Barn i husholdninger med lav inntekt : Omfang, utvikling, årsaker

Denne rapporten er utført på oppdrag av Barne- og familiedepartementet og har som formål å belyse forekomsten av lavinntekt blant barn i Norge. Det er hovedsakelig benyttet en tradisjonell tilnærming til temaet, der lavinntekt blir definert ut i fra relativ avstand til det generelle inntektsnivået i befolkningen (medianinntekten). Rapporten beskriver utviklingen i andelen barn med husholdningsinntekter under ulike lavinntektsgrenser i perioden 1986 til 1998. Det er imidlertid ikke tilfredsstillende å bare studere forekomsten av lavinntekt ett enkelt år. For å tallfeste hvor mange barn som har vedvarende lav husholdningsinntekt er det benyttet paneldata. Dette gjør det mulig å følge inntektsutviklingen for de samme barna over flere år. Analysen viser at den generelle inntektsutviklingen til barnefamilier var meget god på slutten av 1990-tallet, og det var husholdninger med de yngste barna som hadde størst inntektsvekst. Den gode inntektsutviklingen til barnefamiliene ser også ut til å spredt seg til de barna som befinner seg nederst i inntektsfordelingen. Dersom en tar det for gitt at store husholdninger har betydelige stordriftsfordeler (kvadratrotskalaen), finner vi en nedgang i andelen barn i lavinntektsgruppen etter 1994. Dersom vi antar at stordriftsfordelene er små (OECD-skalaen), er bildet mer preget av stabilitet, selv om vi også her ser en nedgang i slutten av perioden

Barn i lavinntektshusholdninger i Norden 2005-2020. Hvorfor så ulik utvikling?

Rundt 2005 hadde alle de fire nordiske landene, Danmark, Finland, Norge og Sverige om lag samme andelen barn i lavinntektsfamilier, som var blant de laveste i Europa. I påfølgende år har landene imidlertid hatt vidt forskjellig utvikling, der andelen barn i lavinntektshushold økte betydelig i Norge og Sverige, men forble mer eller mindre uendret i Danmark og Finland. Hvorfor har Danmark og Finland klart å unngå at stadig flere barn havner i lavinntektsgruppen, men ikke Norge og Sverige? I denne rapporten ser vi nærmere på ulike økonomiske og demografiske endringer som har funnet sted i de fire landene mellom 2005-2020 blant barnefamilier nederst i inntektsfordelingen, og som kan være med på å forklare dette. Selv om inntektsutviklingen for barnefamilier i Norden har vært relativt god i perioden, er ikke inntektsveksten likelig fordelt mellom inntektsgrupper. I både Norge og særlig Sverige hadde barnefamiliene nederst i fordelingen en klart svakere inntektsutvikling enn resten av barnefamiliene, og avstanden til medianhusholdningene økte. Vi finner ikke samme utvikling blant barnefamiliene i Danmark og Finland. I disse landene økte inntektene til barnefamilier nederst i fordelingen minst like mye som hos barnefamilier flest. Når inntektsveksten til de som befinner seg nederst i fordelingen er svakere enn den generelle inntektsveksten i samfunnet, øker også risikoen for å tilhøre en lavinntektshusholdning. Noe av forklaringen på hvorfor lavinntektsandelene blant barn i Norden utviklet seg ulikt, skyldes foreldrenes yrkesaktivitet. Blant barnefamilier i nederste inntektskvintil ble det klart færre yrkesaktive foreldre i Sverige og Norge mellom 2005 og 2020, mens denne andelen var stabil eller økende i Finland og Danmark. Med andre ord ble det flere danske og finske foreldre som jobbet blant dem nederst i fordelingen i denne perioden, mens det ble færre i samme gruppe i Norge og Sverige. Vi ser det samme mønsteret når det gjelder inntektssammensetningen. Mens lønnsinntekt ble en stadig viktigere husholdningsinntekt for barn nederst i fordelingen i både Danmark og Finland, fikk inntekt fra arbeid klart mindre betydning i Sverige i samme periode. I stedet utgjorde overføringer en stadig større andel av den samlede husholdningsinntekten. Det samme skjer i Norge i slutten av perioden. Siden tilknytning til arbeidsmarkedet er en såpass sentral faktor når det gjelder risiko for å tilhøre lavinntektsgruppen, forklarer denne utviklingen trolig mye av de observerte forskjellene vi ser i lavinntekt blant barn i Norden. Også demografisk endringer er med på å forklare variasjon i lavinntekt blant barn i Norden. Både Sverige og Norge opplevde i perioden en sterk økning i innvandringen, slik at barn med innvandrerbakgrunn utgjør en stadig større andel av alle barn. Siden barn med innvandrerbakgrunn gjennomgående har et lavere økonomisk velferdsnivå enn andre barn – både på grunn av svakere yrkestilknytning blant foreldrene og ved at de gjerne tilhører større familier enn andre barn, vil dette også ha betydning for utviklingen i lavinntekt. Det viser seg at både Sverige og Norge mellom 2005- 2020 opplevde en betydelig konsentrasjon av barn med innvandrerbakgrunn i fattigste femdel av inntektsfordelingen. I Sverige og Norge økte denne andelen fra om lag 30 prosent i 2005, til henholdsvis 74 prosent og 51 prosent i 2020. Danmark og særlig Finland hadde i samme periode klart mindre innvandring enn Sverige og Norge, og hadde også en mindre konsentrasjon av innvandrerbarn nederst i inntektsfordelingen. Det er videre sannsynlig at den sterke økningen i innvandrerbefolkningen i Sverige og Norge medførte at utdanningsnivået – en viktig forutsetning for å delta i yrkeslivet – falt mellom 2005 og 2020 blant foreldrene til barn nederst i fordelingen i disse to landene. Vi finner ikke samme utvikling blant barn i Danmark og Finland. Datagrunnlaget som benyttes i rapporten er EU-SILC, som er en representativ utvalgsundersøkelse. Utvalgsdata setter imidlertid begrensninger på hvor detaljerte analyser en kan gjøre. I en eventuell oppfølgingsstudie bør en vurdere å benytte de heldekkende nasjonale inntektsundersøkelsene som i dag finnes i de samme landene, for eksempel i form av et nordisk samarbeidsprosjekt

