The Blod Method: Case Study of an Artistic Research Project in Film

The BLOD project aims to create multivocal cinematic experiences through embodied practices. The research explores relation- building through a feminist methodology of creating gaps and friction – between audience, story, time, matter, and co-creators. The project asks, how to tell multifaceted, non-exploitive stories of womb-related states of life and death, rarely depicted in cinema? And how to disturb film industry hierarchies through a collaborative practice that maintains individual artistic integrity and promotes collective authorship? The BLOD method is articulated as a Manifesto, written to accommodate a multitude of contents, forms, and modes of collaboration, while demanding cross-disciplinarity, honesty and risk-taking. The method is non-linear, looping, and embedded in the manifestations of the research: films, performances, presentations, etc. Through this paper, different aspects of the BLOD method are tossed around in relation to BLOD research activities; making cinematic building blocks that allow and induce multiplicity, improvisation, and fluidity of form; sharing personal experiences through fictionalized documentary processes; dealing with ethics in interpersonal and ecological relations. The paper proposes that critical reflection and vulnerability are integral to film production and offers this case study as an example for method development in other research projects or films – especially ones that sprawl, tangle, and defy categorization by field or discipline

Head movements and prosody in multimodal feedback

Proceedings of the 3rd Nordic Symposium on Multimodal Communication. Editors: Patrizia Paggio, Elisabeth Ahlsén, Jens Allwood, Kristiina Jokinen, Costanza Navarretta. NEALT Proceedings Series, Vol. 15 (2011), 25–32. © 2011 The editors and contributors. Published by Northern European Association for Language Technology (NEALT) http://omilia.uio.no/nealt . Electronically published at Tartu University Library (Estonia) http://hdl.handle.net/10062/22532

The constitution of risk communication in advanced liberal societies

This article aims to bring to the fore some of the underlying rationales that inform common conceptions of the constitution of risk communication in academic and policy communities. ‘Normative’, ‘instrumental’ and ‘substantive’ imperatives typically employed in the utilisation of risk communication are first outlined. In light of these considerations a theoretical scheme is subsequently devised leading to the articulation of four fundamental ‘idealised’ models of risk communication termed the ‘risk message’ model, the ‘risk dialogue’ model, the ‘risk field’ model and the ‘risk government’ model respectively. It is contended that the diverse conceptual foundations underlying the orientation of each model suggest a further need for a more contextualised view of risk communication that takes account not only of the strengths and limitations of different formulations and functions of risk communication, but also the underlying knowledge/power dynamics that underlie its constitution. In particular it is hoped that the reflexive theoretical understanding presented here will help to bring some much needed conceptual clarity to academic and policy discourses about the use and utility of risk communication in advanced liberal societies

Hvordan opplever lærere å undervise i klasserom med dårlig akustikk?

Masteroppgave i logopedi - Universitetet i Nordland, 2013Bakgrunn: I læreryrket stilles det store krav til en vel-fungerende stemme. Lærere bruker stemmen mye hver dag, og må ofte bruke ekstra styrke på stemmen for å høres av elevene. Man kan si at stemmen er lærerens viktigste verktøy i undervisningen. Forskning viser at lærere er blant de yrkesgruppene som er mest utsatt for å utvikle stemmevansker, nettopp av den grunn at de bruker stemmen mye. Gjennom min yrkeserfaring som lærer har jeg opplevd hvor viktig stemmebruk er for å nå fram til elevene. Av og til må man bruke mer stemmestyrke enn normalt for at elevene skal høre. Fysiske forhold, som for eksempel akustikkproblematikk i klasserom, vil virke inn på måten man bruker stemmen. Normalt vil man heve stemmestyrke og stemmeleie for å overdøve lang etterklang i klasserommet. Dette vil kunne føre til stemmevansker hvis det vedvarer over lang tid. Formålet med denne undersøkelsen er å undersøke hvordan lærere opplever å undervise i klasserom med dårlig akustikk. Problemstilling: Hvordan opplever lærere å undervise i klasserom med dårlig akustikk? Metode: Denne undersøkelsen har en kvalitativ tilnærming med utgangspunkt i fire semistrukturerte intervju. Undersøkelsen kan forklares som et embedded (sammensatt) singelcasestudie. Casen tar utgangspunkt i fire ulike analyseenheter ved en skole som har opplevd det samme tilfellet. Informasjonen fra disse analyseenhetene ses på som en helhet innenfor casen. Utvalget består av fire lærere ved en skole. Utvalget ble valgt ut på bakgrunn av et kriterie. De måtte ha undervist i klasserom med dårlig akustikk. Forskningsresultater: Resultatene fra undersøkelsen viser at det er kvinnene som opplever akustikkproblematikken som en belastning for stemmen. Det synes som om individuelle forutsetninger og kjønn har noe å si for hvordan stemmen og stemmeapparatet påvirkes av akustikk. Undersøkelsen viser videre at lang etterklangstid i klasserom er forbundet med irritasjon, tretthet og stress. Alle informantene i denne undersøkelsen sier de blir stresset av å undervise i klasserom med dårlig akustikk. Dette påvirker arbeidsmiljøet. Det er også en sammenheng mellom å være stresset, og det å oppleve spenninger i nakke- og skuldermuskulatur

