UNGE VOKSNES LIKEGYLDIGE HOLDNING TIL DEMOKRATISK DELTAKELSE – ET SAMFUNNSPROBLEM

I denne kvalitative forskningen vil du få lese om unge voksnes forhold til demokratiet, og hvordan de forholder seg til det demokratiske aspektet i samfunnet, med samfunnsdebatter og deltakelse i demokratiet. Empirien er hentet ut fra fire individuelle intervju, der fokuset var å finne ut av hvert enkelt sitt forhold til demokratisk deltakelse. Grunnen til at jeg har valgt å forske på dette er fordi demokratiet er noe vi alle er en del av, og en sentral og viktig del av samfunnet vårt. En sentral kilde, som er brukt til å støtte opp og sammenligne svar med, er studien til Yascha Mounk og Roberto Stefan Foa; The Danger of Deconsolidation. I 2016 publiserte de en studie som omhandler den synkende støtten til demokratiet som styreform. Denne studien går over et par tiår, og viser at unge (16-35) i 2011 hadde mindre tillit til demokratiet, enn det unge hadde i 1990. Studien ser ikke bare på unges deltakelse og interesse for demokratiet. Den undersøker også på om en lav interesse for å aktivt følge med på nyheter, kan være selve årsaken til at færre engasjerer seg i samfunnsdebatter og annen politikk. Funnene tyder på at lave kunnskaper rundt demokrati og samfunnsdebatter, gjør det vanskeligere for unge å engasjere seg. Alt i alt kan denne kvalitative studien si noe om hvordan unge voksne forholder seg til demokratiet, og hvorfor de engasjerer seg så lite som de gjør. Når man vet årsaken til at unge engasjerer seg lite, er det også lettere å gjøre noe med det. Det er viktig at unge engasjerer seg i samfunnsdebatter og politikk fordi unges stemme da blir hørt, og representert

Research priorities in land use and land-cover change for the Earth System and Integrated Assessment Modelling

This special issue has highlighted recent and innovative methods and results that integrate observations and modelling analyses of regional to global aspect of biophysical and biogeochemical interactions of land-cover change with the climate system. Both the Earth System and the Integrated Assessment modeling communities recognize the importance of an accurate representation of land use and land-cover change to understand and quantify the interactions and feedbacks with the climate and socio-economic systems, respectively. To date, cooperation between these communities has been limited. Based on common interests, this work discusses research priorities in representing land use and land-cover change for improved collaboration across modelling, observing and measurement communities. Major research topics in land use and land-cover change are those that help us better understand (1) the interaction of land use and land cover with the climate system (e.g. carbon cycle feedbacks), (2) the provision of goods and ecosystem services by terrestrial (natural and anthropogenic) land-cover types (e.g. food production), (3) land use and management decisions and (4) opportunities and limitations for managing climate change (for both mitigation and adaptation strategies

An assessment of precipitation adjustment and feedback computation methods

The precipitation adjustment and feedback framework is a useful tool for understanding global and regional precipitation changes. However, there is no definitive method for making the decomposition. In this study we highlight important differences which arise in results due to methodological choices. The responses to five different forcing agents (CO2, CH4, SO4, black carbon, and solar insolation) are analyzed using global climate model simulations. Three decomposition methods are compared: using fixed sea surface temperature experiments (fSST), regressing transient climate change after an abrupt forcing (regression), and separating based on timescale using the first year of coupled simulations (YR1). The YR1 method is found to incorporate significant SST-driven feedbacks into the adjustment and is therefore not suitable for making the decomposition. Globally, the regression and fSST methods produce generally consistent results; however, the regression values are dependent on the number of years analyzed and have considerably larger uncertainties. Regionally, there are substantial differences between methods. The pattern of change calculated using regression reverses sign in many regions as the number of years analyzed increases. This makes it difficult to establish what effects are included in the decomposition. The fSST method provides a more clear-cut separation in terms of what physical drivers are included in each component. The fSST results are less affected by methodological choices and exhibit much less variability. We find that the precipitation adjustment is weakly affected by the choice of SST climatology

PDRMIP: a precipitation driver and response model intercomparison project - protocol and preliminary results

