From Pitch to Commentary Gantry: Investigating Syntactic Features in High-Pressure Events in the Sports Announcer Talk (SAT) of Football Commentators.

This MA thesis investigates the various syntactic elements in the register of football commentators to determine the presence of prevailing notions of temporal pressure. More precisely, the register of football commentators is defined as Sports Announcer Talk (SAT). Drawing on the theories of Increment Functional Grammar (IFG), this investigation addresses four research questions concerning on-pitch occurrences, the application of holophrastic utterances, formulaic language, and syntactic characteristics in high-pressure situations. The study reveals a correlation between the employment of holophrastic utterances by commentators and the statistical metric Expected Goals (xG), wherein a predominant frequency of holophrastic utterances is associated with greater xG values. Furthermore, the prevalence and functions of time expressions are scrutinised, with the conclusion that different roles of commentary (play-by-play and colour commentators) exhibit varying frequencies of expressions. The analysis of formulaic routines in goal-scoring events identifies persistent structures involving player names, goals, metonymic and metaphoric sequences. Moreover, the pervasive usage of right dislocation (RD) structures is discussed to explore their connection with temporal pressure. This study posits that RD structures are ubiquitous in the SAT register of football commentary contributing to their fluency in both pressurised and unpressurised linguistic settings. Overall, this study establishes the prevalence of temporal pressure in the SAT of football commentators and emphasises the significance of certain syntactic elements in high-pressure situations

Bruk av sosiale medier ved rekruttering.

Den foreliggende studien prøver å forstå hvordan sosiale medier i rekrutteringsprosessen brukes i norsk næringsliv, for så kunne se på fordeler og ulemper ved dette. Ved kvalitativ metode og herunder dybdeintervjuer har studien fanget essensen i informantenes oppfatninger. Studien ser problemstillingen fra både arbeidsgivers og arbeidssøkers ståsted. Som teoretisk fundament ser studien på foreliggende teori hvor sosiale medier og rekruttering blir tatt opp. Dette er teori som danner bakgrunnen for spørsmålene til dybdeintervjuene med informantene. Det viste seg at selv de personene som ikke bruker sosiale medier, bruker dette i liten grad og noen ganger ubevisst. Videre kom studien frem til en felles forståelse for at sosiale medier er tids- og kostnadsbesparende, men også et sted for å aktivt finne nye ansatte. Både arbeidsgivere og arbeidssøkere har forståelse for at sosiale medier blir brukt for informasjon om hverandre. Felles for begge er at de ser det som rettferdig at det brukes. De er begge av oppfatningen at det en selv legger ut, er en selv ansvarlig for. Studien prøver også å belyse noen etiske aspekter ved denne bruken

Behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren fremover

Realistiske vurderinger av fremtidige offentlige utgifter til helse og omsorg (HO) er et viktig premiss i langsiktige fremskrivninger som tallfester hvordan økningen i antall eldre i tiårene fremover vil bidra til å svekke offentlige finanser i Norge. Etterspørselen etter HO-sysselsetting er avgjørende for de fremtidige HO-utgiftene. Fremskrivninger av etterspørselen etter HO-tjenester er også viktig når man beslutter kapasiteten i utdanningssystemet for HO-personell. Denne rapporten fremskriver etterspørselen etter arbeidskraft fra de HO-sektorene som yter individrettede tjenester frem til 2060. I noen tilfeller regner vi enda lengre frem. Vi har lagt særlig vekt på bemanningsbehovene i pleie- og omsorgssektoren (POsektoren), fordi beregningene delvis er utført som et oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet som en del av premissgrunnlaget for Stortingsmelding 29 (2012-2013) ”Morgendagens omsorg”. Fremskrivningene baserer seg på en mye brukt metode: Arbeidsinnsatsen som trengs for å dekke etterspørselen etter en bestemt HO-tjeneste fra en befolkningsgruppe med felles kjønn og alder, dekomponeres i 1) årsverk per bruker, 2) brukere per individer i gruppen, og 3) antall individer i gruppen, se kapittel 2 og 3. Beregningene av kjønnsspesifikke aldersfordelinger for årsverk per bruker og brukerfrekvenser har prøvd å utnytte all relevant tilgjengelig statistikk, herunder DRG-poeng der dette har vært mulig og relevant, se kapittel 4. Kapittel 5 viser at krysskombinasjoner av plausible forutsetninger om demografi, de eldres helsetilstand, standarden på HO-tjenestene og uformell familieomsorg genererer et stort variasjonsområde for HO-sysselsettingen når man regner frem til 2060. Veksten tiltar fra 2020 som følge av sterkere vekst i antall 80 år og eldre, og den blir spesielt sterk i PO-sektoren. Under forutsetning av blant annet nullvekst i standarden og at familieomsorgen vokser i omtrent samme takt som offentlig eldreomsorg, vil bemanningsbehovet i HO-sektoren i 2060 være det dobbelte av dagens HO-sysselsetting. Det samme gjelder HO-sektorens andel av samlet sysselsetting som i 2010 var nær 11 prosent. Mer realistisk er lav vekst i familieomsorgen og standardforbedringer når befolkningen opplever fortsatt realinntektsvekst. I et alternativ hvor den samlede familieomsorgen forblir på dagens nivå, 1 prosent årlig standardforbedring og uendret aldersspesifikk helsetilstand, vil mer enn hvert tredje årsverk produsere HO-tjenester i 2060. Med dagens arbeidstid i HO-sektoren, vil andelen av sysselsatte personer være enda høyere. Det er ikke opplagt at bedre helse blant eldre vil dempe veksten i bemanningsbehovet. For det første kan helseforbedringene i seg selv delvis betinge bruk av helsetjenester. For det andre vil helseforbedringene gjennom redusert dødelighet, føre til at stadig flere når en alder hvor bruken av HO-tjenester uansett vil være relativt høy. For det tredje kan lavere dødelighet blant 70- og 80-åringer føre til at flere avslutter sitt liv som demente, en gruppe som krever relativt kostbar omsorg. Kapittel 6 forklarer og bruker en makroøkonomisk modell til å tallfeste hvordan en gitt sysselsettingsøkning i den offentlige eldreomsorgen påvirker både offentlige inntekter og utgifter. En viktig innsikt er at vekst i skattefinansierte HO-årsverk isolert sett fortrenger produksjon som gir grunnlag for indirekte skatter og skatter på bedriftsoverskudd. Gitt uendret samlet sysselsetting, bidrar denne effekten med 25 prosentpoeng til den samlede økningen i offentlige nettoutgifter. Denne tilleggsbelastningen på offentlige finanser synes neglisjert, så langt vi har kunnet se. De mest plausible av våre fremskrivninger innebærer en vekst i HO-sektorens andel av samlet sysselsetting og det samlede skattegrunnlaget som er så sterk at den vil medføre radikale og gjennomgripende endringer i norsk økonomi. Blant disse endringene vil det trolig også være tilpasninger som modifiserer de utviklingstrekkene vi har pekt på. Mulige eksempler på slike tilpasninger er ikke innarbeidet i denne rapportens beregninger

Olfactory identification testing as a predictor of the development of Alzheimer's dementia: A systematic review

Objectives/Hypothesis: To evaluate the utility of olfactory identification tests as prognostic instruments for Alzheimer's dementia (AD). Study Design: Systematic review. Methods: In accordance with PRISMA guidelines, PubMed and Ovid MEDLINE, EMBASE, ISI Web of Science, PsycINFO, the Cochrane Database of Systematic Reviews, and the Cochrane Central Register of Controlled Trials were searched to determine the quality and quantity of longitudinal and cross‐sectional research on this topic. Results: Two prospective longitudinal cohort studies and 30 cross‐sectional studies met inclusion criteria. The prospective longitudinal studies evaluated subjects with or without mild cognitive impairment (MCI) while also using olfactory identification testing as part of a neurocognitive evaluation. The first study reported an increased risk of later onset of AD in subjects with baseline hyposmia, whereas the second study suggested a possible relationship between decreased olfaction in participants with MCI and conversion to AD but was inconclusive due to low follow‐up rates. Wide variability in the type of olfactory identification test used and the reporting of results precluded meta‐analysis. The cross‐sectional studies demonstrated a positive association between poorer performance on olfactory identification testing and AD. Conclusions: Although there is evidence suggesting an association between decreased olfaction and AD, rigorously designed longitudinal cohort studies are necessary to clarify the value of olfactory identification testing in predicting the onset of AD.Peer Reviewedhttp://deepblue.lib.umich.edu/bitstream/2027.42/92127/1/23365_ftp.pd

APOE ε4 lowers age at onset and is a high risk factor for Alzheimer's disease; A case control study from central Norway

