Regulation of connexin- and pannexin-based channels by post-translational modifications

Connexin (Cx) and pannexin (Panx) proteins form large conductance channels, which function as regulators of communication between neighbouring cells via gap junctions and/or hemichannels. Intercellular communication is essential to coordinate cellular responses in tissues and organs, thereby fulfilling an essential role in the spreading of signalling, survival and death processes. The functional properties of gap junctions and hemichannels are modulated by different physiological and pathophysiological stimuli. At the molecular level, Cxs and Panxs function as multi-protein channel complexes, regulating their channel localisation and activity. In addition to this, gap junctional channels and hemichannels are modulated by different post-translational modifications (PTMs), including phosphorylation, glycosylation, proteolysis, N-acetylation, S-nitrosylation, ubiquitination, lipidation, hydroxylation, methylation and deamidation. These PTMs influence almost all aspects of communicating junctional channels in normal cell biology and pathophysiology. In this review, we will provide a systematic overview of PTMs of communicating junction proteins and discuss their effects on Cx and Panx-channel activity and localisation

Legemiddelindustrien i Norge, kapitalister eller idealister? : en studie av et legmiddelfirmas opplevelse av egen situasjon

Avhandlingen baseres på et 6 måneders feltarbeid i legemiddelbedriften Schering-Plough, avdeling Remicade. Utgangspunktet er at gjennom et argument om at medisin kan ses på som vår tids religion (McGuire, 1997), gir legemiddelet en stor makt. Legemiddelindustrien som produsenter av legemiddelet og staten som lovregulerende kraft som legger føringer for legemiddelindustriens virke, kjemper om å inneha mest mulig kontroll over produksjon og bruk av legemidler. Media legger press på kampen gjennom diskusjon og kommentar. En del av diskusjonen bunner i legemiddelindustriens plass i samfunnet og hvordan den blir fremstilt og på hvilken måte dette påvirker de som arbeider i næringen. Samtidig vil jeg i den sammenheng ta for meg mine informanters oppfattning av sitt eget virke og sin egen industri. På grunnlag av mine informanters opplevelse kan jeg ikke kategorisere legemiddelindustrien i Norge som verken kapitalister eller idealister. Studien er hovedsaklig delt i fire deler: makt i medisinen, makt på mikronivå, makt i strukturer og hvordan aktører bruker makt. Den første delen viser at legemiddelet i seg selv innehar stor makt ved å være legens verktøy og noe konkret som gir oss handlingsmuligheter ved sykdom. Den andre delen viser hvordan relasjonene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell er bygget opp, og hvordan makt ligger implisitt integrert i relasjonene (Weber, 1971). Den tredje delen viser hvordan makt finnes i mer eller mindre eksplisitte lovreguleringer av industrien og hvordan mine informanter av staten blir utsatt for en type unsynlig påvirkning de ikke er klar over (Foucault, 2000). Den siste delen viser hvordan media og legemiddelindustrien bruker den makten de besitter for å definere legemiddelindustriens plass i samfunnsdebatten. Studien viser hvordan maktrelasjoner mellom legemiddelindustrien, helsepersonell, myndigheter og media er bygget opp, og hvordan de ulike aktørene bruker sin makt for å utøve og oppnå mest mulig makt ovenfor de andre aktørene. Studien benytter teorier om makt og ulike definisjoner av helse og sykdom, kombinert med nyere teorier om kommunikasjonsadferd i moderne samfunn