Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)

    Fra Sallust til kong Sverre

    Get PDF
    Old Norse literature, and indeed Old Norse culture, did not develop in a vacuum. This article discusses some possible points of influence from Roman classical sources both in Sverris saga and on King Sverrir himself. This influence may have come directly from Latin texts widely known in the Middle Ages, such as Sallustââ¬â¢s historiographical works Bellum Iugurthinum and Bellum Catilinae, and Lucanââ¬â¢s epos Pharsalia, or the mixed translation and paraphrase of these works into Old Norse called Rómverja saga, which was written shortly before abbot Karl Jónsson wrote the first part of Sverris saga. The main area of discussion is the emphasis on speeches in both Old Norse works, and the kingââ¬â¢s extensive use of rhetoric.à Furthermore, there is an episode in Sverris saga that shows clearly that the king was familiar with Lucanââ¬â¢s Pharsalia. Lastly, there is the kingââ¬â¢s striking divergence from established military tactics in favour of more guerilla-like warfare, described by both Sallust in Bellum Iugurthinum and Julius Caesar in Commentarii de Bello Civili

    Care: actors, relationships, contexts

    Get PDF
    ââ¬â¢Careââ¬â¢ (or ââ¬â¢caringââ¬â¢) is one of the contested concepts in the study of gender and social politics. As a concept and activity, care covers a number of different relations, actors, and institutional settings, and crosses conventional boundaries. It can pertain to family analysis, but also to labour market and welfare state analysis, to concepts and practices of work and citizenship, to issues of social inclusion and exclusion, and so forth. The article examines some of the crucial passages in the development of ââ¬â¢care thinkingââ¬â¢, viewing them not only as steps in a theoretíical process, but also as the outcome of shifts in contexts. Drawing mainly upon the Western European sociological and social policy discourses, and particularly on feminist literature, the following discusses care as a public and private responsibility, as relationships of labour, love and power, as personal responsibilities and social rights, and returns once more to considering care as a feminine dilemma

    Hvem skrev Þorskfirðinga saga?

    Get PDF
    I denne artikkelen blir forfatterspørsmålet til Þorskfirðinga saga drøftet. Av en nylig forfatterstudie av Eyrbyggja saga (Elín Bára Magnúsdóttir: 2015) fremgår det at særlig to islendingesagaer viser nære språklige relasjoner med sagaen, nemlig Grettis saga og Þorskfirðinga saga. Målet med studien var å undersøke om det fins språklige eller stilistiske relasjoner mellom Eyrbyggja og Sturla Þórðarsons litterære verker, Íslendinga saga og Hákonar saga Hákonarsonar, ettersom Sturla lenge har vært ansett som en mulig forfatter av Eyrbyggja og andre islendingesagaer. Av den grunn ble en del av ordforrådet i Þorskfirðinga saga undersøkt og sammenlignet med Sturlas verker og andre islendingesagaer. Resultatet viser at Þorskfirðinga saga har store likheter med Sturlas kjente litterære verker når det gjelder ordbruk og stil. I tillegg ser vi samme ordbruk i Þorskfirðinga saga og Eyrbyggja, men også i Grettis saga. Det kan tyde på at vi har å gjøre med én og samme forfatter, og ordbruken knytter an til Sturlas verker

    Betraktninger omkring lærebøker og lærebokforskning

    Get PDF
    Målet med denne artikkelen er å beskrive lærebøker og lærebokforskning i et tekst- og kommunikasjonsteoretisk perspektiv. I første del av artikkelen blir lærebøker tentativt definert og sett i forhold til pedagogiske tekster og didaktisitet. Deretter skisseres en kommunikasjonsmodell der tekstproduksjon beskrives som resultat av en dobbel prosess som tar hensyn både til samfunnet, fagfeltet og kommunikasjonspartnerne. Innenfor denne mo­dellen vises det til hva som er særpreget for lærebøker.I andre del av artikkelen gis det eksempler på hvordan lærebokforskningen kan knyttes til de ulike parametrene i kommunikasjonsmodellen. De konkrete eksemplene det vises til er vesentlig hentet fra lærebøker i fremmedspråk. Lærebøker i andrespråk omtales først i slutten av artikkelen, men eksemplene hentet fra fremmedspråk antas å ha relevans også for andrespråkforskningen

    Christian Carlsen: Visions of the Afterlife in Old Norse Literature

    Get PDF
    In a much-anthologized story from Bede’s Historia Ecclesiastica, a pagan counselor of King Edwin compares earthly life to a sparrow flying through the hall, illuminated “for the briefest of moments” by the comfortable fires burning within, passing “out of the stormy winter and into it again”. If Christianity, he concludes, “brings us more certain information”, it is appropriate and right to accept it (II.13). A clearer conception of where one goes after death is posited as the single most significant attraction of the new Christian faith. It is perhaps unsurprising, then, that the core element of lay belief in Norway and Iceland, according to Nedkvitne, was “doctrines about eternal life and salvation” (p. 310). In this book, Carlsen takes a look at some of the narratives generated by these core Christian beliefs: visions of the afterlife in Old Norse literature