Inntektsforhold blant langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp : En deskriptiv analyse av kommunale forskjeller

Langtidsmottakere av sosialhjelp skiller seg fra hele stønadspopulasjonen av sosialhjelpsmottakere ved å være noe eldre, oftere aleneboende og i større grad bestå av menn. Det er i tillegg et høyt innslag av innvandrere blant langtidsmottakerne. Nærmere fire av ti personer med sosialhjelp gjennom hele året hadde innvandrerbakgrunn. Mens sosialhjelp mer er å betrakte som en biinntekt for de fleste sosialhjelpsmottakerne, er sosialhjelp den helt dominerende inntektskilden til langtidsmottakerne. Nærmere 70 prosent av samlet inntekt for langtidsmottakerne var sosialhjelp i 2005. Andre viktige inntekter for denne gruppen er bostøtte og visse typer av stønader fra folketrygden, for eksempel rehabiliterings- og attføringspenger. Langtidsmottakerne er ellers kjennetegnet ved å stå utenfor både arbeidslivet og trygdesystemet. De individuelle inntektene til denne gruppen mottakere er i gjennomsnitt noe høyere enn i stønadspopulasjonen totalt, blant annet på grunn av høyere beløp i mottatt sosialhjelp. Dette endrer seg imidlertid når en tar hensyn til husholdningsinntekt. Da er inntektsnivået til langtidsmottakerne lavere enn i stønadspopulasjonen totalt. Forklaringen er at langtidsmottakerne – som oftere bor alene - i mindre grad enn for andre i stønadspopulasjonen kan dra nytte av andre husholdningsmedlemmers inntekter

