«Den treffer så brutalt…» - en kvalitativ studie av digital mobbing på ungdomstrinnet : skolens erfaringer og strategier for forebygging av digital mobbing

I løpet av de siste årene har det vært økende fokus på fenomenet mobbing. Både regjeringen, Utdanningsforbundet, Kommunenes Sentralforbund (KS) og Foreldreutvalget for grunnopplæringen har undertegnet et nasjonalt manifest mot mobbing (Kunnskapsdepartementet, 2011). Media, forskningsmiljøet og skolen har i den senere tid også rettet oppmerksomhet mot en ny type mobbing, nemlig digital mobbing. Dette dreier seg om mobbing utført via elektroniske hjelpemidler, som for eksempel mobil og/eller internett. Det generelle bildet som er blitt skapt i media, er at nettmobbing har økt dramatisk over tid og at denne nye formen for mobbing har skapt nye ofre og mobbere (Zondag, 2013, Byrkjedal&Lohne, 2013). I denne oppgaven vil jeg utforske hvordan skolen opplever digital mobbing, og hvordan de arbeider for å forebygge fenomenet. For å finne svar på dette, vil jeg intervjue lærere og rektorer fra to skoler. Jeg vil se på lærere og rektorers uttalelser i lys av teori om emnet, for eksempel Digital mobbing av Elisabeth Staksrud (2013). Til slutt vil jeg drøfte teorien jeg har funnet sammen med resultatet fra intervjuene

Utanfor massemedias filter? Ein analyse av norske partileiarars facebooksider

Ein kvantitativ og kvalitativ analyse av innhaldet på norske partileiarars facebooksider i 2012. Studien belyser Facebooks rolle som arena for politisk kommunikasjon, sjølvpresentasjon og veljardialog. Den undersøker også tenestas betydning i dagens medieoffentlegheit, som ein alternativt kanal på sida av dei etablerte institusjonane

Sannhetens mange versjoner : hva slags konsekvenser får det for familien når samarbeidet mellom hjem og skole ikke fungerer?

Denne masteroppgaven tar for seg samarbeid mellom hjem og skole som ikke har fungert slik det skal, og hvor fokus spesielt har vært rettet mot de konsekvenser et manglende, eller vanskelig samarbeid får for familien. I denne oppgaven har mine forskningsspørsmål vært: o Hvordan opplever foreldre samarbeidet med skolen? o Hvordan begrunner foreldre hvorfor samarbeidet ikke fungerer? o Har mødre og fedre lik opplevelse av konflikten? o Konfliktens innvirkning på barna i familien? o Hvilke tanker har foreldre om hvordan et godt samarbeid skal være, samt hva som må til for å klare dette? Gjennom kvalitative intervjuer har fire mødre og fire fedre fortalt sine historier om hvordan de opplever samarbeid med skolen, og hvordan familiene påvirkes av det som skjer i skolen. Forskningsfunn blir presentert og tolket ut ifra narrativ etikk, kritisk refleksjon, kulturpsykologi, sosialkonstruksjonisme og Bronfenbrenners teori om mikro-, meso-, ekso- og makrosystemer. Mine funn er for det første at barn som opplever vanskeligheter i skolehverdagen viser dette tydelig gjennom en vanskelig atferd hjemme og på skolen. Hjemme får frustrasjonene utløp rundt leksesituasjonen, og i noen tilfeller er vanskene så store at ungene viser tendenser til skolevegring. På skolen er disse elevene enten utagerende, eller innagerende. Et annet funn viser at foreldres helse blir påvirket av vanskelighetene i forhold til skole. Et tredje funn setter fokus på at far og mor takler problemene på ulike måter, og hvor det er mødrene som er den forelderen som står i kampen, med støtte fra far. Et siste funn bekrefter at andre barn i familien blir rammet av de problemene søsken opplever i skolen. Alle foreldrene jeg snakket med hadde klare meninger om hvordan et godt samarbeid med skolen burde fungere. Foreldrene la vekt på at lærere må ha hjerte med seg i jobben. De må kunne snakke om positive og negative ting og lærere må lytte til foreldre. Lærere og foreldre må ha tillit og respekt for hverandre

Sannhetens mange versjoner : hva slags konsekvenser får det for familien når samarbeidet mellom hjem og skole ikke fungerer?

