87 research outputs found

    SISTEM INFORMASI MANAJEMEN EKSPLORASI DAN PRODUKSI PERMINYAKAN JOINT OPERATING BODY PERTAMINA-PETROCHINA (JOBPPEJ)

    Get PDF
    Di Indonesia khususnya diwilayah Tuban, Jawa Timur mempunyai salah satu daerah potensipenghasil minyak. Karena di Tuban terdapat blok yang telah disurvei sebelumnya mempunyaikapasitas sumber daya alam yang baik khususnya minyak dan gas bumi. JOB Pertamina PetrochinaEast Java (JOB-PPEJ) merupakan salah satu perusahaan jointventure yangbergerak dalam bidang industri perminyakan di Indonesia yang telah melakukanpengeksplorasian di wilayah Tuban in!. Keeepatan, ketepatan dan efektifitas sangat mutlakdiperlukan untuk dapat meningkatkan kinerja perusahaan tersebut. Mengingat informasi yangdigunakan eenderung bersifat manual (kertas). Dengan menggunakan teknologi informasiyang berbasis web dalam pengolahan informasi JOB-PPEJ, dalam penelitian ini penulismencoba untuk membuat suatu slstem manajemen dalam kemudahan akses informasi di JOBPertamina· Petrochina East Java (JOB-PPEJ).Kata Kuncipengguna.Sistem Informasi Manajemen, Diagram kasus penggunaan, An/ar muk

    Tracking the right path: Safety performance indicators as boundary objects in air ambulance services

    Get PDF
    Indicators are used by most organizations to track their safety performance. Research attention has been drawn to what makes for a good indicator (specific, proactive, etc.) and the sometimes perverse and unexpected consequences of their introduction. While previous research has demonstrated some of the complexity, uncertainties and debates that surround safety indicators in the scientific community, to date, little attention has been paid to how a safety indicator can act as a boundary object that bridges different social worlds despite being the social groups' diverse conceptualisation. We examine how a safety performance indicator is interpreted and negotiated by different social groups in the context of public procurement of critical services, specifically fixed-wing ambulance services. The different uses that the procurer and service providers have for performance data are investigated, to analyse how a safety performance indicator can act as a boundary object, and with what consequences. Moving beyond the functionality of indicators to explore the meanings ascribed by different actors, allows for greater understanding of how indicators function in and between social groups and organizations, and how safety is more fundamentally conceived and enacted. In some cases, safety has become a proxy for other risks (reputation and financial). Focusing on the symbolic equivocality of outcome indicators and even more tightly defined safety performance indicators ultimately allows a richer understanding of the priorities of each actor within a supply chain and indicates that the imposition of oversimplified indicators may disrupt important work in ways that could be detrimental to safety performance

    Elucidating an amorphous form stabilization mechanism of tenapanor hydrochloride: crystal structure analysis using Xray diffraction, NMR crystallography and molecular modelling

    Get PDF
    By the combined use of powder and single crystal X-ray diffraction, solid-state NMR, and molecular modelling, the crystal structures of two systems containing the unusually large tenapanor drug molecule have been determined: the free form, ANHY and a dihydrochloride salt form, 2HCl. Dynamic nuclear polarization (DNP) assisted solid-state NMR (SSNMR) crystallography investigations were found essential for the final assignment, and were used to validate the crystal structure of ANHY. From the structural informatics analysis of ANHY and 2HCl, conformational ring differences in one part of the molecule were observed which influences the relative orientation of a methyl group on a ring nitrogen and thereby impacts the crystallizability of the dihydrochloride salt. From quantum chemistry calculations, the dynamics between different ring conformations in tenapanor is predicted to be fast. Addition of HCl to tenapanor results in general in a mixture of protonated ring conformers and hence a statistical mix of diastereoisomers which builds up the amorphous form, a-2HCl. This was qualitatively verified by 13C CP/MAS NMR investigations of the amorphous form. Thus, to form any significant amount of the crystalline material 2HCl, which originates from the minor (i.e., energetically less stable) ring conformations, one needs to involve nitrogen deprotonation to allow exchange between minor and major conformations of ANHY in solution. Thus, by controlling the solution pH value to well below the pKa of ANHY, the equilibrium between ANHY and 2HCl can be controlled and by this mechanism the crystallization of 2HCl can be avoided and the amorphous form of the dichloride salt can therefore be stabilized

