Human odor identification studied in healthy individuals, mild cognitive impairment and Alzheimer’s disease

Evnen til å identifisere lukter studert hos friske individer, personer med mild kognitiv svikt og Alzheimers sykdom Bakgrunn: Luktidentifikasjon er evnen til å oppfatte og navngi en lukt riktig. Allerede i midten av 1970-årene ble de første studiene publisert som viste at evnen til å lukte er svekket ved nevrodegenerative sykdommer (Ansari og Johnson og Waldton). Majoriteten av pasienter med amnestisk mild kognitiv svikt (aMCI) og tidlig Alzheimers sykdom er vist å få redusert lukteevnen, særskilt evnen til å identifisere lukter. Siden områder i hjernens temporallapp er sentral både i luktprosessering, samtidig som entorhinal cortex er det område som trolig rammes tidligst ved Alzheimers sykdom, så er det av stor interesse å undersøke lukteevnen hos denne pasientgruppen. For å vurdere nytten av testing med lukt identifikasjon i klinikken, trenger vi en bedre forståelse av de nevronale prosessene som ligger til grunn for lukt identifikasjon i den menneskelige hjerne. I tillegg trenger vi standardiserte luktetester for bruk i Norge som er tilpasset norske forhold. Dette bør være tester som er enkle å administrere, som koster lite og tar kort tid å gjennomføre. Formål: Denne avhandlingen har tre hovedmål. Det første målet var å undersøke nytten av kommersielle luktetester som "the Brief Smell Identification Test" (B-SIT), en modifisert versjon av B-SIT og "the Sniffin Sticks Identification Test" (SSIT) i norske populasjoner for å kunne skille pasienter med tidlig Alzheimers sykdom og aMCI fra friske kontroller. Det andre målet var å undersøke hvilke hjerneområder som aktiveres hos unge friske mennesker under vellykket identifisering av lukter. Det siste målet var å studere hvordan volumene av ulike strukturer i hjernen samvarierer med evnen til å identifisere lukter hos pasienter med mild grad av demens ved Alzheimers sykdom og friske sammenlignbare kontroller. Metoder: Artiklene i avhandlingen baserer seg på fire eksperimentelle studier i fire ulike populasjoner. Det er gjennomført psykofysiske luktetester i alle de fire populasjonene, men det er studiene referert i artikkel I og artikkel II som i hovedsak beskriver luktetestens metodikk. I artikkel III har vi brukt funksjonell magnetisk resonans bildedannelse (fMRI) for å studere aktiveringsmønsteret i hjernen ved luktidentifikasjon hos friske unge personer. Luktstimuleringen i skanneren ble gitt ved hjelp av et olfaktometer. I artikkel IV har vi brukt strukturell magnetisk resonans bildedannelse (strukturell MRI) for å studere assosiasjoner mellom volumer av ulike hjernestrukturer og evne til å identifisere lukter. Dette ble undersøkt hos pasienter med en aMCI og mild grad av demens ved Alzheimers sykdom og friske eldre personer. Hovedfunn: Studie I demonstrerer at B-SIT er velegnet for bruk i Norge til å skille pasienter med Alzheimers sykdom (hvor noen av pasientene var i tidlig stadium) fra friske personer. Studie II viser at en modifisert versjon av testen B-SIT, er en like god test som den originale B-SIT, samtidig som den trolig kan være en bedre test til bruk i generelle populasjoner. Funnene fra Studie III indikerer at entorhinal cortex og hippocampus er sentrale områder i hjernen som aktiveres spesifikt når friske unge personer klarer å identifisere lukter. Studie IV demonstrerer at pasienter med aMCI eller tidlig Alzheimers sykdom som har relativt intakt luktefunksjon (ut fra både B-SIT og SSIT), har større volum av hippocampus enn de med redusert luktidentifiseringsevne. Konklusjon: Våre funn viser at lukteskreening testene B-SIT og SSIT er godt tilpasset for bruk i Norge, og at en modifisert versjon av B-SIT vil være en like god test som den originale B-SIT. De nevronale prosessene som ligger til grunn for luktidentifikasjon i den menneskelige hjerne, ser ut til å inkludere et helt nettverk av strukturer, hvor særskilt entorhinal cortex og hippocampus er sentrale strukturer for at friske unge personer klarer å navngi lukter riktig. Luktetestene kan hjelpe til å skille ut de pasienter som er mer langtkommet i utviklingen av Alzheimers sykdom, fordi gruppen med redusert lukteidentifikasjonsevne hadde signifikant mer redusert hippocampus volum enn de med intakt lukteidentifikasjonsevne. Hva vi har funnet i studiene, har gitt økt kunnskap om nytten av bruk av luktetester i norske populasjoner, og ny kunnskap om de nevronale prosessene som ligger til grunn for luktidentifikasjon i den menneskelige hjerne.PhD i nevrovitenskapPhD in Neuroscienc