Masteroppgave i velferdsstudier - Universitetet i AgderDenne masteroppgaven tar for seg samarbeid mellom hjem og skole som ikke har fungert slik det skal, og hvor fokus spesielt har vært rettet mot de konsekvenser et manglende, eller vanskelig samarbeid får for familien. I denne oppgaven har mine forskningsspørsmål vært: o Hvordan opplever foreldre samarbeidet med skolen? o Hvordan begrunner foreldre hvorfor samarbeidet ikke fungerer? o Har mødre og fedre lik opplevelse av konflikten? o Konfliktens innvirkning på barna i familien? o Hvilke tanker har foreldre om hvordan et godt samarbeid skal være, samt hva som må til for å klare dette? Gjennom kvalitative intervjuer har fire mødre og fire fedre fortalt sine historier om hvordan de opplever samarbeid med skolen, og hvordan familiene påvirkes av det som skjer i skolen. Forskningsfunn blir presentert og tolket ut ifra narrativ etikk, kritisk refleksjon, kulturpsykologi, sosialkonstruksjonisme og Bronfenbrenners teori om mikro-, meso-, ekso- og makrosystemer. Mine funn er for det første at barn som opplever vanskeligheter i skolehverdagen viser dette tydelig gjennom en vanskelig atferd hjemme og på skolen. Hjemme får frustrasjonene utløp rundt leksesituasjonen, og i noen tilfeller er vanskene så store at ungene viser tendenser til skolevegring. På skolen er disse elevene enten utagerende, eller innagerende. Et annet funn viser at foreldres helse blir påvirket av vanskelighetene i forhold til skole. Et tredje funn setter fokus på at far og mor takler problemene på ulike måter, og hvor det er mødrene som er den forelderen som står i kampen, med støtte fra far. Et siste funn bekrefter at andre barn i familien blir rammet av de problemene søsken opplever i skolen. Alle foreldrene jeg snakket med hadde klare meninger om hvordan et godt samarbeid med skolen burde fungere. Foreldrene la vekt på at lærere må ha hjerte med seg i jobben. De må kunne snakke om positive og negative ting og lærere må lytte til foreldre. Lærere og foreldre må ha tillit og respekt for hverandre

Journalism Students Across the Globe, Norway 2013. Methodology, questionnaire and selected tables

"The JSG project aims to conduct simultaneous surveys of journalism students around the world, with the aim of providing as large a variety of countries as possible, and representing all inhabited continents … The professional values and attitudes of journalism can be learned and internalized by journalists by way of living different experiences in a variety of settings and by interacting with multiple sources, including those stemming from professional educational settings (Preston, 2009; Shoemaker and Reese, 1996). It is therefore crucial to investigate the ways in which journalism education influences students’ perceptions of and attitudes to their future profession, as arguably they would carry them into their career as journalists … all this points to the necessity of conducting a global study of journalism students in order to ascertain the extent to which a university education shapes their professional views, as well as the extent to which these views may be similar or different across different cultural settings." - http://goo.gl/OcXkB

Worlds of Journalism, Norway 2013. Methodology, questionnaire and selected tables

"The Worlds of Journalism Study (WJS) is an academically driven project that was founded to regularly assess the state of journalism throughout the world. The Study’s primary objective is to help journalism researchers, practitioners, media managers and policy makers better understand worldviews and changes that are taking place in the professional orientations of journalists, the conditions and limitations under which they operate, as well as the social functions of journalism in a changing world. A joint effort of researchers from more than 80 countries, the project aspires to highest standards of scientific collaboration, democratic participation and collective publishing." - http://www.worldsofjournalism.org