7069 research outputs found

    Positive avvik som innovasjonstilnærming i innsatsen mot ungt utenforskap

    Get PDF
    Denne rapporten presenterer resultater fra tre års følgeforskning i prosjektet «Ung inkludering i Kongsvingerregionen». Følgeforskningen kom i stand som en del av den strategiske samarbeidsavtalen mellom NAV og HINN som ble inngått i 2017 og som foreløpig varer til 2026. Målet med denne avtalen er å bidra til innovasjon av tjenestene i NAV. Forskningsarbeidet er gjennomført av forfatteren, i tett samarbeid med prosjektets arbeidsgruppe.Norsk: Denne rapporten er basert på følgeforskning i prosjektet Ung inkludering i Kongsvingerregionen, som ble planlagt i 2020 og varte ut år 2023. Prosjektets hovedmål var rettet mot å forebygge og redusere utenforskap blant unge i alderen 18-35 år som står utenfor utdanning eller arbeidsliv. I denne innsatsen, tok prosjektet i bruk innovasjonstilnærmingen “positive avvik” (oversatt fra «positive deviance», PD). Formålet var å utforske om det fantes positivt avvikende atferd eller praksiser blant ungdommer i utsatte eller sårbare livssituasjoner – eller blant aktører som jobber med og for barn og unge – og hvordan disse i så fall kunne bidra til utviklingen av nye løsninger i innsatsen mot ungt utenforskap i Kongsvingerregionen. Metodisk er studien basert på en stor mengde prosessdata, bestående av dokumenter og observasjonsnotater fra ulike aktiviteter (workshops, informasjons- og dialogmøter, seminarer, heldagssamlinger, prosjektmøter osv.), innsamlet av både følgeforsker og prosjektets medarbeidere. I tillegg er det blitt gjennomført et stort antall samtaler og intervjuer, både med og uten intervjuguide og lydopptak, samt gjennomført kvalitative intervjuer med involverte ressurspersoner. I rapporten beskrives de ulike gjennomførte aktivitetene i prosjektet, strukturert med utgangspunkt i tre faser som kjennetegner en PD-prosess; 1) skaffe innsikt, 2) identifisere positive avvik og 3) implementering og spredning. I beskrivelsene vektlegges hvordan prosjektet har jobbet i de forskjellige fasene, inkludert noen sentrale underveisresultater og hvilke retninger som ble valgt som følge av disse. Resultatene viser hvordan prosjektet først hadde som ambisjon å gi opplæring og spre PDtilnærmingen til alle seks kommuner i regionen samtidig, og prosjektgruppen gikk derfor veldig bredt ut i starten. De gjennomførte fase 1-2 av PD-prosessen, der de jobbet med problemutforsking via innhenting av statistikk, tall, kvalitative data og observasjon. Det var imidlertid utfordrende å mobilisere et tilstrekkelig antall aktører (eller endringsagenter), så lenge prosessene ble satt i gang på regionalt nivå. Derfor ble det etablert lokale ressursgrupper i hver kommune, bestående av personer fra ulike sektorer, organisasjoner og tjenester. Disse gruppene hadde også med seg representanter for de unge. I fase 3 av prosjektet, jobbet ressursgruppene aktivt med å definere problemstillinger, utforske positive avvik, utvikle nye idéer og teste ut prøvehandlinger i praksis. Ressursgruppene viste seg å fungere som arenaer for radikal samskaping, der de involverte aktører deltok som likeverdige partnere med et mål om å finne nye og bedre løsninger på samfunnsutfordringen. Deltakerne i ressursgruppene opplevde denne måte å jobbe på som ny og engasjerende. Verdien av arbeidet fremheves blant annet å være knyttet til muligheten for å møtes i en tverrfaglig setting, å definere utfordringsbildet i fellesskap, å bli bedre kjent med hverandre roller, oppgaver og mandat, samt å sette de unges perspektiver i sentrum. Utfordringene var knyttet til tid og prioritering, manglende forankring på ledelsesnivå, samt uklarheter i forståelsen av PDtilnærmingen. Basert på denne studien, er det mulig å peke på et behov for å etablere flere slike fleksible samskapingsarenaer, der ulike aktører i et lokalsamfunn kan samles om en felles utfordring, der de kan bli kjent med hverandres styrker, utforske virkningsfulle løsninger som allerede eksisterer (postive avvik), lære av hverandre og teste ut løsninger eller prøvehandlinger i et tillitsbasert og eksperimenterende rom. Det er imidlertid behov for avklaringer rundt hvem som kan eller bør ha ansvaret for denne type tverrsektorielle samarbeidsplattformer, og hvordan disse på best mulig måte kan koordineres og ledes.English: This report presents findings from the trailing research conducted within the "Youth Inclusion in the Kongsvinger Region" project, which was initiated in 2020 and concluded in 2023. The primary objective of the project was to address and mitigate social exclusion among young individuals aged 18-35 who are not engaged in either education or the labor market. To achieve this goal, the project adopted an innovative approach known as "positive deviance" (PD). The aim was to investigate whether there were instances of positively deviant behaviors or practices among vulnerable youth or among professionals working with youth, and how these could inform the development of novel solutions to combat youth outsiderness in the Kongsvinger region. Methodologically, the study relied on a substantial volume of process data comprising documents and observation notes from diverse activities such as workshops, information sessions, dialogues, seminars, full-day gatherings, and project meetings. This data was collected by both the trailing researcher and project personnel. Additionally, numerous conversations and interviews were conducted, both structured and unstructured, including qualitative interviews with relevant involved stakeholders. The report delineates the various project activities organized into three phases characteristic of a PD process: 1) gaining insights, 2) identifying positive deviance, and 3) implementation and dissemination. The descriptions elucidate how the project progressed through these phases, highlighting key interim findings and the subsequent directions chosen. The findings illustrate the project's initial ambition to provide training and disseminate the PD approach across all six municipalities simultaneously, resulting in a broad approach at the outset. Phases 1 and 2 of the PD process involved problem exploration through data collection, including statistics, qualitative information, and observations. However, mobilizing an adequate number of municipal stakeholders (or internal change agents) proved challenging, particularly at the regional level. Consequently, local resource groups were established in each municipality, comprising individuals from diverse sectors, organizations, and services, including youth representatives. In phase 3, these resource groups actively engaged in local processes with problem definition, exploration of positive deviance, ideation, and practical testing of interventions. They emerged as platforms for radical co-creation, where stakeholders collaborated as equal partners to find innovative solutions to societal challenges. Participants found this collaborative approach both novel and engaging, emphasizing its value in facilitating interdisciplinary collaboration, defining challenges collectively, clarifying roles and responsibilities, and centering youth perspectives. Challenges identified included time constraints, prioritization, lack of leadership buy-in, and uncertainties regarding the PD approach. Drawing on these findings, the report underscores the need to establish more flexible co-creation platforms where diverse stakeholders from local communities can convene to address common challenges. These platforms should facilitate mutual learning, exploration of existing effective solutions (positive deviance), and experimentation in a trustbased environment. However, there is a need for clarity regarding the leadership and coordination of such cross-sectoral collaboration platforms to ensure their effectiveness