Applicant Faking in Personality Measurements ; The faking-resistance of ipsative and normative measurements in a selection process

Masteroppgave(MSc) in Master of Science in Leadership and Organizational Psychology - Handelshøyskolen BI, 2016Personality measurements are popular in selection processes; meaning applicant faking has arisen as a potential problem. There are two classifications for personality measurements: ipsative and normative. The latter creates concerns with applicant faking and the ease by which applicants could manipulate their scores. Recent research suggests ipsative measurements as a remedy to faking behavior and that ipsative measurements generate normative trait information. In the current research, good construct validity, and consistent scores across experimental manipulations support these findings on ipsative measurements. In addition, ipsative measurements show a higher potential to cope with applicant faking than normative measurements, as they were less inflated in a real selection process. However, it is difficult to clearly suggest ipsative measurements as the most prominent method when hiring employees, as the normative measurement were not largely inflated, even though it showed more weakness than the ipsative measurement. Interestingly, warnings given to applicants before conducting personality measurements showed signs of adjusting for faking behavior by lowering mean scores of the normative measurements more than for ipsative measurements. Results suggest that the ipsative format could be a method to address the problem, but warnings also show promising results

From Pitch to Commentary Gantry: Investigating Syntactic Features in High-Pressure Events in the Sports Announcer Talk (SAT) of Football Commentators.

This MA thesis investigates the various syntactic elements in the register of football commentators to determine the presence of prevailing notions of temporal pressure. More precisely, the register of football commentators is defined as Sports Announcer Talk (SAT). Drawing on the theories of Increment Functional Grammar (IFG), this investigation addresses four research questions concerning on-pitch occurrences, the application of holophrastic utterances, formulaic language, and syntactic characteristics in high-pressure situations. The study reveals a correlation between the employment of holophrastic utterances by commentators and the statistical metric Expected Goals (xG), wherein a predominant frequency of holophrastic utterances is associated with greater xG values. Furthermore, the prevalence and functions of time expressions are scrutinised, with the conclusion that different roles of commentary (play-by-play and colour commentators) exhibit varying frequencies of expressions. The analysis of formulaic routines in goal-scoring events identifies persistent structures involving player names, goals, metonymic and metaphoric sequences. Moreover, the pervasive usage of right dislocation (RD) structures is discussed to explore their connection with temporal pressure. This study posits that RD structures are ubiquitous in the SAT register of football commentary contributing to their fluency in both pressurised and unpressurised linguistic settings. Overall, this study establishes the prevalence of temporal pressure in the SAT of football commentators and emphasises the significance of certain syntactic elements in high-pressure situations

Kan bruk av spillteknologi øke motivasjonen for egentrening av motoriske ferdigheter i fotball for jenter på idrettslinjen?

