Måling av fartøys elektriske signatur og miljømessige påvirkninger

Elektrisk signatur er det elektriske feltet et fartøy genererer rundt seg på grunn av de galvaniske egenskapene til metallene det er bygget av. Et elektrisk felt kan ikke måles, på lik linje med et gravitasjonsfelt, men man kan måle virkningen det gjør på omgivelsene. Denne oppgave ser på hvordan man måler elektrisk signatur ved bruk av sølv-sølvkloridelektroder som er følsomme ovenfor ionestrømmen i havet. De vanligste sjømilitære bruksområdene for måling av elektrisk signatur i dag er i detoneringsmekanismen til sjø-miner, og målestasjoner der man måler den elektriske signaturen til et fartøy og gjør tiltak for å redusere den. Den elektriske signaturen til et fartøy vil påvirkes av miljømessige faktorer som polarisering, måledybde, fartøyets dyptgående, vannets og havbunnens konduktivitet. Disse faktorene påvirker signaturen i så stor grad at det ikke vil være hensiktsmessig å bruke måling av elektrisk signatur alene til kjenningstjeneste av fartøy. Det vil derimot kunne være et brukbart element i ett større målesystem som benytter flere måledata sammen

SRM・CRMの観点から考察する商社営業のコンピテンシー

Stem cells have captured the imagination of the general public by their potential as new therapeutic tools in the fight against degenerative diseases. This potential is based on their capability for self-renewal and at the same time for producing progenitor cells that will eventually provide the building blocks for tissue and organ regeneration. These processes are carefully orchestrated in the organism by means of a series of molecular cues. An emerging molecule which is responsible for some of these physiological responses is adrenomedullin, a 52-amino acid regulatory peptide which increases proliferation and regulates cell fate of stem cells of different origins. Adrenomedullin binds to specific membrane receptors in stem cells and induces several intracellular pathways such as those involving cAMP, Akt, or MAPK. Regulation of adrenomedullin levels may help in directing the growth and differentiation of stem cells for applications (e.g., cell therapy) both in vitro and in vivo. © 2012 Elsevier Inc.Peer Reviewe

Måling av fartøys elektriske signatur og miljømessige påvirkninger

Elektrisk signatur er det elektriske feltet et fartøy genererer rundt seg på grunn av de galvaniske egenskapene til metallene det er bygget av. Et elektrisk felt kan ikke måles, på lik linje med et gravitasjonsfelt, men man kan måle virkningen det gjør på omgivelsene. Denne oppgave ser på hvordan man måler elektrisk signatur ved bruk av sølv-sølvkloridelektroder som er følsomme ovenfor ionestrømmen i havet. De vanligste sjømilitære bruksområdene for måling av elektrisk signatur i dag er i detoneringsmekanismen til sjø-miner, og målestasjoner der man måler den elektriske signaturen til et fartøy og gjør tiltak for å redusere den. Den elektriske signaturen til et fartøy vil påvirkes av miljømessige faktorer som polarisering, måledybde, fartøyets dyptgående, vannets og havbunnens konduktivitet. Disse faktorene påvirker signaturen i så stor grad at det ikke vil være hensiktsmessig å bruke måling av elektrisk signatur alene til kjenningstjeneste av fartøy. Det vil derimot kunne være et brukbart element i ett større målesystem som benytter flere måledata sammen

"We know they are there, but we do not see them"

