Conservation And Population Biology: Genetics, Demography And Habitat Requirements Of The Atlantic Coast Beach Mice

The conservation biology field seeks to preserve biodiversity and the processes shaping that variation. Conservation biology is intimately tied to evolutionary research, in order to identify evolutionary distinct lineages that may be in danger of disappearing. Interestingly, patterns and processes of lineage divergence and persistence change with respect to spatial and temporal scale. I seek to evaluate biodiversity, the factors that have shaped this heterogeneity, and how this variability persists. To accomplish this I used a phylogeographic approach as well as niche and population modeling on the Peromyscus maniculatus species group found widely distributed in North America. My emphasis was on the southeastern U.S. species P. polionotus and its distinct beach forms. At a continental scale, I found that environmental niches are likely involved in generating and/or maintaining genetic lineages within the P. maniculatus species group. These findings add to a growing number of studies that have identified lineages occupying different environmental spaces. At a regional scale, I supported the hypothesis that barrier islands on the Atlantic coast of Florida were colonized by an ancestral form of P. polionotus by a single colonization, from the central Florida area. Subsequently, at least two distinct lineages diverged (P. p. phasma and P. p. niveiventris). I also found evidence that suggests that the extinct form of beach mouse (P. p. decoloratus) is part of the P. p. phasma lineage. At the population level, I evaluated changes in genetic diversity in historical samples compared to those that experienced recent human encroachment on natural habitat I used tissue preserved in natural history collections to compare with live-trapped specimens, and found that P. p. niveiventris has maintained historical genetic diversity levels. I suggest that the continuation of historical levels of genetic diversity is due to the presence of a single large area iv of continuous habitat in the central portion of the species’ current distribution. Finally, I evaluated the importance of scrub and beach habitat to the population dynamics of beach mice. Beach mice have traditionally have been associated with beach dunes rather than with the scrub habitat found more inland on barrier islands. Using almost three years of capture-recapture data from Cape Canaveral Air Force Station (CCAFS), I created a stochastic matrix model to assess the relative contribution of populations from the two different habitats to a variety of demographic measures. Both field data and model results provided evidence that the population dynamics of beach mice may rely much more on scrub habitat than formerly documented. Overall, my research emphasized a hierarchical approach to evaluate biodiversity and the processes shaping differentiation at different spatial and temporal scales. The methods and findings give insight into speciation at different scales, and can be applied to a wide range of taxa for questions related to evolutionary and conservation biology

Bruk av strategiske styrker : Norske spesialstyrker i perioden 1994-2014

Hensikten med denne studien er å bidra til økt forståelse og kunnskap omkring Forsvarets spesialstyrker som en strategisk kapasitet, herunder gi innblikk i SOF-maktens rasjonale og egenart. Oppgaven baserer seg på åpne, skriftlige kilder og analyserer fem tilfellestudier fra perioden 1994–2014 hvor norske spesialstyrker har blitt brukt. Studien innledes med en kort redegjørelse av historiske og strategiske utviklingstrekk for å antyde spesialstyrkenes plass i det strategiske bildet. Studien er operasjonalisert i tre hoveddeler: Det teoretisk grunnlaget er basert på vide litteraturstudier hvor forfatteren introduserer begrepet SOF-makt og en bred tilnærming til begrepene spesialstyrker og spesialoperasjoner på norsk. Basert på avtegninger i litteraturen, har forfatteren formet et teoretisk rammeverk som gir innblikk i SOF-maktens rasjonale og egenart. Norske spesialstyrker er i dag definert som strategiske kapasiteter. Basert på et premiss om at spesialstyrker må demonstrere strategisk nytte og innrettes mot strategiske oppgaver for å kunne være strategiske kapasiteter, har bruken av norske spesialstyrker i fire ulike operasjonsteater blitt analyseres ved hjelp av det teoretisk rammeverket. Avslutningsvis introduserer studien to grupper av teorier som kan forklare diskrepans mellom norsk praksis og SOF-maktteori. Studien indikerer at norske spesialstyrker i liten grad blir bruk som strategiske kapasiteter. Spesialstyrkene har hatt viktige bidrag til det nasjonalstrategiske nivå, men studien viser at styrkene i stor grad blir brukt som hyperkonvensjonelle elitestyrker, fremfor strategiske spesialstyrker

Invasion success of a global avian invader is explained by within-taxon niche structure and association with humans in the native range

