Målreising og morsmålsdokumentasjon – lesikografi som lingvistisk disiplin

Bjørghild Kjelsvik, Christian-Emil Smith Ore, Lars S. Vikør, Åse Wetås & Dagfinn Worren (red.): Målreising og morsmålsdokumentasjon. Heidersskrift til Oddrun Grønvik ved 70-årsleitet. Oslo: Novus Forlag 2017. 283 sider. Pris (innbunde): 240 NOK

Jurij Kusmenko: Der samische Einfluss auf die skandinavischen Sprachen

I 2008 kom det ut ei omfangsrik bok i serien ââ¬ÅBerliner Beiträge zur Skandiínavistikââ¬Â.1 Forfattaren er Jurij Kusmenko, professor emeritus i nordisk2 språkvitskap ved Humboldt-Universität zu Berlin og framleis aktiv forskar m.a. ved Vitskapsakademiet i St. Petersburg. à hevde at det finst samisk innverknad på skandinavisk språk, vil venteleg provosere tradisjonelle nordistar, så eg hadde rekna med at somme ville kaste seg over tastaturet, anten for å forsvare tidlegare posisjonar eller for å gjere som eg vil gjere her, presentere boka som språkhistorisk banebrytande

Latin og engelsk som akademiske lingua francaer

Sprogvalg i den akademiske verden er ideologiske valg. Valg af undervisnings- og forskningssprog, engelsk eller modersmål, må forklares og forstås ud fra den sam- fundskontekst universitetet indgår i og den selvforståelse det har. I den almindelige debat om den voksende brug af engelsk i akademiske sammen- hænge (i akademia) er det først og fremmest det sprogpolitiske og sociolingvistiske perspektiv der har været fremme. Den universitetspolitiske og universitetssociologiske synsvinkel har derimod været temmelig fraværende. Min fremstilling i det følgende vil derfor lægge vægt på det universitetspolitiske og det historisk-sociologiske. (...

Samisk påverknad på norsk språk

Artikkelen diskuterer potensiell innverknad frå samisk på norsk i eit diakront perspektiv, frå så langt attende i tida som vi har noko som helst slags kjeldegrunnlag for å vete noko om dei aktuelle språka. Drøftinga har utgangspunkt i dei gjengse førestillingane om ein einvegs språkkontakt mellom nordiske språk og finsk-ugrisk frå urnordisk tid, frå nordisk til finsk og samisk, men ikkje vice versa.àââ¬âââ¬âââ¬âArtikkelen er kronologisk bygd opp i tre delar. For perioden mellom det 6. og det 11. hundreåret blir prefikstap, inn-suffigering (utvikling av etterhengt bestemt artikkel) og preaspirasjon tolka som samisk substrat i nordisk. Utvalde substrat-fenomen i perioden mellom det 12. og det 14. hundreåret er samansette preposisjonar og konsonantlenging. Til slutt blir enkelte nyare, meir ustabile og idiosynkratiske språktrekk drøfta som eksempel på substrattrekk i samtidas nordlege nordnorske dialektar: diffus og ustabil genustilskriving, ââ¬Âuortodoksââ¬Â bruk av bunden og ubunden artikkel, objektístryking, illative kasusformer, verbvalens og leddstilling.Stikkord: samiske språk, nordiske språk, diakroni, substrat, samiske substrattrekk i skandinavisk

New genetic loci link adipose and insulin biology to body fat distribution.

Body fat distribution is a heritable trait and a well-established predictor of adverse metabolic outcomes, independent of overall adiposity. To increase our understanding of the genetic basis of body fat distribution and its molecular links to cardiometabolic traits, here we conduct genome-wide association meta-analyses of traits related to waist and hip circumferences in up to 224,459 individuals. We identify 49 loci (33 new) associated with waist-to-hip ratio adjusted for body mass index (BMI), and an additional 19 loci newly associated with related waist and hip circumference measures (P < 5 × 10(-8)). In total, 20 of the 49 waist-to-hip ratio adjusted for BMI loci show significant sexual dimorphism, 19 of which display a stronger effect in women. The identified loci were enriched for genes expressed in adipose tissue and for putative regulatory elements in adipocytes. Pathway analyses implicated adipogenesis, angiogenesis, transcriptional regulation and insulin resistance as processes affecting fat distribution, providing insight into potential pathophysiological mechanisms

Kjønna språk og språkbruk før og no

Denne artikkelen, som har utgangspunkt i eit plenumsforedrag med same tittel, halde på SONE-konferansen i 2019, er eit oversyn over språk og kjønn-forskinga i Norge, slik denne forskinga spring ut av feminismen og den generelle sosiolingvistikken. Langt på veg speglar den norske forskinga den internasjonale, særleg den angloamerikanske. Såleis har det vore naudsynt å referere til og å gjere greie for ein del internasjonal forsking, først og fremst amerikansk, som viktig bakteppe for norske arbeid