Master's thesis in Health and social sciencesBakgrunnen for denne oppgaven har vært den økende oppmerksomheten man i senere tid har sett med tanke på barn som lever i familier med problematisk rusmiddelbruk. Det er antydet at mellom 90 000 og 230 000 barn i Norge har foreldre med et rusproblem. Målsettingen for denne studien var å finne ut hvordan helsesøstre i barne- og ungdomsskoler arbeider for å fange opp disse barna. Studiens problemstilling var hvordan helsesøster i skolen arbeidet for å identifisere barn i rusfamilier, og hvilke utfordringer de møtte i dette arbeidet. I følge regjeringens folkehelsemelding bør helsesøstre tidlig kunne identifisere barn med vanskelige oppvekstvilkår. Helsepersonelloven § 10a slår fast at helsepersonell skal gi informasjon og nødvendig oppfølging til barn av rusmiddelavhengige. Barn som vokser opp i rusfamilier har økt sjanse for å utvikle atferdsvansker, psykiske problemer og for selv å utvikle et rusproblem i voksen alder. Studien hadde et kvalitativt design, med individuelle intervju av fem helsesøstre i skolehelsetjenesten. Funnene viser at tillitsbygging ble sett på som viktig for å kunne fange opp disse barna. Helsesøstrene fremhevet synliggjøring, kontinuitet, og ”åpen dør” som viktige elementer i dette arbeidet. I tillegg var gyldiggjøring av rusproblematikk viktig for at elevene skulle kunne snakke om problemet. Helsesøstrene møtte flere utfordringer i arbeidet med å identifisere disse barna. Siden rusproblematikk ofte er tabubelagt, ble det i mange tilfeller hemmeliggjort, noe som gjorde barna vanskelige å se. Liten kontortid ved skolene i forhold til ansvarsområdet, lite foreldrekontakt, samt manglende kompetanse på rusproblematikk var andre utfordringer. Økte ressurser og økt kompetanse behøves for å identifisere barna tidligere. Det er et spørsmål om helsesøstre har for stort ansvarsområde

Måling av fartøys elektriske signatur og miljømessige påvirkninger

Elektrisk signatur er det elektriske feltet et fartøy genererer rundt seg på grunn av de galvaniske egenskapene til metallene det er bygget av. Et elektrisk felt kan ikke måles, på lik linje med et gravitasjonsfelt, men man kan måle virkningen det gjør på omgivelsene. Denne oppgave ser på hvordan man måler elektrisk signatur ved bruk av sølv-sølvkloridelektroder som er følsomme ovenfor ionestrømmen i havet. De vanligste sjømilitære bruksområdene for måling av elektrisk signatur i dag er i detoneringsmekanismen til sjø-miner, og målestasjoner der man måler den elektriske signaturen til et fartøy og gjør tiltak for å redusere den. Den elektriske signaturen til et fartøy vil påvirkes av miljømessige faktorer som polarisering, måledybde, fartøyets dyptgående, vannets og havbunnens konduktivitet. Disse faktorene påvirker signaturen i så stor grad at det ikke vil være hensiktsmessig å bruke måling av elektrisk signatur alene til kjenningstjeneste av fartøy. Det vil derimot kunne være et brukbart element i ett større målesystem som benytter flere måledata sammen

”Vi vet de er der, men vi ser dem ikke”

Bakgrunnen for denne oppgaven har vært den økende oppmerksomheten man i senere tid har sett med tanke på barn som lever i familier med problematisk rusmiddelbruk. Det er antydet at mellom 90 000 og 230 000 barn i Norge har foreldre med et rusproblem. Målsettingen for denne studien var å finne ut hvordan helsesøstre i barne- og ungdomsskoler arbeider for å fange opp disse barna. Studiens problemstilling var hvordan helsesøster i skolen arbeidet for å identifisere barn i rusfamilier, og hvilke utfordringer de møtte i dette arbeidet. I følge regjeringens folkehelsemelding bør helsesøstre tidlig kunne identifisere barn med vanskelige oppvekstvilkår. Helsepersonelloven § 10a slår fast at helsepersonell skal gi informasjon og nødvendig oppfølging til barn av rusmiddelavhengige. Barn som vokser opp i rusfamilier har økt sjanse for å utvikle atferdsvansker, psykiske problemer og for selv å utvikle et rusproblem i voksen alder. Studien hadde et kvalitativt design, med individuelle intervju av fem helsesøstre i skolehelsetjenesten. Funnene viser at tillitsbygging ble sett på som viktig for å kunne fange opp disse barna. Helsesøstrene fremhevet synliggjøring, kontinuitet, og ”åpen dør” som viktige elementer i dette arbeidet. I tillegg var gyldiggjøring av rusproblematikk viktig for at elevene skulle kunne snakke om problemet. Helsesøstrene møtte flere utfordringer i arbeidet med å identifisere disse barna. Siden rusproblematikk ofte er tabubelagt, ble det i mange tilfeller hemmeliggjort, noe som gjorde barna vanskelige å se. Liten kontortid ved skolene i forhold til ansvarsområdet, lite foreldrekontakt, samt manglende kompetanse på rusproblematikk var andre utfordringer. Økte ressurser og økt kompetanse behøves for å identifisere barna tidligere. Det er et spørsmål om helsesøstre har for stort ansvarsområde