge er gjennom EØS-avtalen knyttet opp mot EUs indre marked og den tilhørende sekundærlovgivningen. Formålet til denne oppgaven er å undersøke hvordan Norge kan påvirkes av lovendringer i EU som et resultat av frihandelsavtalen mellom EU og USA, som har fått navnet Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP). Oppgaven undersøker hvordan TTIP kan påvirke norsk forvaltningspraksis og dette gjøres ved å bruke Innkjøpsdirektivet som prisme. Som en del av dette, fremføres EUs struktur, Norges tilknytning til unionen og fenomenet offentlige anskaffelser i en redegjørende del basert på litteratur og teori som omhandler disse temaene. Dokumenter som omhandler forhandlingene om TTIP er også lagt frem, hvor det mest sentrale innholdet er fra EU. Gjennom dybdeintervjuer med informanter fra sentrale samfunnsaktører i Norge, har vi samlet informasjon og standpunkter om TTIP, og hvordan avtalen kan påvirke forvaltningspraksisen i Norge og offentlige anskaffelser spesielt, gjennom Innkjøpsdirektivet. Funnene varierer fra større skepsis, liten bekymring, til nær entusiasme. Selv om funnene viser liten tro på umiddelbar påvirkning på norsk forvaltningspraksis eller EUs Innkjøpsdirektiv, kan teorier om europeisk integrasjon, økonomisk teori og mer kritisk teori vise til en indirekte påvirkning over tid etter avtaleinngåelse. Dette gjelder spesielt gjennom det institusjonelle rammeverket TTIP oppretter om avtalen inngås mellom EU og USA. TTIP er, når denne oppgaven leveres inn, fremdeles under forhandling. Utfallet av forhandlingene er derfor fremdeles åpent, også når det gjelder konsekvensene ovenfor Norge. Vi etterlyser derfor mer forskning på dette området, særlig i forhold til demokrati og eventuelle norske tilknytningsformers konsekvenser

Scriptural citation in Andronikos Kamateros

La citazione biblica come strumento retorico