Aim To mitigate the threat invasive species pose to ecosystem functioning, reli- able risk assessment is paramount. Spatially explicit predictions of invasion risk obtained through bioclimatic envelope models calibrated with native species distribution data can play a critical role in invasive species management. Fore- casts of invasion risk to novel environments, however, remain controversial. Here, we assess how species’ association with human-modified habitats in the native range and within-taxon niche structure shape the distribution of invasive populations at biogeographical scales and influence the reliability of predictions of invasion risk. Location Africa, Asia and Europe. Methods We use ~1200 native and invasive ring-necked parakeet (Psittacula krameri) occurrences and associated data on establishment success in combi- nation with mtDNA-based phylogeographic structure to assess niche dynam- ics during biological invasion and to generate predictions of invasion risk. Niche dynamics were quantified in a gridded environmental space while bioclimatic models were created using the biomod2 ensemble modelling framework. Results Ring-necked parakeets show considerable niche expansion into climates colder than their native range. Only when incorporating a measure of human modification of habitats within the native range do bioclimatic envelope mod- els yield credible predictions of invasion risk for parakeets across Europe. Inva- sion risk derived from models that account for differing niche requirements of phylogeographic lineages and those that do not achieve similar statistical accu- racy, but there are pronounced differences in areas predicted to be susceptible for invasion. Main conclusions Information on within-taxon niche structure and especially association with humans in the native range can substantially improve predic- tive models of invasion risk. To provide policymakers with robust predictions of invasion risk, including these factors into bioclimatic envelope models is recommended

Ecological divergence of Chaetopteryx rugulosa species complex (Insecta, Trichoptera) linked to climatic niche diversification

Climate is often considered to be an important, but indirect driver of speciation. Indeed, environmental factors may contribute to the formation of biodiversity, but to date this crucial relationship remains largely unexplored. Here we investigate the possible role of climate, geological factors, and biogeographical processes in the formation of a freshwater insect species group, the Chaetopteryx rugulosa species complex (Trichoptera) in the Western Balkans. We used multi-locus DNA sequence data to establish a dated phylogenetic hypothesis for the group. The comparison of the dated phylogeny with the geological history of the Western Balkans shows that lineage formation coincided with major past Earth surface and climatic events in the region. By reconstructing present-day habitat conditions (climate, bedrock geology), we show that the lineages of C. rugulosa species complex have distinct climatic but not bedrock geological niches. Without exception, all splits associated with Pliocene/Pleistocene transition led to independent, parallel split into ‘warm’ and ‘cold’ sister lineages. This indicates a non-random diversification on the C. rugulosa species complex associated with late Pliocene climate in the region. We interpreted the results as the diversification of the species complex were mainly driven by ecological diversification linked to past climate change, along with geographical isolation

Supporting plan organisation and usage reports of medication information : Integrating models for medical- and individual- plans with the personal medical record

Feil bruk og feil håndtering av legemidler er et stort problem både i helseinstitusjoner og i primærhelsetjenesten. En av hovedgrunnene til feilmedisinering og andre problemer i helsevesenet er mangelfull informasjonsutveksling mellom de involverte aktørene. Oppgaven beskriver hvordan det å sette pasienten i fokus kan forbedre situasjonen. Utgangspunktet for denne oppgaven er en idé om å realisere et planorganisert legemiddelkort med støtte for rapportering av legemiddelbruk. Motivasjonen for dette er todelt: 1) Pasienter med behov for vedvarende og sammensatte helsetjenester har ihht. forskriften, krav på utarbeidelse av en individuell plan. En plan skal fungere som et samhandlingsverktøy med sikte på å forbedre koordinasjon og informasjonsutveksling mellom de ulike involverte aktører. 2) Rapportering av faktisk legemiddelbruk og virkninger/bivirkninger er sentralt for evaluering og evt. justering av medisineringsplan. Tradisjonell lagring av legemiddelinformasjon inneholder i dag ingen støtte for planorganisering av legemiddelinformasjon og bruksrapportering. Oppgaven har tatt utgangspunkt i eksisterende beskrivelser av forskrivning og administrasjon av legemidler, koblet dette med en modell for individuell plan, utviklet av SamPro prosjektet, og utviklet detaljerte prosessmodeller for en tenkt planbasert håndtering av legemidler. Modelleringen av arbeidsprosessene rundt medisineringen er gjort for å øke forståelsen for informasjonsflyten mellom aktører involvert i legemiddelhåndtering i dag. For å kunne utvikle en datamodell for det planbaserte legemiddelkortet, er en månedsproduksjon av epikriser fra Revmatologisk avdeling ved St. Olavs hospital HF analysert. Epikrisene er brukt for å finne eksempler på faktisk informasjon vedrørende medisinering, behandlingsplan og rapportering som må kunne lagres i en slik modell. Resultatene fra analysen av epikrisene, planmodellen fra SamPro og KITHs standardmodell for dokumentasjon av legemiddelhåndtering er deretter slått sammen med KITHs modell av kjernejournal fra fyrtårnprosjektet, og en integrert datamodell for planbasert lagring av medisineringsinformasjon med støtte for egenrapportering er definert. Ved å bruke kjernejournalmodellen som \u94overbygg\u94, støtter modellen \u94dokumentarkivtankegangen\u94 som er sentralt i EPJ-standarden, samtidig som vi får koblet til detaljerte innholdsmodeller for legemiddelinformasjon, planinformasjon og rapportering av legemiddelbruk og effekter. Den integrerte datamodellen er evaluert gjennom en samkjøring med arbeidsprosessmodellene. Evalueringen viser at datamodellen dekker informasjonsbehovet til de ulike aktørene involvert i legemodellhåndtering i dag. For fremtidig bruk er det viktig å se både planene og egenjournalføringen i større perspektiv. Begge konseptene vil være nyttige i forhold til ulike typer behandlingstiltak, og de utviklede modellene skal kunne brukes som utgangspunkt for utvidelser utover medisineringsområdet