    Improvement of personality functioning among people treated within personality disorder mental health services. A longitudinal, observational study

    Get PDF
    Objective: Evidence-based personality disorder (PD) treatments are dominated by interventions targeting Borderline PD, although clinical populations characteristically include different PD features and severity. Personality functioning is a new concept intended to capture common features across PDs. This study aimed to investigate longitudinal improvement of personality functioning in a clinical sample assigned to PD treatment. Method: An observational, large, longitudinal study of patients in PD treatments on specialist mental health service levels (N = 1,051). DSM-5 PDs were systematically assessed on referral. Personality functioning was repeatedly assessed (LPFS-BF-2.0), supplemented by symptom distress (anxiety: PHQ-GAD-7, depression: PHQ-9), and social/occupational activity (WSAS, work/study activity). Statistics were linear mixed models. Results: Thirty per cent had personality difficulties below PD threshold. Among PDs, 31% had Borderline (BPD), 39% Avoidant (AvPD), 15% not otherwise specified, 15% other PDs, and 24% > one PD. More severe initial LPFS-BF was associated with younger age, presence of PD and increasing number of total PD criteria. Across PD conditions, LPFS-BF, PHQ-9 and GAD-7 improved significantly (overall effect size 0.9). Mean duration of PD treatment was 15 (SD 9) months. Drop-out rates were low (12%). LPFS-BF improvement-rates were higher for BPD. Younger age was moderately associated with slower PHQ-9 improvement. Work/study activity was initially poor, poorer levels associated with AvPD and younger age, and improvement was non-significant across PD conditions. AvPD was associated with slower WSAS improvement-rates. Conclusion: Personality functioning improved across PD conditions. The results highlight BPD improvements. The study points to challenges concerning AvPD treatment, poor occupational activity and age-related differences

    The Energy Computation Paradox and ab initio Protein Folding

    Get PDF
    The routine prediction of three-dimensional protein structure from sequence remains a challenge in computational biochemistry. It has been intuited that calculated energies from physics-based scoring functions are able to distinguish native from nonnative folds based on previous performance with small proteins and that conformational sampling is the fundamental bottleneck to successful folding. We demonstrate that as protein size increases, errors in the computed energies become a significant problem. We show, by using error probability density functions, that physics-based scores contain significant systematic and random errors relative to accurate reference energies. These errors propagate throughout an entire protein and distort its energy landscape to such an extent that modern scoring functions should have little chance of success in finding the free energy minima of large proteins. Nonetheless, by understanding errors in physics-based score functions, they can be reduced in a post-hoc manner, improving accuracy in energy computation and fold discrimination

    Substrate-gated docking of pore subunit Tha4 in the TatC cavity initiates Tat translocase assembly

    Get PDF
    The twin-arginine translocase (Tat) transports folded proteins across tightly sealed membranes. cpTatC is the core component of the thylakoid translocase and coordinates transport through interactions with the substrate signal peptide and other Tat components, notably the Tha4 pore-forming component. Here, Cys–Cys matching mapped Tha4 contact sites on cpTatC and assessed the role of signal peptide binding on Tha4 assembly with the cpTatC–Hcf106 receptor complex. Tha4 made contact with a peripheral cpTatC site in nonstimulated membranes. In the translocase, Tha4 made an additional contact within the cup-shaped cavity of cpTatC that likely seeds Tha4 polymerization to form the pore. Substrate binding triggers assembly of Tha4 onto the interior site. We provide evidence that the substrate signal peptide inserts between cpTatC subunits arranged in a manner that conceivably forms an enclosed chamber. The location of the inserted signal peptide and the Tha4–cpTatC contact data suggest a model for signal peptide–gated Tha4 entry into the chamber to form the translocase

    A Large-Scale Genetic Analysis Reveals a Strong Contribution of the HLA Class II Region to Giant Cell Arteritis Susceptibility

