Indikatorer for energibruk og utslipp til luft i industri- og energisektorene

Energi- og industrisektorene bidrar til verdiskapning, men forårsaker også miljøproblemer. I dette arbeidet har vi sett på to ulike typer indikatorer for forbruk av energi og utslipp til luft innen industri- og energisektorene. Den ene er beregnet relativt til næringens verdiskapning (bruttoprodukt) og sysselsetting, mens den andre er beregnet relativt til produksjon gitt i fysiske enheter. Indikatorer for utslipp og energiforbruk sett i forhold til verdiskaping og sysselsetting er hentet fra NOREEA (Norwegian Environmental and Economic Accounts). Der blir data fra nasjonalregnskapet sammenstilt med bl.a. energiregnskapet og regnskapet over utslipp til luft. Dataene foreligger på næringsnivå og er fordelt på 66 næringskoder. De næringene vi har tatt for oss her er utvinning av råolje og naturgass, produksjon av papirmasse, papir og papirvarer, produksjon av kull- og raffinerte petroleumsprodukter, produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter, produksjon av ikke-metallholdige mineralprodukter (inkluderer sement), produksjon av jern og stål og produksjon av andre metaller (inkluderer aluminium). Utslipp av SO2 relativt til bruttoprodukt har generelt hatt en positiv utvikling innen de fleste næringer. For de andre utslippskomponentene og for energibruk er ikke endringene så entydige. Produksjon av metaller har generelt hatt en reduksjon i energibruk og utslipp i forhold til bruttoprodukt, mens produksjon av ikke-metallholdige mineralprodukter og produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter synes å ha en tendens til økning i utslipp til luft og energibruk relativt til bruttoprodukt. Generelt har utslippene av SO2, NOx og NMVOC per produsert enhet blitt redusert innen de fleste produksjonsprosesser fra 1990 til 1998. Energiforbruket og utslippet av CO2 viser imidlertid en mindre entydig tendens. Innen produksjon av papir/papp og sement er spesifikk energibruk høyere i 1998 enn i 1990. For sementproduksjon er det imidlertid usikkert om dette er en reell tendens og for papir/papp skyldes økningen trolig omlegging av produksjonen ved en eller flere av bedriftene. For olje- og gassutvinning har energiforbruk per produsert enhet blitt redusert, mens det for produksjon av andre varer i utvalget har vært liten eller ingen endring

Utslipp til luft fra vedfyring i Norge : Utslippsfaktorer, ildstedsbestand og fyringsvaner