    Norwegian high school encounters migrant families: A case study of parental involvement in three schools

    No full text
    Norsk sammendrag: Foreldres involvering i sine ungdommers utdanning i videregående skole oppfattes å være betydningsfull for ungdommenes faglige og sosiale utvikling. Forskning på involvering av migrantforeldre i videregående skolesammenheng er imidlertid begrenset. Denne doktoravhandlingen undersøker hvordan enkelte migrantforeldres involvering anses som akseptabel og rimelig, det vil si legitim, mens noen former ikke får støtte blant lærere og elever. Det overordnede forskningsspørsmålet er Hvordan konstrueres legitim foreldreinvolvering i utdanning i den norske videregående skolens møte med migrantfamilier? De sentrale kontekstuelle faktorene som studien går inn på, inkluderer mangfoldet i erfaringer som familier der foreldre har migrert som voksne, arbeidsmigranter eller flykninger, kan bidra med, alderen da elevene utforsker sin utdanningsfremtid, og utdanningssystemets mål om å fremme demokrati og mangfold. Studien bygger på Pierre Bourdieus begreper felt, doxa, habitus og kapital, og er ei kritisk drøfting av skolesystemets rolle i fordeling av ressurser innen utdanningsfeltet. Basert på dette teoretiske rammeverket utforsker studien migrantfamiliers muligheter til å tilegne seg og aktualisere sin kulturelle og sosiale kapital til støtte for ungdommenes utdanning og valg. Studiens design innebærer en casestudie av tre skoler, inkludert intervjuer med lærere og skoleledere, og analyse av dokumenter og nettsider fra tre skoler med forskjellige sosioøkonomiske profiler. En byskole med en stor andel elever med migrasjonsbakgrunn fungerte som hovedforskningssted, og her består dataene i tillegg av elev- og foreldreintervjuer og observasjon. Sentrale funn viser at foreldreinvolvering som er sett på som legitim, først og fremst skjer i hjemmet, er indirekte og forsiktig. Den aktsomme involveringen er anerkjent gjennom kontaktformene og temaene som ble diskutert når lærere møter foreldre. Analysen viser også at formene for foreldreinvolvering i videregående skole er i utvikling. Dette gir enkeltforeldre, ofte de uten innvandrerbakgrunn, mer innflytelse over barnas utdanning og valg, til tross for verdien som tillegges elevenes autonomi. Studien problematiserer ytterligere dette doksiske synet på selvstendige elever, da det skaper barrierer for rettferdig foreldreinvolvering og kan undergrave verdien av migrantforeldrenes kunnskap og erfaring. English abstract: The involvement of parents in the education of high school students aged 16–19 is known to benefit the students’ academic and social development. However, research on involving migrant parents in high school contexts is limited. This doctoral thesis examines how some migrant parents’ involvement is deemed acceptable and reasonable—that is, legitimate—while some is discouraged. The overreaching research question is thus How is legitimate parental involvement in education constructed in the Norwegian high school’s encounter with migrant families? The significant contextual factors addressed in this study include diverse experiences of families, the age when students explore their educational futures, and the educational system’s goals of promoting democracy and diversity. The study draws on Pierre Bourdieu’s concepts of field, doxa, habitus, and capital to critically consider the school system’s evolving role in redistributing resources in the field of education and investigates the opportunities for migrant families to acquire and leverage cultural and social capital, which affects students’ choices and educational futures. The case study methodology is used at three schools of different socioeconomic profiles and features interviews with teachers and school leaders and analysis of documents and websites. An urban school with a large proportion of students with migrant backgrounds served as the main research site; there, the data also consist of observations and student and parent interviews. Migrant families are defined here as families where both parents have moved to Norway as adults, as refugees or workers. The central findings highlight that parental involvement viewed as legitimate is primarily indirect and cautious. The subtle involvement is recognized through the forms of contact and topics discussed when teachers encountered parents. The analysis also reveals that parental involvement in high school is evolving to offer individual parents, often those without migrant background, more influence over their children’s education and choices, despite the traditional value placed on student autonomy. The study problematizes this doxic view of independent students, as it creates barriers to equitable parental involvement and undermines the value of migrant parents’ knowledge and experience.publishedVersio

