Dokumentasjon av LOTTE-Barn for 2025: En simuleringsmodell for proveny- og fordelingseffekter av endringer i foreldrebetaling i barnehage

Formålet med dette notatet er å beskrive etableringen av en oppdatert simuleringsmodell for proveny- og fordelingseffekter av endringer i systemet for foreldrebetaling i barnehage (LOTTE Barn). Modellen benytter hele populasjonen av småbarnsfamilier bosatt i Norge. I likhet med tidligere registerbaserte modellversjoner (Lian mfl. 2017 og Larsen mfl. 2024) anvender LOTTE-Barn for 2025 registerdata fra Inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger og er tett knyttet til skatte beregningsmodellen LOTTE-Skatt (Hansen mfl. 2008 og Jia mfl. 2024). LOTTE-Skatt beregner proveny- og fordelingseffekter av endringer i regelverket for skatter og overføringer, mens LOTTE Barn beregner tilsvarende effekter for endringer i regelverket for foreldrebetaling i barnehage. I likhet med LOTTE-Skatt beregner LOTTE-Barn kun direkte effekter, dvs. effekter av å endre regel verket gitt at personer ikke endrer adferden på grunn av regelendringen. Barnehagedeltakelse er ikke observert i registerdata på husholdningsnivå, men må bestemmes ut ifra annen informasjon i dataene. I en tidligere versjon av LOTTE-Barn, dokumentert i Lian mfl. (2017), ble foreldrefradrag brukt for å tilordne barnehageplass. Med dagens høye nivå på barnehagedekning samt økende antall gratisplasser, har vi i denne og i forrige modellversjon (Larsen mfl. 2024) valgt å kun bruke barnets alder for de eldste barna og mottak av kontantstøtte for de yngste barna til å tilordne barnehageplass til det enkelte barn. Vi beregner netto foreldrebetaling i barnehage for hver familie som brutto foreldrebetaling eksklusive kostpenger fratrukket stønad til barnetilsyn og skattereduksjonen ved foreldrefradrag. Vi viser hvordan brutto og netto barnehageutgifter fordeler seg etter kjennetegn ved husholdningen, som antall barn, forsørgerstatus og inntektsnivå. Videre viser vi flere eksempler på hvordan modellen kan brukes til å gi informasjon om proveny- og fordelingseffekter av ulike endringer i regelverket for foreldrebetaling. Datagrunnlaget i denne versjonen av LOTTE-Barn bygger på registerdata for kalenderåret 2022, der husholdningenes inntekter er fremført til 2025. Som referanse benytter vi regelverket for foreldrebetaling i barnehage for barnehageåret 2025/2026 som er gjeldende fra 1. august 2025

Lærermangel – forskning og framskrivinger. Impact case forskning

Impact cases blir brukt av mange forskningsinstitusjoner for å synliggjøre hvordan og på hvilken måte forskning får innvirkning på politikk, næringsliv, samfunnsliv, helse og miljø. SSB har som målsetting å levere forskning og analyser som skal være til nytte for forvaltningen, Stortinget, partene i arbeidslivet og allmenheten. For å synliggjøre hvordan og i hvilken grad SSB leverer på dette området, har vi tatt i bruk impact cases basert på aktiviteten i forskningsavdelingen. Dette notatet beskriver hvordan LÆRERMOD-framskrivingene og forskning knyttet til tilbud og etterspørsel for lærere har blitt brukt av beslutningstaker og påvirket den offentlige debatten

IKT i husholdningene 2024: Dokumentasjonsnotat

Gjennom EØS-avtalen er Norge pliktig til å rapportere IKT-statistikk til Eurostat. Undersøkelsen om IKT i husholdningene er utarbeidet gjennom et felles europeisk prosjekt i regi av Eurostat/OECD, og handler om tilgangen til og bruken av internett i befolkningen. Til undersøkelsen i 2024 ble det trukket et landsrepresentativt utvalg på 5 500 personer i alderen 16 til 79 år fra Folkeregisteret. Respondentene deltok ved å fylle ut et selvadministrert webskjema. Lenke til webskjema ble sendt ut via Altinn eller brev i posten. Utvalgte grupper fikk tilbud om å gjennomføre undersøkelsen på telefon. Totalt fikk vi svar fra 2 023 personer, som tilsvarer omtrent 37 prosent av bruttoutvalget. Nesten alle gjennomførte undersøkelsen på web. Kun 3 prosent av intervjuene ble gjennomført på telefon. Frafallet er spesielt høyt hos personer under 45 år, de med lav eller uoppgitt utdanning og for de som har annen landbakgrunn enn norsk. Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at de som er intervjuet i undersøkelsen ikke nødvendigvis er helt representative for målgruppen. Det er her avdekket skjevheter som følge av frafall for kjennetegnene alder, utdanning og landbakgrunn

