Ungdommers egen erfaring av skole innenfor et behandlingssenter

Masterprosjektet er en fenomenologisk forankret oppgave i spesialpedagogikk som tar utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan opplever ungdom som er i et behandlingsforløp i ungdomspsykiatrien betydningen av skole? Oppgaven behandler datamateriale fra fem kvalitative forskningsintervju, sett i lys av narrativ teori og dekonstruksjon (White, 2006b. Derrida, 2006). Teksten plasserer seg innenfor en bestemt type spesialpedagogisk posisjonering som er synliggjort ved å anvende tekster fra Skjervheim (1996a, 1996b, 1996c). Oppgaven inneholder fem deler: Vitenskapsteoretisk og kunstfaglig ståsted, metode og analyse, tematisering og analyse, refleksjon og drøfting: I vitenskapelig og kunstfaglig ståsted blir det redegjort for måten narrativ teori og dekonstruksjon danner et fundament for oppgaveteksten. Metode og analyse inneholder en problematisering av hvordan disse begrepene kan brukes i sammenheng med dekonstruksjon. Tematisering og analyse tar i bruk tekst fra transkriberte intervju som sorteres etter temaene: Interesser, motivasjon og drømmer og håp. Refleksjonen inneholder tanker om egen skriveprosess og bakgrunn for strukturen i drøftingsdelen. Drøftingsdelen tar utgangspunkt i begreper som framkommer i tematiseringsdelen og har som mål å plassere oppgaven som et bidrag i debatten om hva inkluderende opplæring kan bety. Teksten kan formidle en annen side ved spesialpedagogikken enn det som framkommer i styringsdokumenter for skolen (Nordahl, 2018. Utdanningsdirektoratet, 2020). Oppgaven inneholder i tillegg illustrasjoner som kan brukes som eksempel på hva formidling også kan være (Åshild Fagervold, 2020)

The role of dehalorespiring bacteria in the reductive dechlorination of polychlorinated biphenyls in Baltimore harbor sediment microcosms

Baltimore Harbor sediment microcosms were incubated with the 12 most predominant congeners in Aroclor 1260 and their intermediate products to identify the major dechlorination pathways. Most congeners were dechlorinated in the meta position, although some dechlorination in the para and ortho positions was observed. The major dechlorination products were tetrachlorinated biphenyls with unflanked chlorines. Specific dechlorination rates of parent and intermediate PCB congeners were determined to identify the rate limiting reactions. To identify the microorganisms responsible for the dechlorination pathways, I developed PCR primers specific for the 16S rRNA genes of known PCB dehalogenating bacteria. These PCR primers were used in conjunction with DGGE to selectively identify the microorganisms that catalyzed each dechlorination reaction. Only three phylotypes were identified that catalyze the dechlorination of Aroclor 1260, and the selective activities of these phylotypes were determined. Phylotype DEH10 had high sequence similarity to Dehalococcoides spp., while phylotype SF1 had high sequence similarity to the o-17/DF-1 group of PCB dechlorinating bacteria. The third phylotype had 100% sequence similarity to the ortho-dechlorinating bacterium o-17 described previously from Baltimore Harbor sediments. Most dechlorination reactions for all three phylotypes were growth-linked, indicating that PCB-impacted environments have the potential to sustain populations of PCB dechlorinating organisms. To investigate whether bioaugmentation would be feasible for bioremediation of PCB contaminated sites, Baltimore Harbor sediment microcosms were supplemented with known dechlorinators and their effects on PCBs dechlorination patterns determined. The addition of different dechlorinators resulted in different dechlorination patterns. Finally, novel putative reductive dehalogenases were identified from the PCB dechlorinating bacterium DF-1 using degenerate PCR primers. Comparative sequence analyses indicated that they had high sequence similarity to both confirmed and putative dehalogenases from several Dehalococcoides species. In conclusion, microorganisms that can dechlorinate Aroclor 1260 have been identified for the first time and dechlorination of congener mixtures was shown to occur by the growth-linked complementary activities of bacterial consortia within the Chloroflexi. Demonstration that bioaugmentation with these organisms can influence rates and pathways of dechlorination, combined with the development of molecular assay for monitoring their fate, provide potentially valuable tools for the development of bioremedial strategies for PCB contaminated sediments