    Drone-borne monitoring of moose

    Get PDF
    Norsk: Droner er en lovende ny teknologi for overvåking av viltbestander. I dette prosjektet evaluerte vi bruken av droner som et verktøy for overvåking av elg (Alces alces) populasjoner og beiting i den skandinaviske boreale skogen. Spesifikt forsøkte vi å finne de beste deteksjonsforholdene for elg og kalvene deres i boreal skog, som vi deretter brukte til å estimere elgpopulasjonstettheten i et gitt område som et konseptbevis. Videre evaluerte vi om og ved hvilken observasjonshøyde elg ble forstyrret av dronen, og om elgens beitetrykk på barskogtrær kan identifiseres ved hjelp av droner. Vi brukte først dronen 'DJI Mavic 2 Enterprise Dual' for å teste oppdagbarheten til GPS-merkede elgekuer og deres kalver. Dronen ble programmert til å fly til den siste kjente GPS-posisjonen til elgen ved 100 m høyde. Hvis elgen ble oppdaget fløy vi dronen rett over den og senket deretter dronen gradvis til 70, 50, 30 og 20 m høyde og noterte ved hvilken høyde eventuelle kalver ble oppdaget. I tillegg kvantifiserte vi hvordan nærheten av drone påvirket elgens atferd (n = 24 GPS-merkede individer) sammenlignet med forsøk der personer nærmet seg GPS-merkede elgkuer på bakken for å oppdage elgkalver. Gjennomsnittlig tid brukt på tilnærmingsforsøk med drone var 17 minutter sammenlignet med 97 minutter for tilnærminger på bakken, med høyere oppdagbarhet for droner (95% av elgkuer og 88% av elgkalver) sammenlignet med tilnærminger på bakken (78% av elgkuer og 82% av kalver). Oppdagbarhet av elgkalver økte ved lavere dronehøyder (50-70 m), mens alle voksne elger ble oppdaget ved 100 m (unntatt to individer som hadde flyttet seg fra området før forsøket ble gjennomført). Elgkuer forlot stedet i 35% av tilnærminger med drone sammenlignet med 56% av tilnærminger på bakken. Vi klarte ikke å finne effekter av droneforsøkene på elgens områdebruk, men elgen beveget seg over 4 ganger større avstander og brukte større område i løpet av 3 timer etter bakkenærmingene sammenlignet med etter droneforsøk. Etter å ha fastslått at en flyhøyde på 100 m ga god oppdagbarhet av elg med minimal forstyrrelse, evaluerte vi deteksjonsforholdene for elg mer detaljert ved hjelp av dronen 'DJI Matrice 300 RTK' med et 'Zenmuse H20T' kamera. Totalt fløy vi 33 gridflygninger over 11 GPS-merkede hunnelger. I 26 av disse flyvningene (79%) var elgen innenfor rutenettet. Av disse 26 elgene oppdaget vi 20 elger, tilsvarende en deteksjonsrate på 77%. Sannsynligheten for å oppdage en elg tenderte til å være større i overskyet sammenlignet med solrike forhold, men ble ikke påvirket av andre faktorer (temperatur, skogtype, tetthet av tredekket). Deretter gjennomførte vi 34 gridflygninger om høsten for å finne elg som ikke var GPS-merket og estimere lokal elgtetthet. Vi oppdaget elg i 9 av de 34 flyvningene, totalt 20 individer, tilsvarende 1,24 elger per km2 basert på rå-observasjonene. Vi oppdaget sannsynligvis 75-90% av alle elger gitt at forholdene var mer gunstige på grunn av kaldere temperaturer og mindre solskinn sammenlignet med flyvningene over GPS-merkede elger. Dette tilsvarer en høsttetthet på 1,38 - 1,65 elger per km2 og en sommertetthet på 1,49 - 1,84 elger per km2. Disse estimerte elgtetthetene fra våre droneflyvninger stemte godt overens med elgtetthetsberegninger fra elgmøkktellinger gjennomført to år tidligere. Til slutt evaluerte vi mulige metoder for å estimere elgens beiteskader i unge barskogbestander, noe som vil være utfordrende å oppnå. Oppsummert var drone svært effektivt for å oppdage voksne elger og kalvene deres i den boreale skogen, og var raskere og mindre forstyrrende enn tilnærminger på bakken. Videre antyder resultatene våre at overvåking med droner kan gi svært pålitelige tetthetsestimater for elgbestander, i det minste i små områder, og kan være nyttige for å estimere beiteskader. Vi diskuterer hvordan funnene våre kan iverksettes på en