MRnews: Design Explorations into Accessibility and News

Creating accessible technology and content is generally seen as beneficial for all users. This is particularly important when the content has a significant societal impact, such as news stories. To find new and innovative ways to engage users, digital news outlets are faced with challenges related to accessibility. In the case of Mixed Reality (MR) technology, the increasing interest emphasizes the need for the technology to be inclusive and accessible. The embodied nature and affordances of MR technology enable users to manipulate virtual objects using real-world knowledge and in real-time and enable them to utilize a wide range of skills when interacting with such systems. In turn, leveraging these affordances can enhance the accessibility of the task at hand. Contributions to developing accessibility guidelines have been made, and the use of MR applications to enhance accessibility is on the rise. However, these contributions are most prominent in education and not for leisurely use. This research project investigates the affordances of MR and of the Augmented Reality (AR) Head Mounted Display (HMD), HoloLens 2 (HL2) in particular, and how these can be leveraged to enhance accessibility when reading digital news. This is a Research through Design (RtD) project carried out in participation with users by conducting design activities and user evaluations. The RtD-process is supported by prototypes developed through an iterative process. MRnews is an application built for Microsoft’s AR HMD, the HL2. The implemented design showcases how news content creators and developers can leverage the affordances of MR technology to achieve accessibility in news stories. The results point toward direct manipulation of virtual content utilizing the spatial nature of MR technology and the use of sensory cues to keep the user oriented and focused impact accessibility.Masteroppgave i medie- og interaksjonsdesignMIX350MASV-MI

Norwegian investigations on the deep sea shrimp (Pandalus borealis) in the Barents Sea in April - May 1984 and in the Spitsbergen area in July -August 1984

This report discribes the results from a stratified bottom trawl survey with R/V "Michael Sars" in April - May 1984 in the Barents Sea between 71°30'N - 76°00'N and between 16°30'e 35°30 'E. The report also decribes the results from a survey with the same vessel in the Svalbard region between 74°00'N - 80°30'N and between 08°00'E - 18°00'E in July - August 1984. On the basis of the data from 116 trawl stations, the biomass of the shrimp, Pandalus borealis in the Barents Sea survey was estimated to be about 420 000 tonnes. In the Spitsbergen area the biomass of the shrimp was estimated to be about 54 000 tonnes, based on data from 77 trawl station, by-catch data for fish are also given

Delimiting morphological and volumetric elements of cave surveys as analogues for paleokarst reservoir modelling – A case study from the Maaras cave system, northern Greece

Active karst systems can offer good analogues for paleokarst reservoir modelling as they can provide links between present karst system geometries and the final reservoir architecture. Although clastic sediments are a characteristic and commonly conspicuous component of modern karst systems, their impact on the surveyed cave morphology has received limited attention. Here we address this topic by investigating the spatial and volumetric distribution of clastic sediments in a large karst cave hosting an active fluvial channel in northern Greece and discretize these in a geocellular framework. Mapping of cave floor sediment-types was supplemented by local stratigraphic logging of relict sediment terraces and electrical resistivity tomography in parts of the cave. Four resistivity groups were identified and interpreted as low- and high-porosity siliciclastic sediments, interbedded marble clasts, and host rock (marble). Sediment infill thickness ranges from 25 m to >45 m at the time of measurement; corresponding to a minimum of 64–95% of the cross-sectional area of the karst cavity in the surveyed part. These observations demonstrate that under certain circumstances, allochthonous siliciclastic sediments can form a significant volumetric component in karst systems and, by extension, in paleokarst reservoirs originating from similar karstic systems. This highlights the importance of understanding the context, organization and development of the initial karst system when characterizing paleokarst reservoirs. Mapping of sediment thickness is not usually carried out during cave surveys, which primarily focus on recording open cavities accessible to man. This implies that survey data concerning the shape and volume of cave systems and statistics compiled and derived from them should be handled with care when applied to paleokarst reservoir modelling.publishedVersio

Results of stratified trawl surveys for shrimps (Pandalus borealis) in the Barents Sea in May and in the Svalbard region in July -August 1985

The results of a stratified random bottom trawl survey with R/V "Michael Sars" in May 1985 in the Barents Sea between N71°30' N75°30' and between E25°30' - N35°30' is described in this report. It also describes the results from a survey with the same vessel in the Barents Sea between N75°30' - N76°35' and between E25°30' - E35°00', between N73°00' - N74°10 and between E16°30' - E25°30' and in the Svalbard region between N74°00' - N80°30' and between E8°00' - E18°00' in July -August 1985. On the basis of the data from 119 trawl stations, the biomass of shrimps, Pandalus borealis, in the Barents Sea survey was estimated to be about 218 000 tonnes. In Spitsbergen area the biomass of shrimps was estimated to be about 35 000 tonnes on the basis of data from 72 trawl stations. By-catch data for fish are also given and discussed

Programming in school. An insight to the Norwegian programming pilot and the inclucion/exclusion of girls in computer programming education

Mastergradsoppgave i digital kulturDIKULT35

En organisasjon i utakt?