Konjunkturtendenser for Møre og Romsdal: Prognoser basert på konjunkturtendensene fra desember 2024

Rapporten gir en oversikt over hovedtrekkene i status og kortsiktige perspektiver for norsk økonomi på nasjonalt nivå, og en noe mer detaljert oversikt over status og kortsiktige perspektiver for befolkning, arbeidsmarked og økonomisk utvikling i Møre og Romsdal. Tallmaterialet som er lagt til grunn for de regionale beregningene i rapporten er basert på Statistisk sentralbyrås «Konjunkturtendensene for norsk økonomi», publisert 13. desember 2024 i Økonomiske analyser nr. 4/2024. Foreløpige nasjonalregnskapstall publisert 11. februar 2025 er også beskrevet. De foreløpige nasjonalregnskapstallene er innarbeidet i teksten i hele rapporten. I tillegg er det foretatt regionale virkningsberegninger av de fire scenarioene for USAs tollpolitikk basert på de samme beregningene som ble foretatt for det nasjonale nivået og presentert i Økonomiske analyser nr. 4/2024. I rapporten er Møre og Romsdal definert ut fra de grenser fylket har hatt siden 1. januar 2020. En kort beskrivelse av modellverktøyet som er benyttet på nasjonalt og regionalt nivå er gitt i vedlegg i rapporten. Prosjektet er finansiert av Sparebanken Møre

Drivere bak utviklingen i fattigdom blant barn

Formålet med denne rapporten er å analysere hvilke faktorer som har bidratt til økt barnefattigdom i perioden 2010 - 2022. Rapporten beskriver hvordan barnefattigdom varierer med sosio demografiske kjennetegn og hvordan endringer i befolkningens sammensetning bidrar til utviklingen i fattigdom blant barn. Vi viser at andelen fattige er særlig høy blant innvandrerfamilier som er flyktninger eller som har bakgrunn fra land i Afrika eller vest i Asia. Videre er det høy risiko for å være fattig blant familier med enslige foreldre, mange barn, eller der foreldrene har lavt eller ukjent utdanningsnivå. Rapporten viser at endringer over tid i størrelsen på ulike sosiodemografiske grupper forklarer rundt halvparten av økningen i andelen barn i fattige familier mellom 2010 og 2022 (sammen setningseffekter). Særlig har høy innvandring bidratt vesentlig til økningen, mens økt utdanningsnivå har dempet økningen. Den andre halvparten av økningen i barnefattigdom kommer av økt andel fattige innenfor ulike sosiodemografiske grupper. Videre viser vi at det er en klar sammenheng mellom lav yrkesdeltakelse og fattigdom. Yrkes deltakelsen økte imidlertid mellom 2010 og 2022 innen mange sosiodemografiske grupper, så økt barnefattigdom kan i liten grad forklares av endringer i yrkesdeltakelsen. Derimot finner vi at overføringene til hushold med lave yrkesinntekter, som er avhengige av betydelige overføringer, i gjennomsnitt utvikler seg svakere enn inntektene ellers i samfunnet. Rapporten diskuterer også hvordan bokostnader, inflasjon og renter påvirker de fattige familiene

Nurses' education, employment, and heterogeneous effects of admission

Shortage of skilled healthcare workers is a global challenge. In this paper, we study applicants to Norwegian nursing programs. Mapping out their educational and employment trajectories, we find that a substantial share of admitted applicants never complete nursing or work as nurses, but also that many rejected applicants reapply and complete later. Thus, the effect of admitting an applicant on the applicant's completion or labor supply as a nurse is much smaller than one-to-one. Using admission discontinuities, we study the heterogeneous effects of admission on enrollment, completion, and subsequent labor market outcomes. We find indications that the effect of admission is smaller for men than for women, highlighting a possible conflict between the goals of more nurses and gender balance in nursing

