Klimaendring utfordrer det norske matsystemet. Sammendragsrapport

Rapporten «Klimaendring utfordrer det norske matsystemet» er en utredning om klimaendringer og verdikjeder med matsystemet som case. Utredningen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som et ledd i arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget om klimaendringenes konsekvenser for natur og samfunn i Norge. Rapporten drøfter hvordan klimaendringene kan påvirke matproduksjon og verdikjeder fra sjø og jord til bord ved midten av århundret. For analysen av risiko legger vi i denne rapporten en svært høy utslippsbane til grunn. Med dette som forutsetning skisserer vi scenarier for det norske matsystemet med en temperaturøkning på 3°C før midten av århundret. Dette er en utvikling i øvre del av det mulighetsområdet som er skissert av FNs klimapanel. Et slikt scenario vil medføre alvorlige påkjenninger nasjonalt og globalt, og gir derfor en krevende, men mulig, ramme for å utrede motstandskraft – resiliens – i det norske matsystemet. Utredningen er gjennomført av tre forskningsmiljøer – NIBIO, Vista Analyse og Ruralis – alle med erfaring fra klimarelatert natur- og samfunnsfaglig forskning og utredning. Arne Bardalen og Siri Voll Dombu har ledet og koordinert arbeidet. Ivar Pettersen, Klaus Mittenzwei og Orvika Rosnes har vært faglige bidragsytere gjennom det meste av analysen. Orvika Rosnes har, sammen med Andreas Skulstad, hatt ansvaret for kvantitative og modellbaserte analyser. Denne rapporten er en kortversjon utarbeidet med formål å formidle hovedpunkter fra hovedrapporten (NIBIO RAPPORT 8(110)2022). For fullstendig beskrivelse av forutsetninger, metodikk og resultater, samt litteraturoversikt, henviser vi til hovedrapporten.publishedVersio

Klimaendring utfordrer det norske matsystemet. Kunnskapsgrunnlag for vurdering av klimarisiko i verdikjeder med matsystemet som case

NIBIO RAPPORT 8 (110) 7 Sammendrag Klimaendringene ventes å føre til høyere temperaturer, endringer i nedbørsmengder og -fordeling, stigende havnivå og hyppigere ekstremværhendelser. Globale matsystemer vil bli utsatt for klimarelaterte påkjenninger i form av reduserte og mindre stabile avlinger, svakere og mer usikker produktivitetsutvikling og økt forekomst av planteskadegjørere og husdyrsykdommer. Dermed truer klimaendringene en sentral samfunnsfunksjon også for Norge. Effektene er usikre, og når de vil inntreffe er også usikkert. Vi vurderer at store svingninger i global matvareproduksjon kan utfordre matsikkerheten for deler av den norske befolkningen, og i ekstreme tilfeller kreve rasjonering av knappe matressurser. Sviktende matsikkerhet dreier seg ikke bare om mangel på mat, men omfatter også svikt i matens kvalitet som kan ha negative konsekvenser for ernæring, helse og velvære. Risikoen, både muligheter for tap og ekstra gevinster på primærleddene, vil øke. Til tross for at vi har et matsystem med stor tilpasningsevne til fluktuasjoner i internasjonale forhold og nasjonale avlinger, må vi forvente at forbrukernes tillit til matsystem og matpolitikk blir satt på alvorlige prøver. Dette begrunner aktiv, forebyggende klimatilpasning og andre tiltak for å styrke matsystemenes motstandskraft.publishedVersio

Biodistribution, clearance, and long‐term fate of clinically relevant nanomaterials

Realization of the immense potential of nanomaterials for biomedical applications will require a thorough understanding of how they interact with cells, tissues, and organs. There is evidence that, depending on their physicochemical properties and subsequent interactions, nanomaterials are indeed taken up by cells. However, the subsequent release and/or intracellular degradation of the materials, transfer to other cells, and/or translocation across tissue barriers are still poorly understood. The involvement of these cellular clearance mechanisms strongly influences the long-term fate of used nanomaterials, especially if one also considers repeated exposure. Several nanomaterials, such as liposomes and iron oxide, gold, or silica nanoparticles, are already approved by the American Food and Drug Administration for clinical trials; however, there is still a huge gap of knowledge concerning their fate in the body. Herein, clinically relevant nanomaterials, their possible modes of exposure, as well as the biological barriers they must overcome to be effective are reviewed. Furthermore, the biodistribution and kinetics of nanomaterials and their modes of clearance are discussed, knowledge of the long-term fates of a selection of nanomaterials is summarized, and the critical points that must be considered for future research are addressed

