Sammen om fremtiden : en kvalitativ studie av tilbakeføring fra BUP til ordinær skole, sett i et samarbeidsperspektiv

Tema og problemstilling Temaet i denne hovedoppgaven er tilbakeføring av barn som har vært til behandling i barne- og ungdomspsykiatrien til ordinær skole. Vår interesse for dette temaet oppstod da vi begge våren 2004 var i praksis i BUP gjennom vårt studie i pedagogisk-psykologisk rådgivning. Vi opplevde at det var knyttet mange utfordringer til en slik tilbakeføring, og ønsket på bakgrunn av dette å skrive en oppgave vedrørende denne problematikken. Vi har valgt å belyse samarbeidet mellom psykiatri, ordinær skole og hjem, da vi anser disse tre institusjonene som svært sentrale aktører i et samarbeidsperspektiv i denne sammenheng. Vi har med utgangspunkt i dette utarbeidet følgende problemstilling: På hvilken måte kan samarbeidet mellom psykiatri, ordinær skole og hjem virke inn på utfallet av tilbakeføring fra behandling i barne- og ungdomspsykiatri til ordinær skole? Vi ønsker med vår problemstilling å belyse den enkelte institusjon sin rolle i en tilbakeføringsprosess, og deres mulighet til å påvirke utfallet av denne gjennom samarbeid. For å belyse vår problemstilling har vi valgt å benytte teoretiske perspektiver fra Aaron Antonovsky og Urie Bronfenbrenner. Disse teoriene er slik vi ser det velegnet både i forhold til det individperspektiv og systemperspektiv problemstillingen omhandler. Metode For å besvare vår problemstilling har vi benyttet en kvalitativ forskningsmetode i form av intervju. Vi har intervjuet behandlere og lærere i barne- og ungdomspsykiatrien, lærere i den ordinære skole og foreldre. Alle intervjuene er gjennomført på bakgrunn av tre barn som har vært til behandling i BUP, og som i dag er tilbakeført til sin ordinære skole. Samtlige intervjuinformanter har tilknytning til disse barna og deres tilbakeføringsprosess. Data/kilder Oppgavens innhold bygger i stor grad på det empiriske materialet som har blitt innsamlet ved intervju. I forbindelse med de teoretiske perspektivene som ligger til grunn for oppgaven samt ut i fra empirien, er sentrale litterære kilder Aaron Antonovsky sin bok Helbredets mysterium. At tåle stress og forblive rask (2000), og Urie Bronfenbrenner The Ecology of Human Development. Experiments by nature and design (1979). Inge Bø sin bok Barnet og de andre (2000) og Folks sosiale landskaper (1993) er sentrale sekundærkilder i bruken og redegjørelsen av Bronfenbrenners teoretiske perspektiv. I vår redegjørelse av den ordinære skole benytter vi Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L-97) som primærkilde. Det er i tillegg brukt annen relevant litteratur. Vi har i hovedsak valgt å benytte norsk faglitteratur, da vår problemstilling tar utgangspunkt i norske forhold. Resultater/hovedkonklusjoner Vi har i arbeidet med denne hovedoppgaven funnet at et samarbeid mellom institusjonene psykiatri, ordinær skole og hjem i stor grad kan være med på å påvirke utfallet av en tilbakeføring fra barne- og ungdomspsykiatri til ordinær skole. For å forsøke og besvare vår problemstilling har vi hovedsakelig vektlagt to perspektiver; et individperspektiv gjennom opplevelse av sammenheng (Antonovsky), og et systemperspektiv gjennom betydningen av forbindelseslinjer mellom de ulike miljøene som samarbeider (Bronfenbrenner). Disse overordnede perspektivene bidrar videre til å utforske de ulike institusjonenes rolle i et samarbeidsperspektiv, samt institusjonenes handlingsrom for å styrke det individuelle aspektet så vel som det systemiske. Vi har lagt disse to teoretiske perspektivene til grunn for hele oppgaven gjennom redegjørelse for videre teori rundt de tre mikromiljøene; psykiatri, ordinær skole og hjem, samt ut i fra vår empiri. I barne- og ungdomspsykiatrien behandles barn og unge med psykiske lidelser. Foreldrene til disse barna har ofte selv også behov for hjelp fra psykiatrien. I møte med barnets nettverk er det