ROCE/WACC og meravkastning : anerkjenner og belønner aksjemarkedet verdiskapning riktig?

Formålet med denne masterutredningen har vært å undersøke om markedet priser verdiskapning riktig og dermed om markedet er effisient. Tilnærmingen til verdiskapning er gjort ved å se på ROCE/WACC. Problemstillingen for oppgaven er: ”Gir selskaper med historisk høy ROCE/WACC en bedre avkastning enn selskaper med historisk lav ROCE/WACC?” I følge teorien om markedseffisiens skal det ikke være noe forskjell i avkastning mellom porteføljer bestående av høy og lav ROCE/WACC. Selskaper med høy ROCE/WACC skal være relativt høyere priset. Data som analysen er bygget på er innhentet fra FactSet og gjelder for tidsperioden 1993 til 2012. Datasettet inkluderer aksjer notert på MSCI World, ekskludert finanssektoren og inneholder regnskapsdata fra årsrapporter og aksjepriser på årlig basis. I utredningen ser vi på forskjellen i avkastning porteføljer med høy ROCE/WACC har i forhold til de med lav. Vi ser globalt over hele perioden og i delperioder. I tillegg ser vi nærmere på regioner og sektorer, samt kontrollerer for kjente risikofaktorer for å undersøke hva som kan ligge bak faktoren. Vi finner at selskaper med høy ROCE/WACC har en tendens til å prestere bedre enn selskaper med lav ROCE/WACC når vi justerer for markedsrisiko, men resultatene er ikke signifikante for alle tidsperioder, regioner og sektorer. Dersom tendensen kommer fra en risikopremie burde den gjelde generelt, noe som ikke er tilfelle i tidsperioden vi undersøker. Vi mener derfor det er mulig at markedet ikke er fullstendig effisient, og dermed undervurderer markedsmakten selskaper kan ha og hvor lenge de kan ha den. I de sektorene vi oppdager effekten mest, består vinnerporteføljene av veletablerte store selskaper som kan ha store fordeler bestående av høye inngangsbarrierer, merkevare, stordriftsfordeler, få konkurrenter o.l., samtidig som de viser god evne til verdiskapning

Optimism and sense of coherence in mothers and fathers of children with cerebral palsy participating in an intensified habilitation programme

Background: To describe optimism and sense of coherence in mothers and fathers of preschool children with cerebral palsy (CP), before and after participation in an intensified habilitation program. Methods: Forty-five parents of preschool children with CP answered the Life Orientation Test (LOT) and sense of coherence questionnaire (SOC) twice during one year. Results: Parents of the youngest CP children and those with high stress levels reported reduced optimism and sense of coherence at baseline. No statistically significant changes in LOT and SOC scores were found during the programme period. However, among mothers who reported clinically significant change, 67% reported more optimism after the program. There was a strong negative correlation between parental stress and LOT and SOC in mothers at baseline, and the fathers results changed to a similar correlation after intervention. Conclusions: Program intensified habilitation (PIH) seems to induce a more reality-oriented view of the situation among fathers and more optimism among about half of the mothers

Pathogenic Mechanisms and Host Interactions in Staphylococcus epidermidis Device-Related Infection

Staphylococcus epidermidis is a permanent member of the normal human microbiota, commonly found on skin and mucous membranes. By adhering to tissue surface moieties of the host via specific adhesins, S. epidermidis is capable of establishing a lifelong commensal relationship with humans that begins early in life. In its role as a commensal organism, S. epidermidis is thought to provide benefits to human host, including out-competing more virulent pathogens. However, largely due to its capacity to form biofilm on implanted foreign bodies, S. epidermidis has emerged as an important opportunistic pathogen in patients receiving medical devices. S. epidermidis causes approximately 20% of all orthopedic device-related infections (ODRIs), increasing up to 50%in late-developing infections. Despite this prevalence, it remains underrepresented in the scientific literature, in particular lagging behind the study of the S. aureus. This review aims to provide an overview of the interactions of S. epidermidis with the human host, both as a commensal and as a pathogen. The mechanisms retained by S. epidermidis that enable colonization of human skin as well as invasive infection, will be described, with a particular focus upon biofilm formation. The host immune responses to these infections are also described, including how S. epidermidis seems to trigger low levels of pro-inflammatory cytokines and high levels of interleukin-10, which may contribute to the sub-acute and persistent nature often associated with these infections. The adaptive immune response to S. epidermidis remains poorly described, and represents an area which may provide significant new discoveries in the coming years

Retrospective evaluation of whole exome and genome mutation calls in 746 cancer samples

