Biological flora of Central Europe: Cyperus esculentus L

This paper presents information on all aspects of the biology of Cyperus esculentus L. (yellow nutsedge) and deals with its taxonomy, morphology, genetic diversity, distribution, habitat requirements, ecology and life cycle, with special emphasis on uses and cultivation, history of introduction, impact and management in Europe. C. esculentus is a tuber geophyte and most likely originates from the Mediterranean and Southwest Asia. It is a variable plant and four wild-type varieties are presently recognized, in addition to a cultivated form. C. esculentus reproduces primarily by its underground tubers, although abundant seeds are produced. In temperate climates, tubers usually sprout in late spring and the plant withers at the beginning of the winter. C. esculentus is only cultivated in the València region in Spain. Invasion foci emerged across Europe at the beginning of the 1980s and at present, C. esculentus is most abundant on arable land and in ruderal habitats, followed by riverine vegetation. In heavily infested regions of Europe, C. esculentus causes substantial yield losses in field crops and although different management strategies are available, C. esculentus remains difficult to control.Follak, S.; Belz, R.; Bohren, C.; Castro, OD.; Guacchio, ED.; Pascual-Seva, N.; Schwarz, M.... (2016). Biological flora of Central Europe: Cyperus esculentus L. Perspectives in Plant Ecology, Evolution and Systematics. 23:33-51. doi:10.1016/j.ppees.2016.09.003S33512

Lovformål i dyrevelferdsloven - med vekt på betydningen av lovformål ved tolkning av det straffbare forbudet mot “vold” i dyrevelferdsloven § 14 bokstav a

Foranledningen for dyrevelferdsloven var en vesentlig endring i holdninger og verdisyn i samfunnet når det gjaldt behandlingen av dyr. Denne foranledningen for loven skinner tydelig igjennom lovformålene. I kapittel 2 viser jeg hvordan tre nivåer av lovformål i dyrevelferdsloven belyser ulike problemstillinger. For det første hvordan de overordnede formålene om å lage en dynamisk rammelov som presiserer dyrs status og rettigheter underbygges i den konkrete utformingen av formålsbestemmelsen i dyrevelferdsloven § 1. For det andre hvordan avveiningen mellom dyrs egenverdi og dyrenes nytteverdi for mennesker er sentral for anvendelsen av lovens bestemmelser. For det tredje hvordan enkeltbestemmelser i loven, som § 14 a, kan ivareta særlig formål som knytter dyrevelferd sammen med et større rettsfelt, som strafferetten. I kapittel 3 og 4 er fokuset på hvilken betydningen lovformålene har ved tolkningen av det straffbare forbudet mot “vold” mot dyr i dyrevelferdsloven § 14 a. I kapittel 3 kom jeg nærmere inn på spenningsforholdet mellom dynamisk lovgivning og legalitetsprinsippet på strafferettens område. En gjennomgang av de ulike rettskildene viste at særlige utfordringer oppstår når den nedre grensen for hva som anses som vold mot dyr skal trekkes, spesielt med tanke på psykisk vold. Videre knytter det seg utfordringer til vurderingen av hvilke belastninger og påkjenninger på dyr som må anses som nødvendige ut fra hensynet til dyret selv eller et annet legitimt formål. I tillegg byr forholdet mellom det straffbare forbudet mot “vold” etter dyrevelferdsloven § 14 a og voldsbegrepet i strafferetten forøvrig på utfordringer. I kapittel 4 blir blikket rettet mot rettspraksis, med særlig fokus på avgjørelsen i Bjeffehalsbånddommen. Avgjørelsen viser hvordan Høyesterett håndterer utfordringene som skissert i kapittel 3 på ulike måter. Flertallet vektla lovformålene i betydelig grad for å presisere og avklare rammene av ordlyden i § 14 a. Mindretallet på sin side prioriterte hensynet til forutberegnelighet og konsekvens i rettssystemet. Jeg etterlyste større grad av presisjon og bevissthet rundt utfordringer knyttet til legalitetsprinsippet i førstvoterendes votum. Praksis knyttet til utmåling viste hvordan lovformål har hatt betydning i skjerpingen av straffenivået for brudd på dyrevelferdslovens bestemmelser

Føderalisme som et komponent i statsbygging: det belgiske tilfellet.

