Produktplassering i TV-serier : Påvirkning på holdninger og kjøpsintensjon

Gjennom høsten 2015 har vi vurdert hvilke emner vi ønsker å lære mer om under vår bacheloroppgave, og endte til slutt opp med temaet produktplassering. Dette er et tema som har interessert oss gjennom vår skolegang ved Høyskolen Kristiania, spesielt på grunn av fascinasjonen ved å se på hvilke faktorer som kan påvirke forbrukeren til å velge en spesifikk merkevare framfor en annen. Produktplassering er et begrep som stadig er i utvikling, og et tema som for mange fremdeles er ukjent eller uklart. Bakgrunnen for utformingen av vår problemstilling tar derfor utgangspunkt i dette, da vi mener det er et spennende og viktig tema å undersøke. Dette fordi det er gjort få funn på effekter av produktplassering tidligere. Vi har i vår bacheloroppgave valgt å skrive om hvordan visuell og verbal produktplassering kan påvirke forbrukerens holdninger og kjøpsintensjon. Disse variablene ble målt med bakgrunn i teori og tidsskriftartikler. Vi har også undersøkt om grad av TV-titting som en moderator påvirker forholdet mellom variablene. For å svare på vår problemstilling har vi valgt å rette fokus mot produktplassering i TV-serier. Vårt studie har vært begrenset til norske forhold med tanke på respondentene. Til undersøkelsen har vi tatt utgangspunkt i serien ”Helt Perfekt” som sendes på TVNorge, som inneholder produktplassering av merkevaren Cheez Doodles. For å undersøke problemstillingen vår har vi benyttet oss av et kvantitativt forskningsdesign. Tanken bak dette var å få informasjon fra flere respondenter, og dermed større bredde i undersøkelsen. Vi gjennomførte et eksperiment hvor vi delte utvalget inn i to ulike grupper. Én gruppe som ble eksponert for verbal produktplassering og en annen gruppe som ble eksponert for visuell produktplassering. Vi utarbeidet derfor et felles spørreskjema hvor de to ulike gruppene ble eksponert for forskjellig stimuli. Hver av gruppene var på 63 og 69 respondenter, altså 132 respondenter til sammen. I undersøkelsen ble det stilt krav til respondentenes oppmerksomhet, og en manipulasjonssjekk ble brukt for å se om de la merke til merkeplasseringen i klippet. Undersøkelsen ble gjennomført på Internett. Ut fra resultatene i våre tester fant vi ut at ingen av funnene fra undersøkelsen ble signifikante, til tross for at vi oppnådde signifikans med moderatoreffekt. I og med at grad av TV-titting kun er en moderator kan ikke dette alene bekrefte problemstillingen vår, men det sier noe om hvor mye en slik moderator kan ha en betydning for produktplasseringens påvirkning. Vi fikk heller ingen støtte for hypotesene våre, men likevel håper vi andre vil undersøke temaet mer i dybden, da vi mener det er spennende for videre forskning

Aging in vitro and D-glucose uptake kinetics of diploid human fibroblasts

By use of a rapid technique, initial rates of D-glucose transport were obtained during the lifespan in vitro of a commercially available strain of human embryo lung fibroblasts (Flow 2000). The apparent Km of the D-glucose carrier did not change during senescence in vitro: = 1.8 mM (range 1.3-2.3) in phase II, = 1.8 mM (range 1.5-2.2) in phase III. Transport rates remained constant in stationary phase II cultures, which had completed between 30% and 80% of their replicative lifespan. A wide variation, however, was observed in terminally differentiated cells (phase III), which showed a two- to threefold increase in average cell size and protein content. In some senescent cultures, glucose transport calculated on a per cell basis was also two-to threefold increased, while it was strongly decreased (-75%) in others. When calculated per unit of cell water, protein, and surface area, respectively, transport rates in phase III cultures ranged from values established for stationary phase II cultures down to very low values. Detaching cells flushed off from senescent cultures did not show measurable rates of glucose transport into the inulin impermeable cell space. Present evidence argues against the idea that an impairment of D-glucose transport might precede loss of replicative potential in aging human fibroblasts. Instead our data indicate that the transport capacity of cell membrane finally decreases during postreplicative senescence in terminally differentiated cells

