Unge jenters forhold til Instagram

Unge jenter bruker i dag det sosiale mediet Instagram på hverdagslig basis. Hensikten med denne undersøkelsen er å få en dypere forståelse av ungdommers forhold til applikasjonen Instagram. Målgruppen i undersøkelsen er jenter i alderen 13-16 år. For å forstå jentenes forhold til Instagram, har vi utarbeidet flere forskningsspørsmål. Hovedsakelig stiller vi spørsmål: ”Hva slags forhold har jenter i alderen 13-16 år til Instagram?” For å oppnå et godt grunnlag for å besvare denne problemstillingen, stiller vi noen mer konkrete forskningsspørsmål: ”Hva kjennetegner unge jenters aktivitet på Instagram? Hva slags motiver ligger til grunn for deres aktivitet på Instagram? Hvilken betydning har informantenes aktivitet på Instagram for deres sosiale relasjoner?” De teoretiske rammeverkene som er anvendt i denne undersøkelsen er teorien om selvpresentasjon av Erving Goffman, og Ida Aalens teori om selvpresentasjon på sosiale medier. Ved å anvende disse rammeverkene som hovedteorier, får vi perspektiv på selvpresentasjon slik den ble tolket av Goffman i forkant av sosiale medier, sammenlignet med et perspektiv på selvpresentasjon i etterkant av sosiale medier. I tillegg vil vi bruke Jan Frode Haugseth og Howard Gardner & Katie Davis som støttelitteratur. Denne undersøkelsen tar utgangspunkt i ontologisk kollektivisme med et empirisk epistemologisk utgangspunkt. Videre går vi ut fra en induktiv, fortolkende tilnærming. For å besvare forskningsspørsmålene har vi anvendt kvalitative dybdeintervjuer som metode ut fra et fenomenologisk design. Hovedfunnene i undersøkelsen baserer seg på at Instagram er en bildedelingstjeneste hvor unge jenter får og avgir anerkjennelse. Aktiviteten kan kobles til Erving Goffmans teori om sosialt rollespill på en teaterscene. På Instagram kan de unge jentene opptre med flere identiteter med ønske om å leve opp til forventninger fra det sosiale kollektivet. Konsekvensene av deres aktivitet kan knyttes til isolasjon, mobbing og selvtillit. Uavhengig av positive eller negative konsekvenser, er de unge jentene selv med på å forme det sosiale kollektivet de blir en del av

Orientation and dynamics of transmembrane peptides: the power of simple models

In this review we discuss recent insights obtained from well-characterized model systems into the factors that determine the orientation and tilt angles of transmembrane peptides in lipid bilayers. We will compare tilt angles of synthetic peptides with those of natural peptides and proteins, and we will discuss how tilt can be modulated by hydrophobic mismatch between the thickness of the bilayer and the length of the membrane spanning part of the peptide or protein. In particular, we will focus on results obtained on tryptophan-flanked model peptides (WALP peptides) as a case study to illustrate possible consequences of hydrophobic mismatch in molecular detail and to highlight the importance of peptide dynamics for the experimental determination of tilt angles. We will conclude with discussing some future prospects and challenges concerning the use of simple peptide/lipid model systems as a tool to understand membrane structure and function

The Endoplasmic Reticulum Stress Response in Neuroprogressive Diseases: Emerging Pathophysiological Role and Translational Implications

The endoplasmic reticulum (ER) is the main cellular organelle involved in protein synthesis, assembly and secretion. Accumulating evidence shows that across several neurodegenerative and neuroprogressive diseases, ER stress ensues, which is accompanied by over-activation of the unfolded protein response (UPR). Although the UPR could initially serve adaptive purposes in conditions associated with higher cellular demands and after exposure to a range of pathophysiological insults, over time the UPR may become detrimental, thus contributing to neuroprogression. Herein, we propose that immune-inflammatory, neuro-oxidative, neuro-nitrosative, as well as mitochondrial pathways may reciprocally interact with aberrations in UPR pathways. Furthermore, ER stress may contribute to a deregulation in calcium homoeostasis. The common denominator of these pathways is a decrease in neuronal resilience, synaptic dysfunction and even cell death. This review also discusses how mechanisms related to ER stress could be explored as a source for novel therapeutic targets for neurodegenerative and neuroprogressive diseases. The design of randomised controlled trials testing compounds that target aberrant UPR-related pathways within the emerging framework of precision psychiatry is warranted

Relative fraktrater i shipping : hva er årsaker til forskjell mellom timecharter-rater og FFA-kurve i tørrbulk-shipping?

Denne oppgaven har som formål å forklare hvilke faktorer som skaper forskjeller mellom det fysiske markedet for frakt og derivatmarkedet for frakt. Oppgaven åpner med en teoridel. Denne inneholder informasjon om kostnader og inntekter for et rederi. Den inneholder også informasjon om hvilke risiko et rederi har på dårlig basis, og noen metoder for å styre denne risikoen. Videre forteller jeg om derivatmarkedet for frakt, det såkalte FFA-markedet. Jeg har også viet en relativt stor del av oppgaven til hvilken fart og hvilket forbruk skipene har. Dette har nær tilknytning til fraktratene jeg skal analysere senere, og kan potensielt påvirke hvilken dagrate et skip får. Så går jeg over til å fortelle om utvalget av kontrakter og skip jeg har bruk i analysen. I oppgaven analyserer jeg to segmenter innenfor tørrlast-skip. Det er de to største skipstypene, Capesize og Panamax. Årsaken til at jeg har valgt nettopp de er et de skipene har de mest likvide derivatkontraktene, og høyest grad av standardisering. Dette gjør de velegnet for analyse. Så går jeg over til å beskrive hvilken metode jeg bruker for å finne sammenhengene. Jeg bruker tradisjonell multippel regresjonsmetode, Ordinary Least Squares. I denne har jeg forholdet timecharter/ffa, som avhengig variabel, og en rekke kontrakt- og skipsdata som uavhengige variabler. I modellen bruker jeg både dummy-variabler og stigningstalls-variabler. Jeg legger frem resultatene for begge skipstypene basert på en rekke tester. Til slutt kommer jeg med en relativt kort konklusjon, og noen antagelser om hvorfor resultatene ble slik de ble, samt forslag til alternative påvirkningsfaktorer. I vedlegget ligger det referat fra et intervju jeg har hatt med Western Bulk, en test av ikkelinære sammenhenger i modellene, og en alternativ verdsettelse av realopsjoner i shipping

Analyse av EMDs dom Zolotukhin v. Russland og dens konsekvenser for norsk straffeprosess

Oppgaven tar for seg hvilke konsekvenser Zolotukhin-avgjørelsen har hatt for norsk straffeprosess. Hovedfokus er hvilke konsekvenser avgjørelsen har fått for vilkåret om "samme forhold" i straffeprosessloven §§ 38, 51 og 254