Denne studien forsøker å kaste lys over hvorvidt bruk av spillteknologi kan øke motivasjonen for egentrening av motoriske/tekniske ferdigheter for jenter på toppidrett videregående 2 og videregående 3. Studien ble gjennomført i 3 faser. Første fase er en elektronisk spørreundersøkelse (spørreskjema) som sendes til VG2- og VG3-elever i de videregående skolene i Østfold som har toppidrett. Deltakelsen er frivillig og helt anonym. Andre fase er en lab-test hvor vi plukker ut 6 frivillige jenter (fra VG2 eller VG3) som har toppidrett fotball. I lab-testen vil elevene få utdelt en motion suite som registrerer samtlige kroppsbevegelser. Deltagerne skal deretter foreta et utvalg av tekniske øvelser som alle vil registreres via motionsuiten og overføres til en spillmotor (Unreal Engine fra Epic Games). Deltagerne vil deretter kunne se sin egen utøvelse av den tekniske øvelsen i spillmotoren og endre visningsvinkler og retninger helt fritt i spillmotoren eller sammenligne mot en rollekarakter som kan spilles av samtidig. Rollekarakteren er en tidligere toppseriespiller som har tilnærmelsesvis perfekt teknisk utførelse på de ulike tekniske ferdighetene. Fase 3 er et intervju som omhandler de samme temaene som i spørreundersøkelsen men gir deltaker mulighet til å utdype disse ytterligere. Det blir ikke samlet inn informasjon fra andre kilder enn fra intervjuet om deltakerne. Spørsmålene vil omhandle motivasjon for egenlæring innen valgt idrett sett i lys av spillvaner på fritiden. Utvalget i studien er for smalt for å kunne trekke statistiske valide konklusjoner om sammenhenger, men vi ser en positiv slutning for at vår tilnærming til bruk av spillmotor kan motivere til økt egentrening.publishedVersio

Olfactory identification testing as a predictor of the development of Alzheimer's dementia: A systematic review

Objectives/Hypothesis: To evaluate the utility of olfactory identification tests as prognostic instruments for Alzheimer's dementia (AD). Study Design: Systematic review. Methods: In accordance with PRISMA guidelines, PubMed and Ovid MEDLINE, EMBASE, ISI Web of Science, PsycINFO, the Cochrane Database of Systematic Reviews, and the Cochrane Central Register of Controlled Trials were searched to determine the quality and quantity of longitudinal and cross‐sectional research on this topic. Results: Two prospective longitudinal cohort studies and 30 cross‐sectional studies met inclusion criteria. The prospective longitudinal studies evaluated subjects with or without mild cognitive impairment (MCI) while also using olfactory identification testing as part of a neurocognitive evaluation. The first study reported an increased risk of later onset of AD in subjects with baseline hyposmia, whereas the second study suggested a possible relationship between decreased olfaction in participants with MCI and conversion to AD but was inconclusive due to low follow‐up rates. Wide variability in the type of olfactory identification test used and the reporting of results precluded meta‐analysis. The cross‐sectional studies demonstrated a positive association between poorer performance on olfactory identification testing and AD. Conclusions: Although there is evidence suggesting an association between decreased olfaction and AD, rigorously designed longitudinal cohort studies are necessary to clarify the value of olfactory identification testing in predicting the onset of AD.Peer Reviewedhttp://deepblue.lib.umich.edu/bitstream/2027.42/92127/1/23365_ftp.pd

Kartlegging av datakjelder for barn og unges miljø og helse: Rapport til Helse- og omsorgsdepartementet