Denne oppgaven studerer hvorvidt føderalisme kan sees som en komponent i statsbygging. Studien tar for seg Belgias overgang fra enhetsstat til føderalstat og spør om denne organisatoriske endringen har bidratt til å styrke den belgiske statens evne til å utføre sine oppgaver, og i så tilfelle hvordan. Oppgaven bygger på et bredt sammensatt teoretisk rammeverk som omfatter begreper som staten, statsbygging og føderalisme. Metodisk er oppgaven en prosessporende casestudie som inkluderer innslag fra tradisjonen etter Rokkan om historisk kontekstualisering av teori og case. Mye tyder på at en føderal organisasjonsstruktur i Belgia kan ha bidratt til å løse utfordringer skapt av betente skillelinjer i samfunnet. Utviklingen av styringsenheter som oppleves nærmere befolkningen, som er tilpasset de eksisterende skillelinjene og som kan konsentrere seg om et utvalg oppgaver, virker å ha vært positive elementer. Totalt sett kan en ny organisasjonsstruktur i praksis bidra til å skape et mer konstruktivt system, nært tilpasset statens behov, noe som igjen gir statens organisasjon ro til å fokusere på sine ytelser. Belgia er et særegent tilfelle når det kommer til føderalisme, men utfordringene staten sto overfor kan finnes igjen flere steder

Annet enn å lære å lese og skrive : en undersøkelse av tidligere skoleelevers opplevelse av norskundervisningen i folkeskolen 1950-57

I utgangspunktet hadde jeg én hovedproblemstilling for oppgaven: Hva husker elever fra den norskundervisning de hadde fått i løpet av sin obligatoriske skolegang? For å forsøke å finne svar på disse spørsmålet har jeg intervjuet ti personer som gikk i den norske folkeskolen fra 1950-57. Jeg ønsket å finne ut om materialet og en analyse av det kunne belyse ulike sider ved norskfaget i skolen og eventuelt andre forhold, både i et historisk perspektiv og i forhold til dagens problemstillinger i norsk grunnskole. Jeg ønsket også å fokusere på de metodiske utfordringene ved en slik brukerundersøkelse og vurdere om metoden kan være anvendelig med tanke på lignende undersøkelser. Hovedvekten i avhandlingen ligger på en presentasjon og analyse av utvalgte deler av det materialet jeg har samlet inn med spesielt fokus på lesing og skriving. Informantenes uttalelser er dels relatert til dagjeldende læreplan, Normalplanen av 1939, til andre utsagn fra samme informant og til utsagn fra andre informanter. Materialet viser at en del opplevelser er felles, til tross for informantenes forskjellighet. Dette gjelder blant annet opplevelsen av manglende differensiering og tilpasning, den gode subjektive opplevelsen av mestring, den vonde opplevelsen av egen, og spesielt andres, ikke-mestring, og det negative ved ensrettingen i lærestoff, holdninger og meninger. Refleksivitet har vært et sentralt stikkord i dette prosjektet gjennom hele prosessen, og jeg har valgt å fokusere på og reflektere over de refleksjonene informantene gjorde under intervjuene. Analysen av materialet har foregått i en pendling mellom et aktuelt og generisk nivå: Informantenes egne refleksjoner er stadig med på å løfte analysen opp på et generisk nivå, der differensiering, mestring, ensretting og tilpasning er sentrale begreper. I tillegg peker informantene på hvor viktig det har vært å lære å lese og bli glad i å lese. Gjennom mitt materiale blir en del problemstillinger vi kjenner til fra skolen fra før, tydelige og sterke i enkeltpersoners formidling av minner om og vurderinger av egen folkeskoletid. Materialet bekrefter og understreker betydningen av gode og dårlige skoleopplevelser både for selvfølelse og kunnskapstilegnelse