Automation Concepts for Industrial-Scale Production of Seaweed

In order to industrialize macroalgal cultivation in Norway, new automated methods and solutions for seeding, deployment and harvesting need to be developed. Today's solutions are time and resource demanding, still yielding volumes nationally in the range of 100–200 tons per year in total (not including wild harvest), while the potential is in the megaton range. Standardization of equipment and automation can be one way to upscale production. Here we present results from a design study of a module-based solution for industrial cultivation, with specific solutions for spinning of thin seedling strings onto longlines, and a robotic module for interaction with the submerged farm at deployment and harvest. A reduced-scale physical prototype of the farm concept with the robot has been built for testing of deployment and harvesting techniques. The concept has been named SPOKe: Standardized Production of Kelp.publishedVersio

Automation Concepts for Industrial-Scale Production of Seaweed

In order to industrialize macroalgal cultivation in Norway, new automated methods and solutions for seeding, deployment and harvesting need to be developed. Today's solutions are time and resource demanding, still yielding volumes nationally in the range of 100–200 tons per year in total (not including wild harvest), while the potential is in the megaton range. Standardization of equipment and automation can be one way to upscale production. Here we present results from a design study of a module-based solution for industrial cultivation, with specific solutions for spinning of thin seedling strings onto longlines, and a robotic module for interaction with the submerged farm at deployment and harvest. A reduced-scale physical prototype of the farm concept with the robot has been built for testing of deployment and harvesting techniques. The concept has been named SPOKe: Standardized Production of Kelp.publishedVersio

Hva kan ledere av fritidsklubber gjøre for å motivere og tilrettelegge for ungdomsdrevet fritid?

Fritidsklubber er en stor, mangfoldig og viktig fritidsarena for barn og unge. I 2020 var det registrert 625 fritidsklubber i Norge. I fritidsklubbfeltet er det stort fokus på å bruke ungdomsmedvirkning som metode for å skape en relevant og god fritidsklubb. Ungdomsmedvirkning handler om å aktivt involvere ungdom i avgjørelser som angår dem. God og riktig bruk av ungdomsmedvirkning på fritidsklubben vil gi ungdom mulighet til å ta ansvar for egen aktivitet og det generelle tilbudet på fritidsklubben. I denne oppgaven ville vi finne ut hva ledere på fritidsklubber kan gjøre for å tilrettelegge for og motivere til ungdomsdrevet fritid. Med ungdomsdrevet fritid mener vi tilbud som er initiert og styrt av ungdommen selv. Basert på dette har vi utarbeidet to forskningsspørsmål som utgangspunkt for studien. F1 handler om hva ungdommene opplever som motiverende og mindre motiverende med fritidsklubbens tilrettelegging for ungdomsdrevet fritid. F2 handler om hva ledere på fritidsklubber kan gjøre for å tilrettelegge for ungdomsmedvirkning på fritidsklubben. Vi har tatt utgangspunkt i teori som omfatter ungdom, medvirkning, motivasjon, ledelse og fritidsklubber. Studien har basert seg på fire kvalitative intervju, med fire individuelle ungdommer, i alderen 15-18 år. Ungdommene er aktive bidragsytere på og i forlengelse av en fritidsklubb, ulike steder i landet. Ungdommene har ulike utgangspunkt og måter de er engasjert på. Noen har betalt jobb på klubb, andre er aktive i arrangørgrupper og en er involvert i en prosjektgruppe som jobber aktivt med ungdomsmedvirkning. Vi ønsket ungdommens refleksjoner og erfaringer, for å kunne svare på problemstillingen og forskningsspørsmålene. Funnene fra undersøkelsen viste at ungdommens motivasjon for å engasjere seg på klubben kan være sammensatt. Informantene viste at de blant annet motiveres av å bli sett og få gode tilbakemeldinger, av å føle seg som en ressurs og bli gitt ansvar, belønning og muligheter samt av å tilhøre et godt og sosialt miljø. Mindre motiverende faktorer som pekte seg ut var å få dårlige tilbakemeldinger, å få for mye ansvar og for lite hjelp, samt om det ble for mye oppgavefokus og mindre på det sosiale. Videre pekte funnene i studien vår på hva ledere på fritidsklubber kan gjøre for å tilrettelegge for ungdomsmedvirkning på fritidsklubben. Faktorene som pekte seg ut var at ledere på fritidsklubber burde vise tillitt og gi frihet, sørge for rause rammer og fleksible rutiner, ha varierte og relevante tilbud på fritidsklubben og bygge relasjoner med ungdommene. Vi sammenfatter i all hovedsak at relasjonsbygging er grunnleggende for at ledere på fritidsklubb skal evne å tilrettelegge og motivere for ungdomsdrevet fritid. Vi presenterer til slutt modellen De fire T-er som oppsummerer fire faktorer som er viktig for lederes tilnærming for ungdomsdrevet fritid: tillitt, tålmodighet, tilgjengelighet og tilbakemelding. Nøkkelord: Ungdomsmedvirkning, fritidsklubb, ungdom, ledelse, relasjon, motivasjon og tilrettelegging

Rapid Coastal Survey in Norwegian Waters

European Marine Biological Symposium (EMBS 47), Arendal, 03.09.2012 - 07.09.201

Mariculture of the Asian kelp Undaria pinnatifida and the native kelp Saccharina lattisima along the Atlantic coast of southern Europe: An overview

Preprin

Current status of the algae production industry in Europe: an emerging sector of the Blue Bioeconomy

Versión del edito

Is Europe ready for integrated multi-trophic aquaculture? A survey on the perspectives of European farmers and scientists with IMTA experience

Integrated Multi-Trophic Aquaculture (IMTA) refers to the integrated farming of several species from different trophic levels in close proximity. In IMTA, one species is intended to complement another. The concept has long been in use in Asia and contributes significantly to the sustainability of aquaculture as it can potentially drive ecological efficiency, environmentally acceptability, product-diversity, profitability and benefit society. Although the concept has received increasing academic attention during the last two decades, it has not yet become a commercial reality in European mariculture. The reasons for this were explored, by interviewing farmers and scientists with previous experience on IMTA. The interviewing approach can be effective in identifying important omissions from the available literature and also possible exaggerations of positive results. For the purposes of this study, a qualitative survey was undertaken using a structured questionnaire with open-ended questions. As a result, the opinions of 34 farmers and scientists with substantial experience of IMTA from 12 European countries have been obtained. A broad spectrum of IMTA impediments has been identified. These have been separated into nine major categories; namely Biological, Conflicts, Environmental, Interest, Legislation, Market, Operational, R&D, and Vandalism. The importance of each category was found to vary among different locations and regions of Europe indicating the need for site-specific targeted approaches. Nevertheless, factors from several categories were raised in all countries/IMTA configurations which highlights that for IMTA to be further developed and adopted, the involvement of stakeholders and personnel from several disciplines is necessary (i.e. biologists, economists, engineers, farm managers, modellers, regulators, stakeholders and statisticians). This work identifies many of the challenges that European IMTA is likely to encounter, and proposes areas that are likely to benefit from focused research and development.PostprintPeer reviewe