viktig å ha en sterk opplevelse av sammenheng for psykiatrien som er den behandlende institusjon. Psykiatrien skal i løpet av barnets behandlingsprosess og periode, samle de aktuelle mikromiljøer som sammen skal jobbe om å gjøre hverdagen til barna, men også deres nettverk, mer velfungerende etter endt behandling. Psykiatrien fremhever betydningen av en sterk og god samarbeidsallianse med foreldrene for å få barnet, og dermed også foreldrene, i en gunstig posisjon som kan gagne behandlingen. Alle de tre foreldrene som deltok i vår undersøkelse bekrefter dette, samt understreker betydningen det har for samarbeidet, barnets behandling og foreldrenes opplevelse av sammenheng. Tydelige og tette forbindelseslinjer mellom de tre institusjonene som samarbeider om en tilbakeføring, vil kunne bidra til en positiv utvikling og dermed styrke samarbeidet ytterligere. Videre vil dette kunne forsterke den enkelte sin opplevelse av sammenheng. Dette kan medføre at de ulike mikromiljøene trekker i samme retning som igjen kan gi størst mulig pedagogisk effekt. Psykiatrien viser tydelig sin vektlegging av disse faktorene i forbindelse med samarbeidet med foreldrene. I samarbeidet med de ordinære skolene er derimot ikke disse faktorene så tydelige. Dette er med utgangspunkt i at de tre mikromiljøene vi har valgt å fokusere på ut i fra problemstillingen, er sidestilte i samarbeidet. Psykiatrien henviser til at de ordinære skolene er kontraktbundet under barnets behandlingsperiode, og dermed ansvarliggjøres for å legge forholdene til rette for tilbakeføring mens barnet er til behandling i BUP. De ordinære skolene er videre bundet av de lover og planer som gjelder for ordinær skole. Likevel oppfatter vi ikke skolens deltakelse til å være særlig tydelig gjennom behandlingsperioden. Skolen virker som å først komme på banen når selve tilbakeføringen nærmer seg. Ut i fra vår empiri beskriver psykiatrien samarbeidet med skolene tilfredsstillende ut i fra sine rutiner og strukturer, som av psykiatrien beskrives til å være bærende. Likevel uttrykker psykiatrien vedrørende alle de tre barna at det viktigste i forbindelse med en tilbakeføring er hvilken lærer som tar i mot barnet i ordinær skole. Dette kan tyde på en lav opplevelse av sammenheng for psykiatrien ut i fra sitt syn på eget handlingsrom. Et av tilfellene fra vår undersøkelse utfordret psykiatrien på sine bærende strukturer og rutiner. Dette medførte en særdeles vellykket tilbakeføring med tanke på at barnet overhodet ikke var ønsket tilbake på skolen. Psykiatrien brukte mer frihet innenfor sitt profesjonelle handlingsrom da omstendighetene rundt denne saken fremprovoserte det. Dette medførte et tett og godt samarbeid mellom hjem, ordinær skole og psykiatri. Ingen av foreldrene som deltok i vår undersøkelse opplevde den ordinære skolen som en deltakende samarbeidspart gjennom behandlingen. Ut i fra en systemisk tankegang med bakgrunn i utviklingsøkologi, samt tilretteleggelse for en mulig forsterkning av opplevelse av sammenheng, er det nødvendig at problemløsning skjer på tvers av nettverk og ikke nødvendigvis innenfor ett av nettverkene som er berørt. Det kan i verste fall få særlig negative konsekvenser og ytterlige forsterke problemet. Mange nettverksstudier understreker dette. Den ordinære skolen er ut i fra sin posisjon forpliktet til å imøtekomme alle elever, og legge til rette for en god samarbeidsrelasjon mellom hjem og eventuelt andre institusjoner/instanser der det er nødvendig. De ordinære skolene i vår undersøkelse viser generelt lite engasjement fra skolen som helhet i å imøtekomme barn som skiller seg ut. Ved to av skolene var ikke barna ønsket tilbake. Den ene skolen har som tidligere beskrevet etter sterkt press fra psykiatrien, og etter hvert på eget initiativ, kommet i en meget fruktbar samarbeidsposisjon, som endret skolens holdning og handlingsrom gjennom sterke forbindelseslinjer og en forsterket opplevelse av sammenheng

