Analyse av klimaendringane si påverking på produksjonen frå uregulerte småkraftverk i Noreg

I denne oppgåva har eg undersøkt klimaendringane si påverking på produksjonen ved åtte uregulerte småkraftvek i Noreg. Problemstillinga er «Korleis vil klimaendringane påverke straumproduksjonen ved uregulerte småkraftverk i Noreg frå i dag og fram til år 2100». Merk at funna som vert gjort i studien omhandlar desse åtte kraftverka, og kan ikkje nødvendigvis overførast til andre kraftverk. Resultata kan like vel være ein indikasjon på generelle endringar ved uregulerte småkraftverk i Noreg i åra framover. Metoden som vert nytta for å berekne framtidsproduksjonen ved kraftverka er å bruke klimamodellar med estimert vassføring fram til år 2100 og biaskorrigere desse mot observert vassføring ved kraftverka. Den korrigerte modellen med vassføring vert så nytta til å berekne produksjonen ved kraftverka. To ulike klimascenario vert undersøkt i studien: RCP4.5 og RCP8.5. Eg bruker to metodar å berekne dagens og historisk vassføring ved kraftverka: ein som tek utgangspunkt i vassmerker og ein som tek utgangspunkt i kraftverka si produksjonsdata. Dette utgjer dataseriane som klimadataa vert biaskorrigert mot. Biaskorrigeringa vert gjort med to ulike metodar; Empirical Quantile Mapping og Parametric Quantile Mapping. Begge metodane viser seg å gje svært samanfallande resultat dersom den observerte dataserien er lang nok og samanhengande. Men Parametric Quantile Mapping ser ut til å gje noko dårlegare resultat dersom dataseriane er for korte og usamanhengande, noko som er tilfelle ved seriane basert på produksjonsdataa. Når modelldataa er biaskorrigert, vert resultata delt inn i tre kategoriar etter korleis avrenningsmønsteret er i dag og korleis den endrar seg fram mot år 2100. Kategoriane har eg vald å kalle «Forskyving av vår- og sommaravrenninga», «U-kurva» og «Utjamning». Kraftverka i kategorien «Forskyving av vår- og sommaravrenninga» har i dag eit avrenningsmønster med høgast avrenning på sommaren, og lite på vinteren. I åra framover vil den høge avrenninga kome tidlegare og tidlegare på året. Kraftverka ved denne kategorien vil ha ei auke i produksjonen framover i tid, og den vil være størst ved klimascenario RCP8.5 Kraftverka i kategorien «U-kurva» har i dag høgast avrenning på vinteren og mindre på sommaren. Slik avrenninga er i dag, kan ein sjå ein liten auke i vassføring på våren, men denne vil forsvinne i tida framover. Utanom det er endringa i avrenning svært liten. Dette vil føre til ein nedgang i både årleg middelvassføring og produksjon ved kraftverka framover i tid. Kraftverka i kategorien «Utjamning» har i dag eit relativt likt avrenningsmønster som dei i kategorien «Forskyving av vår- og sommaravrenninga». Det som skil dei frå kvarandre er korleis endringa vil være framover i tid. I tida framover vil avrenninga fordele seg meir utover året i staden for å være høg på sommaren og låg på vinteren. Dette gjer at flaumtapet ved desse kraftverka vert mindre i åra framover, og produksjonen vil stige sjølv om det i nokre tilfelle vil være ei nedgang i middelvassføringa.Masteroppgåve i energiENERGI399MAMN-ENER

Döden som katharsis. Nordiska perspektiv på dödens kultur och mentalitetshistoria

Döden är ett evigt tema. Men diskursen runt döden i dess mångskiftande former är underkastad ständig förändring. Döden kan ses som ett hot och ett gissel men också som en befrielse, ett straff eller som ett redskap för att befria samhället från oönskade individer. I samtliga fall kan man tala om döden som en reningsprocess – som katharsis. Det är denna föränderliga diskurs som tas upp i denna bok. I centrum står frågan om hur man hanterat dödsproblematiken under olika tider och hur man använt sig av döden som ett redskap i samhällets tjänst. Vidare diskuteras hur döden relaterats till individ och samhälle och vilken funktion samhällets religiöst eller ideologiskt motiverade värdegrund haft i detta sammanhang. Bokens åtta artiklar belyser synen på döden i Västerlandet i ett historiskt perspektiv

An environmental (pre)history of European fishing: past and future archaeological contributions to sustainable fisheries.

