Krav om god styring i sentraladministrasjonen? - Bør styringsansvarlige departementsbyråkrater pålegges å gjøre en positiv forskjell?

Undersøkelser foretatt av Riksrevisjonen og andre tyder på at departementenes styring av underliggende virksomheter ofte ikke er god. Konsekvensene for innbyggere, økonomi og samfunnssikkerhet er noen ganger svært alvorlige. Et svar man kan høre er at det er behov for «bedre styringsprosesser» og «mer tillit». Men ord alene gir sjelden bedre resultater og i verste fall kan de virke som et dekke for videreført vanstyre. Et alternativ kan være tydelige krav til de ansvarlige: Statsrådene har det konstitusjonelle ansvaret, men bør ikke også embetsverket pålegges å sørge for god styring, og å kunne dokumentere det

Forsvarets rettslege handlingsrom i høve maritim kontraterror

Samandrag For ein liten stat som Noreg bør og må Forsvaret og politiet samarbeida for å løysa visse oppdrag. Døme på eit slikt oppdrag er maritim kontraterror (MKT). Dette samarbeidet kan reise fleire rettslege spørsmål. Denne oppgåva analyserer, gjennom tre forskjellige scenarioar, Forsvaret sitt rettslege handlingsrom i høve til maritim kontraterror. Det første scenarioet omhandlar korleis MKT er skissert å løysast, det andre omhandlar korleis naudrett og naudvergerett kan gjere seg gjeldande, og det tredje omhandlar forholdet mellom politiet og Forsvaret i ei gråsone mellom terrorangrep og angrep på Noreg. Oppgåva nyttar juridisk metode. Funna i oppgåva viser at Forsvaret har relativt stort rettsleg handlingsrom i høve MKT. På trass av kva som er lov, er det ikkje gitt at det er like lurt å nytta handlingsrommet fullt ut. Abstract In a small state such as Norway, cooperation between the Norwegian Armed Forces and the police in particular missions can be expedient. One example of a mission where joining forces would be beneficial is Maritime Counter Terrorism. This cooperation could raise several legal questions, and this thesis analyses the legal scope of the Norwegian Armed Forces when fighting maritime terrorism by examining three scenarios. The first scenario deals with the Norwegian Government’s outlined course of action for Maritime Counter Terrorism. The second scenario deals with how the principle of necessity and self-defense may apply to such a mission. The third scenario focuses on the grey zone between terrorism and an armed attack on the state of Norway. This thesis thus uses a legal methodology. The findings suggest that the Norwegian Armed Forces have a broad legal scope within Maritime Counter Terrorism. Despite this, it is not necessarily wise to make full use of it.publishedVersio

En komparativ analyse av de teoretiske prinsippene for gjennomføringen av norsk defensiv og russisk offensiv relativ til hverandre

Hensikten med denne kvalitative studien er å belyse hvilke forhold som må utnyttes for at prinsippene for norsk defensiv og russisk offensiv skal lykkes relativ til hverandre. Den russiske invasjonen av Ukraina har vist at den konvensjonelle landstriden med defensive og offensive operasjoner fremdeles er gjeldende. Samtidig har den russisk-ukrainske krigen ført til en forverring av forholdet mellom NATO og Russland, og tilsvarende økt spenning i nordområdene. Denne endringen i det norske trusselbildet har igjen økt relevansen for den norske Hærens evne til å forsvare våre nordligste landterritorier. Studien er gjennomført som en komparativ analyse, der en norsk og en russisk tilnærming har blitt kategorisert og analysert innenfor feltfunksjonene ild, manøver og mobilitet/anti-mobilitet. Den norsk defensiven baseres på Forsvarets Doktrine for Landoperasjoner og den russisk offensiven på Doktrine for forberedelser og gjennomføring av samvirkestrid, del 2 (bataljon, kompani). Analysen er gjennomført to-delt: Først en del-drøfting som har tatt for seg punktene: russisk ild sett opp mot norsk manøver, russisk manøver sett opp mot norsk ild, og russisk mobilitet sett opp mot norsk anti-mobilitet. Deretter en samlet drøfting som har sett på hele tilnærmingen i lys av ild, manøver og mobilitet/anti-mobilitet. En norsk defensiv vektlegger en helhetlig plan som balanserer defensive prinsipper der forsvaret skal utføres dynamisk og aggressivt for å rive opp angrepet. Ild skal brukes kontinuerlig i hele operasjonsområdet, manøveren skal være dynamisk og anti-mobilitetstiltak skal etableres i dybde. Russisk offensiv vektlegger risikovillighet og en aggressivitet for å oppnå gjennombrudd og manøver mot dypet av fienden. Ild er hovedverktøyet for å nedkjempe en forsvarende styrke, der manøver og mobilitet skal muliggjøre bruken av ild. Funnene i denne studien viser at det er særlig utnyttelsen av to forhold som påvirker hvorvidt den ene eller andre siden lykkes. Norsk defensiv sin evne til å kunne sinke, stanse og nedkjempe en russisk offensiv påvirkes i stor grad av lendet og hvordan det utnyttes. Skal den russiske offensiven lykkes fordrer det effektiv utnyttelse av ilden, særlig den indirekte, samt at den fysiske mengden med ressurser organiseres og utnyttes slik at et overlegent tempo i manøveren mot dypet kan opprettholdes