Short-term activation of peroxisome proliferator-activated receptors α and γ induces tissue-specific effects on lipid metabolism and fatty acid composition in male Wistar rats

Dietary fatty acids (FAs) affect certain metabolic routes, including pathways controlled by the peroxisome proliferator-activated receptors (PPARs), but tissue-specific effects are not well-defined. Thus, the aim was to compare the metabolic response in hepatic, adipose, and cardiac tissues after treatment with specific PPAR agonists. Male Wistar rats were randomized into three groups: a control group receiving placebo (n=8); a PPARα agonist group receiving WY-14,643 (n=6); and a PPARγ agonist group receiving rosiglitazone (n=6) for 12 days. All animals received a low-fat standard chow diet and were given a daily dose of placebo or agonist orally. Lipids and FA methyl esters were measured in plasma, liver, and heart and gene expression was measured in liver and adipose tissue, while enzyme activities were measured in liver. Treatment with the PPARα agonist was associated with higher liver mass relative to body weight (liver index), lower plasma, and hepatic total cholesterol, as well as lower plasma carnitine and acylcarnitines, compared with control. In heart, PPARα activation leads to overall lower levels of free FAs and specific changes in certain FAs, compared with control. Furthermore, β-oxidation in liver and the enzymatic activities of well-known PPARα targeted genes were higher following PPARα administration. Overall, rats treated with the PPARα agonist had higher hepatic saturated FAs (SFAs) and monounsaturated FAs (MUFAs) and lower n-6 and n-3 PUFAs, compared to control. Treatment with the PPARγ agonist was associated with a lower liver index, lower plasma triglycerides (TAG) and phospholipids, and higher hepatic phospholipids, compared with control. PPARγ target genes were increased specifically in adipose tissue. Moreover, lower total cardiac FAs and SFA and higher cardiac n-6 PUFA were also associated with PPARγ activation. Altogether, there were characteristic effects of PPARα activation in liver and heart, as well as in plasma. PPARγ effects were not only confined to adipose tissue, but specific effects were also seen in liver, heart, and plasma. In conclusion, short-term treatment with PPAR agonists induced tissue-specific effects on FA composition in liver and heart. Moreover, both PPARα and PPARγ activation lowered plasma TAG and phospholipids, most likely through effects on liver and adipose tissue, respectively. In future studies we aim to reveal whether similar patterns can be found through diet-induced activation of specific pathways.publishedVersio

Hepatic Energy Metabolism Underlying Differential Lipidomic Responses to High-Carbohydrate and High-Fat Diets in Male Wistar Rats

Background Low-carbohydrate diets are suggested to exert metabolic benefits by reducing circulating triacylglycerol (TG) concentrations, possibly by enhancing mitochondrial activity. Objective We aimed to elucidate mechanisms by which dietary carbohydrate and fat differentially affect hepatic and circulating TG, and how these mechanisms relate to fatty acid composition. Methods Six-week-old, ∼300 g male Wistar rats were fed a high-carbohydrate, low-fat [HC; 61.3% of energy (E%) carbohydrate] or a low-carbohydrate, high-fat (HF; 63.5 E% fat) diet for 4 wk. Parameters of lipid metabolism and mitochondrial function were measured in plasma and liver, with fatty acid composition (GC), high-energy phosphates (HPLC), carnitine metabolites (HPLC-MS/MS), and hepatic gene expression (qPCR) as main outcomes. Results In HC-fed rats, plasma TG was double and hepatic TG 27% of that in HF-fed rats. The proportion of oleic acid (18:1n–9) was 60% higher after HF vs. HC feeding while the proportion of palmitoleic acid (16:1n–7) and vaccenic acid (18:1n–7), and estimated activities of stearoyl-CoA desaturase, SCD-16 (16:1n–7/16:0), and de novo lipogenesis (16:0/18:2n–6) were 1.5–7.5-fold in HC vs. HF-fed rats. Accordingly, hepatic expression of fatty acid synthase (Fasn) and acetyl-CoA carboxylase (Acaca/Acc) was strongly upregulated after HC feeding, accompanied with 8-fold higher FAS activity and doubled ACC activity. There were no differences in expression of liver-specific biomarkers of mitochondrial biogenesis and activity (Cytc, Tfam, Cpt1, Cpt2, Ucp2, Hmgcs2); concentrations of ATP, AMP, and energy charge; plasma carnitine/acylcarnitine metabolites; or peroxisomal fatty acid oxidation. Conclusions In male Wistar rats, dietary carbohydrate was converted into specific fatty acids via hepatic lipogenesis, contributing to higher plasma TG and total fatty acids compared with high-fat feeding. In contrast, the high-fat, low-carbohydrate feeding increased hepatic fatty acid content, without affecting hepatic mitochondrial fatty acid oxidation.publishedVersio