Rapporten Kartlegging av datakjelder for barn og unges miljø og helse viser eit oversyn over moglege datakjelder og indikatorar som kan innlemmast i eit framtidig statistikksystem som skal omhandle barn og unges miljø og helse. Rapporten tek utgangspunkt i regjeringa sin Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse 2007- 2016. Strategien er eit samarbeid mellom åtte departement og konkretiserer fem målområde: • Sikre trygg vassforsyning og gode sanitære forhold for alle barn og unge • Førebyggje skadar og ulukker og fremje fysisk aktivitet m.a. gjennom transportsystem som fremjar tryggleik og framkomst • Sikre at barn og unge har rein luft inne og ute • Beskytte barn, unge og gravide mot helse- og miljøfarlege stoff, støy og andre miljøfarar • Redusere risikoen for sjukdom på grunn av sosiale miljøfaktorar Måla skal oppnåast gjennom fem satsingsområde: • Betre overvaking av miljøfaktorar som påverkar barn og unges helse • Betring av barn og unges bu- og nærmiljø • Betring av miljøet i skular og barnehagar • Beskytte barn og unge mot helse- og miljøfarlege stoff • Større deltaking og gjennomslag for barn og unge i offentlege avgjerslesprosessar Rapporten freistar å dokumentere datakjelder og indikatorar som kan vere relevante og danne grunnlag for eit komande indikatorsett/statistikksystem. For kvar relevant datakjelde har ein freista å dokumentere: datakjelde, referanse (publikasjon eller lenkje til statistikk, årgangar i eksisterande tidsserie, aldersgruppe av barn (0-20 år mogleg eller anna inndeling), lågaste geografiske eining publisert, framtidige publiseringsplanar, mogleg å endre til barn som eining, relevans til strategien. Relevansen til strategien er dokumentert ved å lenkje dei ulike datakjeldene opp mot målsetjingane og satsingsområda i strategien. I tillegg har FHI si Kunnskaps oppsummering om barns helse og miljø (rapport 2006:3) vore nytta. Både tidlegare og samtidig internasjonalt arbeid på området er også teke med og teke høgde for i vurderingane. I kapittel 2 er det laga ein tabell med oversyn over indikatorar som er vurderte som moglege å ta med i eit statistikksystem. Rapporten presenterer indikatorar innanfor temaa luftkvalitet, mattryggleik, kjemikalietryggleik, vatn og sanitære forhold, mobilitet og transport, buforhold, UV- og radonstråling og arbeidsulukke- og yrkesskadar. I kapitla 3 og 4 drøftar ein indikatorar og faktorar som påverkar barn og unges miljø og helse meir inngåande. Kapittel 5 refererer til relevant internasjonalt arbeid i WHO, OECD og Eurostat. Kartleggingsrapporten kjem med bakgrunn i dette med følgjande anbefalingar for det vidare arbeidet med utviklinga av eit statistikksystem for barn og unges miljø og helse: • Eit endeleg indikatorsett som skal framstillast bør bli publisert og oppdatert kvart 3. år for best mogleg å kunne peike på endringar over tid. Ei publisering kvart tredje år gir òg betre moglegheit for tilgang til fleire nye data høvesvis om ein publiserer kvart 2. år. • Datakjeldene som skal nyttast bør vere landsrepresentative. • Val av formidlingskanal og publiseringsløysing bør kome på plass tidleg i neste fase av prosjektet for å kunne etablere eit godt statistikksystem frå og med 2010. • Dersom det er ønskjeleg at SSB tek ansvar for framstilling av eit indikatorsett kan presentasjon for barn og unge på SSB si nettside vere eit alternativ. Eit anna alternativ kan vere produksjon av ein papirpublikasjon kvart 2. eller 3. år, til dømes i SSB sin serie Statistiske analyser. • I det vidare arbeidet med utvikling av eit indikatorsett anbefaler SSB at ein bør ha som mål at indikatorane skal vere internasjonalt samanliknbare

Betydningen av pasienters helsekompetanse for fysioterapeuters tilnærming: A Scoping Review