Krisekommunikasjon – Samvirkets flaskehals?

Denne studien vil undersøke hvordan det står til med krisekommunikasjonen mellom politiet og Forsvaret under kriser og har til hensikt å besvare følgende problemstilling: Hvilke teknologiske utfordringer knyttet til krisekommunikasjon påvirker samvirke mellom politiet og Forsvaret under krisehåndtering på taktisk nivå? Sivilt-militært samarbeid i rammen av totalforsvaret er en viktig hjørnestein i norsk beredskap og krisehåndtering, da det har hensikt å utnytte ressursene i samfunnet best mulig (Endregard, 2020, s. 407). Evnen til å knytte samfunnets ressurser sammen på tvers av sektorer og ansvarsområder, baserer seg blant annet på krisekommunikasjon. Når en krise er et faktum, må det raskt opprettes forbindelse mellom involverte aktører for å skape «[…] et oppdatert situasjonsbilde, koordinere innsats og treffe avgjørelser» som støtter oppunder sivilbefolkningen sikkerhet og forsvaret av landet (Forsvarskomiteen & Justiskomiteen, 2002, s. 6). Krisekommunikasjon er derfor en nødvendighet for at samvirke skal fungere mellom den sivile og militære sektoren, ettersom evnen til å koordinere innsats, dele informasjon og bygge felles situasjonsforståelse er avgjørende i krisehåndtering (Lund, 2021, ss. 86-94). Dagens utfordringsbilde kan ikke sies å gjøre behovet for god krisekommunikasjon noe mindre enn tidligere, mellom de sivile og militære ressursene (DBS, 2022, s. 16). Samfunnet vårt skal håndtere hyppigere naturkatastrofer som følge av klimaendringer. Russlands angrepskrig mot Ukraina, samt Kinas fremvekst utfordrer dagens verdensordning (KD, 2023, s. 10). Digitaliseringen av samfunnet går raskt og koronapandemien har fortsatt ettervirkninger på samfunnet. Samtidig, må vi ha en kriseberedskap som ruster oss i møtet med sammensatte trusler, herunder forstått som «[…] bruk av ulike virkemidler i kombinasjon for å påvirke en motstander med størst mulig effekt» (Winge, 2021, s. 73) (FD, 2020, s. 72). Behovet er stort for velfungerende, koordinerende mekanismer slik som krisekommunikasjon, for å være i stand til å samvirke i møtet med og håndtering av de forespeilede utfordringene (Norheim, 2019, s. 12). Selv om vellykket krisekommunikasjon er avgjørende for sivilt-militært samvirke under krisehåndtering, vil det ofte kunne være problematisk å få det til. Dette har sin sammenheng med at informasjonsvirksomhet ved siden av å være et vesentlig suksesskriterium for samvirke og krisehåndtering, også en av de vanskeligste oppgavene undere en krise (Meidell, 2005, s. 122).publishedVersio

Økt ståtid med motiverte ansatte: Hva motiverer til lang ståtid på Kystvaktens fartøyer?