Engineering Yarrowia lipolytica to Produce Glycoproteins Homogeneously Modified with the Universal Man3GlcNAc2 N-Glycan Core

Yarrowia lipolytica is a dimorphic yeast that efficiently secretes various heterologous proteins and is classified as “generally recognized as safe.” Therefore, it is an attractive protein production host. However, yeasts modify glycoproteins with non-human high mannose-type N-glycans. These structures reduce the protein half-life in vivo and can be immunogenic in man. Here, we describe how we genetically engineered N-glycan biosynthesis in Yarrowia lipolytica so that it produces Man3GlcNAc2 structures on its glycoproteins. We obtained unprecedented levels of homogeneity of this glycanstructure. This is the ideal starting point for building human-like sugars. Disruption of the ALG3 gene resulted in modification of proteins mainly with Man5GlcNAc2 and GlcMan5GlcNAc2 glycans, and to a lesser extent with Glc2Man5GlcNAc2 glycans. To avoid underoccupancy of glycosylation sites, we concomitantly overexpressed ALG6. We also explored several approaches to remove the terminal glucose residues, which hamper further humanization of N-glycosylation; overexpression of the heterodimeric Apergillus niger glucosidase II proved to be the most effective approach. Finally, we overexpressed an α-1,2-mannosidase to obtain Man3GlcNAc2 structures, which are substrates for the synthesis of complex-type glycans. The final Yarrowia lipolytica strain produces proteins glycosylated with the trimannosyl core N-glycan (Man3GlcNAc2), which is the common core of all complex-type N-glycans. All these glycans can be constructed on the obtained trimannosyl N-glycan using either in vivo or in vitro modification with the appropriate glycosyltransferases. The results demonstrate the high potential of Yarrowia lipolytica to be developed as an efficient expression system for the production of glycoproteins with humanized glycans

Evolving concepts on the age-related changes in “muscle quality”

The deterioration of skeletal muscle with advancing age has long been anecdotally recognized and has been of scientific interest for more than 150 years. Over the past several decades, the scientific and medical communities have recognized that skeletal muscle dysfunction (e.g., muscle weakness, poor muscle coordination, etc.) is a debilitating and life-threatening condition in the elderly. For example, the age-associated loss of muscle strength is highly associated with both mortality and physical disability. It is well-accepted that voluntary muscle force production is not solely dependent upon muscle size, but rather results from a combination of neurologic and skeletal muscle factors, and that biologic properties of both of these systems are altered with aging. Accordingly, numerous scientists and clinicians have used the term “muscle quality” to describe the relationship between voluntary muscle strength and muscle size. In this review article, we discuss the age-associated changes in the neuromuscular system—starting at the level of the brain and proceeding down to the subcellular level of individual muscle fibers—that are potentially influential in the etiology of dynapenia (age-related loss of muscle strength and power)

A Performance and Kinetic Study of PEI-Impregnated Mesoporous Silica Spheres for Low-Temperature Carbon Capture.