Barnefamiliers inntektsutvikling 1990-2000

Denne rapporten gir en beskrivelse av barnefamilienes økonomi med fokus på inntektsutviklingen til barnefamiliene fra 1990 og frem til 2000, sammenlignet med andre grupper. Både utviklingen i inntektsnivå og inntektens sammensetning blir belyst med vekt på de ulike overføringer som barnefamiliene mottar. Det gis tall for par med barn og enslige forsørgere. Barnefamiliene grupperes både etter yngste barnets alder og etter antall barn. Rapporten omhandler også en beskrivelse av utviklingen i inntektsfordelingen blant ulike typer barnefamilier. Barnefamilienes formue og gjeldsbelastning blir også beskrevet i et eget avsnitt. Kapitlet avsluttes med en nordisk sammenligning av barnefamilienes inntekter. Prosjektstøtte: Finansiert gjennom bidrag fra Barne- og familiedepartementet

Økonomi og levekår for ulike grupper trygdemottakere, 2001

Denne rapporten beskriver ulike sosiale forhold for følgende grupper av trygdemottakere: alderspensjonister, uførepensjonister, enslige forsørgere, langtidssyke, pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) og etterlatte pensjonister. I tillegg følger et eget kapitel om sosialhjelpsmottakere. Formålet med publikasjonen er å belyse ulike sider ved disse gruppenes økonomiske levekår og velferd, samt å vise hvordan utviklingen har vært innenfor disse områdene de siste årene. Levekårssituasjonen til gruppene er kartlagt ved hjelp av opplysninger om inntekt og formue, tilknyting til arbeidslivet, utdanning, helse og boligforhold. Til dette formålet er det benyttet data fra en rekke ulike kilder, fra heldekkende statistiske registre og databaser til mindre utvalgsundersøkelser. Publikasjonen er et samarbeidsprosjekt mellom Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk og Seksjon for levekårsstatistikk. Arbeidet med publikasjonen har vært ledet av en redaksjonskomité som har bestått av Arne S. Andersen, Eva Birkeland, Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg. I tillegg har følgene medarbeidere bidratt med materiale: Ingunn Helde, Ahmed Mohamed, Vidar Pedersen og Øyvind Sivertstøl. Marit Vågdal har stått for redigering og ferdigstilling av rapporten. Arbeidet med publikasjonen har blitt finansiert av Sosialdepartementet som del av et opplegg for fast sosial rapportering. Dette betyr at publikasjonen vi bli oppdatert med jevne mellomrom

Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2010

Inntekts- og levekårsutviklingen har for de fleste innbyggerne i Norge vært meget god de siste årene. Hovedformålet med denne publikasjonen er derimot å belyse økonomi og levekår for ulike grupper som i større grad faller utenfor denne utviklingen, og som tradisjonelt sett har vært overrepresentert nederst i inntektsfordelingen. Dette gjelder for eksempel sosialhjelpsmottakere, enslige forsørgere, personer med flyktningbakgrunn og ulike trygde- og stønadsmottakere. Levekårene til disse gruppene blir målt ved ulike indikatorer som forsøker å belyse økonomiske vansker, rente- og gjeldsbelastning, yrkestilknytning, boligøkonomi og helse- og funksjonsevne. Andelen personer med lavinntekt påvirkes i stor grad av hvordan en definerer lavinntekt. Ifølge OECDs lavinntektsdefinisjon hadde nesten 5 prosent av den norske befolkning lavinntekt i 2008 når personer i studenthusholdninger er utelatt, mens anslagene basert på EU sin definisjon ligger på 10 prosent. De ulike tallene skyldes først og fremst at lavinntektsgrensen er satt betydelig høyere i EU sin definisjon (60 prosent av medianen), slik at flere personer rimeligvis vil komme under denne lavinntektsgrensen, sammenlignet med OECD sin definisjon (50 prosent). I tillegg gir den gamle OECD-skalaen, der en legger mindre vekt på husholdningenes stordriftsfordeler, en lavere medianinntekt i befolkningen enn EUs skala. Andelen personer med relativ lavinntekt har økt noe de siste ti årene i følge OECDs definisjon, mens andelen i henhold til EUs definisjon viser stor grad av stabilitet