Predicting the effects of biochar on volatile petroleum hydrocarbon biodegradation and emanation from soil: a bacterial community finger-print analysis inferred modelling approach

We investigated the response of the dominant bacterial taxa in gravelly sand to the addition of biochar and/or mixtures of volatile petroleum hydrocarbons (VPHs) using denaturing gradient gel electrophoresis (DGGE) and sequencing of cut bands. Biochar addition alone had only weak effects on the soil bacterial community composition in batch study samples, while VPH addition had strong effects. Indirect effects of biochar on soil bacterial communities were apparent in column study samples, where biochar-enhanced sorption affected VPH spreading. Following VPH addition, cell abundance increased by no more than a factor of 2 and several Pseudomonas spp. became dominant in soil with and without biochar. We present a VPH fate model that considers soil bacterial biomass dynamics and a nutrient limited soil biomass carrying capacity. The model simulates an apparent lag phase before the onset of a brief period of intensive VPH biodegradation and biomass growth, which is followed by substantially slower VPH biodegradation, when nitrogen needs to be recycled between decaying and newly formed biomass. If biomass growth is limited by a factor other than the organic pollutant bioavailability, biochar amendment may enhance VPH attenuation in between a VPH source below ground and the atmosphere by reducing the risk of overloading the soil's biodegradation capacity

Paleocene methane seep and wood-fall marine environments from Spitsbergen, Svalbard

A recently discovered Paleocene seep locality from Fossildalen on Spitsbergen, Svalbard, is described. This is one of a very few seep communities of the latest Cretaceous–earliest Palaeogene age, and the best preserved Paleocene seep community known so far. The seep carbonates and associated fossils have been first identified in museum collections, and subsequently sampled in the field. The carbonates are exclusively ex-situ and come from the offshore siltstones of the Basilika Formation. Isotopically light composition (δ13C values approaching -50‰ V-PDB), and characteristic petrographic textures of the carbonates combined with the isotopically light archaeal lipid are consistent with the formation at fossil hydrocarbon seep. The invertebrate fauna associated with the carbonates is of moderate diversity (16 species) and has a shallow water affinity. It contains a species of the thyasirid genus Conchocele, common in other seeps of that age. The finding sheds new light onto the history of seepage on Svalbard, and onto the evolution and ecology of seep faunas during the latest Cretaceous–earliest Palaeogene time interval

Effect of Activated Carbon Amendment on Bacterial Community Structure and Functions in a PAH Impacted Urban Soil

ABSTRACT: We collected urban soil samples impacted by polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) from a sorbent-based remediation field trial to address concerns about unwanted side-effects of 2 % powdered (PAC) or granular (GAC) activated carbon amendment on soil microbiology and pollutant biodegradation. After three years, total microbial cell counts and respiration rates were highest in the GAC amended soil. The predominant bacterial community structure derived from denaturing gradient gel electrophoresis (DGGE) shifted more strongly with time than in response to AC amendment. DGGE band sequencing revealed the presence of taxa with closest affiliations either to known PAH degraders, e.g. Rhodococcus jostii RHA-1, or taxa known to harbor PAH degraders, e.g. Rhodococcus erythropolis, in all soils. Quantification by real-time polymerase chain reaction yielded similar dioxygenases gene copy numbers in unamended, PAC-, or GACamended soil. PAH availability assessments in batch tests showed th

Seasonal dynamics of active SAR11 ecotypes in the oligotrophic Northwest Mediterranean Sea