Sammendrag Nå står vi overfor store utfordringer knyttet til hvordan velferdsstaten skal kunne opprettholdes og utvikle seg, både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Dette henger blant annet sammen med store samfunnsendringer og økonomiske begrensninger. Kommuner, både i Norge og i andre europeiske land står i et krysspress mellom stadig høyere forventninger og knappere ressurser (Cottam, 2015; Guribye, 2017; Storch & Hornstrup, 2018). Å opprettholde velferdsstaten slik den er i dag med et bredt tjenestetilbud, sosiale sikkerhetsnett, gratis utdanning og helsevesen for alle, vil med stor sannsynligvis ikke være bærekraftig i årene som kommer (Guribye, 2017). De siste årene har vi derfor opplevd økende interesse for å finne nye modeller og bærekraftige løsninger for lokalsamfunnet i fellesskap mellom det offentlige, private, frivillige og innbyggerne. Kommune 3.0 er en slik modell. Mange kommuner i de Skandinaviske landene prøver ut kommune 3.0 på ulike måter (Aarhus kommune, 2015; Skanderborg kommune, 2014). Sentralt i kommune 3.0 tenkningen er samhandling mellom politikere, offentlige tilsatte og innbyggerne. Flere forskerer peker på at endringene vi står overfor vil medføre nye roller for alle involverte (Mandag Morgen, 2014 a; Mandagmorgen, 2014 b; Storch & Hornstrup, 2018; Heimburg & Hofstad, 2019), og på sikt også nye systemer og strukturer (Storch & Hornstrup, 2018; Torfing & Sørensen, 2016). I denne oppgaven gjør jeg et lite utsnitt og spør hvordan øverste strategiske ledelse i en kommune erfarer samhandling og handlingsrom ved overgang til kommune 3.0. Jeg intervjuet seks rådgivere fra ulike fagområder i en kommune. Analysen av datamaterialet er belyst gjennom teori om kommune 3.0, handlingsrom, samhandling, relasjonell kapasitet, makt, roller og livslang læring. Mitt overordnede funn er at alle informantene er positive til og ønsker kommune 3.0 velkommen. Samtidig opplever de å manøvrere i og mellom flere dilemmaer, noe som jeg samlet sett ser som en organisasjon som foreløpig ser ut til å være i utakt. De viktigste funnene om informantenes erfaring av handlingsrom og samhandling som er drøftet er: 1. Struktur med underkategorier doble strukturer, strukturelle avhengigheter og indre bilder og antakelser. 2. Selvstendig arbeid og samhandling på tvers med underkategoriene hva er rollen min nå og overfor hvem, potensial i å øke sin relasjonelle kapasitet, makt – noen stemmer får mer plass, og ulike banehalvdeler – viktig og samtidig vanskelig. 3. Mulighetene finnes i tiden med underkategorier beslutninger og prioriteringer, sett av tid – la tiden komme og gå, refleksjon – tid til oppdagelser, utfordring og dybd

Mobbing på arbeidsplassen En eksperimentell studie mellom policy og alvorlighets vurderinger

I en undersøkelse gjort i juni 2020 kom det frem at 88 % er tilfredse med jobben, mens 2 % var utsatt for mobbing eller plaging av overordnet eller arbeidskollegaer. 32 % opplevde et dårlig forhold mellom ansatte og ledelse, og 23 % opplevde et dårlig forhold mellom ansatte (Arbeidsmiljø levekårsundersøkelse, ssb). Denne oppgaven tar for seg en eksperimentell studie, der det ble utformet en problemstilling der respondenten vil bli presentert scenarioer som omhandler mobbing på arbeidsplassen. Oppgaven vår skal prøve å gi svar på om det har noe å si om en organisasjon har en klar policy mot mobbing, eller om det vil tilnærmelig likt utfall. Spørreundersøkelsen endte opp på 58 respondenter, hvor de ble presentert med 7 demografiske spørsmål for så å bli vist en film med mobbing og trakassering på arbeidsplassen som er sentralt. Respondentene fikk tilfeldig 1 av 3 slutter hvor de fikk opp forskjellig informasjon angående policy mot mobbing på arbeidsplassen. Med utgangspunkt i problemstillingen og resultatene, ble det utarbeidet 2 hypoteser. Disse to hypotesene gikk ut på alvorlighetsvurderinger av mobbesituasjoner på arbeidsplasser som har en policy mot det og de som ikke har det, den andre hypotesen gikk ut på vår mobbedefinisjon. I etterkant av spørreundersøkelsen ble det valgt forskningsdesign som ble eksperimentelt design, for så å utføre flere t-tester ved hjelp av resultatene vi hadde fått fra respondentene. De forskjellige gruppene vi brukte var eksperimentell, kontrollgruppe 1 og kontrollgruppe 2. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at det er en signifikant forskjell i hypotese 1, at det blir slått hardere ned på mobbesituasjoner om man har en policy mot mobbing. Forskjellene var store nok til at man kunne se en relativt stor forskjell mellom gruppene. I hypotese 2 derimot er med liten eller ingen signifikant forskjell mellom de forskjellige gruppene