The SSI Recruitment Field Test in Norway: Documentation Report 2024

This report documents the activities carried out by Statistics Norway as part of the WP2.1 SSI Recruitment Experiment Survey in Norway, under the 2023–2025 Smart Survey Implementation ESSnet grant. The primary aim of the field test and related activities was to evaluate different methods for recruiting participants to a smart survey, focusing on the use of telephone interviewers (CATI) and login solutions with different levels of assumed trust. The survey engaged 1 973 households, testing with and without interviewer-led recruitment in combinations with self reporting via SMS links directly or the national Altinn platform. Additionally, the survey was supplemented by a Post-Q survey, in-depth interviews with participants and drop-outs, and a workshop with the telephone interviewers. The results from the field test indicate that CATI recruitment significantly increased response rates, nearly doubling participation compared to self-administered modes without interviewers. However, response rates were notably low among seniors and individuals with lower education levels. The field test also highlighted the trade-offs between ease of use and security: SMS with hyper link to survey being the most user-friendly solution, while the Altinn platform the more secure, associated with greater trust. When interviewers were involved, response rates were similar across the two login methods. However, in the absence of interviewers, SMS links delivered the highest response rates compared to Altinn. Response bias tend to increase without interviewers, particularly for Altinn. From the user experience of the participants, we learned that the use of app technology and receipt scanning were well-received, except by the oldest age group, who are less familiar with technology. The contact strategy effectively legitimized the survey across all age groups, though usability issues were noted with saving the progressive web application (PWA) on mobile home screens, which caused uncertainty and may have contributed to survey dropout. When asked, users did not express a clear preference for login methods, though security measures such as national ID-Porten/BankID were expected. We also note that telephone interviewers took on a larger role than traditionally, in verifying authenticity, motivating respondents, and providing support, and were especially appreciated by seniors. The interviewers noted that Statistics Norway's strong reputation was a key motivator for participation. However, the survey’s complexity and high response burden, along with concerns about security and opening hyperlinks, especially for seniors, negatively impacted completion rates. Despite the app’s generally high usability, interviewers suggested making the app available in app store to enhance trust. The multi-channel contact strategy1 proved effective, although respondents often overlooked information and instructions. Interviewers emphasized that their support was instrumental in reducing dropouts and that their cohesive, small team structure allowed for efficient technical support and follow-up. While the back-office system ensured smooth coordination, improvements to the Service Desk's response time and accuracy were recommended. Drawing from the field test and the qualitative insights form the users; future surveys should prioritize maintaining interviewer support and a secure login solution. Additionally, efforts should continue to simplify survey and enhance application further to ensure participation rates, improve data quality, and to maintain Statistics Norway’s trust within society

Hvordan går det med voksne i grunnskoleopplæring? En undersøkelse av progresjonen fra et skoleår til det neste