Funder: NCI U24CA211006Abstract: The Cancer Genome Atlas (TCGA) and International Cancer Genome Consortium (ICGC) curated consensus somatic mutation calls using whole exome sequencing (WES) and whole genome sequencing (WGS), respectively. Here, as part of the ICGC/TCGA Pan-Cancer Analysis of Whole Genomes (PCAWG) Consortium, which aggregated whole genome sequencing data from 2,658 cancers across 38 tumour types, we compare WES and WGS side-by-side from 746 TCGA samples, finding that ~80% of mutations overlap in covered exonic regions. We estimate that low variant allele fraction (VAF < 15%) and clonal heterogeneity contribute up to 68% of private WGS mutations and 71% of private WES mutations. We observe that ~30% of private WGS mutations trace to mutations identified by a single variant caller in WES consensus efforts. WGS captures both ~50% more variation in exonic regions and un-observed mutations in loci with variable GC-content. Together, our analysis highlights technological divergences between two reproducible somatic variant detection efforts

The Association between Residence Floor Level and Cardiovascular Disease: The Health and Environment in Oslo Study

Background. Increasingly more people live in tall buildings and on higher floor levels. Factors relating to floor level may protect against or cause cardiovascular disease (CVD). Only one previous study has investigated the association between floor level and CVD. Methods. We studied associations between floor of bedroom and self-reported history of stroke, venous thromboembolism (VTE), and intermittent claudication (IC) among 12.525 inhabitants in Oslo, Norway. We fitted multivariate logistic regression models and adjusted for sociodemographic variables, socioeconomic status (SES), and health behaviors. Additionally, we investigated block apartment residents (N=5.374) separately. Results. Trend analyses showed that disease prevalence increased by floor level, for all three outcomes. When we investigated block apartment residents alone, the trends disappeared, but one association remained: higher odds of VTE history on 6th floor or higher, compared to basement and 1st floor (OR: 1.504; 95% CI: 1.007–2.247). Conclusion. Floor level is positively associated with CVD, in Oslo. The best-supported explanation may be residual confounding by building height and SES. Another explanation, about the impact of atmospheric electricity, is also presented. The results underline a need to better understand the associations between residence floor level and CVD and multistory housing and CVD

