STANDARDIZATION IN NURSING PRACTICE: CROSSCONTEXTUAL INFORMATION SHARING

Cooperation and collaboration are an inherent part of the daily work performed at a hospital in general, and among nurses in particular. However, the technologies that support these work practises are still inadequate. In this case study, we explore the standardization process in nursing practice, and how standards are used across departments in a hospital environment in order to share information and knowledge. We explore what issues are at stake when standard care plans are used across organizational boundaries. Moreover, we examine the following: a) the adjustment of nursing classification in local practice; b) the tension between different standards; and c) the use of standard plans as a bridge to share information across various context

Nursing Terminologies as Evolving Large-Scale Information Infrastructures

This paper describes the slowly evolving nature of large-scale terminology-based information infrastructures. The strategic aim of implementing standardized terminologies is to share and compare information within and across domain-specific and organizational boundaries. We are particularly interested in working classification systems focused on specific domains’ and classes, and even more specifically in reference terminologies with the capability to interconnect different existing classification systems. We examine this empirically through a threefold case based on data from three Norwegian university hospitals, where we also track a national recommendation of a reference terminology. The reference terminology, which was initially promoted as a means to achieve integration and harmonization, is increasingly perceived as competing with other terminologies. This “gateway” has been presented as a purely technical and politically neutral system, but may be more complex in reality: such integration processes require considerable adaptations, negotiations, and manual maintenance

Publikum - de nye programleggerne?

Denne masteroppgaven undersøker i hvor stor grad NRKs publikum benytter seg av muligheten til å ta kontroll over egen flyt i en ny mediehverdag preget av konvergens og fragmentering. Med dette blir oppgaven et bidrag til økt kunnskap og forståelse i debatten om TVs fremtid. Ved å bruke et kvantitativt undersøkelsesopplegg med seertall fra TV og nett-TV undersøkes det hvor utbredt nett-TV er som plattform og hvor mye av seingen som foregår tidsforskjøvet. Hovedfunnene er at publikum totalt sett i liten grad tar kontroll over egen flyt, og dermed ikke kan sies å være sine egne programleggere. Barn og unge er på den ene siden mindre lenket til programguiden, og deres vaner kan tenkes å utfordre ønsket om samtidighet. På den andre siden viser analysen at visse sjangre, slik som nyheter, i seg selv sikrer denne samtidigheten. Det er alderen til publikum som i størst grad forklarer valg av plattform, mens en kombinasjon av sjangertype og publikums alder forklarer graden av samtidighet

Eldreomsorg i Askim kommune

Dette er en rapport fra en undersøkelse om eldreomsorg i Askim kommune. Formålet med undersøkelsen var å få en bedre innsikt i hvordan Askim kommune prioriterer eldreomsorgen, og det var et særlig ønske å se på forholdet mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonsplasser. Bakgrunnen for undersøkelsen var at tall fra KOSTRA-databasen tydet på at nivået på tjenestene til eldre i Askim var lavere enn i andre sammenlignbare kommuner. Ulike tilbakemeldinger fra brukere om erfaringer og opplevelser med eldreomsorgen lå også til grunn for ønsket om å kartlegge hvordan eldreomsorgen egentlig fungerte. Resultatene fra undersøkelsen viste at reduksjoner i tilbud på dagsenter, trygghetsalarm og hjemmehjelp har ført til et økt press på både hjemmesykepleien og institusjonsplasser. Det er også en tydelig sammenheng mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonstilbud. Når presset øker på hjemmebaserte tjenester får den enkelte bruker tildelt mindre tid til hjelp, noe som ofte fører til større utrygghet. Dette fører igjen til større press på institusjonsomsorgen. Det ser ut til at det ikke er fordelingen mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorgen som er problemet, men at det er for lite ressurser til eldreomsorg, særlig utenfor institusjon

How Does Nursing Staff Perceive the Use of Electronic Handover Reports? A Questionnaire-Based Study

Following the implementation of electronic nursing records in a psychogeriatric ward, we examined nursing staff's attitudes and perceptions to the implementation of an electronic handover routine. A web-based anonymous and secure questionnaire was distributed by e-mail to all nursing staff at a psychogeriatric ward at a university hospital. Most respondents were satisfied with the electronic handover, and they believed they managed to keep informed by the new routine. The simultaneous introduction of a morning meeting, to ensure a forum for oral professional discussion, was a success. A minority of staff did not fully trust the information conveyed in the electronic handover, and a significant proportion expressed a need for guidance in using the system. Staff that had a high level of trust in written reports believed these saved time, had little trouble finding time and a place to read the reports, and were more positive to the new handover routine

The interplay between global standards and local practice in nursing

Submitted manuscript version. Published version available at https://doi.org/10.1016/j.ijmedinf.2013.02.005.Purpose: The paper assesses the extent, form, and transformation of global nursing classifications (NANDA) in a nursing practice during a period of 5 years. Method: A longitudinal case study was used to trace implementation, adoption and use of nursing classifications as an integral part of an electronic nursing module. A mixed method of data collection was used, including semi-structured interviews, observation and document analysis. Results: A surprisingly high proportion of nursing diagnoses was consistent with the global standard, in spite of a gradual increase of user-generated concepts. This is elaborated more thoroughly through a co-constructing perspective, emphasizing how the global standard and the practice mutually shaped each other over several years. Conclusion: Standardization is an iterative process that is performed in close relationship with practice. The mutual interrelation between formal classifications (NANDA) and local practices are co-constructed in a dynamic interplay that evolves over time. In such a process, the use of local classifications and local strategies can be a means to bridge the gap between these two extreme points. Highlights: ► Extensive use of standardized classification after implementation of electronic care plan. ► Local classifications evolved during long-term use. ► Co-construction of classifications was used to bridge the gap between global classifications and local needs