Tittel: Betydningen av pasienters helsekompetanse for fysioterapeuters tilnærming: A Scoping Review Problemstilling: Hvilken betydning har pasienters helsekompetanse for fysioterapeuters tilnærming? Metode: Scoping Review etter manual fra Joanna Briggs Institute ble vurdert som best egnet metode for å besvare problemstillingen. Systematisk søk ble gjort i uke 48 og 49 i databasene Pubmed, PEDro og NTNU Universitetsbiblioteket. Søket ga funn av randomiserte kontrollstudier, kliniske gjennomgangsartikler, systematiske og narrative litteraturgjennomganger, systematiske narrative litteraturstudier, tverrsnittstudier og kvalitative datainnsamlinger. Resultat: 17 artikler ble inkludert. Funn omtalte helsekompetanse i sammenheng av lav helsekompetanse, ved ulike tilstander, intervensjoner og relasjon mellom pasient og terapeut. Formålet med helsekompetanse i arbeid med pasienter er å drive pasientarbeid på en måte som gjør de bedre rustet til å ta vare på egen helse og styrket i møtet med helsevesenet. Oppsummering: Helsekompetanse har for alvor kommet på dagsordenen innen helsearbeid, og er noe som i økende grad tas mer hensyn til i arbeid med pasienter. Dette understøttes i politikken, utdanning av helsepersonell, forskning og prinsipper for å praktisere kunnskapsbasert fysioterapipraksis.Title: The importance of patients’ health literacy regarding the approach of physiotherapists: A Scoping Review Objective: What significance does patients’ health literacy impose on physiotherapists’ approach? Method: Scoping Review by the manual of the Joanna Briggs Institute was considered best suited to answer the objective. A systematic search was conducted in week of 48 and 49 in the databases PubMed, PEDro and NTNU Universitetsbiblioteket. The search resulted in findings such as randomised control studies, clinical review articles, systematic and narrative literature reviews, cross-sectional studies and qualitative data collection. Results: 17 articles were included. Findings discussed health literacy in context of low health literacy, in different conditions, interventions and relations between patient and therapist. Purpose of health literacy in working with patients is to practice patient work in a manner that makes them more equipped to manage their own health and strengthened when encountering health care. Summary: Health literacy has reached the agenda within health care service and is something that is increasingly considered when working with patients. This is supported in politics, education within health professions, research and principles to practice a knowledge-based physiotherapy

Behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren fremover

Realistiske vurderinger av fremtidige offentlige utgifter til helse og omsorg (HO) er et viktig premiss i langsiktige fremskrivninger som tallfester hvordan økningen i antall eldre i tiårene fremover vil bidra til å svekke offentlige finanser i Norge. Etterspørselen etter HO-sysselsetting er avgjørende for de fremtidige HO-utgiftene. Fremskrivninger av etterspørselen etter HO-tjenester er også viktig når man beslutter kapasiteten i utdanningssystemet for HO-personell. Denne rapporten fremskriver etterspørselen etter arbeidskraft fra de HO-sektorene som yter individrettede tjenester frem til 2060. I noen tilfeller regner vi enda lengre frem. Vi har lagt særlig vekt på bemanningsbehovene i pleie- og omsorgssektoren (POsektoren), fordi beregningene delvis er utført som et oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet som en del av premissgrunnlaget for Stortingsmelding 29 (2012-2013) ”Morgendagens omsorg”. Fremskrivningene baserer seg på en mye brukt metode: Arbeidsinnsatsen som trengs for å dekke etterspørselen etter en bestemt HO-tjeneste fra en befolkningsgruppe med felles kjønn og alder, dekomponeres i 1) årsverk per bruker, 2) brukere per individer i gruppen, og 3) antall individer i gruppen, se kapittel 2 og 3. Beregningene av kjønnsspesifikke aldersfordelinger for årsverk per bruker og brukerfrekvenser har prøvd å utnytte all relevant tilgjengelig statistikk, herunder DRG-poeng der dette har vært mulig og relevant, se kapittel 4. Kapittel 5 viser at krysskombinasjoner av plausible forutsetninger om demografi, de eldres helsetilstand, standarden på HO-tjenestene og uformell familieomsorg genererer et stort variasjonsområde for HO-sysselsettingen når man regner frem til 2060. Veksten tiltar fra 2020 som følge av sterkere vekst i antall 80 år og eldre, og den blir spesielt sterk i PO-sektoren. Under forutsetning av blant annet nullvekst i standarden og at familieomsorgen vokser i omtrent samme takt som offentlig eldreomsorg, vil bemanningsbehovet i HO-sektoren i 2060 være det dobbelte av dagens HO-sysselsetting. Det samme gjelder HO-sektorens andel av samlet sysselsetting som i 2010 var nær 11 prosent. Mer realistisk er lav vekst i familieomsorgen og standardforbedringer når befolkningen opplever fortsatt realinntektsvekst. I et alternativ hvor den samlede familieomsorgen forblir på dagens nivå, 1 prosent årlig standardforbedring og uendret aldersspesifikk helsetilstand, vil mer enn hvert tredje årsverk produsere HO-tjenester i 2060. Med dagens arbeidstid i HO-sektoren, vil andelen av sysselsatte personer være enda høyere. Det er ikke opplagt at bedre helse blant eldre vil dempe veksten i bemanningsbehovet. For det første kan helseforbedringene i seg selv delvis betinge bruk av helsetjenester. For det andre vil helseforbedringene gjennom redusert dødelighet, føre til at stadig flere når en alder hvor bruken av HO-tjenester uansett vil være relativt høy. For det tredje kan lavere dødelighet blant 70- og 80-åringer føre til at flere avslutter sitt liv som demente, en gruppe som krever relativt kostbar omsorg. Kapittel 6 forklarer og bruker en makroøkonomisk modell til å tallfeste hvordan en gitt sysselsettingsøkning i den offentlige eldreomsorgen påvirker både offentlige inntekter og utgifter. En viktig innsikt er at vekst i skattefinansierte HO-årsverk isolert sett fortrenger produksjon som gir grunnlag for indirekte skatter og skatter på bedriftsoverskudd. Gitt uendret samlet sysselsetting, bidrar denne effekten med 25 prosentpoeng til den samlede økningen i offentlige nettoutgifter. Denne tilleggsbelastningen på offentlige finanser synes neglisjert, så langt vi har kunnet se. De mest plausible av våre fremskrivninger innebærer en vekst i HO-sektorens andel av samlet sysselsetting og det samlede skattegrunnlaget som er så sterk at den vil medføre radikale og gjennomgripende endringer i norsk økonomi. Blant disse endringene vil det trolig også være tilpasninger som modifiserer de utviklingstrekkene vi har pekt på. Mulige eksempler på slike tilpasninger er ikke innarbeidet i denne rapportens beregninger