Denne rapporten kartlegger voksne i grunnskoleopplæring i skoleåret 2022/2023 og undersøker hva som kjennetegner deltakerne som viser progresjon og overgang til videregående opplæring og arbeid året etter. Grunnlaget er den individbaserte statistikken over voksne i grunnskoleopplæring som ble publisert for første gang i mars 2024. Den viser at 8 150 personer deltok i grunnskoleopplæring for voksne i skoleåret 2022/2023, etter en innrapportering fra alle landets kommuner og opplæringssentre med ansvar for grunnskoleopplæring for voksne. Syv av ti var kvinner med innvandrerbakgrunn. De resterende var hovedsakelig menn med innvandrerbakgrunn. Åtte av ti deltakere var i alderen 20 til 49 år, men de kvinnelige deltakerne hadde en høyere gjennomsnittsalder enn mennene. Majoriteten hadde bodd i Norge i mindre enn 10 år, hvor 3 år var den vanligste botiden. Mange deltakere kommer fra land som kan tilsi at de har kommet til Norge som flyktninger. Tre av ti deltakere var fra Syria, og Syria hadde dessuten den jevneste kjønnsbalansen blant de 15 vanligste landbakgrunnene. Kongo, Eritrea og Afghanistan var også blant de tre vanligste landbakgrunnene. Relativt få av deltakerne kommer fra Ukraina sammenlignet med hvor mange flyktninger som har kommet til Norge fra Ukraina de siste årene. Omtrent halvparten av deltakerne var fortsatt i grunnskoleopplæring skoleåret etter. Deltakere fra Sør-Sudan var gruppen som i størst grad fortsatt gikk i grunnskoleopplæring, mens deltakere fra Ukraina var gruppen som i størst grad ikke lenger gikk i grunnskoleopplæring etter ett år. Syv av ti av de som har gått i modulstrukturert opplæring over de to skoleårene hadde progresjon fra det ene året til det andre. Spesielt alderen på deltakerne kan se ut til å ha tydelig sammenheng med progresjonen fra en modul til den neste. En større andel av deltakerne i grunnskoleopplæring som samtidig var registrert som deltakere i introduksjonsprogrammet hadde progresjon fra det ene skoleåret til det andre, sammenlignet med hele populasjonen. Av de som fullførte modul 4 skoleåret 2022/2023 var omtrent halvparten av dem registrert i videregående opplæring høsten etter. Hele ni av ti deltakere i alderen 16 til 19 år i denne gruppen begynte i videregående skole etter fullføring av modul 4, mens det samme gjaldt for under halvparten av deltakerne i aldersgruppene over 30 år. Blant de fem vanligste landbakgrunnene, var det deltakere med landbakgrunn fra Kongo som hadde den høyeste andelen i videregående skole etter fullføring av modul 4, mens den laveste andelen hadde deltakere fra Somalia. Av 8 150 deltakere i grunnskoleopplæring for voksne i skoleåret 2022/2023, var det 2 599 som ikke fortsatt var i grunnskole eller videregående opplæring. Av deltakerne som ikke var i opplæring, var syv av ti ikke sysselsatte høsten 2023. Det vil si at 1 855 ikke var registrert i jobb eller utdanning ett år etter grunnskoleopplæring, noe som tilsvarer 23 prosent av alle deltakerne. Det er en overrepresentasjon av deltakere i aldersgruppen 50 år og eldre som var inaktive ett år etter deltakelsen i grunnskoleopplæring. Deltakere fra landbakgrunnene Syria og Somalia skiller seg også ut fra resten av populasjonen i denne sammenhengen. Det var en større andel av mennene enn kvinnene som var registrert som sysselsatte blant alle deltakerne i skoleåret 2022/2023. Det var også en større andel av mennene utenfor opplæring 2023/2024 som var sysselsatte sammenlignet med kvinnene. Finnmark var det fylket hvor størst andel deltakere utenfor opplæring var sysselsatte sammenlignet med resten av landet

Welfare Effects of Pension Reforms

This paper investigates the welfare effects of two types of pension reforms aimed at addressing challenges due to aging populations. The study uses a framework by Kolsrud et al. (2024), decomposing welfare into consump tion smoothing and fiscal externality effects. Norwegian administrative data is used to study the welfare effects of two reforms. The first is a hypothetical budget-neutral reform steepening pension incentives, which rewards late retirees. The second is the 2011 Norwegian old-age pension flexibility reform. We find that the first (hypo thetical) reform is regressive. Based on consumption differences, such a reform incurs substantial consumption smoothing costs and results in significant overall welfare costs (0.4–0.5 NOK per 1 NOK transferred), highlighting the negative welfare impact of heavily penalizing early retirement. Conversely, the 2011 Norwegian old-age pen sion flexibility reform, which lowered the eligibility age (from age 67 to age 62) had a near-zero effect on total labor supply. Quasi-experimental evidence suggests this reform shifted the consumption distribution upwards and resulted in welfare gains, estimated at around NOK 138,000 per affected individual

Norway’s net-zero emissions target for 2030: Too ambitious to be true?

Norway has positioned itself as a climate policy forerunner by aiming to reach net-zero emissions already by 2030. However, the net-zero ambition is not well-defined, not legally binding, nor substantiated by action plans. In a first, interdisciplinary, analysis we scrutinise the net-zero concept and discuss unilateral options. Second, we provide an economic analysis with a global computable model, SNOW, of the costs and macroeconomic impacts of various policy scenarios. It explores how the net-zero ambition interacts with other 2030 goals and quantifies the impacts of emphasising domestic abatement and carbon removal measures vs. paying for emission mitigation abroad. Finally, the 2030 results are revisited to assess how well they align with Norwegian and global climate targets for 2050. The main findings are that pursuing the net-zero ambition, on top of other binding 2030 goals Norway is already committed to, will increase costs by 25-100% depending on the use of domestic measures. On the margin, domestic measures are found to have only small, uncertain, and costly mitigation potential, thus, buying international carbon credits will be inevitable. Besides being significantly cheaper, carbon trading can have the potential benefits of developing the credit markets and the individual projects’ qualities. Even if domestic measures can play but a modest part in the net-zero strategy towards 2030, we identify several steps governments unilaterally can take today to expand abatement opportunities towards mid-century. We also find measures that seem cost-effective in pursuing 2030 goals but look less attractive against a global 2050 backdrop