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>The objective of this study was to analyze factors influencing the risk and timing of Alzheimer's disease (AD) in central Norway. The <it>APOE </it>ε4 allele is the only consistently identified risk factor for late onset Alzheimer's disease (LOAD). We have described the allele frequencies of the apolipoprotein E gene (<it>APOE</it>) in a large population of patients with AD compared to the frequencies in a cognitively-normal control group, and estimated the effect of the <it>APOE </it>ε4 allele on the risk and the age at onset of AD in this population.</p> <p>Methods</p> <p>376 patients diagnosed with AD and 561 cognitively-normal control individuals with no known first degree relatives with dementia were genotyped for the <it>APOE </it>alleles. Allele frequencies and genotypes in patients and control individuals were compared. Odds Ratio for developing AD in different genotypes was calculated.</p> <p>Results</p> <p>Odds Ratio (OR) for developing AD was significantly increased in carriers of the <it>APOE </it>ε4 allele compared to individuals with the <it>APOE </it>ε3/ε3 genotype. Individuals carrying <it>APOE </it>ε4/ε4 had OR of 12.9 for developing AD, while carriers of <it>APOE </it>ε2/ε4 and <it>APOE </it>ε3/ε4 had OR of 3.2 and 4.2 respectively. The effect of the <it>APOE </it>ε4 allele was weaker with increasing age. Carrying the <it>APOE </it>ε2 allele showed no significant protective effect against AD and did not influence age at onset of the disease. Onset in LOAD patients was significantly reduced in a dose dependent manner from 78.4 years in patients without the <it>APOE </it>ε4 allele, to 75.3 in carriers of one <it>APOE </it>ε4 allele and 72.9 in carriers of two <it>APOE </it>ε4 alleles. Age at onset in early onset AD (EOAD) was not influenced by <it>APOE </it>ε4 alleles.</p> <p>Conclusion</p> <p><it>APOE </it>ε4 is a very strong risk factor for AD in the population of central Norway, and lowers age at onset of LOAD significantly.</p

Global study of social odor awareness

Olfaction plays an important role in human social communication, including multiple domains in which people often rely on their sense of smell in the social context. The importance of the sense of smell and its role can however vary inter-individually and culturally. Despite the growing body of literature on differences in olfactory performance or hedonic preferences across the globe, the aspects of a given culture as well as culturally universal individual differences affecting odor awareness in human social life remain unknown. Here, we conducted a large-scale analysis of data collected from 10,794 participants from 52 study sites from 44 countries all over the world. The aim of our research was to explore the potential individual and country-level correlates of odor awareness in the social context. The results show that the individual characteristics were more strongly related than country-level factors to self-reported odor awareness in different social contexts. A model including individual-level predictors (gender, age, material situation, education and preferred social distance) provided a relatively good fit to the data, but adding country-level predictors (Human Development Index, population density and average temperature) did not improve model parameters. Although there were some cross-cultural differences in social odor awareness, the main differentiating role was played by the individual differences. This suggests that people living in different cultures and different climate conditions may still share some similar patterns of odor awareness if they share other individual-level characteristics

Preferred interpersonal distances: a global comparison

Human spatial behavior has been the focus of hundreds of previous research studies. However, the conclusions and generalizability of previous studies on interpersonal distance preferences were limited by some important methodological and sampling issues. The objective of the present study was to compare preferred interpersonal distances across the world and to overcome the problems observed in previous studies. We present an extensive analysis of interpersonal distances over a large data set (N = 8,943 participants from 42 countries). We attempted to relate the preferred social, personal, and intimate distances observed in each country to a set of individual characteristics of the participants, and some attributes of their cultures. Our study indicates that individual characteristics (age and gender) influence interpersonal space preferences and that some variation in results can be explained by temperature in a given region. We also present objective values of preferred interpersonal distances in different regions, which might be used as a reference data point in future studies.info:eu-repo/semantics/publishedVersio

Reciprocal Relations Between Student-Teacher Relationship and Children's Behavioral Problems: Moderation by Child-Care Group Size

In this Norwegian study, bidirectional relations between children's behavior problems and child-teacher conflict and closeness were examined, and the possibility of moderation of these associations by child-care group size was tested. Eight hundred and nineteen 4-year-old children were followed up in first grade. Results revealed reciprocal effects linking child-teacher conflict and behavior problems. Effects of child-teacher closeness on later behavior problems were moderated by group size: For children in small groups only (i.e., ≤ 15 children), greater closeness predicted reduced behavior problems in first grade. In consequence, stability of behavior problems was greater in larger than in smaller groups. Results are discussed in light of regulatory mechanisms and social learning theory, with possible implications for organization of child care

Hyppige reformer gir høyere kostnader for helseforetakene : spesialisthelsetjensten, økonomien

Mer enn 70 milliarder kroner ble brukt i spesialisthelsetjenesten i Norge i 2005, det meste innen sykehusene. Utviklingen på områdene innen spesialisthelsetjenesten preges av økte kostnader år for år, også målt i faste priser. Unntaket er pasienttransport, som med syketransportreformen ble helseforetakenes ansvar i 2004. Reformene i sektoren de siste årene har vært hyppige og kostnadsdrivende. Øker utgiftene med dagens tempo vil sektoren koste 100 milliarder i 2010, en vekst på 30 milliarder i løpet av fem år

Bare halvveis i satsingen på barns psykiske helse : helsestasjons- og skolehelsetjeneste

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/I opptrappingsplanen for psykisk helse er målsettingen 800 flere årsverk til psykisk helsearbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i løpet av tiårsperioden 1999-2008. Kommunene ser ikke ut til å nå målet innen 2008. Fram til 2006 har de kommet bare halvveis med en økning på drøyt 400 årsverk. Det er flere helsesøstre enn før i tjenesten, men det har vært en reduksjon i antall legeårsverk de siste årene