Ytelses- eller innskuddsbasert pensjon : en analyse av konsekvenser og folks holdninger

Alderspensjonen fra offentlig sektor har tidligere blitt kalt ”gullpensjoner”, og har inntil nylig vært fredet for endringer. Etter at den nye pensjonsreformen kom, har man sett at pensjonen i offentlig sektor ikke klarer å holde en garanti på 66 pst., men at den blir mindre verdt på pensjoneringstidspunktet. Pensjon har fått økt oppmerksomhet i mediene etter at pensjonsreformen ble presentert og presset øker for at pensjonsordningen i offentlig sektor blir gjennomgått. Arbeidstakerorganisasjonene forventer dessuten at tjenestepensjon i offentlig sektor skal opp til evaluering i 2017. Oppgaven tar for seg pensjonssystemet i Norge, og forklarer hvordan dette er lagt opp. Videre fokuserer oppgaven på kapitalforvaltning av pensjonsbeholdningen og faktorer som spiller inn i valget av investeringsporteføljer. I neste del forklares metoden og hvordan beregningsmodellen er bygd opp. Oppgaven baseres på beregning av alderspensjon for en gjennomsnittsperson født i 1990, og som går ut i arbeid i 2015. Det er i tillegg blitt gjennomført en spørreundersøkelse for å få økt innsikt om hvordan folk tenker om pensjon. Hovedinntrykket fra spørreundersøkelsen er at folk flest har lite kunnskap om pensjon generelt og at de er skeptiske til en overgang fra ytelses- til innskuddsbasert pensjon. Basert på resultatene fra beregningene ser man en tendens til at en innskuddsordning ikke gir samme pensjonsdekning som den garanterte pensjonen på 66 pst. ved lave innskuddssatser. Det kan dermed være aktuelt å gi en kompensasjon, hvis arbeidsgiver velger lave satser. Ved valg av høye satser kan det være en god nok kompensasjon i seg selv, ettersom arbeidstaker kan få en bedre pensjon basert på valget av risiko. Public sector pensions in Norway have frequently been called the golden pension, and the pension system has been protected for changes. After the pension reform, it became evident that pensions in public sector were unable to meet the guarantee at 66 percent, and that actual pension payments actually are lower at the time of retirement. With an increasing focus on pension in media, the pressure on a change for the pension scheme in public sector is higher than before. This thesis presents an overview of the pension system in Norway, and explains how it works. Further on the focus is on the investment management of the pension stock, and different factors that play a role in the choice of investment portfolios. Next, the thesis explains the evaluation method, and how the calculation model is works. This thesis is grounded on the calculation of the pension for an average person born in 1990, and will start working in 2015. In addition I conducted a survey to gain further insights on how people perceive pensions. The main finding from this survey is that people in general have limited knowledge about pensions, and that they are reluctant to change from a performance to a deposit based pension system. Based on the results from the calculations, there is a tendency that a deposit based pension system compares unfavorably to a guaranteed pension of 66 percent when deposit rates are low. It may therefore be appropriate to provide compensation, if the employer chooses a low deposit rate. Selecting a high deposit rate may be a good enough compensation itself, since the employee can get a better pension based on the choice of risk

Performance or Deposit Based Pension - an Analysis of Consequences and Peoples' Attitudes