Developing Risk Management as a Competitive Capability

At the level of the firm, three major parameters are found to influence the ability of SMEs to develop risk management competencies; these are enterprise risk management, internal control, and risk culture

«En gang frivillig, alltid frivillig!» Hvilke motivasjoner, forventninger og erfaringer har frivillige med å bidra med innsats for eldre hjemmeboende som mottar hjemmetjenester? En kvalitativ studie.

Introduksjon: Det finnes lite forskning på frivilliges innsats i samspill med de kommunale hjemmetjenestene i Norge. Samtidig foreligger det klare politiske målsetninger som inkluderer økt satsning på frivillige i helsesektoren, på bakgrunn av den demografiske utviklingen med flere eldre og mindre tilgang til offentlige tjenester. Økt frivillighet fremsettes også som et viktig bidrag i å redusere ensomhet og fremme folkehelsen, både for den som er frivillig og den som mottar frivillig innsats fra noen. Formålet med dette prosjektet er å skaffe nyttig innsikt i de frivilliges innsats, som tenkelig kan bidra til strategier for å rekruttere flere og bedre de forholdene som frivillige deltar under, samt skape informasjon som kan gi muligheter for økt samarbeid med hjemmebaserte tjenester. Problemstillingen for masterstudien er: «Hvilke motivasjoner, forventninger og erfaringer har frivillige med å bidra med innsats for eldre hjemmeboende som mottar hjemmebaserte tjenester?» Metode: Det ble brukt kvalitativ metode og 10 individuelle semistrukturerte intervjuer ble gjennomført med frivillige i en Østlandskommune med rundt 15000 innbyggere. De frivillige ble rekruttert til studien via frivillighetskoordinator i kommunen. Deltakerne var i alderen 58-79 år og alle hadde vært frivillige i minimum 9 måneder inn mot eldre hjemmeboende i den aktuelle kommunen. Det innsamlede materialet ble analysert med en fenomenologisk analysemetode. Resultat/diskusjon: Studien viste at deltakerne hovedsakelig ble rekruttert til oppgaver som frivillige på direkte forespørsel, fra familie og venner som selv var frivillige, frivillighetskoordinator eller andre innen frivilligfeltet i kommunen. Det var lite tenkelig at deltakerne ville ta initiativ til å bli frivillig på egen hånd. Frivillighetskoordinator spilte en helt avgjørende rolle i arbeidet med oppfølging og informasjon til de frivillige. Ledig tid og ressurser, samt et iboende samfunnsengasjement, var sentrale motivasjonsfaktorer hos de frivillige, i tillegg til ønske om generasjonskontakt. Egen vinning i form av økt sosial kontakt var også blant motivasjonsfaktorene. Frivillig innsats representerte gjensidighet i form av at begge parter hadde nytte og glede av innsatsen, under forutsetning av en form for balanse i relasjonen. De frivillige hadde liten grad av samarbeid med hjemmetjenestene. Flere av deltakerne i masterstudien påpekte at de hadde klare retningslinjer å forholde seg til som frivillige, men at de var villige til å bidra med enkel praktisk bistand hjemme hos brukeren. Samtidig kunne utfordringer oppstå, og den frivillige kunne føle seg i en mellomposisjon mellom pårørende og offentlig hjemmetjeneste. Covid-19 pandemien medførte en oppgaveforflytning for de frivillige, men dette reduserte likevel ikke motivasjonen deres. Pandemien satte en stopper for opplæring og erfaringsutveksling, noe de frivillige ønsket mer av. Konklusjon: Funnene i masterstudien er i tråd med tidligere forskning når det gjelder motivasjonsfaktorer og erfaringer. Samtidig tilfører funnene nyttig kunnskap rundt rekruttering, gjensidighet og frivilliges potensielle bidrag når det gjelder innsats for eldre hjemmeboende som mottar hjemmetjenester. På bakgrunn av nasjonalt fokus på økt inkludering av frivillige i helse- og omsorgssektoren, anses det som avgjørende at det kontinuerlig gjennomføres forskning og målrettet arbeid i frivillig sektor. Nøkkelord: Frivillighet, rekruttering, gjensidighet, samskaping, kommunale omsorgstjenester.Introduction: The elderly population is growing, and todays’ public services are expected to fall short in meeting the requirements which this demographic development presents. Norway has clear objectives to boost the inclusion of volunteers in the healthcare sector, as expanding volunteer involvement can contribute towards promoting public health and reducing loneliness in both the provider and the recipient of the voluntary effort. However, there is limited research examining the effort of volunteers in collaboration with the home-based long-term care (LTC) services. Aiming to fill the gap, this research paper asks, “what motivations, expectations and experiences do volunteers have in contributing to elderly who receive home-based services?” The purpose of this research is to gain useful insight into volunteers' efforts and thereafter, conceivably contribute to create strategies for increased requirement, better the conditions in which volunteers participate, and create information to facilitate opportunities for better collaboration with home-based services. Methods: This qualitative study enrolled 10 volunteers aged 58-79 years from a municipality in the east of Norway, concluding approximately 15 000 inhabitants. The study-participants were recruited by the municipality’s volunteer coordinator. Semi-structured interviews were performed individually. The participants had been volunteering towards elderly home-residents for >9 months. The collected data was assessed using a phenomenological analysis. Results/Discussion: The participants were recruited as volunteers mainly on a direct request from family and friends who were volunteers themselves; via a volunteer coordinator; or through others in the volunteer community in the municipality. It was almost unimaginable that the participants would become a volunteer on their own initiative. The volunteer coordinator played a crucial role in following-up and providing information to the volunteers. Key motivating factors to become a volunteer included having the available time and resources to do so, an inherent community involvement, the desire for generational contact, and other personal gains, such as increased socialization. Volunteering achieves its full potential when both the provider and the receiver enjoy and benefit from the voluntary efforts. The volunteers had little cooperation with home-care services. Several of the participants in the study were bound to follow set guidelines as volunteers, however, they were still willing to perform some practical tasks in the recipient's home. Challenges could arise, and the study-participants occasionally found themselves positioned in the grey-zone between relatives and public home care. The Covid-19 pandemic led to new and more practical tasks for the volunteers, although it did not influence their motivation. The pandemic stopped all training and opportunities to exchange experiences with others, which was characterized as a loss to the study-participants. Conclusion: The findings in this study related to volunteers’ motivational factors and experiences are in line with previous research. Simultaneously, the findings also provide useful knowledge about recruitment, reciprocity, and the potential utilization of volunteering, when considering efforts for the elderly who receive home-care services. Considering the national focus on increased inclusion of volunteers in the healthcare sector, it is crucial that research and targeted work in the voluntary sector is carried out continuously. Keywords: Volunteering, recruitment, reciprocity, co-production, long-term care (LTC) services