A seven-year oceanographic time series in NW Mediterranean surface waters was combined with pyrosequencing of ribosomal RNA (16S rRNA) and ribosomal RNA gene copies (16S rDNA) to examine the environmental controls on SAR11 ecotype dynamics and potential activity. SAR11 diversity exhibited pronounced seasonal cycles remarkably similar to total bacterial diversity. The timing of diversity maxima was similar across narrow and broad phylogenetic clades and strongly associated with deep winter mixing. Diversity minima were associated with periods of stratification that were low in nutrients and phytoplankton biomass and characterised by intense phosphate limitation (turnover time80%) by SAR11 Ia. A partial least squares (PLS) regression model was developed that could reliably predict sequence abundances of SAR11 ecotypes (Q2=0.70) from measured environmental variables, of which mixed layer depth was quantitatively the most important. Comparison of clade-level SAR11 rRNA:rDNA signals with leucine incorporation enabled us to partially validate the use of these ratios as an in-situ activity measure. However, temporal trends in the activity of SAR11 ecotypes and their relationship to environmental variables were unclear. The strong and predictable temporal patterns observed in SAR11 sequence abundance was not linked to metabolic activity of different ecotypes at the phylogenetic and temporal resolution of our study

A land regime for the future Kawthoolei: Contentious land politics in Kawthoolei, Burma

Theoretically questioning what land is and why it gets contentious, this thesis explores land politics in Burma as a contentious political space. Utilizing a multi-scalar approach the main objective is to investigate the construction and assemblage of land in its complex and dynamic relations to conflict in Burma, and specifically Kawthoolei. The research uses a social constructivist approach to uncover how land is (re)constructed and contested through multiple processual, temporal and relational productions of space. This thesis is a qualitative case study building on visual, textual and oral data collected from November 2020 to February 2021 to explore how and why land politics is a contentious political domain in Burma. Particularly focusing on Mutraw District and the Salween Peace Park conservation initiative in Kawthoolei, Burma. Seeing land and contention as inherently political processes the research explores how multiple actors seek to obtain spatial control over specific areas of land through different ontological and structural processes, framed as specific land regimes. The thesis argues that in the given case this process is driven by diverse actors’ aspirations to materialize the imagined future of a homeland. Exploring how multiple land regimes socially construct land within specific, discursive projects, in sum producing a contentious political landscape, the thesis connects multiple contestations to each other, and weaves them into historical dynamics of political economy, conflict, and colonialization in Kawthoolei, the Karen homeland

Likestilling og forsikring : økonomiske følger av et forbud mot kjønnsdifferensierte forsikringspremier