større skala for forbedret elgforvaltning i hele Skandinavia.English: Drones are a promising new technology for the monitoring of wildlife populations. In this project, we evaluated the use of drones as a tool to monitor moose (Alces alces) populations and browsing in the Scandinavian boreal forest. Specifically, we aimed to identify the most successful detection conditions for moose and their calves in the boreal forest, which we then implemented to estimate the moose population density in a given area as proof of concept. Moreover, we evaluated if and at which threshold height above ground moose were disturbed by drones, and if moose browsing on coniferous trees can be identified using drones. We initially used the drone ‘DJI Mavic 2 Enterprise Dual’ to test detection success of GPS-collared moose. The drone was programmed to fly to the last known GPS position of moose at 100 m altitude and – if detected – we flew the drone directly above the moose. The drone was then progressively lowered to 70, 50, 30 and 20 m altitude. Additionally, we quantified how these drone approaches affected moose behavior and space use (n = 24 GPScollared individuals) compared to trials in which a person approached moose on ground (to detect calves). The average time used for drone approaches was 17 minutes compared to 97 minutes for ground approaches, with drone detection probability being higher (95% of adult female moose and 88% of moose calves) compared to ground approaches (78% of adult females and 82% of calves). The detection success of moose calves increased at lower drone altitudes (50-70 m), whereas all adult moose were detected at 100 m (except two individuals that had moved from the area before the flight was conducted). Adult female moose left the site in 35% of drone approaches compared to 56% of ground approaches. We did not detect effects of drone approaches on moose space use, but moose moved > 4-fold greater distances and used larger areas during 3-h after ground approaches. After establishing that a drone flight height of 100 m allowed for successful moose detection while minimizing disturbance, we evaluated the detection conditions for moose in more detail, using the drone ‘DJI Matrice 300 RTK’ with a ‘Zenmuse H20T’ camera. In total, we flew 33 grids over 11 GPScollared female moose, with moose located within the grid in 26 flights (79%). Of these 26 moose, we detected 20 moose, corresponding to a detection probability of 77%. The probability of detecting a moose tended to be greater in cloudy compared to sunny conditions but was not affected by other factors (temperature, forest type, tree cover density). Subsequently, we conducted 34 grid flights during fall to detect moose that were not GPS-collared and estimate local moose population density. We detected moose in 9 of the 34 flights, totaling 20 individuals, equivalent to 1.24 moose per km2 based on the raw observations. We likely detected 75-90% of all moose given that conditions were more favorable due to colder temperatures and less sunshine (compared to flights over GPS-collared moose), corresponding to a fall density of 1.38 - 1.65 moose per km2 and a summer density of 1.49 - 1.84 moose per km2. These predicted moose densities from our drone flights matched closely with moose density estimates obtained from pellet counts conducted two years earlier. Finally, we evaluated potential methods to estimate moose browsing damage in young conifer stands, which will be challenging to achieve. In summary, drone approaches were highly efficient in detecting adult moose and their calves in the boreal forest, being faster and less disturbing than ground approaches. Moreover, our results suggest that monitoring using drones can yield highly reliable moose population density estimates, at least in small areas. We discuss how our findings could be implemented on a larger scale for improved moose management across Scandinavia