Global maps of soil temperature

Research in global change ecology relies heavily on global climatic grids derived from estimates of air temperature in open areas at around 2 m above the ground. These climatic grids do not reflect conditions below vegetation canopies and near the ground surface, where critical ecosystem functions occur and most terrestrial species reside. Here, we provide global maps of soil temperature and bioclimatic variables at a 1-km² resolution for 0–5 and 5–15 cm soil depth. These maps were created by calculating the difference (i.e., offset) between in-situ soil temperature measurements, based on time series from over 1200 1-km² pixels (summarized from 8500 unique temperature sensors) across all the world’s major terrestrial biomes, and coarse-grained air temperature estimates from ERA5-Land (an atmospheric reanalysis by the European Centre for Medium-Range Weather Forecasts). We show that mean annual soil temperature differs markedly from the corresponding gridded air temperature, by up to 10°C (mean = 3.0 ± 2.1°C), with substantial variation across biomes and seasons. Over the year, soils in cold and/or dry biomes are substantially warmer (+3.6 ± 2.3°C) than gridded air temperature, whereas soils in warm and humid environments are on average slightly cooler (-0.7 ± 2.3°C). The observed substantial and biome-specific offsets emphasize that the projected impacts of climate and climate change on near-surface biodiversity and ecosystem functioning are inaccurately assessed when air rather than soil temperature is used, especially in cold environments. The global soil-related bioclimatic variables provided here are an important step forward for any application in ecology and related disciplines. Nevertheless, we highlight the need to fill remaining geographic gaps by collecting more in-situ measurements of microclimate conditions to further enhance the spatiotemporal resolution of global soil temperature products for ecological applications.publishedVersio

Global maps of soil temperature

Research in global change ecology relies heavily on global climatic grids derived from estimates of air temperature in open areas at around 2 m above the ground. These climatic grids do not reflect conditions below vegetation canopies and near the ground surface, where critical ecosystem functions occur and most terrestrial species reside. Here, we provide global maps of soil temperature and bioclimatic variables at a 1-km2 resolution for 0–5 and 5–15 cm soil depth. These maps were created by calculating the difference (i.e. offset) between in situ soil temperature measurements, based on time series from over 1200 1-km2 pixels (summarized from 8519 unique temperature sensors) across all the world's major terrestrial biomes, and coarse-grained air temperature estimates from ERA5-Land (an atmospheric reanalysis by the European Centre for Medium-Range Weather Forecasts). We show that mean annual soil temperature differs markedly from the corresponding gridded air temperature, by up to 10°C (mean = 3.0 ± 2.1°C), with substantial variation across biomes and seasons. Over the year, soils in cold and/or dry biomes are substantially warmer (+3.6 ± 2.3°C) than gridded air temperature, whereas soils in warm and humid environments are on average slightly cooler (−0.7 ± 2.3°C). The observed substantial and biome-specific offsets emphasize that the projected impacts of climate and climate change on near-surface biodiversity and ecosystem functioning are inaccurately assessed when air rather than soil temperature is used, especially in cold environments. The global soil-related bioclimatic variables provided here are an important step forward for any application in ecology and related disciplines. Nevertheless, we highlight the need to fill remaining geographic gaps by collecting more in situ measurements of microclimate conditions to further enhance the spatiotemporal resolution of global soil temperature products for ecological applications

Global maps of soil temperature

Research in global change ecology relies heavily on global climatic grids derived from estimates of air temperature in open areas at around 2 m above the ground. These climatic grids do not reflect conditions below vegetation canopies and near the ground surface, where critical ecosystem functions occur and most terrestrial species reside. Here, we provide global maps of soil temperature and bioclimatic variables at a 1-km² resolution for 0–5 and 5–15 cm soil depth. These maps were created by calculating the difference (i.e., offset) between in-situ soil temperature measurements, based on time series from over 1200 1-km² pixels (summarized from 8500 unique temperature sensors) across all the world’s major terrestrial biomes, and coarse-grained air temperature estimates from ERA5-Land (an atmospheric reanalysis by the European Centre for Medium-Range Weather Forecasts). We show that mean annual soil temperature differs markedly from the corresponding gridded air temperature, by up to 10°C (mean = 3.0 ± 2.1°C), with substantial variation across biomes and seasons. Over the year, soils in cold and/or dry biomes are substantially warmer (+3.6 ± 2.3°C) than gridded air temperature, whereas soils in warm and humid environments are on average slightly cooler (-0.7 ± 2.3°C). The observed substantial and biome-specific offsets emphasize that the projected impacts of climate and climate change on near-surface biodiversity and ecosystem functioning are inaccurately assessed when air rather than soil temperature is used, especially in cold environments. The global soil-related bioclimatic variables provided here are an important step forward for any application in ecology and related disciplines. Nevertheless, we highlight the need to fill remaining geographic gaps by collecting more in-situ measurements of microclimate conditions to further enhance the spatiotemporal resolution of global soil temperature products for ecological applications

