Acute Effect of Quadriceps Myofascial Tissue Rolling Using A Mechanical Self-Myofascial Release Roller-Massager on Performance and Recovery in Young Elite Speed Skaters

Objectives: The main purpose of the present study was to investigate the acute effects of myofascial tissue rolling on endurance performance and recovery using a novel designed mechanical self-induced multi-bar roller-massager. Methods: a randomized crossover, repeated measure design was used. Eight national levelled, junior and neo-senior, speed skaters underwent a 10 min myofascial quadriceps rolling pre- and fifteen minutes post- a stepwise incremental cycling-test to exhaustion followed by a Wingate performance-test. The myofascial quadriceps rolling was used in one out of two laboratory testing-days. Time to exhaustion, peak oxygen uptake (VO2peak), blood lactate concentration during 30 min of recovery, and peak- and mean- power during the consecutive Wingate test were recorded. Results: Myofascial quadriceps rolling using roller-massager resulted in higher blood lactate concentration at exhaustion and a larger blood lactate clearance after 10 min to post exhaustion test (both p < 0.05), a tendency for a positive effect on Wingate peak-power (p = 0.084; d = 0.71), whereas no marked differences were observed on VO2peak, time to exhaustion and Wingate mean-power. Conclusion: Despite indications for potential benefits of the quadriceps myofascial tissue release using the mechanical self-induced multi-bar roller-massager on blood lactate concentration and Wingate peak-power, the myofascial tissue release gave no marked performance improvements nor indications of negative effects. Future studies could examine the long-term effects of myofascial tissue release on performance and recovery. Furthermore, integrating a measure of the participants’ subjective experience pre- and post the myofascial tissue release would be of great interest.publishedVersio

The N-terminal acetyltransferase Naa10 is essential for zebrafish development

N-terminal acetylation, catalysed by N-terminal acetyltransferases (NATs), is among the most common protein modifications in eukaryotes and involves the transfer of an acetyl group from acetyl-CoA to the α-amino group of the first amino acid. Functions of N-terminal acetylation include protein degradation and sub-cellular targeting. Recent findings in humans indicate that a dysfunctional Nα-acetyltransferase (Naa) 10, the catalytic subunit of NatA, the major NAT, is associated with lethality during infancy. In the present study, we identified the Danio rerio orthologue zebrafish Naa 10 (zNaa10). In vitro N-terminal acetylation assays revealed that zNaa10 has NAT activity with substrate specificity highly similar to that of human Naa10. Spatiotemporal expression pattern was determined by in situ hybridization, showing ubiquitous expression with especially strong staining in brain and eye. By morpholino-mediated knockdown, we demonstrated that naa10 morphants displayed increased lethality, growth retardation and developmental abnormalities like bent axis, abnormal eyes and bent tails. In conclusion, we identified the zebrafish Naa10 orthologue and revealed that it is essential for normal development and viability of zebrafish.publishedVersio

Anxiety and depression symptoms, albuminuria and risk of acute myocardial infarction in the Norwegian HUNT cohort study

publishedVersio

Invasive Electrical Impedance Tomography for Blood Vessel Detection

We present a novel method for localization of large blood vessels using a bioimpedance based needle positioning system on an array of ten monopolar needle electrodes. The purpose of the study is to develop a portable, low cost tool for rapid vascular access for cooling and controlled reperfusion of cardiac arrest patients. Preliminary results show that localization of blood vessels is feasible with this method, but larger studies are necessary to improve the technology

Optimized bisubstrate inhibitors for the actin N-terminal acetyltransferase NAA80