    Sammenveving : Barnevernspedagogutdanningen som arena for utvikling av profesjonell identitet og kompetanse

    No full text
    Vårt såkornsprosjekt har handlet om organisering av læringsprosesser i profesjonsutdanningen av kommende barnevernspedagoger. Som lærere på denne utdanningen er vi opptatt av hvordan studentene kan utvikle profesjonell identitet og kompetanse som gjør dem i stand til å gå inn i et av velferdssamfunnets mest komplekse arbeidsfelt; sosialfaglig arbeid med barn, unge og familier i særlig sårbare og utsatte livssituasjoner. Problemstillingen for prosjektarbeidet er formulert slik: Hvordan kan vi, som lærere på barnevernspedagogutdanningen på Lillehammer, organisere undervisningen slik at den gir studentene muligheter for å bygge relevant kompetanse og identitet som barnevernspedagoger? I prosjektet har lærergruppa, som et lærende faglig fellesskap, arbeidet med å tydeliggjøre det pedagogiske grunnsynet vårt gjennom erfaringsdeling og kritisk drøfting. Vi er opptatt av at et aktivt forhold til egen læringsprosess, både under og etter utdanningen, er en forutsetning for profesjonskvalifiseringen. Et sentralt fokus har derfor vært hvordan vi kan organisere undervisningen på måter som bidrar til studentaktiv læring, og at studentene «lærer å lære». I denne rapporten løfter vi fram noen undervisningsopplegg som har vært gjenstand for oppmerksomhet under prosjektarbeidet. Hvert opplegg blir presentert med bakgrunnen og gjennomføringen - og med en faglig og pedagogisk forankring