“Of Gods and Men” : selected print media coverage of natural disasters and industrial failures in three Westminster countries

This article examines selected print media coverage of a domestic natural disaster and domestic industrial failure in each of three Westminster countries: Australia, Canada, and the UK. It studies this coverage from several perspectives: the volume of coverage; the rate at which the articles were published; the tone of the headlines; and a content analysis of the perceived performance of key public and private institutions during and following the events. Its initial findings reveal that the natural disasters received more coverage than the industrial failures in each of the newspapers considered. There was also no significant difference in the publication rate across event type or newspaper. In each case, government was assessed at least as frequently and negatively as non-government actors, particularly during and following industrial failures. The manner in which government and non-government actors were assessed following these events suggests that, contrary to government claims that owners and operators of critical infrastructure (CI) are responsible for its successful operation, government in fact is “in the frame” as frequently as the industry owners and operators are. In addition, the negative assessments of governments following industrial failures in particular may prompt over-reaction by policy makers to industrial failures and under-reaction to natural disasters. This inconsistency is indeed ironic because the latter occur more often and cost more, both financially and socially. We reviewed 340 newspaper articles from three different newspapers: The Australian’s coverage of the Canberra bushfires and the Waterfall train accident, The Globe and Mail’s (Canada) coverage of Hurricane Juan and the de la Concorde overpass collapse, and The Daily Telegraph’s (UK) coverage of the 2007 floods and the Potters Bar train wreck. Our sample size is small; our ability to compare across newspapers and countries limited. Further research is warranted

Ethics and ‘fracking’: A review of (the limited) moral thought on shale gas development