Acetylation of protein N-termini is one of the most common protein modifications in the eukaryotic cell and is catalyzed by the N-terminal acetyltransferase family of enzymes. The N-terminal acetyltransferase NAA80 is expressed in the animal kingdom and was recently found to specifically N-terminally acetylate actin, which is the main component of the microfilament system. This unique animal cell actin processing is essential for the maintenance of cell integrity and motility. Actin is the only known substrate of NAA80, thus potent inhibitors of NAA80 could prove as important tool compounds to study the crucial roles of actin and how NAA80 regulates this by N-terminal acetylation. Herein we describe a systematic study toward optimizing the peptide part of a bisubstrate-based NAA80 inhibitor comprising of coenzyme A conjugated onto the N-terminus of a tetrapeptide amide via an acetyl linker. By testing various combinations of Asp and Glu which are found at the N-termini of β- and γ-actin, respectively, CoA-Ac-EDDI-NH2 was identified as the best inhibitor with an IC50 value of 120 nM

Redningsaksjon for Vossolaksen 2010-2020 -status per 2021

publishedVersio

Redningsaksjon for Vossolaksen 2010-2020 -status per 2021

Målet for redningsaksjonen er å reetablere Vossolaksen som en selvreproduserende og høstbar bestand som ikke er genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks. Med grunnlag i en omfattende dokumentasjon av bestandssituasjon og trusselfaktorer tok miljøforvaltningen i 2010 initiativ til en redningsaksjon for Vossolaksen i perioden 2010-2020. Prosjektet har vært gjennomført som et samarbeid mellom forskning, forvaltning, lokale interessenter og flere næringsaktører, spesielt fiskeoppdrettsnæringen gjennom Vossolauget og kraftprodusenten Eviny (BKK). Et første tiltak var å bygge opp gytebestanden ved å sette ut smolt produsert ved Voss klekkeri med opphav fra genbanken. Dette fungerte forutsatt at smolten ble slept ut fjordene i en tank eller merd før slipp. Laks som returnerte fra disse slepene sikret at gytebestandsmålet ble nådd i minst 8 av årene i perioden 2011-2021. Dette har ført til økt gyting, økte tettheter av ungfisk og økt antall utvandrende smolt fra og med årene 2014/2015. Det viktigste målet for redningsaksjonen var at gytebestandsmålet skulle nås med naturlig rekruttert laks innen 2020 dvs. uten bruk av bidrag fra kultivert smolt slept ut fjordene. Resultatene tilsier at ca. 25 til 50 % av denne målsettingen er oppnådd de siste fem årene (2017-2021). Gytebestandsmålet for naturlig rekruttert laks er derfor ikke nådd. Kraftproduksjon og andre inngrep i vassdraget påvirker bestanden. De bidrar til redusert produksjon av laksesmolt, men ser ikke ut til å ha et omfang som kan være til hinder for å reetablere laksestammen. Estimatene tilsier at det årlig vandrer ut minst 30000 smolt fra Vossovassdraget. En forholdsvis lav sjøoverlevelse på cirka 3 prosent ville være nok til å sikre gytebestandsmålet. Resultatene viser imidlertid at den reelle sjøoverlevelsen for smolt som vandrer ut fra Vossovassdraget er unormalt lav, dvs. rundt 1 % eller lavere. Lav sjøoverlevelse er også dokumentert for naboelvene Daleelva, Ekso og Modalselva. Mye smolt blir spist av annen fisk under smoltutvandringen i vassdraget og særlig i innsjøene (Vangsvatnet og Evangervatnet), men også på strekningen Bolstadfjorden-Straume. I hvor stor grad denne predasjonen avviker fra en naturlig tilstand er usikkert. Predasjon er en velkjent og naturlig årsak til tap av laksesmolt. Denne problemstillingen vil bli nærmere belyst i et pågående prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd. Når smolten har forlatt vassdraget venter en stor utfordring i form av en kompleks fjordvandring med mulig samvirkende effekter av predasjon, aluminium (forsuring) og lakselus. En langtidsserie basert på 88 forsøksgrupper i årene 2000-2019 viser at laksesmolt som gis fôr som beskytter mot lakselus har en større gjenfangst som voksne laks, men at denne effekten har blitt svakere over tid. Dette skyldes mest sannsynlig resistensutvikling hos lusen. Samtidig har man siden 2009 funnet en klar sammenheng mellom lusetrykk målt som antall lus på sjøaure ved Herdla og hvor mange voksne laks som gjenfanges fra forsøksgruppene. Samlet peker disse forsøkene på et klart behov for å redusere lusemengden i smoltens utvandringsrute for å lykkes med reetableringsarbeidet. Etter at slepene som planlagt opphørte fra og med 2020 vil bidraget fra klekkerismolt fases ut. Dette er nødvendig for å reetablere en naturlig gytende laksebestand. Målet er at Vossolaksen vil tilpasses de naturgitte forholdene ved naturlig seleksjon gjennom hele livssyklusen og er vanlig framgangsmåte når en laksestamme skal reetableres i naturen. For at strategien skal lykkes viser resultatene et klart behov for mer effektive tiltak rettet mot lakselus. Genetiske undersøkninger viser at laksebestanden i Vossovassdraget og omkringliggende bestander er sterkt påvirket av innkrysning av rømt oppdrettslaks. For å sikre en sterk og levedyktig bestand vil det være viktig å forhindre ytterligere påvirkning fra rømt oppdrettslaks. Tiltak for å unngå rømming og å ta ut rømt oppdrettslaks fra bestanden vil være viktig. Laksebestandene i regionen er genetisk forskjellige, men både innkrysning av rømt oppdrettslaks og utsetting av kultivert fisk kan føre til unaturlig stor genetisk utveksling og bryte ned lokal genetisk tilpasning. I senere år har det blitt benyttet molekylærgenetiske metoder for å estimere effektivt antall gytelaks i Vossovassdraget og denne metoden sammen med estimat av innkrysning av rømt oppdrettslaks vil være nyttige verktøy for å overvåke bestandsutviklingen. I tillegg til å redusere effektene av lakselus og rømt fisk, er det behov for tiltak både i vassdraget og i fjordene som kan øke antallet smolt som forlater vassdraget, og klarer vandringen ut til beiteområdene i havet. Foreliggende kunnskapsstatus gir et godt faglig grunnlag for prioriteringer og gjennomføring av tiltak for å sikre Vossolaksen.publishedVersio