Utslipp fra vedfyring bidrar til problemer med lokal luftkvalitet i form av bl.a. utslipp av svevestøv. Dette utslippet kommer i første rekke fra tradisjonelle vedovner og åpne peiser. Ved å bytte ut en tradisjonell vedovn med en ny rentbrennende, reduseres utslippet med mer enn 80 prosent. Fra og med 1998 er det påbudt at alle lukkede ildsteder som selges i Norge skal tilfredsstille strenge krav til svevestøvutslipp. Dette vil føre til at samlet utslipp gradvis vil gå nedover etter hvert som gamle ovner skiftes ut, hvis ikke vedforbruket samtidig øker dramatisk. Hvis alle gamle vedovner som er i bruk skiftes ut med nye rentbrennende, vil utslipp av svevestøv fra vedfyring i Oslo bli redusert med mer enn 60 prosent. Data fra Levekårsundersøkelsen 2000 bekrefter det årlige estimatet av vedforbruket i Norge fra SSBs energiregnskap. Levekårsundersøkelsen gir også informasjon om hva slags type innretning veden er brent i. På landsbasis ble 89 prosent av veden brent i tradisjonelle, lukkede vedovner vinteren 1999/2000. Bare 7 prosent av veden ble brent i nye, rentbrennende vedovner, mens 4 prosent ble brent i åpen peis. Peisfyring er et typisk byfenomen. Tilsvarende tall for Oslo kommune er hhv. 55, 4 og 42 prosent. Nesten halvparten av all ved som ble brent i Oslo ble altså brent i åpen peis, og til tross for kampanjer med tilskudd til utskifting av gamle vedovner ble ikke mer enn 4 prosent av veden brent i nye, rentbrennende vedovner. Med den beregningsmetoden som inntil nå har vært brukt i SSB/SFTs utslippsmodell, ville ikke en eventuell omfattende utskifting av vedovner blitt fanget opp i utslippstallene. I denne rapporten kombineres opplysninger fra Levekårsundersøkelsen med resultatene fra en litteraturgjennomgang av utslippsfaktorer, slik at nye utslippstall som tar hensyn til reelt forbruk av ved i de ulike teknologiene kan beregnes. Rapporten skisserer en metode for å beregne konsistente tidsserier med utslippstall ved at spørsmålene i Levekårsundersøkelsene gjentas jevnlig og kombineres med teknologispesifikke utslippsfaktorer. En implementering av denne metoden vil føre til at samlet utslipp fra vedfyring i Norge oppjusteres kraftig, fordi den gjennomsnittlige utslippsfaktoren (g partikler/kg ved) øker. Denne oppjusteringen vil bare i begrenset grad skje i byene. En ny og bedret metode for å fordele utslippene på kommuner implementeres nemlig samtidig, og denne vil føre til at økningen i første rekke skjer i spredt bebygde strøk og i mindre tettsteder. Selv om dette arbeidet bekrefter at vedfyring ofte er den største kilden til utslipp av svevestøv i norske kommuner, kan det ikke konkluderes med at vedfyringen representerer noe helseproblem alle disse stedene. Ett tonn svevestøv sluppet ut fra en pipe mange meter over bakken vil på grunn av fortynningseffekter gi lavere svevestøvkonsentrasjon langs bakken enn ett tonn sluppet ut ved bakkenivå (som eksos eller asfaltstøv). Denne rapporten beskriver kun tall på utslipp og ikke bidrag til konsentrasjonen. En slik vurdering av helseeffekter må derfor gjøres av andre institusjoner, basert på en vurdering av hvilke bidrag disse utslippene har på svevestøvkonsentrasjonene lokalt. Nye fullstendige utslippsberegninger etter den nye metoden vil bli presentert i januar 2002

Strategisk analyse av rammeavtale mellom operatør og ISO-leverandør

Master's thesis in Industrial economicsEquinor har tildelt KAEFER Energy den mest langsiktige kontrakten i bedriftens historie. En 13 år lang rammeavtale som går frem til 2031, og viderefører partenes eksisterende portefølje av ISO-leveranser. Forrige avtale fra 2010 ble reforhandlet og gitt visse justeringer i priser og forutsetninger. Fra tidligere er ISO-bransjen kjent for å måtte tåle hardt og konstant press på å redusere sine rater, samtidig som de har vært nødt til å påta seg betydelig risiko for å sikre seg avtalene. Det stilles nå spørsmål om nåværende rammeavtale er reforhandlet frem med ytterlige forskyvning av risiko mot leverandøren. I oppgaven er det gjennomført en grundig utredning av justert kontrakt sammenliknet med forrige avtale. Funn tilsier at enkelte endringer er fordelaktig for leverandøren, mens hovedvekten taler for økt forskyvning av risiko mot leverandør. Oppgavens funn er basert på en kvalitativ undersøkelsesmetode, som har avklart avtalens muligheter og utfordringer sett fra leverandørens side. Et variert utvalg av informanter, fra ulike avdelinger innad i prosjektet, har bidratt med et opplysende og nyansert bilde av leverandørens hverdag. Leverandøren har gjennom den gamle avtalen opparbeidet seg kjennskap til kundens installasjoner, og det å utføre avtalens leveranse i tråd med operatørselskapets forventinger. Men med tilspisning i konkurransemarkedet, og med økte krav til kontinuerlig forbedring, kan KE som ISO-leverandør ikke hvile på laurbærene. Det er derfor gledelig at informanter formidler at de nye prisene virker å være i bedre overensstemmer med virkeligheten enn hva de tidligere prisene var. Prosjektet har foreløpig fått et positivt resultat for Q1 2018 med margin på 13 % før fratrekk av overhead. For hele 2017 var denne 10 %. Intervjuene har også blitt designet for å undersøke ressursene innad i prosjektorganisasjonen. Det er innsamlet data om betydningsfulle ressurser, sortert i et distinksjonstre, og deretter analysert med hensyn til menneskelige ressurser, organisasjonsressurser, relasjonsressurser og en fjerde komponent innovasjonsressurser. Det er valgt å gå i dybden på de ressursene forfatterne har hatt tilstrekkelig informasjon for å komme med anbefalinger og forbedringsforslag. Det er lagt til grunn at muligheter for økt arbeidsomfang, nye fagområder og forbedringsarbeid skal bidra til effektiv tjenesteproduksjon, samt øke fortjenestemarginen for leverandøren. Det er viktig å pleie kunderelasjonen for å kunne opparbeide seg den nødvendige tilliten for å nå disse målene. For å bevisstgjøre prosjektorganisasjonen på endringer i justert kontrakt og effektivisere bruken av sin totale kapital, gir oppgaven en rekke anbefalinger knyttet til kontrakten og ressursene. Under er de øverst prioriterte anbefalingene listet opp: Prioriterte anbefalinger Nye endringer i justert kontrakt: For å utnytte mulighetene og håndtere utfordringene i kontrakten er det viktig at prosjektorganisasjonen har god oversikt over endringene. Alle som jobber med kontrakten må ha de rette detaljkunnskapene om forhold de kan påvirke, hvordan prosjektet blir betalt og hvilke mekanismer som er gjeldende. Prosjektledelsen må vurdere hvem som skal kjenne til risikofordeling i avtalen. Nye fagområder: Utarbeid en helhetlig strategi for hvordan selskapet og prosjektet få utvidet omfang innen nye fagområder som justert kontrakt åpner opp for. Det bør settes opp en ekstra barriere som kvalitetsikrer kompetansen som skal benyttes til oppdragene. Ledelsesstil: Forskjellige innfallsvinkler til eksempelvis gjennomføring av de ukentlige videomøtene med hav-land og oppfølging av risiko i årsprogrammene kan føre til forbedringer og innovasjon. Samtidig bør prosjektledelsen være påpasselige med at de fremstår som en samlet front og være bevisste på hvordan de kommuniserer forskjellene og endringene ut i organisasjonen

