The prevalence of posttraumatic stress disorder in pregnancy and after birth: A systematic review and meta-analysis

BACKGROUND: Previous reviews have provided preliminary insights into risk factors and possible prevalence of Post-traumatic Stress Disorder (PTSD) postpartum with no attempt to examine prenatal PTSD. This study aimed to assess the prevalence of PTSD during pregnancy and after birth, and the course of PTSD over this time. METHODS: PsychINFO, PubMed, Scopus and Web of Science were searched using PTSD terms crossed with perinatal terms. Studies were included if they reported the prevalence of PTSD during pregnancy or after birth using a diagnostic measure. RESULTS: 59 studies (N =24267) met inclusion criteria: 35 studies of prenatal PTSD and 28 studies of postpartum PTSD (where 4 studies provided prevalence of PTSD in pregnancy and postpartum). In community samples the mean prevalence of prenatal PTSD was 3.3% (95%, CI 2.44-4.54). The majority of postpartum studies measured PTSD in relation to childbirth with a mean prevalence of 4.0% (95%, CI 2.77-5.71) in community samples. Women in high-risk groups were at more risk of PTSD with a mean prevalence of 18.95% (95%, CI 10.62-31.43) in pregnancy and 18.5% (95%, CI 10.6-30.38) after birth. Using clinical interviews was associated with lower prevalence rates in pregnancy and higher prevalence rates postpartum. LIMITATIONS: Limitations include use of stringent diagnostic criteria, wide variability of PTSD rates, and inadequacy of studies on prenatal PTSD measured in three trimesters. CONCLUSIONS: PTSD is prevalent during pregnancy and after birth and may increase postpartum if not identified and treated. Assessment and treatment in maternity services is recommended

Further evidence of psychological factors underlying choice of elective cesarean delivery (ECD) by primigravidae

Objective: Requests for elective cesarean delivery (ECD) have increased in Iran. While some sociodemographic and fear-related factors have been linked with this choice, psychological factors such as self-esteem, stress, and health beliefs are under-researched. Methods: A total of 342 primigravidae (mean age = 25 years) completed questionnaires covering psychological dimensions such as self-esteem, perceived stress, marital relationship quality, perceived social support, and relevant health-related beliefs. Results: Of the sample, 214 (62.6%) chose to undergo ECD rather than vaginal delivery (VD). This choice was associated with lower self-esteem, greater perceived stress, belief in higher susceptibility to problematic birth and barriers to an easy birth, along with lower perceived severity of ECD, fewer perceived benefits from VD, lower self-efficacy and a lower feeling of preparedness. No differences were found for marital relationship quality or perceived social support. Conclusions: The pattern suggests that various psychological factors such as self-esteem, self-efficacy, and perceived stress underpin the decision by primigravidae to have an ECD

Cross-cultural development and psychometric evaluation of a measure to assess fear of childbirth prior to pregnancy

Background: Assessment of childbirth fear, in advance of pregnancy, and early identification of modifiable factors contributing to fear can inform public health initiatives and/or school-based educational programming for the next generation of maternity care consumers. We developed and evaluated a short fear of birth scale that incorporates the most common dimensions of fear reported by men and women prior to pregnancy, fear of: labour pain, being out of control and unable to cope with labour and birth, complications, and irreversible physical damage. Methods: University students in six countries (Australia, Canada, England, Germany, Iceland, and the United States, n=2240) participated in an online survey to assess their fears and attitudes about birth. We report internal consistency reliability, corrected-item-to-total correlations, factor loadings and convergent and discriminant validity of the new scale. Results: The Childbirth Fear - Prior to Pregnancy (CFPP) scale showed high internal consistency across samples (α >0.86). All corrected-item-to total correlations exceeded 0.45, supporting the uni-dimensionality of the scale. Construct validity of the CFPP was supported by a high correlation between the new scale and a two-item visual analog scale that measures fear of birth (r >0.6 across samples). Weak correlations of the CFPP with scores on measures that assess related psychological states (anxiety, depression and stress) support the discriminant validity of the scale. Conclusion: The CFPP is a short, reliable and valid measure of childbirth fear among young women and men in six countries who plan to have children