This paper explores the past and potential contribution of archaeology to marine historical ecology. The primary focus is European fishing of marine and diadromous taxa, with global comparisons highlighting the wider applicability of archaeological approaches. The review illustrates how study of excavated fish bones, otoliths and shells can inform our understanding of: (a) changes in biogeography, including the previous distribution of lost species; (b) long-term fluctuations in the aquatic environment, including climate change; (c) the intensity of exploitation and other anthropogenic effects; (d) trade, commodification and globalisation. These issues are also relevant to inform fisheries conservation and management targets. Equally important, the long (pre)history of European fishing raises awareness of our ecological heritage debt, owed for centuries of wealth, sustenance and well-being, and for which we share collective responsibility. This debt represents both a loss and a reason for optimism, insofar as it is a reservoir of potential to be filled by careful stewardship of our rivers, lakes, seas and oceans

Worm control practice against gastro-intestinal parasites in Norwegian sheep and goat flocks

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Anthelmintic treatment is the most common way of controlling nematode infections in ruminants. However, several countries have reported anthelmintic resistance (AR), representing a limitation for sustainable small ruminant production. The knowledge regarding worm control management represents a baseline to develop a guideline for preventing AR. The aim of the present study was therefore to improve our knowledge about the worm control practices in small ruminant flocks in Norway.</p> <p>Methods</p> <p>A questionnaire survey regarding worm control practices was performed in small ruminant flocks in Norway. Flocks were selected from the three main areas of small ruminant farming, i.e. the coastal, inland and northern areas. A total of 825 questionnaires, comprising 587 sheep flocks (return rate of 51.3%) and 238 goat flocks (52.6%) were included.</p> <p>Results</p> <p>The results indicated that visual appraisal of individual weight was the most common means of estimating the anthelmintic dose used in sheep (78.6%) and goat (85.1%) flocks. The mean yearly drenching rate in lambs and ewes were 2.5 ± 1.7 and 1.9 ± 1.1, respectively, whereas it was 1.0 (once a year) in goats. However, these figures were higher in sheep in the coastal area with a rate of 3.4 and 2.2 in lambs and ewes, respectively. Benzimidazoles were the predominant anthelmintic class used in sheep flocks (64.9% in 2007), whereas benzimidazoles and macrocyclic lactones were both equally used in dairy goat flocks. In the period of 2005-2007, 46.3% of the sheep flocks never changed the anthelmintic class. The dose and move strategy was practiced in 33.2% of the sheep flocks.</p> <p>Conclusions</p> <p>The present study showed that inaccurate weight calculation gives a risk of under-dosing in over 90% of the sheep and goat flocks in Norway. Taken together with a high treatment frequency in lambs, a lack of anthelmintic class rotation and the common use of a dose-and-move strategy, a real danger for development of anthelmintic resistance (AR) seems to exist in Norwegian sheep and goat flocks. This risk seems particularly high in coastal areas where high treatment frequencies in lambs were recorded.</p

Disequilibrium, adaptation and the Norse settlement of Greenland

This research was supported by the University of Edinburgh ExEDE Doctoral Training Studentship and NSF grant numbers 1202692 and 1140106.There is increasing evidence to suggest that arctic cultures and ecosystems have followed non-linear responses to climate change. Norse Scandinavian farmers introduced agriculture to sub-arctic Greenland in the late tenth century, creating synanthropic landscapes and utilising seasonally abundant marine and terrestrial resources. Using a niche-construction framework and data from recent survey work, studies of diet, and regional-scale climate proxies we examine the potential mismatch between this imported agricultural niche and the constraints of the environment from the tenth to the fifteenth centuries. We argue that landscape modification conformed the Norse to a Scandinavian style of agriculture throughout settlement, structuring and limiting the efficacy of seasonal hunting strategies. Recent climate data provide evidence of sustained cooling from the mid thirteenth century and climate variation from the early fifteenth century. Archaeological evidence suggests that the Norse made incremental adjustments to the changing sub-arctic environment, but were limited by cultural adaptations made in past environments.Publisher PDFPeer reviewe

Organic matter decomposition and mercury mobilization in thawing subarctic permafrost peat plateaus

Mercury (Hg) is a highly potent neurotoxin which is naturally present in the environment. A vast amount of the global Hg is stored in Arctic permafrost soils, immobilized by complexation with organic matter (OM). With an increasingly warmer climate, 37-81% of the near surface permafrost in the Northern Hemisphere is estimated to be lost by the end of the century. Since previously frozen permafrost OM is prone to degradation, the fate of the currently immobilized Hg is of concern. Release of Hg bound to dissolved organic carbon (DOC) into surface waters is one possible fate. Once released to surface waters, Hg may be subject to enhanced rates of methylation with potentially detrimental effects to northern fisheries, human populations, and ecosystems. Another possible fate is reduction and revolatalization back to the atmosphere. To assess pools of Hg in permafrost and their potential for mobilization with permafrost thaw and OM degradation, three permafrost peat plateaus along a coast to inland gradient in the Norwegian Subarctic were sampled. Peat and water samples were analyzed for chemical properties including total Hg content. Selected peat samples were further used in 70–108-day incubation experiments to investigate the potential release of Hg after permafrost thaw and its coupling to OM degradation under defined conditions (availability of O2, SO42-, essential nutrients) at 10ºC. The vertical and lateral distribution of Hg in peat plateaus varied greatly between sites depending on the geohydrological conditions during formation. Concentrations of Hg were generally highest in the top layers, likely reflecting anthropogenically driven atmospheric deposition since the Industrial Revolution. Anoxically incubated samples from the top of the active layer generally showed the highest rates of Hg mobilization to water, suggesting that collapse of peat plateaus followed by thermokarst formation submerging the AL in situ plays an important role for Hg mobilization from Nordic peat plateaus. Additionally, decreasing Hg:C ratios across a transect from active layer to thermokarst sediment suggest loss of Hg, possibly due to volatilization of elemental Hg. Secondary emission of Hg from peat plateaus can possibly counteract recent efforts to minimize Hg concentrations in the environment