Measurement of the cross-section and charge asymmetry of WW bosons produced in proton-proton collisions at s=8\sqrt{s}=8 TeV with the ATLAS detector

This paper presents measurements of the $W^+ \rightarrow \mu^+\nu$ and $W^- \rightarrow \mu^-\nu$ cross-sections and the associated charge asymmetry as a function of the absolute pseudorapidity of the decay muon. The data were collected in proton--proton collisions at a centre-of-mass energy of 8 TeV with the ATLAS experiment at the LHC and correspond to a total integrated luminosity of 20.2~\mbox{fb^{-1}}. The precision of the cross-section measurements varies between 0.8% to 1.5% as a function of the pseudorapidity, excluding the 1.9% uncertainty on the integrated luminosity. The charge asymmetry is measured with an uncertainty between 0.002 and 0.003. The results are compared with predictions based on next-to-next-to-leading-order calculations with various parton distribution functions and have the sensitivity to discriminate between them.Comment: 38 pages in total, author list starting page 22, 5 figures, 4 tables, submitted to EPJC. All figures including auxiliary figures are available at https://atlas.web.cern.ch/Atlas/GROUPS/PHYSICS/PAPERS/STDM-2017-13

Search for chargino-neutralino production with mass splittings near the electroweak scale in three-lepton final states in √s=13 TeV pp collisions with the ATLAS detector

A search for supersymmetry through the pair production of electroweakinos with mass splittings near the electroweak scale and decaying via on-shell W and Z bosons is presented for a three-lepton final state. The analyzed proton-proton collision data taken at a center-of-mass energy of √s=13  TeV were collected between 2015 and 2018 by the ATLAS experiment at the Large Hadron Collider, corresponding to an integrated luminosity of 139  fb−1. A search, emulating the recursive jigsaw reconstruction technique with easily reproducible laboratory-frame variables, is performed. The two excesses observed in the 2015–2016 data recursive jigsaw analysis in the low-mass three-lepton phase space are reproduced. Results with the full data set are in agreement with the Standard Model expectations. They are interpreted to set exclusion limits at the 95% confidence level on simplified models of chargino-neutralino pair production for masses up to 345 GeV

Combined measurement of differential and total cross sections in the H → γγ and the H → ZZ* → 4ℓ decay channels at s=13 TeV with the ATLAS detector

A combined measurement of differential and inclusive total cross sections of Higgs boson production is performed using 36.1 fb−1 of 13 TeV proton–proton collision data produced by the LHC and recorded by the ATLAS detector in 2015 and 2016. Cross sections are obtained from measured H→γγ and H→ZZ*(→4ℓ event yields, which are combined taking into account detector efficiencies, resolution, acceptances and branching fractions. The total Higgs boson production cross section is measured to be 57.0−5.9 +6.0 (stat.) −3.3 +4.0 (syst.) pb, in agreement with the Standard Model prediction. Differential cross-section measurements are presented for the Higgs boson transverse momentum distribution, Higgs boson rapidity, number of jets produced together with the Higgs boson, and the transverse momentum of the leading jet. The results from the two decay channels are found to be compatible, and their combination agrees with the Standard Model predictions

Search for High-Mass Resonances Decaying to τν in pp Collisions at √s=13 TeV with the ATLAS Detector

A search for high-mass resonances decaying to τν using proton-proton collisions at √s=13 TeV produced by the Large Hadron Collider is presented. Only τ-lepton decays with hadrons in the final state are considered. The data were recorded with the ATLAS detector and correspond to an integrated luminosity of 36.1 fb−1. No statistically significant excess above the standard model expectation is observed; model-independent upper limits are set on the visible τν production cross section. Heavy W′ bosons with masses less than 3.7 TeV in the sequential standard model and masses less than 2.2–3.8 TeV depending on the coupling in the nonuniversal G(221) model are excluded at the 95% credibility level