Oppvarming og varmegjenvinning i dagligvarebutikker

Dagligvarebutikker i Norge er store brukere av energi. Som et ledd i å redusere energibehovet for sine nåværende og fremtidige butikker, har dagligvarekjeden REMA 1000 inngått et samarbeid med SINTEF Energi. Dette samarbeidet inngår i prosjektet Creativ, hvor det overordnede målet er energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp. REMA 1000 Dragvoll er en av butikkene hvor energibruken undersøkes gjennom dette samarbeidet, og denne butikken ble benyttet som en case i prosjektoppgaven gjennomført forut denne masteroppgaven. Det var derfor naturlig å analysere REMA 1000 Dragvoll ytterligere. Målet med denne oppgaven var å evaluere og optimalisere varmegjenvinningen og oppvarmingen i butikken. Først ble det gjennomført en litteraturstudie. Denne inkluderte en gjennomgang av energisystemene i en vanlig dagligvarebutikk, med fokus på kuldeanlegg, varmegjenvinning fra kuldeanlegg, oppvarmingssystemer, luftbehandlingssystemer og belysningsanlegg. Videre ble energisystemene i REMA 1000 Dragvoll gjennomgått, sammen med bygningens klimaskjerm. Energimålinger for REMA 1000 Dragvoll, behandlet av SINTEF Energi, ble deretter analysert. Målingene var gjennomført i perioden 1. april 2010 til 31. mars 2011. De viste at det butikkens energibehov var på 437 kWh/m2år, noe som er 85 % av gjennomsnittet for butikkene i Norge. I måleperioden var ikke varmegjenvinningskretsen i drift, og det tilsa at potensialet for energibesparelse var stort. Siden energibehovet til det frittstående utstyret ikke ble målt direkte, men inkludert i posten Annet i målingene behandlet av SINTEF Energi, ble det gjennomført en egen måling for dette utstyret. Målingene av energibruken til utstyret viste at det sto for ca. 14 % av den totale energibruken i butikken. De viste også at utstyret uten dører/luker hadde et tilnærmet dobbelt så høyt energibehov som det utstyret med lukkemuligheter. For å kunne analysere medgått energi til oppvarming i butikken, ble det gjennomført målinger i ventilasjonsanlegget og varmegjenvinningskretsen. Loggingene viste en jevn temperatur i butikken på rundt 20 °C, men en meget varierende temperatur på tilluften i ventilasjonsanlegget. Videre undersøkelser avdekket at reguleringen av varmeavgiverne i ventilasjonsanlegget var meget ustabil. Ustabiliteten skyldes trolig at shuntventilen i varmegjenvinningskretsen er for stor i forhold til massestrømmen i kretsen, og dermed har en for liten autoritet. En annen årsak kan være at PID-innstillingene i ventilens regulator er feil. Den ustabile reguleringen av shuntventilen forplanter seg i hele ventilasjonsanlegget og påvirker også driften av kuldeanlegget. Videre ble en energimodell for beregning av oppvarmingsbehovet til dagligvarebutikker, laget av Stefano Poppi, revidert slik at den passet med REMA 1000 Dragvoll. Inndata i modellen og beregningsmetoder ble gjennomgått før selve beregningene ble utført. Beregningsresultatene viste at det er et potensiale for energibesparelse på ca. 104 000 kWh/år hvis varmegjenvinningskretsen utbedres. Mulige utbedringer av de tekniske anleggene er diskutert. For å redusere energibehovet til kuldeanlegget, foreslås utskiftning av kuldeutstyret i butikken til utstyr med dører/luker. Det kan redusere energibehovet med opptil 40 %. I ventilasjonsanlegget foreslås en endring av innstillingene for omluft i bygget. Ved å resirkulere ventilasjonsluften mer fornuftig, kan en spare 4146 kWh/år, ifølge beregninger gjort i energimodellen. Det er i tillegg foreslått alternativer for ombygging av varmegjenvinningskretsen. Forslagene omhandler installasjon av en frekvensregulert sirkulasjonspumpe og varmeakkumulasjonstanker. Det anbefales å gjennomføre en ombygging av varmegjenvinningskretsen, slik at reguleringen av de tekniske anleggene blir mer stabil. I tillegg bør tidsinnstillingene for omluft i ventilasjonsanlegget endres. Disse tiltakene vil medføre en merkbar reduksjon i butikkens energibehov. Etter at utbedringene er gjennomført, bør det utføres nye målinger for å bekrefte effekten av tiltakene. Målingene vil også gi muligheten til ytterligere forbedringer av oppvarmings- og ventilasjonsanlegget

Bobler i blodet. Betydningen av fysisk aktivitet for unge voksne med ADHD.

Sammendrag Bakgrunn og formål: ADHD er en av de mest vanlige psykiatriske forstyrrelsene hos barn, som vedvarer inn i voksen alder i de fleste tilfeller. Oppmerksomhetssvikt, hyperaktivitet og impulsivitet utgjør kjernesymptomene for ADHD-diagnosen. Forskning viser at fysisk inaktivitet har økt blant barn og ungdom. Inaktiv atferd kan føre til dårligere selvbilde, svekkede familierelasjoner og redusert tilfredsstillelse med livet. Formålet med studien er å undersøke og belyse hvilken betydning fysisk aktivitet kan ha i hverdagen for unge voksne med diagnosen ADHD. Kan fysisk aktivitet påvirke hvordan de opplever symptomene for ADHD. Metode: Studien benytter seg av kvalitativ metode og har et retrospektivt perspektiv. Den bygger på fire semistrukturerte intervju, av unge voksne med ADHD i alderen 22-28 år. Informantene deler sine erfaringer gjennom tilbakeblikk og beskrivelser helt fra sin egen barndom. Funn: Informantene beskrev at fysisk aktivitet har en positiv innvirkning på ADHD-symptomene. Den positive innvirkningen kommer tydelig frem, ved at etter fysisk aktivitet oppleves mindre rastløshet i form av indre uro og energi. Fysisk aktivitet kan dermed sees på som et uro- og energifrigjørende verktøy. Informantene beskrev at de opplever hverdagen bedre når de jevnlig er i fysisk aktivitet, og det fører til bedre selvfølelse. Fysisk aktivitet er lett tilgjengelig og utfordringen er å tilpasse mengden slik at totalbelastningen ikke blir for stor. Det fremkommer at hvilken aktivitet som gjennomføres ikke er avgjørende, kravet er at aktiviteten må være motiverende og av egeninteresse. Informantenes fokus ligger på et høyt ukentlig og daglig energiforbruk

Contribution à l'étude des cétones méthylées en C7 et C8

Doctorat en Sciencesinfo:eu-repo/semantics/nonPublishe