    Genustildeling og morsmålstransfer i norsk mellomspråk

    Get PDF
    Artikkelen presenterer noen resultater fra masteravhandlingen min der jeg undersøkte om morsmålet påvirker tilegnelsen av genus i norsk som andrespråk. Jeg undersøkte genustildelingen i mellomspråket til tyske, nederlandske, spanske, vietnamesiske og engelske innlærere som har tatt Språkprøven i norsk for voksne innvandrere. Det mest oppsiktsvekkende resultatet er at de vietnamesiske innlærerne, som har et morsmål uten genus, har mest korrekt genustildeling sammenlignet med de andre morsmålsgruppene. En mulig forklaring på dette resultatet er at morsmålet påvirker andrespråksinnlæringen slik at det fører til ulike måter å lære genus på. Videre presenterer jeg et resultat som viser at den vietnamesiske morsmålsgruppen mangler genustildeling i større grad enn de andre morsmålsgruppene. Dette kan kanskje skyldes egenskaper ved klassifikatorsystemet i vietnamesisk. Jeg presenterer også et resultat som viser at innlærerne bruker maskulinum som defaultgenus

    Ã lære å lese på et andrespråk Hvilken betydning har muntlige andrespråksferdigheter for tidlig leseutvikling?

    No full text
    Med utgangspunkt i en longitudinell studie av 21 barn som vi fulgte fra siste år i barnehage og ut 2. klasse, undersøker vi noen sider ved det å bli alfabetisert på et andrespråk. Vi er særlig opptatt av hvordan og i hvilken grad muntlige ferdigheter og vokabular på andrespråket har betydning for tidlig leseutvikling. I vår undersøkelse får vi ikke noe klart svar på i hvilken grad muntlige ferdigheter i norsk i førskolealder har betydning for leseferdig­hetene på de første klassetrinnene, men sammenhengen mellom andrespråksferdigheter og lesing blir sterkere fra 1. til 2. klasse. Hos våre deltakere er det særlig utviklingen av det kontekstreduserte, mer komplekse kunnskapsspråket som korrelerer signifikant med leseferdigheter. Når vi sammenlikner andrespråkselevene med elever som har norsk som førstespråk, finner vi at andrespråkselevene skårer mer jevnt med majoritetselever på de avkodingstekniske deloppgavene enn på de deloppgavene som tester leseforståelse

    Videografi: Ã tolke samhandling i kontekst

    Get PDF
    I de senere årene har vi vært vitne til utbredelsen av et nytt instrument i datainnsamling i sosiologi: Videoopptak. Sammenlignet med observasjoner gjort med det blotte øye, synes videoopptak å være mer detaljerte, mer omfattende og mer nøyaktige. Rent teknisk sett er de også mer pålitelige, siden de tillater en dataanalyse uavhengig av den personen som stod for innsamlingen. Men trass i det faktum at video nå brukes vidt og bredt i samfunnsvitenskap, har det vært bare få tilløp til en diskusjon av metodologien knyttet til bruken av dette mediet som instrument for datainnsamling og analyse. Det mangler ikke på debatt om visualitet, visuell kultur og visualisering, og det fins en enorm kritikk på det epistemologiske planet. Men det er færre blant fagfolkene som virkelig tar opp spørsmålet om hva man skal gjøre i det tilfellet man tør, ikke bare diskutere epistemologi, men bruke mediet og arbeide empirisk med de forskjellige former for data det produserer. Denne artikkelen ønsker å bidra til utformingen av en metode for samfunnsvitenskap, videografi, gjennom å diskutere måtene video kan analyseres sosiologisk på. Blant de spørsmålene vi må ta stilling til, er følgende. Hva er de viktigste karakteristika ved videodata? Hvilke typer av videodata kan vi skille mellom? Og særlig, hvordan skal vi analysere og fortolke videodata? I forsøket på å besvare disse spørsmålene kan denne artikkelen ogsåà gi hjelp til dem som planlegger å bruke video som instrument i datainnsamling og analyse

    Intonasjonstrekk i flerspråklige taleres idiolekter i to post-S1-språk

    Get PDF
    I denne studien undersøker vi intonasjonstrekk ved to av språkene til ti flerspråklige kongolesere i Norge. Språkene vi ser på, er norsk og fransk, begge språk talerne har lært etter å ha lært andre språk. Vi har analysert tre intonasjonsvariabler i et korpus med spontan tale på begge språk: gjennomsnittlig grunntonehøyde, grunntonevariasjon og ytringsdeklinasjon. Analysene viser 1) svært sterk idiolektal konsistens mellom fransk og norsk når det gjelder gjennomsnittlig grunntonehøyde, men grunntonen er generelt litt høyere i de norske ytringene, 2) svært sterk idiolektal konsistens mellom fransk og norsk når det gjelder variasjon i grunntonehøyde, og det er ingen systematiske forskjeller i variasjonen mellom de to språkene, 3) og 9 av 10 talere bruker deklinasjon i noen ytringer i både fransk og norsk, og det er ingen systematiske forskjeller i antall ytringer med deklinasjon mellom de to språkene. Disse funnene tyder på at disse trekkene ved den fonetiske implementeringen av ytringsintonasjon er konsistent i en og samme idiolekt og ikke språk-spesifikk

    Tor A. Åfarli & Brit Mæhlum (eds.): The Sociolinguistics of Grammar.

    Get PDF
    This collection of articles (largely drawn from a conference in Trondheim, Norway, in September 2010) attempts to breach the gap between two "camps" (p. 5): the grammarian camp and the sociolinguistic camp
    Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)is based in NO
    Repository Dashboard
    Do you manage Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)? Access insider analytics, issue reports and manage access to outputs from your repository in the CORE Repository Dashboard!

    We use cookies to improve our website.

    Learn more