PDRMIP investigates the role of various drivers of climate change for mean and extreme precipitation changes, based on multiple climate model output and energy budget analyses. As the global temperature increases with changing climate, precipitation rates and patterns are affected through a wide range of physical mechanisms. The globally averaged intensity of extreme precipitation also changes more rapidly than the globally averaged precipitation rate. While some aspects of the regional variation in precipitation predicted by climate models appear robust, there is still a large degree of inter-model differences unaccounted for. Individual drivers of climate change initially alter the energy budget of the atmosphere leading to distinct rapid adjustments involving changes in precipitation. Differences in how these rapid adjustment processes manifest themselves within models are likely to explain a large fraction of the present model spread and needs better quantifications to improve precipitation predictions. Here, we introduce the Precipitation Driver and Response Model Intercomparison Project (PDRMIP), where a set of idealized experiments designed to understand the role of different climate forcing mechanisms were performed by a large set of climate models. PDRMIP focuses on understanding how precipitation changes relating to rapid adjustments and slower responses to climate forcings are represented across models. Initial results show that rapid adjustments account for large regional differences in hydrological sensitivity across multiple drivers. The PDRMIP results are expected to dramatically improve our understanding of the causes of the present diversity in future climate projections

Understanding the rapid precipitation response to CO2 and aerosol forcing on a regional scale

Precipitation exhibits a significant rapid adjustment in response to forcing, which is important for understanding long-term climate change. In this study, fixed sea surface temperature (SST) simulations are used to analyze the spatial pattern of the rapid precipitation response. Three different forcing scenarios are investigated using data obtained from phase 5 of CMIP (CMIP5): an abrupt quadrupling of CO2, an abrupt increase in sulfate, and an abrupt increase in all anthropogenic aerosol levels from preindustrial to present day. Analysis of the local energy budget is used to understand the mechanisms that drive the observed changes. It is found that the spatial pattern of the rapid precipitation response to forcing is primarily driven by rapid land surface temperature change, rather than the change in tropospheric diabatic cooling. As a result, the pattern of response due to increased CO2 opposes that due to sulfate and all anthropogenic aerosols, because of the opposing surface forcing. The rapid regional precipitation response to increased CO2 is robust among models, implying that the uncertainty in long-term changes is mainly associated with the response to SST-mediated feedbacks. Increased CO2 causes rapid warming of the land surface, which destabilizes the troposphere, enhancing convection and precipitation over land in the tropics. Precipitation is reduced over most tropical oceans because of a weakening of overturning circulation and a general shift of convection to over land. Over most land regions in the midlatitudes, circulation changes are small. Reduced tropospheric cooling therefore leads to drying over many midlatitude land regions

Climate effects of land use changes and anthropogenic impact on surface radiation

The fourth assessment report on climate change (AR4) was released in 2007 and the Intergovernmental Panel of Climate Change (IPCC) derive an increase of 0.74 ± 0.18°C in the 100 year global mean surface temperature linear trend between 1906 – 2005. IPCC state further that “there is very high confidence that the global average net effect of human activities since 1750 has been one of warming” (IPCC, 2007). The observed global warming has occurred during the same period as a considerable increase of greenhouse gases in the atmosphere. The most important anthropogenic greenhouse gas is carbon dioxide (CO2) and the global concentration of CO2 has increased by 35% from 280 parts per million (ppm) since pre industrial times to 379 ppm in 2005. The sources of increasing CO2 in the atmosphere are related to human activity through fossil fuel combustion and deforestation. Other important greenhouse gases that have increased since pre industrial times are N2O and CH4 and their sources are primarily from agriculture. At the same time as the observed global warming, there has been an increasing amount of anthropogenic emissions of particles into the atmosphere. These particles are known as aerosols and have mainly caused global cooling by scattering and absorbing solar radiation. It is proposed that the aerosols have partly masked the warming caused by the greenhouse gases (Charlson et al., 1992,Ramanathan et al., 2001,Kaufman et al., 2002,Chung et al., 2005)

Diskursive fremstillinger om kvalitet i lærerutdanningen og grunnskolen

«Vi må heve kvaliteten i skolen», sier regjeringen. «Kvaliteten på lærerutdanningen er for dårlig», skrives det i media. Men hva menes egentlig med kvalitet? Hvem definerer hva som er god og dårlig kvalitet i lærerutdanningen og skolen? Denne studien ser på hvordan kvalitet i lærerutdanning og grunnskole blir definert av to ulike samfunnsgrupper, nemlig politikere og lærerstudenter. Studien baserer seg på en diskursteoretisk analysemetode inspirert av Michel Foucault (1926-1984) og ser på hvordan kvalitetsdiskursen konstrueres i politiske styringsdokumenter og i offentlige uttalelser av lærerstudenter i kronikker, debattinnlegg og intervjuer. I tekstene leser jeg ut mindre diskurser som sier noe om hva som er viktig for å sikre kvalitet i lærerutdanning og skole. Disse mindre diskursene danner tilsammen en større sammenvevd kvalitetsdiskurs, som jeg har valgt å kalle «Politikernes diskursive kart» og «Lærerstudentenes diskursive kart». Hensikten med studien er å undersøke om disse kartene stemmer overens, og eventuelt hva forskjellene i de to konstruerte kvalitetsdiskursene har å si for virkeligheten i lærerutdanningen og skolen. Oppsummert viser studiens funn at politikernes og lærerstudentenes kvalitetsdiskurs i liten grad stemmer overens. Tvert imot kan de mindre diskursene i de to konstruerte kvalitetsdiskursene ofte settes opp som motdiskurser. Ved hjelp av diskursanalysen har denne studien levert to viktige funn: 1) at eleven kommer i bakgrunnen i kvalitetsdiskursen i den politiske diskursen, og 2) at lærerstudentene bruker sin stemme til å verne om eleven. Hva disse funnene innebærer vil studeres og forklares nærmere i studiens analysedel