    Get PDF
    We conducted a large-scale genetic analysis on giant cell arteritis (GCA), a polygenic immune-mediated vasculitis. A case-control cohort, comprising 1,651 case subjects with GCA and 15,306 unrelated control subjects from six different countries of European ancestry, was genotyped by the Immunochip array. We also imputed HLA data with a previously validated imputation method to perform a more comprehensive analysis of this genomic region. The strongest association signals were observed in the HLA region, with rs477515 representing the highest peak (p = 4.05 × 10−40, OR = 1.73). A multivariate model including class II amino acids of HLA-DRÎČ1 and HLA-DQα1 and one class I amino acid of HLA-B explained most of the HLA association with GCA, consistent with previously reported associations of classical HLA alleles like HLA-DRB1∗04. An omnibus test on polymorphic amino acid positions highlighted DRÎČ1 13 (p = 4.08 × 10−43) and HLA-DQα1 47 (p = 4.02 × 10−46), 56, and 76 (both p = 1.84 × 10−45) as relevant positions for disease susceptibility. Outside the HLA region, the most significant loci included PTPN22 (rs2476601, p = 1.73 × 10−6, OR = 1.38), LRRC32 (rs10160518, p = 4.39 × 10−6, OR = 1.20), and REL (rs115674477, p = 1.10 × 10−5, OR = 1.63). Our study provides evidence of a strong contribution of HLA class I and II molecules to susceptibility to GCA. In the non-HLA region, we confirmed a key role for the functional PTPN22 rs2476601 variant and proposed other putative risk loci for GCA involved in Th1, Th17, and Treg cell function

    Is resilience engineering realist or constructivist ?

    Get PDF
    International audienceThis exploratory paper questions whether resilience engineering is a realist or constructivist approach of safety. After a presentation of two positions: critical realism and radical constructivism, the authors explain how the frameworks provided by these two positions were used in different researches, answering different questions that arose during the work. For one, critical realism offered an answer to the problem of the relationship between agency and structure. For the other, radical constructivism afforded a good definition of what models can be thought as. Both developments show the relevance of taking into account of philosophical antecedents for applied research and how this is valuable for resilience engineering and the directions that could be pursued for future development

    Analyse av tildelingsmodeller brukt ved offentlige anskaffelser : pÄ hvilken mÄte tilfredsstiller dagens tildelingsmodellerlovverket, og i hvor stor grad verdsetter modellene kompetanse

