Masterprosjektet er en fenomenologisk forankret oppgave i spesialpedagogikk som tar utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan opplever ungdom som er i et behandlingsforløp i ungdomspsykiatrien betydningen av skole?
Oppgaven behandler datamateriale fra fem kvalitative forskningsintervju, sett i lys av narrativ teori og dekonstruksjon (White, 2006b. Derrida, 2006). Teksten plasserer seg innenfor en bestemt type spesialpedagogisk posisjonering som er synliggjort ved å anvende tekster fra Skjervheim (1996a, 1996b, 1996c).
Oppgaven inneholder fem deler: Vitenskapsteoretisk og kunstfaglig ståsted, metode og analyse, tematisering og analyse, refleksjon og drøfting:
I vitenskapelig og kunstfaglig ståsted blir det redegjort for måten narrativ teori og dekonstruksjon danner et fundament for oppgaveteksten.
Metode og analyse inneholder en problematisering av hvordan disse begrepene kan brukes i sammenheng med dekonstruksjon.
Tematisering og analyse tar i bruk tekst fra transkriberte intervju som sorteres etter temaene: Interesser, motivasjon og drømmer og håp.
Refleksjonen inneholder tanker om egen skriveprosess og bakgrunn for strukturen i drøftingsdelen.
Drøftingsdelen tar utgangspunkt i begreper som framkommer i tematiseringsdelen og har som mål å plassere oppgaven som et bidrag i debatten om hva inkluderende opplæring kan bety. Teksten kan formidle en annen side ved spesialpedagogikken enn det som framkommer i styringsdokumenter for skolen (Nordahl, 2018. Utdanningsdirektoratet, 2020).
Oppgaven inneholder i tillegg illustrasjoner som kan brukes som eksempel på hva formidling også kan være (Åshild Fagervold, 2020)