Can variation in standard metabolic rate explain context-dependent performance of farmed Atlantic salmon offspring?

Escaped farmed Atlantic salmon interbreed with wild Atlantic salmon, leaving offspring that often have lower success in nature than pure wild salmon. On top of this, presence of farmed salmon descendants can impair production of wild‐type recruits. We hypothesize that both these effects connect with farmed salmon having acquired higher standard metabolic rates (SMR, the energetic cost of self‐maintenance) during domestication. Fitness‐related advantages of phenotypic traits associated with both high SMR and farmed salmon (e.g., social dominance) depend on environmental conditions, such as food availability. We hypothesize that farmed offspring have an advantage at high food availability due to, for example, dominance behavior but suffer increased risks of starvation when food is scarce because this behavior is energy‐demanding. To test these hypotheses, we first compare embryo SMR of pure farmed, farmed‐wild hybrids and pure wild offspring. Next, we test early‐life performance (in terms of survival and growth) of hybrids relative to that of their wild half‐siblings, as well as their competitive abilities, in semi‐natural conditions of high and low food availability. Finally, we test how SMR affects early‐life performance at high and low food availability. We find inconclusive support for the hypothesis that domestication has induced increased SMR. Further, wild and hybrid juveniles had similar survival and growth in the semi‐natural streams. Yet, the presence of hybrids led to decreased survival of their wild half‐siblings. Contrary to our hypothesis about context‐dependency, these effects were not modified by food availability. However, wild juveniles with high SMR had decreased survival when food was scarce, but there was no such effect at high food availability. This study provides further proof that farmed salmon introgression may compromise the viability of wild salmon populations. We cannot, however, conclude that this is connected to alterations in the metabolic phenotype of farmed salmon

Predicting the nationwide outmigration timing of Atlantic salmon (Salmo salar) smolts along 12 degrees of latitude in Norway

publishedVersio

The spatial scale of competition from recruits on an older cohort in Atlantic salmon

