Denne masteroppgaven undersøker i hvor stor grad NRKs publikum benytter seg av muligheten til å ta kontroll over egen flyt i en ny mediehverdag preget av konvergens og fragmentering. Med dette blir oppgaven et bidrag til økt kunnskap og forståelse i debatten om TVs fremtid. Ved å bruke et kvantitativt undersøkelsesopplegg med seertall fra TV og nett-TV undersøkes det hvor utbredt nett-TV er som plattform og hvor mye av seingen som foregår tidsforskjøvet. Hovedfunnene er at publikum totalt sett i liten grad tar kontroll over egen flyt, og dermed ikke kan sies å være sine egne programleggere. Barn og unge er på den ene siden mindre lenket til programguiden, og deres vaner kan tenkes å utfordre ønsket om samtidighet. På den andre siden viser analysen at visse sjangre, slik som nyheter, i seg selv sikrer denne samtidigheten. Det er alderen til publikum som i størst grad forklarer valg av plattform, mens en kombinasjon av sjangertype og publikums alder forklarer graden av samtidighet