Barseldepresjon : en kryss-seksjonell studie av psykososiale risikofaktorer

Barseldepresjon (PPD) er globalt sett et vanlig fenomen. Tidligere studier har identifisert en prevalens på 13 % internasjonalt og ca 9 % i Norge. Av risikofaktorene som tidligere er funnet er flere upåvirkbare, som psykopatologiske problemer tidligere i livet eller betydelige livshendelser. Denne studien tar sikte på å se nærmere på psykososiale risikofaktorer som det kan være mulig å påvirke. Studien undersøker hvorvidt dimensjoner av sosial støtte, generell mestringstro og ammemestringstro relaterer seg til barseldepresjonsymptomer. Deltakerne i studien var 246 kvinner som nylig hadde født barn på Ullevål Universitetssykehus. Ca 6 uker etter fødsel svarte de på et digitalt spørreskjema som kartla blant annet depresjonssymptomer, livstilfredshet, affekt, sosial støtte, mestringstro og ammemestringstro. Det ble funnet en høy prevalens (16,7 %) av barseldepresjonsymptomer i utvalget. Opplevd tilgjengelig støtte var den dimensjonen ved sosial støtte som ble funnet å samvariere med depresjonssymptomer, sammen med mestringstro og ammemestringstro. Disse tre variablene forklarte 30 % av variansen i depresjonssymptomer. I tillegg ble det funnet at opplevd tilgjengelig støtte og mestringstro påvirket hverandre indirekte som mediatorer i predikering av livstilfredshet. Resultatene kan indikere at prevalensen av barseldepresjon i Norge er stigende. Mestringstro og ammemestringstro er relativt nye som risikofaktorer og ser ut til å kunne bidra betraktelig til utvikling av PPD. Dette betyr at opplevd tilgjengelig støtte, generell mestringstro og ammemestringstro kan være viktige og påvirkbare faktorer å fokusere på i eventuelle intervensjoner som tar sikte på å forebygge barseldepresjon

Egenrapportering og planstrukturering av medisineringsinformasjon: Integrasjon av modeller for medisineringsplaner og individuelle planer med pasientens egenjournal

Feil bruk og feil håndtering av legemidler er et stort problem både i helseinstitusjoner og i primærhelsetjenesten. En av hovedgrunnene til feilmedisinering og andre problemer i helsevesenet er mangelfull informasjonsutveksling mellom de involverte aktørene. Oppgaven beskriver hvordan det å sette pasienten i fokus kan forbedre situasjonen. Utgangspunktet for denne oppgaven er en idé om å realisere et planorganisert legemiddelkort med støtte for rapportering av legemiddelbruk. Motivasjonen for dette er todelt: 1) Pasienter med behov for vedvarende og sammensatte helsetjenester har ihht. forskriften, krav på utarbeidelse av en individuell plan. En plan skal fungere som et samhandlingsverktøy med sikte på å forbedre koordinasjon og informasjonsutveksling mellom de ulike involverte aktører. 2) Rapportering av faktisk legemiddelbruk og virkninger/bivirkninger er sentralt for evaluering og evt. justering av medisineringsplan. Tradisjonell lagring av legemiddelinformasjon inneholder i dag ingen støtte for planorganisering av legemiddelinformasjon og bruksrapportering. Oppgaven har tatt utgangspunkt i eksisterende beskrivelser av forskrivning og administrasjon av legemidler, koblet dette med en modell for individuell plan, utviklet av SamPro prosjektet, og utviklet detaljerte prosessmodeller for en tenkt planbasert håndtering av legemidler. Modelleringen av arbeidsprosessene rundt medisineringen er gjort for å øke forståelsen for informasjonsflyten mellom aktører involvert i legemiddelhåndtering i dag. For å kunne utvikle en datamodell for det planbaserte legemiddelkortet, er en månedsproduksjon av epikriser fra Revmatologisk avdeling ved St. Olavs hospital HF analysert. Epikrisene er brukt for å finne eksempler på faktisk informasjon vedrørende medisinering, behandlingsplan og rapportering som må kunne lagres i en slik modell. Resultatene fra analysen av epikrisene, planmodellen fra SamPro og KITHs standardmodell for dokumentasjon av legemiddelhåndtering er deretter slått sammen med KITHs modell av kjernejournal fra fyrtårnprosjektet, og en integrert datamodell for planbasert lagring av medisineringsinformasjon med støtte for egenrapportering er definert. Ved å bruke kjernejournalmodellen som overbygg , støtter modellen dokumentarkivtankegangen som er sentralt i EPJ-standarden, samtidig som vi får koblet til detaljerte innholdsmodeller for legemiddelinformasjon, planinformasjon og rapportering av legemiddelbruk og effekter. Den integrerte datamodellen er evaluert gjennom en samkjøring med arbeidsprosessmodellene. Evalueringen viser at datamodellen dekker informasjonsbehovet til de ulike aktørene involvert i legemodellhåndtering i dag. For fremtidig bruk er det viktig å se både planene og egenjournalføringen i større perspektiv. Begge konseptene vil være nyttige i forhold til ulike typer behandlingstiltak, og de utviklede modellene skal kunne brukes som utgangspunkt for utvidelser utover medisineringsområdet