    Kartlegging av idrettens betydning i Innlandet

    Get PDF
    Formålet med denne kartleggingen er å gi en omfattende oversikt over idrettens betydning i Innlandet ved å sammenstille informasjon fra allerede eksisterende datakilder. Dette notatet bygger på tilgjengelige offentlige data og anvender spesifikke metoder for å evaluere den økonomiske og andre former for verdi som idretten tilfører regionen. I Innlandet har idretten en betydelig plass i samfunnet, med omtrent 30 prosent av innbyggerne som er indirekte involvert eller interessert i idrettsaktiviteter. Dette engasjementet manifesteres gjennom 688 idrettslag, og i 2022 var det totalt 124 944 medlemmer og 107 593 aktive i Innlandet. Dessverre har medlemstallene for både kvinner og menn blitt redusert betydelig over perioden 2018-2022, med en samlet nedgang på om lag 17%. I Innlandet finnes det 5 928 eksisterende idrettsanlegg, hvorav 67 prosent er ordinære anlegg og 32 prosent er nærmiljøanlegg. Av disse anleggene eies 40 prosent av idretten, 34 prosent av det offentlige, og åtte prosent av medlemsorganisasjoner. Mindre utendørsanlegg og friluftslivsanlegg utgjør den største andelen av idrettsanleggene i regionen. I Innlandet har det vært en omfattende satsing på idrettsanlegg, med 361 søknader i søknadsrunden for 2021 som ble fremmet for en samlet sum på 490 millioner kroner. Disse søknadene resulterte i investeringer på 2,28 milliarder kroner, med en gjennomsnittlig nyinvestering på 1 436 kroner per innbygger i 2021. I løpet av de siste fem årene har regionen opplevd betydelige investeringer på omtrent fire milliarder kroner i ulike idrettsanlegg. Fleridrettshaller, fotballbaner, fotballhaller og trenings- og konkurransebassenger har vært blant de mest prioriterte anleggstypene, mens andre typer anlegg har mottatt mindre investeringer i samme tidsperiode. Idrettsnæringen utgjør omtrent 1,5 prosent av den samlede sysselsettingen i Innlandet. Det var 2 577 ansatte i 2022 i Innlandet, hvorav 27 prosent var sysselsatt innen drift av idrettsanlegg. Totalt har sysselsettingen innen idrettsnæringen i Innlandet økt med fire prosent fra 2018 til 2022. Imidlertid har det vært betydelige forskjeller i sysselsettingsutviklingen i ulike idrettsrelaterte sektorer. Antall sysselsatte har økt innen idrettslag og -klubber, drift av idrettsanlegg, og undervisning innen idrett og rekreasjon med henholdsvis 23, 12 og 9 prosent. På den annen side har treningssentre, andre sportsaktiviteter og butikkhandel med sportsutstyr opplevd en nedgang på henholdsvis 15, 8 og 7 prosent. Innlandet skiller seg ut som et av de tre fylkene med høyest konsentrasjon av idrettsnæring, med 391 flere sysselsatte innenfor idrettsnæringen i Innlandet enn landsgjennomsnittet. Med andre ord, i forhold til gjennomsnittet for hele landet, har Innlandet en over gjennomsnittlig høy sysselsetting innen idrettsnæringen. Ifølge satellittregnskapet er det rapportert om lag 35 000 ulønnede årsverk knyttet til frivillig arbeid i idretten, men på grunn av manglende tilgjengelig datagrunnlag for frivillig arbeid i ideelle organisasjoner, har nyere tall ikke blitt publisert. Innlandet bidrar med omtrent åtte prosent av disse ulønnede årsverkene innen idrettsfrivillighet, tilsvarende 2 800 årsverk. I 10 2018 bidro frivillig arbeid innen idretten nasjonalt til en verdiskapning på 18,7 milliarder kroner. Innlandet sto for omtrent 1,5 milliarder kroner av denne verdiskapingen. En alternativ metode for å beregne verdien av frivillig innsats er Johns Hopkins-universitetets modell, som antar at hvert medlem i den frivillige sektoren i gjennomsnitt utfører 0,016 frivillige årsverk. Ifølge denne modellen utgjorde idrettens frivillige arbeid omtrent 1,3 milliarder kroner i 2022 i Innlandet. Den totale økonomiske1 verdiskapningen i idrettsnæringen var på 1,15 milliarder kroner i Innlandet i 2022. Drift av idrettsanlegg bidro mest til verdiskapingen, mens virksomheter som driver med utleie og leasing av sports- og fritidsutstyr og andre sportsaktiviteter bidro minst til verdiskaping i idrettsnæringen i Innlandet i 2022. Verdiskapingen i Innlandet har i alt hatt en vekst på 18 prosent siden 2018, noe som tilsvarer 176 millioner kroner. I sammenheng med den totale økonomien i Innlandet utgjør idrettsnæringen en relativt liten andel av den samlede verdiskapingen, nemlig mindre enn én prosent av den totale verdiskapingen i Innlandet. En alternativ tilnærming til verdiskapingen innen idrett er å vurdere helsegevinsten. Mens den totale ressursbruken i idretten i Innlandet var på ca. 1,86 milliarder kroner i 2022, var helsegevinsten av idrett omtrent 13 milliarder kroner. Dermed anslås verdiskapingen innen idrettsfeltet å være verdt 11,14 milliarder kroner, eller 89 171 kroner årlig per medlem i 2022. En forenklet beregning av den samfunnsøkonomiske nytten av en milliard kroner investert i idrettsanlegg i Innlandet peker på at den forventede samfunnsøkonomiske lønnsomheten kan være omtrent to milliarder kroner. Den samlede økonomiske verdiskapingen av NM på ski Vind 2023 og verdenscupen i Kvitfjell 2016, basert på Innovasjon Norges arrangementskalkulator, er beregnet til rundt 10 millioner for Gjøvik-regionen og cirka 21 millioner (i 2023-priser) for Gudbrandsdalens region. Det er viktig å bemerke at verdiskapingsberegningene i Innovasjon Norges arrangementskalkulator er gjort for regionene i Innlandet, noe som betyr at verdiskapingen for Innlandet som helhet kan være mye mindre. For eksempel, hvis alle ikke-lokale besøkende er fra Innlandet, men utenfor den regionen i Innlandet der arrangementet arrangeres, vil verdiskapingen fra disse norske besøkende være tilnærmet null. Det er viktig å erkjenne at ikke alle arrangementer er økonomisk lønnsomme, og man bør unngå å overvurdere deres økonomiske betydning. Ifølge Kwiatkowski og Oklevik (2017) bør arrangører kunne presentere argumenter som ikke bare fokuserer på økonomi for å rettferdiggjøre arrangementene sine. Dette skyldes at ikke alle arrangementer, spesielt de mindre, sannsynligvis vil tiltrekke seg store mengder ny kapital basert kun på deltakernes sammensetning alene.publishedVersio