    Get PDF
    Med offentlige innkjĂžp menes de anskaffelser av varer, tjenester, bygg og anlegg som foretas av statlige, fylkeskommunale og kommunale instanser. Ettersom Norge er med i EØS mĂ„ disse virksomhetene fĂžlge et omfattende regelverk som regulerer hvordan slike anskaffelser skal gjennomfĂžres. Som hovedregel mĂ„ offentlige organer forholde seg til EØS-avtalen og Lov om offentlig anskaffelser med tilhĂžrende forskrifter. Regelverket er i fokus gjennom hele anskaffelsesprosessen og gjĂžr seg gjeldende ved Ă„ kreve omfattende dokumentering, detaljer om kunngjĂžringen, fastsetting av frister, informasjon om hvordan tilbyderne skal evalueres, og retten til Ă„ klage. Det finnes to mĂ„ter det offentlige kan basere valg av leverandĂžr pĂ„, enten kun basert pĂ„ pris, eller basert pĂ„ den leverandĂžr som gir oppdragsgiver best “value for money”. Sistnevnte metode har i tillegg til pris et kvalitativt aspekt og det er denne typen tildelingsmodell vi har basert oppgaven vĂ„r pĂ„. Mer spesifikt har vi valgt Ă„ belyse de evalueringsmodeller som brukes for Ă„ velge en rĂ„dgivende organisasjon i prosjekteringsfasen i et prosjekt. Denne fasen er spesielt interessant ettersom forskning viser at et lavt fokus pĂ„ prosjekteringens kvalitet og omfang er korrelert med et prosjekts fiasko. Vi har av den grunn valgt Ă„ fokusere pĂ„ i hvilken grad aktuelle tildelingsmodeller tar hĂžyde for at en kompetent og erfaren rĂ„dgiver vil stille sterkest i en anbudskonkurranse. PĂ„ bakgrunn av dette utarbeidet vi fĂžlgende forskningsspĂžrsmĂ„l: PĂ„ hvilken mĂ„te tilfredsstiller dagens tildelingsmodeller lovverket og i hvor stor grad verdsetter modellene kompetanse? For Ă„ svare pĂ„ dette spĂžrsmĂ„let valgte vi fĂžlgende tilnĂŠrming: LĂžnnsstatistikk fra rĂ„dgivende ingeniĂžrer i Norge (RIF) differensieres pĂ„ utdanningsnivĂ„ og erfaringstid etter endt utdannelse. Jo hĂžyere formell grad og dess lenger erfaringstid, jo hĂžyere lĂžnn. Denne lĂžnnen avspeiler hvilken timerate den enkelte ingeniĂžr kan tilby til en oppdragsgiver. Vi benyttet disse timeratene for Ă„ prissette seks ulike ingeniĂžrprofiler, der kombinasjonen av utdannelse og erfaringstid definerte profilen til den enkelte. De seks profilene ble sĂ„ presentert som tilbydere som kjempet mot Side 10 hverandre i anbudskonkurranser. Fire ulike tildelingsmodeller ble brukt med den hensikt Ă„ avgjĂžre hvilke(n) modell(er) som tok hensyn til kompetansefaktoren. Tallene ble bearbeidet og simulert ved Ă„ bruke ulike funksjoner i Excel. Tallgrunnlaget ga oss langt pĂ„ vei svar pĂ„ vĂ„rt forskningsspĂžrsmĂ„l, men belyste ogsĂ„ andre mulige utfordringer ved bruk av slike modeller. Ved Ă„ se pĂ„ hver modell isolert, fant vi at to av modellene, lineĂŠr og forholdsmessig modell, begge kan vĂŠre gjenstand for prissamarbeid og annen form for manipulasjon. LineĂŠr modell tar heller ikke sĂŠrlig hensyn til kompetansefaktoren og vi sĂ„ at prisen ofte ble avgjĂžrende for hvem som vant. Dette argumentet gjelder ikke i like stor grad for forholdsmessig modell. Av de to siste modellene, prosentvis pĂ„slag og ETP-modellen, belĂžnnet ETP-modellen de mest kompetente leverandĂžrene mer enn ved bruk av prosentvis pĂ„slag. Til tross for at ETP-modellen er mer ressurskrevende Ă„ utarbeide og behandle, oppfatter vi denne modellen som mest hensiktsmessig i forhold til vĂ„r problemstilling og forskningsspĂžrsmĂ„l. En interessant oppdagelse var i tillegg at det ikke kun er valg av tildelingsmodell som er avgjĂžrende for om lovverket tilfredsstilles, men ogsĂ„ hvordan man graderer og evaluerer de kvalitative komponentene

    Multiplayers. En kvalitativ undersĂžkelse av barn som leker med nettbrett i barnehage