Global maps of soil temperature

Research in global change ecology relies heavily on global climatic grids derived from estimates of air temperature in open areas at around 2 m above the ground. These climatic grids do not reflect conditions below vegetation canopies and near the ground surface, where critical ecosystem functions occur and most terrestrial species reside. Here, we provide global maps of soil temperature and bioclimatic variables at a 1-km2 resolution for 0–5 and 5–15 cm soil depth. These maps were created by calculating the difference (i.e. offset) between in situ soil temperature measurements, based on time series from over 1200 1-km2 pixels (summarized from 8519 unique temperature sensors) across all the world\u27s major terrestrial biomes, and coarse-grained air temperature estimates from ERA5-Land (an atmospheric reanalysis by the European Centre for Medium-Range Weather Forecasts). We show that mean annual soil temperature differs markedly from the corresponding gridded air temperature, by up to 10°C (mean = 3.0 ± 2.1°C), with substantial variation across biomes and seasons. Over the year, soils in cold and/or dry biomes are substantially warmer (+3.6 ± 2.3°C) than gridded air temperature, whereas soils in warm and humid environments are on average slightly cooler (−0.7 ± 2.3°C). The observed substantial and biome-specific offsets emphasize that the projected impacts of climate and climate change on near-surface biodiversity and ecosystem functioning are inaccurately assessed when air rather than soil temperature is used, especially in cold environments. The global soil-related bioclimatic variables provided here are an important step forward for any application in ecology and related disciplines. Nevertheless, we highlight the need to fill remaining geographic gaps by collecting more in situ measurements of microclimate conditions to further enhance the spatiotemporal resolution of global soil temperature products for ecological applications

Global maps of soil temperature

Research in global change ecology relies heavily on global climatic grids derived from estimates of air temperature in open areas at around 2 m above the ground. These climatic grids do not reflect conditions below vegetation canopies and near the ground surface, where critical ecosystem functions occur and most terrestrial species reside. Here, we provide global maps of soil temperature and bioclimatic variables at a 1-km² resolution for 0–5 and 5–15 cm soil depth. These maps were created by calculating the difference (i.e., offset) between in-situ soil temperature measurements, based on time series from over 1200 1-km² pixels (summarized from 8500 unique temperature sensors) across all the world’s major terrestrial biomes, and coarse-grained air temperature estimates from ERA5-Land (an atmospheric reanalysis by the European Centre for Medium-Range Weather Forecasts). We show that mean annual soil temperature differs markedly from the corresponding gridded air temperature, by up to 10°C (mean = 3.0 ± 2.1°C), with substantial variation across biomes and seasons. Over the year, soils in cold and/or dry biomes are substantially warmer (+3.6 ± 2.3°C) than gridded air temperature, whereas soils in warm and humid environments are on average slightly cooler (-0.7 ± 2.3°C). The observed substantial and biome-specific offsets emphasize that the projected impacts of climate and climate change on near-surface biodiversity and ecosystem functioning are inaccurately assessed when air rather than soil temperature is used, especially in cold environments. The global soil-related bioclimatic variables provided here are an important step forward for any application in ecology and related disciplines. Nevertheless, we highlight the need to fill remaining geographic gaps by collecting more in-situ measurements of microclimate conditions to further enhance the spatiotemporal resolution of global soil temperature products for ecological applications

Global maps of soil temperature.

Research in global change ecology relies heavily on global climatic grids derived from estimates of air temperature in open areas at around 2 m above the ground. These climatic grids do not reflect conditions below vegetation canopies and near the ground surface, where critical ecosystem functions occur and most terrestrial species reside. Here, we provide global maps of soil temperature and bioclimatic variables at a 1-km2 resolution for 0-5 and 5-15 cm soil depth. These maps were created by calculating the difference (i.e. offset) between in situ soil temperature measurements, based on time series from over 1200 1-km2 pixels (summarized from 8519 unique temperature sensors) across all the world's major terrestrial biomes, and coarse-grained air temperature estimates from ERA5-Land (an atmospheric reanalysis by the European Centre for Medium-Range Weather Forecasts). We show that mean annual soil temperature differs markedly from the corresponding gridded air temperature, by up to 10°C (mean = 3.0 ± 2.1°C), with substantial variation across biomes and seasons. Over the year, soils in cold and/or dry biomes are substantially warmer (+3.6 ± 2.3°C) than gridded air temperature, whereas soils in warm and humid environments are on average slightly cooler (-0.7 ± 2.3°C). The observed substantial and biome-specific offsets emphasize that the projected impacts of climate and climate change on near-surface biodiversity and ecosystem functioning are inaccurately assessed when air rather than soil temperature is used, especially in cold environments. The global soil-related bioclimatic variables provided here are an important step forward for any application in ecology and related disciplines. Nevertheless, we highlight the need to fill remaining geographic gaps by collecting more in situ measurements of microclimate conditions to further enhance the spatiotemporal resolution of global soil temperature products for ecological applications