Alderspensjonen fra offentlig sektor har tidligere blitt kalt ”gullpensjoner”, og har inntil nylig vært fredet for endringer. Etter at den nye pensjonsreformen kom, har man sett at pensjonen i offentlig sektor ikke klarer å holde en garanti på 66 pst., men at den blir mindre verdt på pensjoneringstidspunktet. Pensjon har fått økt oppmerksomhet i mediene etter at pensjonsreformen ble presentert og presset øker for at pensjonsordningen i offentlig sektor blir gjennomgått. Arbeidstakerorganisasjonene forventer dessuten at tjenestepensjon i offentlig sektor skal opp til evaluering i 2017. Oppgaven tar for seg pensjonssystemet i Norge, og forklarer hvordan dette er lagt opp. Videre fokuserer oppgaven på kapitalforvaltning av pensjonsbeholdningen og faktorer som spiller inn i valget av investeringsporteføljer. I neste del forklares metoden og hvordan beregningsmodellen er bygd opp. Oppgaven baseres på beregning av alderspensjon for en gjennomsnittsperson født i 1990, og som går ut i arbeid i 2015. Det er i tillegg blitt gjennomført en spørreundersøkelse for å få økt innsikt om hvordan folk tenker om pensjon. Hovedinntrykket fra spørreundersøkelsen er at folk flest har lite kunnskap om pensjon generelt og at de er skeptiske til en overgang fra ytelses- til innskuddsbasert pensjon. Basert på resultatene fra beregningene ser man en tendens til at en innskuddsordning ikke gir samme pensjonsdekning som den garanterte pensjonen på 66 pst. ved lave innskuddssatser. Det kan dermed være aktuelt å gi en kompensasjon, hvis arbeidsgiver velger lave satser. Ved valg av høye satser kan det være en god nok kompensasjon i seg selv, ettersom arbeidstaker kan få en bedre pensjon basert på valget av risiko. Public sector pensions in Norway have frequently been called the golden pension, and the pension system has been protected for changes. After the pension reform, it became evident that pensions in public sector were unable to meet the guarantee at 66 percent, and that actual pension payments actually are lower at the time of retirement. With an increasing focus on pension in media, the pressure on a change for the pension scheme in public sector is higher than before. This thesis presents an overview of the pension system in Norway, and explains how it works. Further on the focus is on the investment management of the pension stock, and different factors that play a role in the choice of investment portfolios. Next, the thesis explains the evaluation method, and how the calculation model is works. This thesis is grounded on the calculation of the pension for an average person born in 1990, and will start working in 2015. In addition I conducted a survey to gain further insights on how people perceive pensions. The main finding from this survey is that people in general have limited knowledge about pensions, and that they are reluctant to change from a performance to a deposit based pension system. Based on the results from the calculations, there is a tendency that a deposit based pension system compares unfavorably to a guaranteed pension of 66 percent when deposit rates are low. It may therefore be appropriate to provide compensation, if the employer chooses a low deposit rate. Selecting a high deposit rate may be a good enough compensation itself, since the employee can get a better pension based on the choice of risk.M-Ø

Performance or Deposit Based Pension - an Analysis of Consequences and Peoples' Attitudes

Alderspensjonen fra offentlig sektor har tidligere blitt kalt ”gullpensjoner”, og har inntil nylig vært fredet for endringer. Etter at den nye pensjonsreformen kom, har man sett at pensjonen i offentlig sektor ikke klarer å holde en garanti på 66 pst., men at den blir mindre verdt på pensjoneringstidspunktet. Pensjon har fått økt oppmerksomhet i mediene etter at pensjonsreformen ble presentert og presset øker for at pensjonsordningen i offentlig sektor blir gjennomgått. Arbeidstakerorganisasjonene forventer dessuten at tjenestepensjon i offentlig sektor skal opp til evaluering i 2017. Oppgaven tar for seg pensjonssystemet i Norge, og forklarer hvordan dette er lagt opp. Videre fokuserer oppgaven på kapitalforvaltning av pensjonsbeholdningen og faktorer som spiller inn i valget av investeringsporteføljer. I neste del forklares metoden og hvordan beregningsmodellen er bygd opp. Oppgaven baseres på beregning av alderspensjon for en gjennomsnittsperson født i 1990, og som går ut i arbeid i 2015. Det er i tillegg blitt gjennomført en spørreundersøkelse for å få økt innsikt om hvordan folk tenker om pensjon. Hovedinntrykket fra spørreundersøkelsen er at folk flest har lite kunnskap om pensjon generelt og at de er skeptiske til en overgang fra ytelses- til innskuddsbasert pensjon. Basert på resultatene fra beregningene ser man en tendens til at en innskuddsordning ikke gir samme pensjonsdekning som den garanterte pensjonen på 66 pst. ved lave innskuddssatser. Det kan dermed være aktuelt å gi en kompensasjon, hvis arbeidsgiver velger lave satser. Ved valg av høye satser kan det være en god nok kompensasjon i seg selv, ettersom arbeidstaker kan få en bedre pensjon basert på valget av risiko. Public sector pensions in Norway have frequently been called the golden pension, and the pension system has been protected for changes. After the pension reform, it became evident that pensions in public sector were unable to meet the guarantee at 66 percent, and that actual pension payments actually are lower at the time of retirement. With an increasing focus on pension in media, the pressure on a change for the pension scheme in public sector is higher than before. This thesis presents an overview of the pension system in Norway, and explains how it works. Further on the focus is on the investment management of the pension stock, and different factors that play a role in the choice of investment portfolios. Next, the thesis explains the evaluation method, and how the calculation model is works. This thesis is grounded on the calculation of the pension for an average person born in 1990, and will start working in 2015. In addition I conducted a survey to gain further insights on how people perceive pensions. The main finding from this survey is that people in general have limited knowledge about pensions, and that they are reluctant to change from a performance to a deposit based pension system. Based on the results from the calculations, there is a tendency that a deposit based pension system compares unfavorably to a guaranteed pension of 66 percent when deposit rates are low. It may therefore be appropriate to provide compensation, if the employer chooses a low deposit rate. Selecting a high deposit rate may be a good enough compensation itself, since the employee can get a better pension based on the choice of risk.M-Ø