    No full text
    Barnehagens rammeplan har gjort digital praksis obligatorisk i norske barnehager og vektlegger at barn skal leke med digitale verktĂžy (Kunnskapsdepartementet, 2017). Et populĂŠrt digitalt verktĂžy i norske barnehager er nettbrett (Jacobsen, Kofoed og Loi, 2016). Et hovedfunn fra den sparsomme tidligere forskningen fra skandinaviske barnehager om digital praksis viser at det er mye tvil og usikkerhet blant barnehageansatte om hvordan digitale verktĂžy bĂžr brukes i barnehager, som kan tyde pĂ„ at barnehageansatte bĂžr Ăžke sine kunnskaper og ferdigheter nĂ„r det gjelder hvordan de kan stĂžtte barns digitale praksis (for eksempel BĂžlgan, 2012; Hernwall, 2016; Jacobsen et al., 2016; Jernes, Alvestad og Sinnerud, 2010; Lafton, 2012). Lite forskning er gjort om barns bruk av nettbrett i barnehage, men noe tyder pĂ„ at barns bruk av nettbrett i stĂžrre grad kan legge til rette for barns egenbidrag enn bruk av andre digitale verktĂžy (KjĂ€llander og Moinian, 2014; Petersen, 2015). Barnehager som bruker nettbrett med barna rapporterer om mer kreative aktiviteter, stĂžrre omfang av digital praksis og mer sosial bruk enn barnehager som ikke bruker nettbrett med barna (Jacobsen et al., 2016). De tre forskningsspĂžrsmĂ„lene i denne eksplorerende, kvalitative undersĂžkelsen er: Hva karakteriserer barns lek med nettbrett i barnehage, hvordan bruker barn nettbrett som medierende verktĂžy i barnehage og hvordan forhandler og etablerer barn normer i lek med nettbrett i barnehage. Anvendt teori forstĂ„r lek som flertydig (Sutton-Smith, 1997), et element i barnekultur (Corsaro, 2011; Goodwin, 1995; Hughes, 1999; Selmer-Olsen, 1997), en magisk sirkel (Huizinga, 1949; Salen og Zimmerman, 2004), avhengig av innramming (Bateson, 1987; Goffman, 1972, 1986) og et uttrykk for motstand (Cohen, 2011; King, 1982; Selmer-Olsen, 1997; Øksnes, 2008b, 2017). Selander og Kress’ (2010) modeller for lĂŠringssekvenser utgjĂžr strukturerende modeller for undersĂžkelsens funn. Et premiss undersĂžkelsen er ogsĂ„ at all handling er mediert via intellektuelle og fysiske redskaper, og situert i spesifikke sosiale sammenhenger (Lave og Wenger, 1991; SĂ€ljö, 2001). Utvalget i undersĂžkelsen bestĂ„r av 18 fire- og femĂ„ringer og to barnehagelĂŠrere i to private barnehager i to stĂžrre kommuner. Begge barnehagene har uttalte mĂ„l om digital praksis, og bruker nettbrett aktivt til vanlig. Tre timer og 17 minutter videoobservasjoner av barnas lek med nettbrett er innhentet med et vandrende videokamera (Heath, Hindmarsh og Luff, 2010). Kvalitative semi-strukturerte intervjuer av barnehagelĂŠrerne (Kvale og Brinkmann, 2010) ble gjennomfĂžrt som en forberedelse (screening) til videoopptakene (Yin, 2014). Videoopptakene ble analysert gjennom konstruksjon av en innledende katalogisering og oversikt over materialet, fĂžr enkelte kortere episoder av interesse ble valgt ut og transkribert (Heath et al., 2010). Analysen vektla multimodale kommunikasjonsformer (Kress, 2010; Streeck, Goodwin og LeBaron, 2011). Gjennom en bevegelse mellom transkripsjoner og hele videoopptaket, og mellom det empiriske materialet, tidligere forskning og teori, har undersĂžkelsens funn utviklet seg (Engle, Conant og Greeno, 2007). UndersĂžkelsens hovedfunn er at barnas lek med nettbrett i barnehage kan beskrives og forklares som en bevegelse langs en akse mellom orden og uorden. Barna ser ut til Ă„ trekkes mot Ă„ gjĂžre det som Ăžker deres fĂžlelser av autonomi, som kan finnes i lek preget bĂ„de av orden og uorden. Barnas bruk av nettbrett som medierende redskap i lek i barnehage kan beskrives og forklares som mer og mindre Ă„pent eller lukket spillsystem og -design. Åpent/lukket spillsystem beskriver hvordan deltakernes bruk av andre artefakter former leken med nettbrettet, mens Ă„pent/lukket spilldesign beskriver hvordan deltakerne lar klart definerte mĂ„l vĂŠre styrende for leken med nettbrett. Barnas bruk av nettbrettet og andre tilgjengelige ressurser avgjĂžr om det kan beskrives og forklares som lek, ikke ressursene alene. Barnas former for deltakelse i lek med nettbrett i barnehage kan ofte beskrives og forklares med begrepstrioen spiller-hjelper-tilskuer, og byttetid er Ă©n norm i barnas forhandlinger om disse formene for deltakelse. Funnene i undersĂžkelsen kan ikke generaliseres til en stĂžrre populasjon, men kan bidra til kunnskap om barns lek med digitale verktĂžy i barnehage. Utvikling av relevant teori for Ă„ beskrive og forklare barns lek med digitale verktĂžy kan gjĂžre barnehageansattes tvil og usikkerhet i mĂžte med digitale verktĂžy mindre, og gi grunnlag for en mer informert digital praksis. Det er behov for mer og metodisk variert forskning om digital praksis i barnehage
    • 

    corecore