Destabilitation of Chlamydomonas reinhardtii rbcL transcripts by changes in their 5’UTR

This study is part of a project where the Chlamydomonas reindhardtii rbcL 5’UTR is analyzed for its effect on transcript stability. Two different mutated rbcL 5’UTRs were fused to GUS reporter genes, and introduced into the Chlamydomonas chloroplast genome. In vivo transcript accumulation was determined by northern blot assay. One of the 5’UTR modifications was an addition of 9 nucleotides to the 5’terminus of the transcript and a deletion of the nucleotide at the original start of transcription. The other mutation changed the nucleotide sequence in a 5’UTR stem-loop without changing its secondary structure. It was found that both modifications rendered the transcripts unstable, and significantly reduced accumulation of GUS transcripts

Analyse av klimaendringane si påverking på produksjonen frå uregulerte småkraftverk i Noreg

I denne oppgåva har eg undersøkt klimaendringane si påverking på produksjonen ved åtte uregulerte småkraftvek i Noreg. Problemstillinga er «Korleis vil klimaendringane påverke straumproduksjonen ved uregulerte småkraftverk i Noreg frå i dag og fram til år 2100». Merk at funna som vert gjort i studien omhandlar desse åtte kraftverka, og kan ikkje nødvendigvis overførast til andre kraftverk. Resultata kan like vel være ein indikasjon på generelle endringar ved uregulerte småkraftverk i Noreg i åra framover. Metoden som vert nytta for å berekne framtidsproduksjonen ved kraftverka er å bruke klimamodellar med estimert vassføring fram til år 2100 og biaskorrigere desse mot observert vassføring ved kraftverka. Den korrigerte modellen med vassføring vert så nytta til å berekne produksjonen ved kraftverka. To ulike klimascenario vert undersøkt i studien: RCP4.5 og RCP8.5. Eg bruker to metodar å berekne dagens og historisk vassføring ved kraftverka: ein som tek utgangspunkt i vassmerker og ein som tek utgangspunkt i kraftverka si produksjonsdata. Dette utgjer dataseriane som klimadataa vert biaskorrigert mot. Biaskorrigeringa vert gjort med to ulike metodar; Empirical Quantile Mapping og Parametric Quantile Mapping. Begge metodane viser seg å gje svært samanfallande resultat dersom den observerte dataserien er lang nok og samanhengande. Men Parametric Quantile Mapping ser ut til å gje noko dårlegare resultat dersom dataseriane er for korte og usamanhengande, noko som er tilfelle ved seriane basert på produksjonsdataa. Når modelldataa er biaskorrigert, vert resultata delt inn i tre kategoriar etter korleis avrenningsmønsteret er i dag og korleis den endrar seg fram mot år 2100. Kategoriane har eg vald å kalle «Forskyving av vår- og sommaravrenninga», «U-kurva» og «Utjamning». Kraftverka i kategorien «Forskyving av vår- og sommaravrenninga» har i dag eit avrenningsmønster med høgast avrenning på sommaren, og lite på vinteren. I åra framover vil den høge avrenninga kome tidlegare og tidlegare på året. Kraftverka ved denne kategorien vil ha ei auke i produksjonen framover i tid, og den vil være størst ved klimascenario RCP8.5 Kraftverka i kategorien «U-kurva» har i dag høgast avrenning på vinteren og mindre på sommaren. Slik avrenninga er i dag, kan ein sjå ein liten auke i vassføring på våren, men denne vil forsvinne i tida framover. Utanom det er endringa i avrenning svært liten. Dette vil føre til ein nedgang i både årleg middelvassføring og produksjon ved kraftverka framover i tid. Kraftverka i kategorien «Utjamning» har i dag eit relativt likt avrenningsmønster som dei i kategorien «Forskyving av vår- og sommaravrenninga». Det som skil dei frå kvarandre er korleis endringa vil være framover i tid. I tida framover vil avrenninga fordele seg meir utover året i staden for å være høg på sommaren og låg på vinteren. Dette gjer at flaumtapet ved desse kraftverka vert mindre i åra framover, og produksjonen vil stige sjølv om det i nokre tilfelle vil være ei nedgang i middelvassføringa