    Towards regenerative regional development in responsible value chains: an agentic response to recent crises

    Get PDF
    In this paper, we empirically and theoretically present regenerative regional development in responsible value chains as an alternative to the prevailing traditional, neoliberal economic rationale of globalization. We develop the argument on the back of a longitudinal in-depth case study on actors’ engagement in the recurring crises in the maritime industry in Sunnmøre/Norway. The alternative perspective is an agentic response from the business community in the wake of recent crises. It builds on advanced manufacturing capabilities, automation and precision technologies, which promise local economic regeneration while reducing the reliance on low-cost labour, substantially cuts emissions through reduced long-haul transport, use of green energy and more energy-efficient production processes. To succeed, however, it calls for policies that promote the building of local capabilities and penalize practices causing environmental and social harm in global value chains, making it possible to move towards responsible and shorter value chains.publishedVersio

    The making-or-breaking of material and resource efficiency in the Nordics

    Get PDF
    The relevance of efficient direct material input through both export market and domestic material sources offers useful material and resource productivity guidelines from both economic and environmental sustainability dimensions. In the current context, the drivers of material and resource efficiency in the Nordic region are examined by utilizing requisite empirical approaches over the period 1995–2020. The investigation revealed that economic activities which are characterized by Gross domestic product (GDP) alongside the growth of urban population and utilization of oil energy are all detrimental to the region’s resource efficiency. It implies that material utilization efficiency cannot be optimized with the current trend of the region’s GDP, urban population growth and the use of dirty energy. Contrarily, the findings, further revealed that alternative energy utilization vis-`a-vis renewables are key indicators to spur material and resource efficiency in the region, thus throwing more support for the region’s unavoidable energy transition goal. These highlighted results alongside the Granger causality inference offer sustainable development measures that are specifically motivated through the improvement of efficient and optimization of output.publishedVersio

    COVID-19 vaccination in patients with primary immunodeficiencies: an international survey on patient vaccine hesitancy and self-reported adverse events