Development and tenure structure in shallow coastal waters

Formålet med oppgaven har vært å undersøke hvordan grenser i salt sjø går og hvordan man håndterer rettigheter i salt sjø, slik som strandretten, i forbindelse med en utfylling. Utgangspunktet for besvarelsen har vært følgende problemstillinger: - Hvilke ulike materielle prosesser kan benyttes for å komme fram til kommunens ønske om salgbare tomter? - Hvordan går grenser ut i salt sjø og hvor langt utover strekker grenser og rettigheter seg? - Hva har, historisk sett, blitt gjort for å løse disse uklarhetene, og hvordan dette kan bli løst i Harøysund Hamn i Fræna kommune? - Hvilket syn og hvilke prosedyrer har jordskifterettene og kommuner på denne type saker? Oppgaven er knyttet til en konkret case fra Harøysund Hamn i Fræna kommune i Møre og Romsdal. Det foreligger en reguleringsplan over dette området som regulerer det aktuelle havneområdet til industri, dette innebærer at kommunen skal overta området og fylle ut deler av havnebassenget. I forbindelse med dette arbeidet er det blant annet aktuelt å fastsette mellomgrenser og yttergrenser. Det er gjennomført samtaler med Fræna kommune og ni ulike jordskifteretter. Jeg har også hatt kontakt med noen kommuner og Statens kartverk. Ulike prinsipper og teorier for hvordan grenseforløpet kan gå utover i sjøen, både for mellomgrenser og yttergrenser, er redegjort for i kapittel 2, som i størst grad bygget på Erik Neergaard sin prosjektrapport om ”Eiendomsgrenser i sjø” (1985). For å få et mer bredere perspektiv rundt temaet har flere jordskifteretter vært behjelpelige. Dette blir gjennomgått i kapittel 3 og inkluderer jordskifterettenes syn på grenser i sjø, typiske saker som jordskifterettene tar for seg mv. Disse to kapitlene er bakgrunn for å kunne komme med ulike løsningsforslag for grenseforløpene i Harøysund Hamn. Fordi det stadig blir større verdier knyttet til arealer ned til salt sjø og til bruken av sjøarealer, er det stadig konflikter knyttet til det faktum at grenseforløp i salt sjø, i de fleste tilfeller, er uklare. Jeg har skissert ulike løsningsalternativer for Harøysund Hamn for et framtidig grenseforløp i havnebassenget i kapittel 4. Alternativene, som jeg tar for meg, er bruk av midtlinjeprinsippet, 3 Sivillovbokutvalgets 30 meters grense, rettvinkelmetoden og det geometriske prinsipp. Disse er markert i kart over området (vedlegg 1 og 2) For å løse konflikter angående grenser i salt sjø og bruken av sjøarealer er det flere muligheter. Partene kan komme fram til en avtale seg i mellom, noe som er løsningen i de fleste sakene. Ellers er det en mulighet å få domstolene til å avgjøre spørsmålet om hvor grensene går. Det er for Harøysund Hamn i Fræna kommune nå krevd grensegangssak etter Lov om jordskifte o.a. (jordskifteloven) av 21.12.1979 nr 77 § 88. Dette er gjort etter positiv erfaring fra et tilsvarende område sør for Harøysund Hamn i samme kommune. En siste mulighet som kan være aktuell, slik jeg ser det, er å kreve tiltaksjordskifte. Fordelen med dette vil da være at hele prosessen, eller prosessene med eiendomsomforming mv. vil bli gjennomført under ett. Dette gjennomgås i kapittel 5