Prinsippet for forsikring er å dele den økonomiske risikoen mellom ulike aktører i markedet. Forsikringsselskapet overtar forsikringstakerens risiko for økonomiske tap ved at forsikringstakerne betaler inn premie som dekker det økonomiske tapet til de som blir utsatt for skade. På denne måten deler forsikringstakerne den økonomiske risikoen. For å kunne fastsette en riktig pris på risikoovertakelsen må risikoen estimeres så nøyaktig som mulig. På bakgrunn av statistikk og tidligere erfaringer kan man si noe om hvilke karakteristika som taler for at et individ er av høy- eller lavrisiko. Slike karakteristika kan være av både demografisk og atferdsbasert karakter. Demografiske variabler er kostnadseffektive og enkle å observere og er derfor populære forklaringsvariabler i estimatene av skaderisiko. Kjønn brukes i utstrakt grad i så henseende innen personforsikringene og bilforsikring. Det er store kjønnsforskjeller i skadehyppighet hva gjelder død, uførhet og bilskader, og dette gjenspeiler seg i forsikringsselskapenes premiesetting. For personforsikringene går diskrimineringen begge veier. Kvinner blir oftere uføre enn menn, mens menn har lavere gjennomsnittlig levealder enn kvinner. For bilforsikring er unge menn i stor grad overrepresentert på bilskadestatistikken. Slike statistisk verifiserbare forskjeller har gjort det mulig for forsikringsselskapene å benytte seg av statistisk diskriminering i premiesettingen, og kvinner og menn møter ulik pris på enkelte forsikringsprodukter. Bruk av demografiske kjennetegn som differensieringsvariable har møtt en del motstand da dette er faste karakteristika som ikke gjenspeiler egen atferd. Det har i de senere årene pågått en diskusjon om kjønnsdifferensiering av forsikringspremier. Likestillingsombudet mener dette er et direkte brudd på likestillingsloven, og i mars 2003 bestemte likestillingsombudet at slik diskriminering ikke godtas innen skade- og sykeforsikring fra januar 2006. Forsikringsselskapene mener de gjennom dette vedtaket blir tvunget til å sette priser som ikke gjenspeiler den risiko de faktisk overtar, og at tilbudet til forsikringstakerne vil bli dårligere. Likestillingsombudet hevder derimot at det finnes alternative forklaringsvariabler som kan brukes i stedet for kjønn, slik at nøyaktigheten i premiesettingen ikke vil reduseres nevneverdig. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv skal prisene stå i forhold til kostnadene ved å produsere varen. Forsikring er et noe spesielt produkt i så henseende da kostnadene ved å tilby varen vil avhenge av hvem som konsumerer den. Differensierte priser er en måte å tilpasse prisene mest mulig til den faktiske kostnaden for hver enkelt gruppe. Den offentlige debatten rundt kjønnsdifferensiering dreier seg i stor grad om likhetsprinsippet. Fra et økonomisk perspektiv vil det derimot være effisiens som er i fokus. Jeg vil i denne oppgaven se nærmere på hvilke økonomiske følger et forbud mot kjønnsdifferensierte priser vil kunne gi. En hovedbekymring fra Finansnæringens hovedorganisasjon, som også de fleste økonomer deler, er faren for et ugunstig utvalg. Ved innføring av kjønnsnøytrale priser vil ikke premien representere den faktiske risikoen forsikringsselskapet overtar, og forsikringstakere med lav risiko vil måtte subsidiere dem med høy risiko. Dette kan føre til at de med lav risiko vil oppfatte prisen som for høy i forhold til deres risiko og dermed helt eller delvis trekke seg ut av markedet. Resultatet blir desto høyere priser da prisen vektes etter kjønnssammensetningen i porteføljen. Et annet spørsmål som reiser seg, er effekten på forsikringstakernes totale nytte. Kjønnsnøytrale priser vil påføre lavrisikogruppen et tap og høyrisikogruppen en gevinst, men vil tapet være større enn gevinsten? Et forsikringsselskap vil aldri kunne vite nøyaktig hvem som er av høy- og lavrisiko, og kategorisering ut fra tidligere erfaringer vil derfor være nødvendig for en mest mulig riktig premiesetting. Alternative variabler, som likestillingsombudet viser til, vil ikke kunne erstatte kjønn som forklaringsvariabel. Forskjellene mellom menn og kvinner består selv etter at andre variabler er tatt i betraktning. I tillegg vil atferdsbaserte variabler ofte være mer kostbare og vanskeligere å innhente. Fra et økonomisk perspektiv er det av stor betydning at forklaringsvariabelen både er kostnadsfri og informativ, og kjønn er en slik variabel. Økonomiske resultater viser at om disse to betingelsene er oppfylt, vil statistisk diskriminering alltid være en Kaldor-Hicks-forbedring. De gjennomsnittlige prisene ved kjønnsdifferensierte priser vil være lavere grunnet endring i potefølje-sammensetningen, og høyrisikogruppens tap vil kunne kompenseres av lavrisikogruppens gevinst. Kapittel 2 gjennomgår bakgrunnen for problemstillingen med aktuelle fakta om kjønn og forsikring, de involverte parters synspunkter, alternative løsninger og eventuelle følger av forbudet. I kapittel 3 bruker jeg økonomisk teori til å belyse spørsmålene som reiser seg i kapittel 2, og enkelte momenter drøftes videre i kapittel 4. Avslutningsvis vil jeg konkludere og oppsummere

"Begrebet Angest", Søren Kierkegaards eksistensielle sprang sett i forhold til den dogmatiske tradisjonen og samtiden.

Jeg viser i denne avhandlingen hvordan angstbegrepet blir sentralt i Kierkegaards nytolkning av arvesyndsdogmet, og hvorfor han mente det var nødvendig med en ny tilnærming. Jeg undersøker også hvorvidt hans psykologiske versjon av arvesynden fastholder den augustinsk-lutherske tradisjonen. Et sentralt tema i denne forbindelse er om Kierkegaards opptatthet av individets frihet lar seg forene med tradisjonen, som gjerne har vært forbundet med ufrihet