Karbon-fangst av røykgass er en av de mest lovende teknologiene for å bekjempe de alltid økende utslippene av drivhusgasser. Adsorpsjon av CO2 fra røykgass ved bruk av effektive solide sorbenter har vist mange fordeler, og I denne oppgaven har amin modifiserte mesoporøse silika sfærer (MSS) blitt undersøkt. Målinger av CO2 adsorpsjon på polyethylenimine (PEI) impregnerte MSS ble utført med termisk gravimetri for å undersøke effekten av (i) de fysiske egenskaper til MSS, (ii) PEI-mengde, (iii) silika beskyttelsesbelegg, (iv) ulike partialtrykk av CO2 og (v) adsorpsjon/desorpsjons temperaturer. MSS ble impregnert med PEI ved bruk av våt-impregnerings metoden, og forslag til metoder for silika belegg ved bruk av silikater som reaktanter ble foreslått. Målinger av de fysiske egenskapene til MSS sorbenter ble utført med fysikalsk adsorpsjon av nitrogen, og resultatene viste relativt små overflatearealer og porevolum av MSS prøvene sammenlignet med andre mesoporøse silika materialer som finnes på markedet. Det største oppnådde overflatearealet var på 137 m2/g med et porevolum på 0,51 cm3/g. Imidlertid viste alle sorbentene rask adsorpsjonskinetikk, og var i stand til å regenerere i 100% N2 gas. I 5% CO2 gass, viste MSS den høyeste CO2-adsorpsjonkapasitenen på 2,21 mmol/g ved 75 °C med en PEI-mengde på 40 vekt%. CO2-adsorpsjonkapasitenen resulterte i en relativt lav amineffektivitet på 0,121 mmol CO2/2 mmol N. Sorbentene viste ekstremt god syklisk adsorpsjon/desorpsjonsstabilitet, der ingen av sorbentene mistet mer enn 2% av sin CO2-adsorpsjonskapasitet etter 9 sykluser. For adsorpsjon og desorpsjon med temperatursvingninger (70 °C / 120 °C), oppnådde den mest stabile sorbenten 95,5% av sin CO2-adsorpsjonskapasitet etter 9 sykluser. To forslag til metoder for silica belegg ble testet for å gjøre sorbentene mer robuste for adsorpsjon og desorpsjon med temperatursving. Belegningsmetodene forbedret imidlertid ikke sorbentenes stabilitet. Kinetikkstudien demonstrerte den raskeste adsorpsjons raten ved høyere CO2 partialtrykk på grunn av en høyere drivkraft, og med en temperatur på 75 °C på grunn av en lavere diffusjonsbegrensning. En lavere PEI-mengde resulterte også i raskere adsorpsjonskinetikk. Eksperimentelle CO2 adsorpsjonsdata ble analysert av 5 forskjellige kinetikk modeller for adsorpsjon. Modellenes evne til tilpassingen ble undersøkt, og det ble funnet ut at den fraksjons-order kinetiske modellen var i best overensstemmelse med den eksperimentelle adsorpsjonen av CO2. Dette ble validert ved høy korrelasjonskoeffisient og lav rot-middelkvadrat feil, i tillegg til en lav gjennomsnittlig absolutt avviksprosent mellom den modellerte modellen og det eksperimentelle CO2 opptaket for forskjellige fysiske egenskaper til MSS, PEI-mengde, adsorpsjonstemperaturer of partialtrykk av CO2

HOLD AVSTAND : 1001 - 1002 - 1003

I kandidatoppgaven ”Hvordan kan vi bidra til at trafikanter holder avstand i trafikken?” ønsker vi å minne trafikanter på hvor viktig det er med god nok avstand til forankjørende. Man ser daglig eksempler på at trafikanter holder for liten avstand til forankjørende, og tall fra forsikringselskaper viser at påkjørsler bakfra er en av de vanligste ulykkesårsakene. Det virker som at mange ikke er klar over at det finnes en lov som omhandler det å holde avstand. Vi har valgt å bruke en holdningskampanje / film for å få frem vårt budskap. Filmen har en varighet på i overkant av ett minutt, noe vi mener er nok til å bevisstgjøre trafikanter på deres handlinger i trafikken. Vi har tatt utgangspunkt i kampanjene til Statens Vegvesen Stopp og sov og Husk bilbelte, og ønsket å lage en tilsvarende kampanje. Vi valgte et tema som engasjerer oss. For å få oppgaven gjennomførbar har vi fått hjelp til filming og redigering av studenter på Multimedielinja på Høgskolen i Steinkjer. Vi føler vi har fått frem budskapet vårt bra gjennom filmen, og håper at den kan komme til nytte også i andre sammenhenge