Bruk av sosiale medier ved rekruttering.

Den foreliggende studien prøver å forstå hvordan sosiale medier i rekrutteringsprosessen brukes i norsk næringsliv, for så kunne se på fordeler og ulemper ved dette. Ved kvalitativ metode og herunder dybdeintervjuer har studien fanget essensen i informantenes oppfatninger. Studien ser problemstillingen fra både arbeidsgivers og arbeidssøkers ståsted. Som teoretisk fundament ser studien på foreliggende teori hvor sosiale medier og rekruttering blir tatt opp. Dette er teori som danner bakgrunnen for spørsmålene til dybdeintervjuene med informantene. Det viste seg at selv de personene som ikke bruker sosiale medier, bruker dette i liten grad og noen ganger ubevisst. Videre kom studien frem til en felles forståelse for at sosiale medier er tids- og kostnadsbesparende, men også et sted for å aktivt finne nye ansatte. Både arbeidsgivere og arbeidssøkere har forståelse for at sosiale medier blir brukt for informasjon om hverandre. Felles for begge er at de ser det som rettferdig at det brukes. De er begge av oppfatningen at det en selv legger ut, er en selv ansvarlig for. Studien prøver også å belyse noen etiske aspekter ved denne bruken

Global study of social odor awareness

Olfaction plays an important role in human social communication, including multiple domains in which people often rely on their sense of smell in the social context. The importance of the sense of smell and its role can however vary inter-individually and culturally. Despite the growing body of literature on differences in olfactory performance or hedonic preferences across the globe, the aspects of a given culture as well as culturally universal individual differences affecting odor awareness in human social life remain unknown. Here, we conducted a large-scale analysis of data collected from 10,794 participants from 52 study sites from 44 countries all over the world. The aim of our research was to explore the potential individual and country-level correlates of odor awareness in the social context. The results show that the individual characteristics were more strongly related than country-level factors to self-reported odor awareness in different social contexts. A model including individual-level predictors (gender, age, material situation, education and preferred social distance) provided a relatively good fit to the data, but adding country-level predictors (Human Development Index, population density and average temperature) did not improve model parameters. Although there were some cross-cultural differences in social odor awareness, the main differentiating role was played by the individual differences. This suggests that people living in different cultures and different climate conditions may still share some similar patterns of odor awareness if they share other individual-level characteristics