Whilst claims about the ethicality of shale gas development via hydraulic fracturing (‘fracking’) are commonplace in everyday discourse, little scholarly attention has been afforded explicitly to this aspect of unconventional fossil fuel extraction. The limited research that speaks to ethical considerations largely describes ethical concerns associated with development – extremely few claims in research literature make an ethical case for development. The most common ethical concerns cited in research stem from issues of distributive justice, with procedural justice, the precautionary principle, exposure to involuntary risks, rights-based arguments, and changes in community character and way of life as next most common. Additional research hints implicitly at ethical dilemmas associated with shale gas development, but does not openly identify these issues as having moral implications. Many ethical considerations relate closely to concerns about water quality and the volume/supply of water available for other purposes. The limited scholarship in this area reveals the import of understanding the ways in which ethics permeate thoughts about shale gas development for designing policy that responds to constituent needs and concerns. Even more limited than research on ethical claims in association with shale gas development is well-reasoned scholarship that analyses the extent to which ethical claims about development are well justified and philosophically justifiable. A comprehensive and systematic analysis of the range of ethical claims potentially relevant to shale gas development and their usefulness for informing policy on this topic would contribute greatly to informed decision-making on this controversial issue – something that science alone cannot achieve

Konservativ versus kirurgisk behandling av fremre korsbåndskader

Sammendrag Bakgrunn: Studentene hadde et inntrykk om at det er konsensus med kirurgisk rekonstruksjon som behandlingstiltak etter fremre korsbåndskader. Det var ønskelig å undersøke om litteraturen kunne forsvare dette. Fremre korsbåndskader er en av de mer alvorlige kneskadene og skjer hyppig i forbindelse med idrett. Gjenopprettelse av stabilitet i forbindelse med tilbakekomst til idrett er ofte et av hovedargumentene for valg av rekonstruksjon. Likevel er det en usikkerhet rundt dette behandlingstiltaket og hvilke langtidskonsekvenser det kan gi. Problemstilling: Hvilket tiltak av konservativ eller kirurgisk behandling gir best resultat etter fremre korsbåndskader, med fokus på osteologiske forandringer? Metode: Oppgaven er gjennomført som et litteraturstudie. En søkestreng er benyttet i databasene Medline, Amed og Embase. Inklusjons- og eksklusjonskriteriene inkluderte engelske og norske oversiktsartikler som omhandlet korsbåndskader med fokus på artosedannelse hos konservativt og kirurgisk behandlede pasienter. Resultater: Søket resulterte i 344 treff, hvorav seks artikler oppfylte inklusjons- og eksklusjonskriteriene. Tre artikler fant ingen forskjell i artrose hos konservativt og kirugisk behandlede pasienter. To artikler konkluderte med en sammenheng mellom korsbåndskader og artrose. Én artikkel konkluderte at kirurgisk behandlede pasienter hadde økt risiko for artrose, men én annen artikkel konkluderte at konservativt behandlede pasienter var utsatt. Fire konkluderte med at meniskskader økte risikoen for artrose og to artikler argumenterte for at konservativt behandlede pasienter var utsatt for meniskskader. Konklusjon: Litteraturen er delt i oppfatningen av hvilket tiltak som gir best resultat. Enkelte studier gir holdepunkter for det ene eller andre tiltaket, men ikke nok for å gi en klar konklusjon. Derimot er det stor enighet at pasienter med meniskskader kombinert med fremre korsbåndskader har større sannsynlighet for å utvikle artrose. Et større utvalg artikler eller eventuelt bedre studier på temaet er nødvendig for å ende opp med en konklusjon

The Achievement of a Decentralized Water Management Through Stakeholder Participation: An Example from the Drôme River Catchment Area in France (1981–2008)

International audienceDifferent water Acts (e.g., the European Water Framework Directive) and stakeholders involved in aquatic affairs have promoted integrated river basin management (IRBM) over recent decades. However, few studies have provided feedback on these policies. The aim of the current article is to fill this gap by exploring how local newspapers reflect the implementation of a broad public participation within a catchment of France known for its innovation with regard to this domain. The media coverage of a water management strategy in the Drôme watershed from 1981 to 2008 was investigated using a content analysis and a geographic information system (GIS). We sought to determine what public participation and decentralized decision-making can be in practice. The results showed that this policy was integrated because of its social perspective, the high number of involved stakeholders, the willingness to handle water issues, and the local scale suitable for participation. We emphasized the prominence of the watershed scale guaranteed by the local water authority. This area was also characterized by compromise, arrangements, and power dynamics on a fine scale. We examined the most politically engaged writings regarding water management, which topics each group emphasized, and how the groups agreed and disagreed on issues based on their values and context. The temporal pattern of participation implementation was progressive but worked by fits and starts