Competitive effects of younger cohorts on older ones are frequently assumed to be negligible in species where older, larger individuals dominate in pairwise behavioural interactions. Here, we provide field estimates of such competition by recruits on an older age class in Atlantic salmon (Salmo salar), a species where observational studies have documented strong body size advantages which should favour older individuals in direct interactions. By creating realistic levels of spatial variation in the density of underyearling (YOY) recruits over a 1-km stretch of a stream, and obtaining accurate measurements of individual growth rates of overyearlings (parr) from capture–mark–recapture data on a fine spatial scale, we demonstrate that high YOY density can substantially decrease parr growth. Models integrating multiple spatial scales indicated that parr were influenced by YOY density within 16 m. The preferred model suggested parr daily mass increase to be reduced by 39% when increasing YOY density from 0.0 to 1.0 m−2, which is well within the range of naturally occurring densities. Reduced juvenile growth rates will in general be expected to reduce juvenile survival (via increased length of exposure to freshwater mortality) and increase generation times (via increased age at seaward migrations). Thus, increased recruitment can significantly affect the performance of older cohorts, with important implications for population dynamics. Our results highlight that, even for the wide range of organisms that rely on defendable resources, the direction of competition among age classes cannot be assumed a priori or be inferred from behavioural observations alone

Physical and biogeochemical controls on the variability in surface pH and calcium carbonate saturation states in the Atlantic sectors of the Arctic and Southern Oceans

Polar oceans are particularly vulnerable to ocean acidification due to their low temperatures and reduced buffering capacity, and are expected to experience extensive low pH conditions and reduced carbonate mineral saturations states (Ω) in the near future. However, the impact of anthropogenic CO2 on pH and Ω will vary regionally between and across the Arctic and Southern Oceans. Here we investigate the carbonate chemistry in the Atlantic sector of two polar oceans, the Nordic Seas and Barents Sea in the Arctic Ocean, and the Scotia and Weddell Seas in the Southern Ocean, to determine the physical and biogeochemical processes that control surface pH and Ω. High-resolution observations showed large gradients in surface pH (0.10–0.30) and aragonite saturation state (Ωar) (0.2–1.0) over small spatial scales, and these were particularly strong in sea-ice covered areas (up to 0.45 in pH and 2.0 in Ωar). In the Arctic, sea-ice melt facilitated bloom initiation in light-limited and iron replete (dFe>0.2 nM) regions, such as the Fram Strait, resulting in high pH (8.45) and Ωar (3.0) along the sea-ice edge. In contrast, accumulation of dissolved inorganic carbon derived from organic carbon mineralisation under the ice resulted in low pH (8.05) and Ωar (1.1) in areas where thick ice persisted. In the Southern Ocean, sea-ice retreat resulted in bloom formation only where terrestrial inputs supplied sufficient iron (dFe>0.2 nM), such as in the vicinity of the South Sandwich Islands where enhanced pH (8.3) and Ωar (2.3) were primarily due to biological production. In contrast, in the adjacent Weddell Sea, weak biological uptake of CO2 due to low iron concentrations (dFe<0.2 nM) resulted in low pH (8.1) and Ωar (1.6). The large spatial variability in both polar oceans highlights the need for spatially resolved surface data of carbonate chemistry variables but also nutrients (including iron) in order to accurately elucidate the large gradients experienced by marine organisms and to understand their response to increased CO2 in the future

Long‑term PIT tag retention rates in Atlantic salmon (Salmo salar)

Background: Passive integrated transponder (PIT) tags are widely used in studies of various aspects of fish survival, movement and behaviour. Quality of such studies depends on the fish retaining the tags over the study period and that the tagging procedure or the tag does not influence behaviour or survival. Here we document PIT tag retention rates in hatchery-reared Atlantic salmon over a 533-day period from the late juvenile freshwater stage (pre-smolts) to young adults after 1 year in seawater. Fish were marked with 12-mm PIT tags, injected into their body cavity, as age 1+ pre-smolt and scanned for presence of PIT tags five times during the study. Results: Tag retention for the entire period was 91% and varied between periods (96.09–99.89%). For individual time steps, daily retention rate was lowest in the first period following tagging (days 0–49). After this period retention rate increased substantially, before again dropping close to initial levels at the two last periods (days 173–533). Length of fish was only significantly related to retention during the first period. No difference in retention rates was found between males and females. A subset of fish without detected tags was X-rayed to verify that lack of PIT detection was due to tag loss. Conclusion: The retention rates observed in this study clearly show that tag loss needs to be accounted for when analysing PIT tag data on Atlantic salmon. Further, the temporal changes in retention rate clearly challenge previous assertions that tag loss is something that primarily occurs shortly after tagging or during spawning.publishedVersio