Barriers to innovation faced by Entrepreneurial Support Organisations (ESO’s) in Sub-Saharan Africa. comparative case study of an early stage VC firm, an incubator and a hub.

I løpet av de siste årene har det vært en dramatisk økning av oppstartsbedrifter i utviklingsland over hele verden. Forskere ser på entreprenørskap som et verktøy for å redusere fattigdom, arbeidsløshet, øke sosial velferd og økonomisk utvikling. Afrika blir nå sett på som en av de neste store nye markedsmulighetene. Inspirert av den velkjente Silicon Valley i USA, forsøker flere land å adoptere det samme entreprenørielle økosystemet gjennom å tilby “co-working” lokaler, inkubatorer, akseleratorer, hubs, mentorprogrammer, “makerspaces” og mer. Antallet av entreprenørielle støtte-organisasjonene eller ESOer, har økt raskt over hele det afrikanske kontinentet. Flere av disse ESOene er globale organisasjoner som har bestemt seg for å gå inn i det Afrikanske markedet for å støtte entreprenører. Forfatteren har her formulert tre forskningsspørsmål for å få innsikt i de nåværende utfordringene entreprenører og ESOer står ovenfor i Sub-Sahara Afrika, i tillegg til organisasjonsmodellene til ESOene og hvordan de har tilpasset seg behovene til de lokale entreprenørene. FS1: Hva er innovasjon-barrierene som hindrer ESOer fra å hjelpe entreprenører skalere selskapene sine? FS2: Hvordan tilpasser ESOer sine programmer til lokal kontekst? FS3: Hva tenker ESOer som opererer på det Afrikanske kontinentet i dag, om det entreprenørielle økosystemet i endring, og økningen av andre ESOer? For å svare på disse forskningsspørsmålene har en kvalitativ tilnærming med flere casestudier blitt utført. Forfatteren har intervjuet tre ESOer som for øyeblikket opererer i Kenya og Ghana. En analyse av intervjuene ble gjennomført, hvor funnene ble sammenlignet med eksisterende litteratur. Funnene bekreftet eksisterende litteratur ved å dokumentere utfordringene som entreprenører møter, og som igjen påvirker ESOer sin evne til å assistere de i å lansere og skalere selskapene sine. Funnene gir ny innsikt i hvordan grunnleggere og CEOer av ESOer ser på det økende antallet ESOer i økosystemet, i tillegg til å gi eksempler på hvordan organisasjonene har tilpasset seg lokal kontekst. Forfatteren anbefaler at videre studier blir utført for å bedre forstå hvordan globale ESOer kan lykkes med å gå inn i det Afrikanske entreprenørielle økosystemet, og fasilitere entreprenører for å redusere den nåværende høye forekomsten av mislykkede oppstartsselskaper

Utløses fortrinnsrett etter arbeidsmiljøloven § 14-2 når arbeidsgiver leier inn arbeidskraft, og bør fortrinnsrett utløses i slike tilfeller?

Oppgaven redegjør for gjeldende rett hva gjelder spørsmålet om fortrinnsrett etter arbeidsmiljøloven § 14-2 utløses når arbeidsgiver leier inn arbeidskraft. Det foretas også en mer rettspolitisk drøftelse av om fortrinnsrett bør utløses ved innleie av arbeidskraft. I oppgaven analyseres spenningsforholdet mellom arbeidstakers behov for beskyttelse og arbeidsgivers behov for fleksibilitet. Det settes også fokus på utfordringer knyttet til omgåelser av regelverket