    Get PDF
    Introduction: The Sars-CoV-2 pandemic caused great concern for this novel virus among patients with primary immunodeficiency (PID) or inborn errors of immunity (IEI) and their families. When COVID-19 vaccination program started, no data existed on adverse events (AEs) in this particular patient population, nor if patients felt hesitancy being vaccinated. Objectives: To explore i) reasons for COVID-19 vaccination hesitancy, ii) the number and symptoms of AEs and their severity, durability and management. Method: The organisations International Patient Organisation for Primary Immunodeficiencies (IPOPI), European Society for Immunodeficiencies (ESID) and International Nursing Group for Immunodeficiencies (INGID) distributed a global self-administered online survey. Results: The survey was completed by 1317 patients (mean 47, range 12-100, years) from 40 countries. 41.7% of the patients denoted some hesitancy to COVID-19 vaccination, mainly having doubts about postvaccination protection related to their underlying PID and concerns about negative long-term effects. More women (22.6%) reported “very” or “pretty much” hesitancy compared to men (16.4%) (P<0.05). The most common systemic AEs were fatigue, muscle/body pain and headache, usually the same day or the day after the vaccination and lasting for 1-2 days. 27.8% of the respondents reported severe systemic AEs after any dose of COVID-19 vaccine. Only a minority (7.8%) of these patients visited a health-care professional and 20 patients (1.5%) were hospitalized or seen at emergency room without specifying subsequent admission at the hospital. Significantly more local and systemic AEs were reported after the second dose. No differences regarding AEs were observed across different PID subgroups or vaccine types. Conclusion: At the time of the survey, almost half of the patients reported having felt hesitancy to COVID-19 vaccination highlighting the importance and need of developing joint international guidelines and education programs about COVID-19 vaccination. The types of AEs were comparable to healthy controls, but more frequent AEs were reported. Clinical studies and prospective, detailed registration of AEs related to COVID-19 vaccines in this patient population is of great importance. It is crucial to elucidate whether there is a coincidental or causal association between COVID-19 vaccine and some severe systemic AEs. Our data do not contradict that patients with PID can be advised to be vaccinated against COVID-19, in accordance with applicable national guidelines.publishedVersio

    The US banking crisis in 2023: Intraday attention and price variation of banks at risk

    No full text
    After interest rate hikes by the FED, the market value of long-duration assets has declined, which in March of 2023 led to a distress of banks subject to a sudden increase in deposit withdrawals. First, Silicon Valley Bank and Signature Bank were subject to such runs and were taken over by the FDIC, while First Republic Bank by JPMorgan Chase in May of 2023. We date the crisis-period and show that increased Twitter-based attention is related to an increased price variation of banks at risk. Our results imply that during crisis periods, pricing can be improved by incorporating attention-based measures.publishedVersio

    Aging at home: factors associated with independence in activities of daily living among older adults in Norway—a HUNT study

    Get PDF
    Background: Maintaining independence in activities of daily living (ADL) is essential for the well-being of older adults. This study examined the relationship between demographic and living situation factors and ADL independence among community-dwelling older adults in Norway. Methods: Data was collected in Norway between 2017 and 2019 as part of the fourth wave of the ongoing Trøndelag Health Study (HUNT) survey, sent to all citizens in Trøndelag county over 20  years of age, which is considered representative of the Norwegian population. Included in the current crosssectional study were 22,504 community-living individuals aged 70  years or older who completed the survey and responded to all items constituting the ADL outcome measure. Group differences in ADL independence were examined with Chi Square tests, while crude and adjusted associations with ADL independence were examined with logistic regression analyses. Statistical significance was set at p  <  0.05. Results: The participants reported a high degree of independence in primary ADL and slightly lower in instrumental ADL. In the fully adjusted analyses, ADL independence was associated with lower age, female gender, higher levels of education and income, higher subjective well-being, having no chronic or disabling disease, and having someone to talk to in confidence. Surprisingly, women who were married had higher likelihood of ADL independence than unmarried women, whereas married men had lower likelihood of ADL independence than unmarried men. Conclusion: In addition to known demographic and disease-related factors, the social context affects independence in ADL even in a society that offers advanced health and homecare services to all older adults equally. Furthermore, the same social setting can have differential effects on men and women. Despite the healthcare system in Norway being well-developed, it does not completely address this issue. Further improvements are necessary to address potential challenges that older adults encounter regarding their social connections and feelings of inclusion. Individuals with limited education and income are especially susceptible to ADL dependency as they age, necessitating healthcare services to specifically cater to this disadvantaged demographic.publishedVersio

    6,390

    full texts

    7,069

    metadata records
    Updated in last 30 days.
    Brage INN is based in Norway
    Access Repository Dashboard
    Do you manage Open Research Online? Become a CORE Member to access insider analytics, issue reports and manage access to outputs from your repository in the CORE Repository Dashboard! 👇