The association between residence floor level and cardiovascular disease

Bakgrunn: Det har vært liten interesse for sammenhengen mellom etasjenivå og hjerte- og karsykdom (CVD). Den eneste tidligere studien som har blitt funnet, observerte en negativ assosiasjon. Foreslåtte forklaringer var: den vertikale fordelingen av luftforurensing og miljøstøy; bruk av trapper; og seleksjon av individer med ulik sosioøkonomisk status til ulike etasjenivåer. En positiv assosiasjon har også blitt foreslått, med utgangspunkt i teori om atmosfærens elektriske egenskaper. Folkehelserelevansen av økt kunnskap følger av globalt økende urbanisering og vekst i fleretasjes bebyggelse. Målet med denne studien har vært å undersøke assosiasjonen mellom boligetasje og prevalens av CVD, med fokus på hjerneslag. Metoder: Vi brukte data fra tverrsnittsundersøkelsen Helse og miljø i Oslo (HELMILO) fra 2009, med et representativt utvalg (N=12.479) av Oslo-innbyggere i alderen 39-85 år. Tre selvrapporterte sykdomsutfall som representerte prevalens ble inkludert: hjerneslag, venøs tromboembolisme (VTE) og claudicatio intermittens (IC). Vi studerte bivariate assosiasjoner mellom soveromsetasje (0-1, 2-3, 4-5, 6-10 og ≥11) og helseutfallene, med kji-kvadrattester. Ved bruk av multippel logistisk regresjonsanalyse kontrollerte vi trinnvis for tre blokker av potensielle konfunderende faktorer: sosiodemografi, sosioøkonomisk status (SES) (utdanning og yrkesstatus) og helseatferd. Vi tilpasset også egne modeller for blokkbeboere, testet om det forelå lineære sammenhenger ved å bruke en kontinuerlig etasjevariabel, og om botid på adressen (1-10 år versus >10 år) modifiserte sammenhengene. Resultat: Prevalensen av helseutfallene var ulik på tvers av etasjenivåene (p<0.01 i alle tilfeller). I justerte analyser hadde beboere på 6-10. etasje økt odds for en historie med VTE (OR 1.720; 95 % CI 1.174-2.518) og beboere på 11. etasje eller høyere hadde økt odds for historie med IC (OR 2.318; 95 % CI 1.237-4.345), sammenlignet med kjeller og 1. etasje. Vi fant også signifikante trender av økende prevalens med økende etasjenivåer for alle utfallene, inkludert hjerneslag, også i justerte analyser. Assosiasjonene forsvant når vi undersøkte blokkbeboerne for seg selv, bortsett fra sammenhengen mellom VTE og å bo på 6. etasje eller høyere, sammenlignet med kjeller og 1. etasje (OR 1.504; 95 % CI 1.007-2.247). Tid på adressen modifiserte ingen av assosiasjonene. Konklusjon: Boligetasje er positivt assosiert med utbredelsen av CVD blant innbyggere i Oslo. At assosiasjonene for en trend forsvant i analysen blant blokkbeboere kan tyde på residual-konfundering av bygningshøyde og SES (inntekt). Den gjenværende assosiasjonen mellom etasjenivå og VTE kan tyde på en effekt av etasje i seg selv, men ytterligere residual-konfundering av inntekt, bygningshøyde og muligens psykososiale faktorer virker mest plausibelt. Funnene kan vanskelig tas til støtte for noen av de de tidligere foreslåtte mekanismene for en sammenheng mellom boligetasje og CVD, og indikerer et behov for flere studier.Background: There has been little interest in the association between floor level and cardiovascular disease (CVD). The only previous study that has been found, observed a negative association. Suggested explanations were: the vertical distribution of air pollution and environmental noise; use of stairs; and selection of individuals of different socioeconomic status to different floor levels. A positive association has also been suggested, with basis in theory about the atmosphere’s electric properties. The public health relevance of increasing the knowledge is given by globally increasing urbanization and growth in high-rise residencies. The aim of this study has been to investigate the association between residence floor level and prevalence of CVD, with emphasis on stroke. Methods: We used cross-sectional data from the Health and Environment in Oslo study (HELMILO) conducted in 2009, with a representative sample (N=12.479) of the inhabitants of Oslo, Norway, aged 39-85 years. Three self-reported health outcomes representing prevalence were included: stroke, venous thromboembolism (VTE) and intermittent claudication (IC). We studied bivariate associations between floor of bedroom (0-1,2-3,4-5,6-10 and ≥11) and health outcomes with chi square tests. Potential confounders (measures of socio-demography, socioeconomic status (SES) (education and occupational status) and health behaviors) were controlled for in multivariate logistic regression methods. We also fitted separate models for block apartment residents, tested for the presence of linear trends, and whether time at address (1-10 years versus >10 years) modified any of the associations. Result: The prevalence of all health outcomes differed across floor levels (p<0.01 in all instances). In adjusted analyses, residents of 6-10th floor had an increased odds of VTE history (OR 1.720; 95 % CI 1.174-2.518) and residents of 11th floor or higher had an increased odds of IC history (OR 2.318; 95 % CI 1.237-4.345), compared to basement and 1st floor. We also found significant trends of increasing disease prevalence by floor level for all outcomes, including stroke. The associations disappeared upon investigations of block apartment residents separately, except for a higher odds of VTE history in residents of 6th floor or higher (OR 1.504; 95 % CI 1.007-2.247). Time at address did not modify any associations. Conclusion: Floor level is positively associated with prevalence of CVD among inhabitants of Oslo. The disappearance of trends when we investigated block apartments separately may indicate residual confounding by building height and SES (income). The remaining association between floor level and VTE may point to an effect of floor level per se, although further residual confounding by income, building height and possibly psychosocial factors seems more plausible. The findings can hardly be taken in support of any of the earlier proposed mechanisms for an association between floor level and CVD, and indicate a need for more studies.M-FO