Å beholde personell er en økende prioritering for Forsvaret for å kunne styrke etatens evne til å løse oppdrag. For å sikre at Kystvakten er kapabel til å fortsette å løse sine oppdrag i fremtiden, er det et voksende behov for å beholde seilende personell for å beholde investert kunnskap og erfaring. For å kunne fremme nye tiltak som gir økt ståtid må man også identifisere hva som bidrar til dette. Denne oppgaven har forsøkt å i finne faktorer som gjør at personell med lang ståtid på Kystvaktens fartøyer velger å bli værende i fartøystjeneste. Oppgavens problemstilling er: Hva motiverer befal og offiserer til å bli værende i jobben på Kystvaktens fartøyer? Problemstillingen er besvart ved bruk av tre utvalgte teorier; selvbestemmelsesteorien, jobbkrav ressursmodellen og organisasjonsforpliktelse. Oppgaven har videre benyttet kvalitativ metode med bruk av intervju som datainnsamlingsmetode. Respondentgruppen som har deltatt i undersøkelsen består av seks personer med mer enn ti års tjeneste på Kystvaktens fartøy. Resultatene tyder på at faktorene kompetanseopplevelse, følelse av tilhørighet, Kystvaktens oppdrag, jobbsikkerhet, egen jobb og variasjon i egen jobb er det som bidrar mest til motiverte ansatte og dermed til økt ståtid og lavere turnover. Opplevelse av autonomi, lønn og muligheter for karriereutvikling er i noe grad identifisert som motivasjonsfaktorer. Videre funn viser at god balanse mellom hjem og jobb er viktig for å kunne stå lenge i fartøystjenste, og at dette kan være en faktor som vil kunne virke negativt dersom den ikke er god nok. Funn viser også at høy personellrotasjon og mangel på personell i besetningene hadde negativ påvirkning for motivasjonen hos respondentene. Følelse av organisasjonsforpliktelse ble funnet som en faktor som i noe grad kan bidra til at ansatte blir stående lenge i jobb

Har det seg virkelig slik at det er for stor stillingsrotasjon?: En studie av personellforvaltningen av offiserene på søknadssystemet i Forsvaret

1. januar 2016 markerte en stor omveltning for det norske forsvaret, da ordning for militært tilsatte (OMT) ble implementert. Den nye personellordningen er basert på NATO-standarden hvor man skiller mellom karrieresystemene for offiserene og de andre personellkategoriene. Offiserene skal inneha militær, akademisk utdanning samt bredde i tjenesteerfaringen sin. Breddekompetanse erverves i et vertikalt karrieresystem, og fordrer moderat rotasjon i form av stillingsbytter. Dette skal sikre at offiserene utvikler og kvalifiserer seg til lederstillinger og til de høyere offisersgradene. I tidligkarrieren er offiserene på et beordringssystem hvor den enkelte i stort skal følge et karriereløp i henhold til karriere- og tjenesteplaner. Når offiserene kommer til det midlere offisersnivået er de over på et søknadssystem. I dette systemet lyses vakante stillinger ut på det interne jobbmarkedet, og det er opp til den enkelte selv å søke på disse. Forskningsprosjektet ser nærmere på hvordan praksis harmoniserer med intensjonen om rotasjon av offiserene. I tillegg undersøkes det hvordan søknadssystemet benyttes som del av strategisk kompetanseledelse i Forsvaret. Oppgaven har følgende problemstilling: I hvilken grad bidrar søknadssystemet i Forsvaret til en hensiktsmessig rotasjon av offiserene? Det teoretiske grunnlaget for undersøkelsen er basert på personellforvaltning generelt, sett opp mot hvordan Forsvaret har valgt å organisere dette arbeidet. Denne dokumentstudien danner basis for analyser av praksisen. Datagrunnlaget for den kvantitative delen er hentet fra Forsvarets kildesystemet for personellforvaltning (SAP) for perioden fra OMT ble innført til siste søknadsrunde i 2022. I tillegg er det gjennomført semistrukturerte dybdeintervju av relevante aktører på arbeidsgiversiden. Denne kvalitative delen av undersøkelsesdesignet har til hensikten å få frem respondentenes erfaringer med den gjeldende militærordningen samt hvordan systemet er innordnet for å møte intensjonen i denne. Resultatene fra undersøkelsen kan tyde på at søknadssystemet og rotasjon av offiserene ikke er en del av de overordnede planene for at Forsvaret skal nå sine målsettinger. Det er opp til avdelingene å bestemme hvilke stillinger som lyses ut, og den enkelte offiser velger når eller om man ønsker å søke på disse. Forsvarets reelle, samlede kompetansebehov for offiserer på det midlere nivået er i så måte vanskelig å anslå. I tillegg viser undersøkelsen at det har vært store endringer i kompetansebeholdningen i løpet av perioden. Forsvaret synes å være kjent med utfordringene dette potensielt vil føre til. Mye tyder likevel på at det ikke er jobbet langsiktig, målorientert eller systematisk med disse på et strategisk nivå

Sjømakt i en moderne kontekst: Er sjøkontroll fortsatt relevant?