Evaluering av studentaktive undervisningsformer i vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Østfold

Forfatterne av denne forskningsrapporten har i perioden 1998 til 2008 arbeidet med utvikling og bruk av studentaktive metoder i undervisning av vernepleierstudenter ved Høgskolen i Østfold. Undervisningen er knyttet til samfunnsvitensakelige og juridiske emner i Rammeplan for vernepleierutdanningen 2005. Undervisningsopplegget er blokkorganisert med tema: Kommunal tjenesteyting i helse- og sosialsektoren. Innholdet i blokka er knyttet til emnene: organisering av kommunale tjenester, planlegging og finansiering av kommunale tjenester, arbeid med kvalitet på helse- og sosialtjenester og saksbehandling i forhold til vedtak på tjenester. Undervisningen har vært basert på problembasert læring (PBL) som pedagogisk plattform. Undervisningsaktivitetene er organisert etter problembaserte prinsipper hvor det er stilt krav til høy studentaktivitet. Studentaktive metoder som har vært benyttet er casebaserte gruppeoppgaver, undervisningsseminar, fremleggsseminar og ferdighetstrening. Undervisningsopplegget i Blokk 3.3 evalueres i denne rapporten. Dataene som understøtter rapporten har vi samlet gjennom underveisevalueringer, skriftlige eller muntlige tilbakemeldinger i forelesninger og seminar, bruk av referansegrupper og blokkevalueringer

To-spann i hjemmetjenesten til mennesker med utviklingshemming: prosjektrapport kunnskapsbasert praksis: prosjektperiode januar-april 2009

Dette er en forskningsrapport fra prosjektet Kunnskapsbasert praksis: Gjennom bruk av to-spann modell i praksisstudier ved vernepleierutdanningen. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Moss kommune, Fredrikstad kommune og Høgskolen i Østfold. Rapporten beskriver erfaringene og resultatene fra prosjektperioden. Deltagere i prosjektet har vært fire ansatte i hjemmetjenesten/boveiledertjenesten for mennesker med utviklingshemming, åtte vernepleierstudenter siste studieår, praksis 3 og tre høgskolelektorer tilknyttet vernepleierutdanningen ved HIØ. Målet med prosjektet har vært å utvikle kunnskapsbasert praksis gjennom å anvende to-spann modellen for å: Styrke kvaliteten på praksisstudier Styrke samarbeidet mellom praksisfeltet og Høgskolen Øke studentenes trygghet og selvstendighet i praksis Fremme evne til refleksjon og kritisk tenkning To-spann er en modell for organisering av praksisstudier der studentene gjennomfører praksis i par. Parene har ukentlig refleksjonsveiledning med veiledere fra praksisstedet og Høgskolen. Prosjektet er et ledd i gjennomføringen av kvalitetsreformens krav til at høgskoler og universiteter skal samarbeide med samfunns- og arbeidsliv. Hensikten har vært at gjennom styrket praksisundervisning ville lærere og studenter tilegne seg ny kunnskap (St. meld. nr.27 (2000-2001)). Dataene som understøtter rapportens konklusjoner er samlet gjennom fokusgruppeintervjuer og spørreskjema før og etter praksisperioden. Rapporten oppsummerer hvordan to-spann modellen har egnet seg i hjemmetjenesten/boveiledertjenesten for mennesker med utviklingshemming. iDeltagere i prosjektet har vært fire ansatte i hjemmetjenesten/boveiledertjenesten for mennesker med utviklingshemming, åtte vernepleierstudenter siste studieår, praksis 3 og tre høgskolelektorer tilknyttet vernepleierutdanningen ved HIØ. Rapporten oppsummerer hvordan to-spann modellen har egnet seg i hjemmetjenesten/boveiledertjenesten for mennesker med utviklingshemming

Etablering av fagringer i to norske kommuner: prosjektrapport kunnskapsbasert praksis: prosjektperiode 2008-2009

Dette er en forskningsrapport fra prosjekt Kunnskapsbasert praksis: Etablering av fagringer i to norske kommuner. Prosjektet er et to-årig samarbeidsprosjekt mellom Moss kommune, Fredrikstad kommune og Høgskolen i Østfold. Denne rapporten beskriver erfaringene og resultatene fra første prosjektperiode. Deltagere i prosjektet har vært tolv miljøarbeidere i hjemmetjenesten til mennesker med utviklingshemming, åtte vernepleierstudenter og tre høgskolelektorer tilknyttet vernepleierutdanningen. Målet med prosjektet har vært å utvikle kunnskapsbasert praksis, ved bruk av erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og forskningsbasert kunnskap. Hensikten har vært å styrke tjenestetilbudet i hjemmetjenesten/boveiledertjenesten og styrke praksis for studentene. Prosjektet er et ledd i gjennomføringen av kvalitetsreformens krav til at høgskoler og universiteter skal samarbeide med samfunns- og arbeidsliv. I prosjektet benyttes fagringer som metode for utvikling av kunnskapsbasert praksis. En fagring består av en gruppe profesjonelle yrkesutøvere som over tid skal arbeide med fagutvikling. Målet med arbeidet i fagringen er å utvikle kunnskapsbasert praksis basert på nyere litteratur, nyere forskning og utprøving av metoder med dokumentert effekt. Dataene som understøtter rapportens konklusjoner er samlet gjennom fokusgruppeintervjuer og spørreskjema. Rapporten oppsummerer første prosjektperiode med noen tanker om arbeidsmåter som ikke bør videreføres, noen tanker om arbeidsmåter som bør videreføres og avslutter med noen forslag til justeringer for neste prosjektperiode