Measuring productivity at the micro-level: a dairy case

Målet med denne oppgaven er å belyse måling av produktivitetsvekst på mikronivå ved å bruke meieriforetaket TINE SA som case. Jeg studerer perioden 2005-2015, og finner at endringer i relative priser gir store utslag når man bruker bruttoprodukt som mål på produksjon. Videre finner jeg også at faktorsubstitusjon i perioden har gjort at den utbredte antakelsen på næringsnivå om at veksten i arbeidsproduktiviteten og total faktorproduktiviteten vil være omtrent lik, ikke holder for TINE SA.The aim of this thesis is to illustrate the measurement of productivity growth at the microlevel, using the case of the Norwegian dairy company TINE SA. I study the time period 2005-2015, and I find that changes in relative prices make huge impact on the results when using value added as the measure of production. Moreover, I also find that factor substitution in the time period has proven wrong for TINE SA the widespread assumption at the industry level that growth in labor productivity will approximately equal growth in total factor productivity.M-ECO

Produktivitetsmålinger på mikronivå belyst ved caset TINE SA

Målet med denne oppgaven er å belyse måling av produktivitetsvekst på mikronivå ved å bruke meieriforetaket TINE SA som case. Jeg studerer perioden 2005-2015, og finner at endringer i relative priser gir store utslag når man bruker bruttoprodukt som mål på produksjon. Videre finner jeg også at faktorsubstitusjon i perioden har gjort at den utbredte antakelsen på næringsnivå om at veksten i arbeidsproduktiviteten og total faktorproduktiviteten vil være omtrent lik, ikke holder for TINE SA

Stedsidentitet i sammenslåtte kommuner. En kvalitativ casestudie av Indre Fosen og Inderøy

I løpet av åtte år med borgerlig regjering har det norske kommunekartet gjennomgått de største endringene på over 50 år. Kommunalpolitikk engasjerer, og når kommunestrukturen står overfor endring blir det debatt. I debatter om sammenslåing har det gått ei tydelig konfliktlinje mellom fornuftsbaserte argumenter om økonomi og rasjonalitet på den ene sida, og følelsesbaserte spørsmål om tilhørighet og identitet på den andre. Denne oppgaven bidrar til å skape ny kunnskap om hva som skjer etter at sammenslåingsvedtakene er gjort, og gamle grenser og kommunenavn ikke lenger synes på kartet. Studien tar tak i følelsesbaserte argumenter i kommunesammenslåingsprosesser, og vil finne ut hva som kjennetegner innbyggeres stedsidentitet i kommuner som nylig har blitt slått sammen. Oppgaven er en kvalitativ casestudie av Inderøy og Indre Fosen kommuner, hvor stedsidentiteten til et utvalg innbyggere mellom 16 og 45 år undersøkes ved hjelp av dybdeintervjuer. Kommunens egen kunnskap om og håndtering av identitet i sammenslåingsprosessen blir også undersøkt. Studien viser at informantenes identifisering med sted primært er til sosiale og kulturelle forhold, og at det er til det lokale nivået de føler sterkest tilhørighet. Den lokale skolen har en viktig rolle som identitetsfyrtårn. Oppgaven har avdekket at identifiseringa med hjembygda blir forsterket når kommunen slås sammen med en annen. Dette påvirker kommunenes forutsetning for å gjennomføre ei sammenslåing uten konflikter, og deres mulighet til å bygge en felles identitet i den sammenslåtte kommunen. Den lokale identiteten innbyggerne har, konkurrerer med den nye kommunale identiteten. Kommunene vektlegger ikke identitet tungt når de tar beslutning om hvilke kommuner som skal slås sammen, men det er en del av den totale argumentasjonsrekka