Utfylling og eiendomsforhold i sjø - En studie fra Fræna kommune

Formålet med oppgaven har vært å undersøke hvordan grenser i salt sjø går og hvordan man håndterer rettigheter i salt sjø, slik som strandretten, i forbindelse med en utfylling. Utgangspunktet for besvarelsen har vært følgende problemstillinger: - Hvilke ulike materielle prosesser kan benyttes for å komme fram til kommunens ønske om salgbare tomter? - Hvordan går grenser ut i salt sjø og hvor langt utover strekker grenser og rettigheter seg? - Hva har, historisk sett, blitt gjort for å løse disse uklarhetene, og hvordan dette kan bli løst i Harøysund Hamn i Fræna kommune? - Hvilket syn og hvilke prosedyrer har jordskifterettene og kommuner på denne type saker? Oppgaven er knyttet til en konkret case fra Harøysund Hamn i Fræna kommune i Møre og Romsdal. Det foreligger en reguleringsplan over dette området som regulerer det aktuelle havneområdet til industri, dette innebærer at kommunen skal overta området og fylle ut deler av havnebassenget. I forbindelse med dette arbeidet er det blant annet aktuelt å fastsette mellomgrenser og yttergrenser. Det er gjennomført samtaler med Fræna kommune og ni ulike jordskifteretter. Jeg har også hatt kontakt med noen kommuner og Statens kartverk. Ulike prinsipper og teorier for hvordan grenseforløpet kan gå utover i sjøen, både for mellomgrenser og yttergrenser, er redegjort for i kapittel 2, som i størst grad bygget på Erik Neergaard sin prosjektrapport om ”Eiendomsgrenser i sjø” (1985). For å få et mer bredere perspektiv rundt temaet har flere jordskifteretter vært behjelpelige. Dette blir gjennomgått i kapittel 3 og inkluderer jordskifterettenes syn på grenser i sjø, typiske saker som jordskifterettene tar for seg mv. Disse to kapitlene er bakgrunn for å kunne komme med ulike løsningsforslag for grenseforløpene i Harøysund Hamn. Fordi det stadig blir større verdier knyttet til arealer ned til salt sjø og til bruken av sjøarealer, er det stadig konflikter knyttet til det faktum at grenseforløp i salt sjø, i de fleste tilfeller, er uklare. Jeg har skissert ulike løsningsalternativer for Harøysund Hamn for et framtidig grenseforløp i havnebassenget i kapittel 4. Alternativene, som jeg tar for meg, er bruk av midtlinjeprinsippet, 3 Sivillovbokutvalgets 30 meters grense, rettvinkelmetoden og det geometriske prinsipp. Disse er markert i kart over området (vedlegg 1 og 2) For å løse konflikter angående grenser i salt sjø og bruken av sjøarealer er det flere muligheter. Partene kan komme fram til en avtale seg i mellom, noe som er løsningen i de fleste sakene. Ellers er det en mulighet å få domstolene til å avgjøre spørsmålet om hvor grensene går. Det er for Harøysund Hamn i Fræna kommune nå krevd grensegangssak etter Lov om jordskifte o.a. (jordskifteloven) av 21.12.1979 nr 77 § 88. Dette er gjort etter positiv erfaring fra et tilsvarende område sør for Harøysund Hamn i samme kommune. En siste mulighet som kan være aktuell, slik jeg ser det, er å kreve tiltaksjordskifte. Fordelen med dette vil da være at hele prosessen, eller prosessene med eiendomsomforming mv. vil bli gjennomført under ett. Dette gjennomgås i kapittel 5

Forvaltning av seksualitet blant mannlige innsatte under soning : en kvalitativ undersøkelse med intervju av 5 innsatte i fengsel med høyt sikkerhetsnivå (lukket fengsel)

Masteroppgave psykisk helsearbeid ME504 - Universitetet i Agder 2017The purpose of this qualitative investigation was to identify how inmates manage their sexuality during the atonement. I have also looked at how the possibilities of communication, with sexuality as content, between inmates and staff. Finally, we talked about how the informants think a prison stay among male fellow inmates will affect their sexuality and possibly how their sexuality will be after release. As a theoretical background for the task I looked at WHO’s sexual human rights, as well as the bio-psycho-social model. Sexuality unfolds in the relationship between people. Besides life events and changing social status, as imprisonment, affect sexuality. This in conjunction with being in a total institution and inmate loss list. The project was conducted by interviewing five male inmates in a prison. These have served longer sentences; some even several times in different prisons. This gave the opportunity to also talk about residence and management of several prisons with different levels of security. The survey renders qualitative information as to the management of sexuality and confirmes that what you see as important sexuality coincides largely with the investigations of what the general population considers as motivation for sexuality. Some informants state that prison stays provide some temporary changes in sexuality and thoughts surrounding this. Meanwhile the task also highlight thoughts on some myths that may be associated with inmates and sexuality. Keywords: inmate, sexuality, management, priso