Holdninger til hytteliv og utvikling av hytteområder : resultater fra en spørreskjemaundersøkelse

Kaltenborn, B. P., Bjerke, T., Thrane, C., Andersen, O., Nellemann, C. og Eide, N. E. 2005. Holdninger til hytteliv og utvikling av hytteområder. Resultater fra en spørreskjemaundersøkelse. NINA Rapport 39. Rapporten beskriver resultater fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført blant hytteeiere i områdene Vang, Vestre Slidre, Geilo, Hafjell og Kvitfjell i 2004. Formålet med studien er å se nærmere på hytteeiernes bruk av hyttene og opplevelser, følelser og holdninger knyttet til hytte-livet. I rapporten gir vi en deskriptiv framstilling av de svarmønstrene som kommer fram blant 1000 hytteeiere innenfor en del hovedområder; bruken av hytta, motiver for å ha hytte, kontakt mot bygda/lokalsamfunnet, tilknytning til hytta og områdene rundt, følelser forbundet med hytte-livet, livskvalitet og natursyn og holdninger til utbygging og utvikling av hytteområder. Rapporten er først og fremst ment som en basis rapportering av spørreundersøkelsen. Mer inngående ana-lyser av dette materialet blir presentert i flere vitenskapelige artikler. Bruken av hytta Geilo, Vang og Vestre Slidre har de eldste hyttene. I Hafjell/Kvitfjell dominerer hytter som er mellom 0 og 10 år gamle. Storparten av hytteeierne må reise mellom 1 og 5 timer for å komme til hytta. Gjennomsnittsstørrelsen for en hytta i samtlige fire områder er 96km2. De største hytte-ne ligger på Geilo og i Hafjell/Kvitfjell. Hyttene brukes mest om sommeren og vinteren og mindre i skuldersesongene. Skiturer og turer til fots er de hyppigste aktivitetene blant hyttefolket. Andre viktige aktiviteter er å se på fugler og dyr, bær- og sopplukking, sitte ute og slappe av og soling. Selv om mange er opptatt av dyrelivet, er det få som legger ut mat til dyr og fugler. Motiver for å ha hytte Mulighetene for friluftsliv og for rekreasjon og avkobling er de viktigste grunnene til å ha hytte. Andre sentrale grunner er å for å oppleve forandring fra hverdagslivet og komme i kontakt med naturen. For mange er dette også en base for sportsaktiviteter og et uttrykk for stedstilknytning som ofte har familiære røtter. Kontakt mot bygda/lokalsamfunn De fleste hytteeiere har ingen utstrakt kontakt mot bygda eller lokalsamfunnet. Den viktigste kontakten går gjennom kjøp av lokale tjenester som ved, mat og brøyting. Tilknytning til hytta og området rundt Folk er knyttet til hytta om områdene rundt av ulike grunner. Stedstilknytningen er sterkere der-som man driver med sportsaktiviteter på hytta, treffer slekt og venner der, hvis man har hytta som en alternativ base for arbeid, eller liker å sysle med ulike praktiske aktiviteter. Hvis økonomisk investering er hovedformålet, er tilknytningen svakere. Graden av tilknytning er også relatert til de uteaktivitetene man bedriver på hytta. Generelt er det slik at det mer folk involverer seg i stedsavhengige aktiviteter, det mer følelsesmessig knyttet føler man seg til omgivelsene. Det er også slik at det mer positive følelser man har for hyttelivet, jo høyere grad av fascinasjon og forenlighet mellom evner og utfordringer (kompabilitet), det sterkere er tilknytningen. Følelser forbundet med hyttelivet Hyttelivet er i stor grad forbundet med positive følelser, og det er svært små forskjeller mellom hytteområdene. Positive følelser på hytta er nært forbundet med involverende motiver som å oppleve forandring fra hverdagslivet og det å komme i kontakt med naturen. Hvis hytta primært er en økonomisk investering, er hyttelivet, ikke overraskende, i mindre grad forbundet med positive følelser. Folk som bruker hytta mye, altså både sommer og vinter, finner i større grad enn andre at tilværelsen der er både behagelig, utfordrende, morsom og avslappende. Av uteaktiviteter som har særlig betydning for positive følelser ser vi at kontakt med fugler og dyr og skiturer spiller en vesentlig rolle. Videre ser vi at hyttelivet kan ha viktig mental restaurerende egenskaper. Livet på hytta og den naturkontakten som oppnås der gir seg uttrykk i form av en relativt høy grad av fascinasjon og kompabilitet i tilværelsen. Dette er indikatorer på at miljøet gir en positiv stimulering. I denne undersøkelsen fremheves positive følelser, inspirasjon og engasjement. Positive følelser er viktige for god helse. Ettersom de viktigste grunnene for folk til å ha hytte er friluftsliv, rekreasjon og naturkontakt, er det nærliggende å mene at hyttelivet i stor grad er bra for folks helse. Livskvalitet og natursyn Respondentene i denne undersøkelsen rapporterer gjennomgående høy subjektiv velvære eller livskvalitet, og samtidig et natursyn som i noen grad tenderer mot et økosentrisk perspektiv. I dette ligger at gjennomsnittet sier seg enig i at naturen er sårbar og ikke tåler hva som helst av menneskelig påvirkning. Innenfor dette gjennomsnittsmønsteret finnes det ganske sikkert grupper med mer divergerende holdninger. Holdninger til utbygging og utvikling Holdningene til kommunens hyttepolitikk og utbyggingsmønster varierer en del mellom områdene. Det er en viss skepsis til videre utbygging, men de fleste mener at i sum er fordelene med utbygging noe større enn ulempene. De fleste mener at kommunene må være strenge og kritiske når det gjelder nye planer. Av en rekke mulige nye eller utvidete aktivitetstilbud er det bare flere skiløyper i fjellet, oppmerking av flere fot- og sykkelstier og utvidete alpintilbud, hytteeierne uttrykker noe særlig ønske om. Resultatene viser interessante motsetninger i folks oppfatninger. Hytteeierne mener i svært liten grad at dagens hytteområder har noen vesentlig negativ innvirkning på miljøet eller relasjonene til lokalbefolkningen. På den annen side ønsker de færreste utbygginger eller vesentlige endringer og er skeptiske både til fortetting og utbygging av nye områder. Når det gjelder mulige, tenkte endringer i hytteområdet på lang sikt ser vi et meget tydelig mønster. De aller fleste ønsker minimal eller liten forandring i infrastruktur, standard, omfang, tilgjengelighet osv. Vi finner en begrenset oppslutning om tenkte, moderate endringer, og stor motstand mot store endringer i et tjue-års perspektiv. At folk flest ønsker liten eller ingen endring, kan også være et uttrykk for at man ønsker at hyttelivet skal være en stabil og forutsigbar faktor i en tilværelse og et samfunn som ellers er i rask endring.© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivels

Development of Parvalbumin-Expressing Basket Terminals in Layer II of the Rat Medial Entorhinal Cortex

Grid cells in layer II of the medial entorhinal cortex (MEC LII) generate multiple regular firing fields in response to the position and speed of an individual within the environment. They exhibit a protracted postnatal development and, in the adult, show activity differences along the dorsoventral axis (DVA). Evidence suggests parvalbumin-positive (PV+) interneurons, most of which are perisomatic-targeting cells, play a crucial role in generation of the hexagonal grid cell activity pattern. We therefore hypothesized that the development and organization of PV+ perisomatic terminals in MEC LII reflect the postnatal emergence of the hexagonal firing pattern and dorsoventral differences seen in grid cell activity. We used immuno-electron microscopy to examine the development of PV+ perisomatic terminals and their target somata within dorsal and ventral MEC LII in rats of postnatal day (P)10, P15, and P30. We demonstrate that in dorsal and ventral MEC LII, the cross-sectional area of somata and number and density of perisomatic PV+ terminals increase between P10 and P15. A simultaneous decrease was observed in cross-sectional area of PV+ terminals. Between P15 and P30, both MEC regions showed an increase in PV+ terminal size and percentage of PV+ terminals containing mitochondria, which may enable grid cell activity to emerge and stabilize. We also report that dorsal somata are larger and apposed by more PV+ terminals than ventral somata at all stages, suggesting a protracted maturation in the ventral portion and a possible gradient in soma size and PV+ basket innervation along the DVA in the adult