Toplanskryss på Solavågseidet

Bacheloroppgave - Høgskolen i Ålesund, 201

Kinematic differences between uphill roller skiing and on-snow skiing using the V2 skating technique

Purpose: Roller skiing is the primary sport-specific training and testing mode during pre-competition periods for cross-country skiers, biathletes, and Nordic combined athletes. The present study aimed to compare the kinematics between uphill roller skiing and on-snow skiing using the V2 sub-technique. Methods: In a cross-over design, nine well-trained male skiers performed short trials (< 40 s) at constant inclination (8.0°), speed (3.0 m‧s−1), and controlled rolling/gliding friction on asphalt (in the fall), on the treadmill (in the fall and winter), and during on-snow skiing (in the winter). Kinematic data were collected using a validated inertial measurement unit system. Results: Repeated-measures ANOVAs revealed no differences between treadmill and asphalt roller skiing. Further, including on-snow skiing showed moderate to good reliability (ICC ≥ 0.63, p ≤ 0.001) for ground-contact temporal variables. However, on-snow skiing moderately increased hip range of motion around the longitudinal axis (22.2 ± 7.7° vs. 14.1 ± 4.7°), lateral hip displacement (44.1 ± 7.1 cm vs. 37.2 ± 6.6 cm) and pole push times (422 ± 41 ms vs. 386 ± 31 ms), and on-snow skiing was characterized by altered hip rotational patterns compared to roller skiing. Conclusion: V2 roller ski skating simulates on-snow ski skating to a large extent, but the mechanical properties of the skis and/or surface hardness systematically alter skiers’ hip movements and pole push times. This implies a potential for equipment optimization to increase training specificity during pre-competition periods and highlights a need for future studies to examine the kinematic effects of snow hardness on all sub-techniques.Kinematic differences between uphill roller skiing and on-snow skiing using the V2 skating techniquepublishedVersio