Denne oppgaven handler om sjøkontroll, et av sjømaktens kjernebegreper. Gjennom bruk av en abduktiv og induktiv kvalitativ metode søkes det å besvare hvorvidt sjøkontroll er relevant i dagens moderne kontekst. Oppgaven har en teoretisk redegjørelse av sjømaktens rolle, målsetting og virkemidler. Sjøkontroll har gjennom årtider vært det viktigste målsettingen i sjøstriden, hvor man søker å oppnå en tilstand som gir handlefrihet i det maritime domenet og samtidig, om nødvendig, hindrer en motstander det samme. Oppgaven gjør en grundig beskrivelse av begrepets betydning, innhold og forutsetninger. Sjøkontroll er ikke absolutt og kan modereres gjennom faktorene tid og rom, grad og risikovilje. Ut over sjøkontroll er sjønektelse og maritim maktprojeksjon de viktigste begrepene i sjøstriden. Den moderne kontekst defineres i oppgaven til å bestå av det moderne operasjonsmiljø, det moderne trusselbildet og den sikkerhetspolitiske og strategiske dimensjon. Dagens operasjonsmiljø er langt mer kompleks enn det var for bare noen tiår siden, og elementene i operasjonsmiljøet sameksisterer i tid og rom, påvirker hverandre. Det moderne trusselbildet pregers av langtrekkende presisjonsild, autonome sensorer og hybride trusler. Dagens sikkerhetspolitiske og strategiske dimensjon preges av større alvor og uforutsigbarhet, og de endrede strategiske forutsetningene påvirker også den moderne sjømakten. Sjøkontroll analyseres gjennom faktorene tid og rom, grad og risiko opp mot faktorer i den moderne kontekst. Analysen peker på at det er flere elementer som vil gjøre det utfordrende å etablere og opprettholde sjøkontroll, nå og i fremtiden

Forsvarsomstilling – en katalysator for teknologisk utvikling av norske F-16?

Hvordan har utviklingen av norsk utenrikspolitikk påvirket anskaffelsen av ny teknologi på norske F-16 i perioden 1999 til 2011?publishedVersio

Nordisk luftforsvarssamarbeid – defensive kontraluftoperasjoner med kampfly og bakkebasert luftvern

Hvordan er dagens samarbeid innen defensive kontraluftoperasjoner med kampfly og bakkebasert luftvern i Norden, og hvordan kan man videreutvikle disse for å ivareta luftkontroll i egne geografiske virkeområder? Studien vil ta for seg dagens samarbeid innen defensive kontraluftoperasjoner på tvers av de nordiske luftforsvarene innenfor områdene kampfly og bakkebasert luftvern. Hensikten med studier er å undersøke hvordan dagens samarbeid om defensive kontraluftoperasjoner er, og hvilke muligheter man har til å videreutvikle det med kapasitetene man har i dag, og de som er besluttet å anskaffe. Oppgaven vil ta utgangspunkt i at Sveriges søknad om NATO-medlemskap blir innvilget, og se på mulighetene et finsk og svensk medlemskap kan gi Nordens evne til å ivareta luftkontroll.publishedVersio

Slaget ved Verdun i lys av kombinerte effekter

Denne oppgaven skal ta for seg hvilke elementer og prinsipper fra landdoktrinens beskrivelse av kombinerte effekter man kan gjenkjenne i slaget ved Verdun. I tillegg ser vi på likhetene mellom datidens taktikk og nåtidens operative prinsipper. Bakgrunnen for dette temaet er at doktrinen, samt kombinerte effekter har sentral rolle i den militære profesjonen. Vi valgte slaget ved Verdun fordi en tydelig kan se hvordan Tyskland begynte å innovere sin taktikk. Dette gjør vi gjennom å studere i hovedsak to sekundærkilder, Walking Verdun av Christina Holstein og The Price of Glory av Alistar Horne. Vi drøfter likhetene mellom doktrinen og slaget ved Verdun gjennom å studere syv ulike operasjoner. På denne måten har vi altså sett på sammenhengen mellom datidens taktikk og nåtidens prinsipper, og om vi kan gjenkjenne Forsvarets doktrine for landoperasjoners beskrivelse av kombinerte effekter i de ulike operasjonene. Drøftingen viser at det finnes likheter mellom datidens taktikk og nåtidens operative prinsipper. Vi har funnet eksempler på både synergi, komplementære systemer og dilemmaprinsippet i flere av operasjonene ved Verdun. Likevel lyktes ikke alltid tyskerne, og det er viktig å være klar over at dette var en taktikk under utvikling