Sammenhengen mellom boligetasje og hjerte- og karsykdom

Bakgrunn: Det har vært liten interesse for sammenhengen mellom etasjenivå og hjerte- og karsykdom (CVD). Den eneste tidligere studien som har blitt funnet, observerte en negativ assosiasjon. Foreslåtte forklaringer var: den vertikale fordelingen av luftforurensing og miljøstøy; bruk av trapper; og seleksjon av individer med ulik sosioøkonomisk status til ulike etasjenivåer. En positiv assosiasjon har også blitt foreslått, med utgangspunkt i teori om atmosfærens elektriske egenskaper. Folkehelserelevansen av økt kunnskap følger av globalt økende urbanisering og vekst i fleretasjes bebyggelse. Målet med denne studien har vært å undersøke assosiasjonen mellom boligetasje og prevalens av CVD, med fokus på hjerneslag. Metoder: Vi brukte data fra tverrsnittsundersøkelsen Helse og miljø i Oslo (HELMILO) fra 2009, med et representativt utvalg (N=12.479) av Oslo-innbyggere i alderen 39-85 år. Tre selvrapporterte sykdomsutfall som representerte prevalens ble inkludert: hjerneslag, venøs tromboembolisme (VTE) og claudicatio intermittens (IC). Vi studerte bivariate assosiasjoner mellom soveromsetasje (0-1, 2-3, 4-5, 6-10 og ≥11) og helseutfallene, med kji-kvadrattester. Ved bruk av multippel logistisk regresjonsanalyse kontrollerte vi trinnvis for tre blokker av potensielle konfunderende faktorer: sosiodemografi, sosioøkonomisk status (SES) (utdanning og yrkesstatus) og helseatferd. Vi tilpasset også egne modeller for blokkbeboere, testet om det forelå lineære sammenhenger ved å bruke en kontinuerlig etasjevariabel, og om botid på adressen (1-10 år versus >10 år) modifiserte sammenhengene. Resultat: Prevalensen av helseutfallene var ulik på tvers av etasjenivåene (p<0.01 i alle tilfeller). I justerte analyser hadde beboere på 6-10. etasje økt odds for en historie med VTE (OR 1.720; 95 % CI 1.174-2.518) og beboere på 11. etasje eller høyere hadde økt odds for historie med IC (OR 2.318; 95 % CI 1.237-4.345), sammenlignet med kjeller og 1. etasje. Vi fant også signifikante trender av økende prevalens med økende etasjenivåer for alle utfallene, inkludert hjerneslag, også i justerte analyser. Assosiasjonene forsvant når vi undersøkte blokkbeboerne for seg selv, bortsett fra sammenhengen mellom VTE og å bo på 6. etasje eller høyere, sammenlignet med kjeller og 1. etasje (OR 1.504; 95 % CI 1.007-2.247). Tid på adressen modifiserte ingen av assosiasjonene. Konklusjon: Boligetasje er positivt assosiert med utbredelsen av CVD blant innbyggere i Oslo. At assosiasjonene for en trend forsvant i analysen blant blokkbeboere kan tyde på residual-konfundering av bygningshøyde og SES (inntekt). Den gjenværende assosiasjonen mellom etasjenivå og VTE kan tyde på en effekt av etasje i seg selv, men ytterligere residual-konfundering av inntekt, bygningshøyde og muligens psykososiale faktorer virker mest plausibelt. Funnene kan vanskelig tas til støtte for noen av de de tidligere foreslåtte mekanismene for en sammenheng mellom boligetasje og CVD, og indikerer et behov for flere studier

ROCE/WACC og meravkastning : anerkjenner og belønner aksjemarkedet verdiskapning riktig?

Formålet med denne masterutredningen har vært å undersøke om markedet priser verdiskapning riktig og dermed om markedet er effisient. Tilnærmingen til verdiskapning er gjort ved å se på ROCE/WACC. Problemstillingen for oppgaven er: ”Gir selskaper med historisk høy ROCE/WACC en bedre avkastning enn selskaper med historisk lav ROCE/WACC?” I følge teorien om markedseffisiens skal det ikke være noe forskjell i avkastning mellom porteføljer bestående av høy og lav ROCE/WACC. Selskaper med høy ROCE/WACC skal være relativt høyere priset. Data som analysen er bygget på er innhentet fra FactSet og gjelder for tidsperioden 1993 til 2012. Datasettet inkluderer aksjer notert på MSCI World, ekskludert finanssektoren og inneholder regnskapsdata fra årsrapporter og aksjepriser på årlig basis. I utredningen ser vi på forskjellen i avkastning porteføljer med høy ROCE/WACC har i forhold til de med lav. Vi ser globalt over hele perioden og i delperioder. I tillegg ser vi nærmere på regioner og sektorer, samt kontrollerer for kjente risikofaktorer for å undersøke hva som kan ligge bak faktoren. Vi finner at selskaper med høy ROCE/WACC har en tendens til å prestere bedre enn selskaper med lav ROCE/WACC når vi justerer for markedsrisiko, men resultatene er ikke signifikante for alle tidsperioder, regioner og sektorer. Dersom tendensen kommer fra en risikopremie burde den gjelde generelt, noe som ikke er tilfelle i tidsperioden vi undersøker. Vi mener derfor det er mulig at markedet ikke er fullstendig effisient, og dermed undervurderer markedsmakten selskaper kan ha og hvor lenge de kan ha den. I de sektorene vi oppdager effekten mest, består vinnerporteføljene av veletablerte store selskaper som kan ha store fordeler bestående av høye inngangsbarrierer, merkevare, stordriftsfordeler, få konkurrenter o.l., samtidig som de viser god evne til verdiskapning