Valutaeksponering og norsk industridød : en empirisk studie av sysselsetting i Telemark og Møre og Romsdal

Med bakgrunn i dagens høye kronekurs vil denne studien undersøke virkningen den reelle kronekursen har på sysselsetting og industridød i Telemark og Møre og Romsdal. Analysen tar utgangspunkt i perioden 1996 til 2004 med hovedvekt på valutasjokket i 2001. Analysen baseres på en difference-in-difference-tilnærming hvor forskjellen mellom sysselsettingen i perioden før valutasjokket og sysselsettingen i perioden hvor valutasjokket oppstår, analyseres. Industriene i konkurranseutsatt sektor grupperes i forhold til eksponering overfor valuta, både med bakgrunn i nettoeksponering, samt på bakgrunn av eksponering overfor spesifikke handelspartnere. I tillegg gjøres en mindre analyse på bedriftsnivå innad i hver industri, hvor vi ser på realappresieringens virkning på sysselsatte innad i industriene. Dette blir gjort for å se hvorvidt det er industrispesifikke forhold som gjør industrien mer sårbar overfor appresieringen. Resultatene viser at nedgangen i sysselsettingen i de fleste industrier til en viss grad kan henføres til en realappresiering, men at det i de fleste tilfeller er andre økonomiske forhold som i større grad påvirker sysselsettingen. Da vi ser tendenser til mindre fall i sysselsettingen blant industrier som inngår i næringsklynger, antar vi at det i hovedsak er lav konkurranseevne på det internasjonale markedet sett i forhold til et høyt kostnadsnivå i landet som er hovedårsaken til nedgangen. Vi konkluderer i tillegg med at økt importkonkurranse utgjør en betydelig negativ effekt på sysselsettingen, samt at lavkompetanseindustrier opplever en større nedgang sammenlignet med høykompetansindustriene

Serosurvey of three virus infections in reindeer in northern Norway and Svalbard

Sera from 326 Norwegian reindeer (NR) and from 40 Svalbard reindeer (SR) were examined for antibodies to reindeer herpesvirus (RHV), bovine viral diarrhoea virus (BVDV) and parainfulenza type 3 virus (PIV-3). No antibodies to any of these three viruses were detected in sera from SR. Sixty-three percent of sera from 101 adult NR (> 12 months old) and 15% of 225 NR calves (6 months old) had antibodies to RHV; corresponding values for BVDV were 41% and 6%, respectively. Twenty-seven percent of adult NR and 1% of NR calves had antibodies to both viruses. No antibodies to PIV-3 were detected in any NR sera

Modelling and analysis of the thermal coefficient on flat roofs with different heat transfer : case studies in Oslo, Bergen and Tromsø

Kunnskap om de termiske varmeledningsegenskapene til takkonstruksjoner er viktig for å kunne redusere snølaster på tak, samt kjenne til energibalansen til snødekket på taket. Allikevel blir takets varmetransport ofte ignorert i dimensjonering av snølaster. Mangelen på en enkel og transparent metode for fastsettelse av den termiske koeffisienten medfører at ingeniører stadig unnlater å hensynta takets varmegjennomgang i snølastberegningen. Den termiske koeffisienten er en reduksjonsfaktor benyttet for å redusere snølastene på tak med høy varmegjennomgang. I tillegg tar ikke dagens praktiserte regelverk høyde for at snølastene på et tak kan øke når innetemperaturen er tilstrekkelig lav. Med bakgrunn i dette er det naturlig å stille spørsmål ved om dagens krav til dimensjonerende snølast bør gjøres mer treffsikker. Det stilles også spørsmålstegn ved om dagens metode for fastsettelse av den termiske koeffisienten kan forenkles og gjøres mer anvendbar for ingeniører. Denne masteroppgaven forsøker å besvare spørsmålene ved å gjennomføre bygningsfysiske analyser for tre ulike områder i Norge: Oslo, Bergen og Tromsø. Fire metoder for differensiering av bygningers innetemperatur og tekniske krav er evaluert oppimot et 0-alternativ. 0-alternativet beskriver lastsituasjonen på mark. Akkumulerte snømengder er simulert i et Excel-basert energisimuleringsprogram, som beregner den endimensjonale snøakkumuleringen og snøsmeltingen for et homogent snødekke. For å hensynta samt begrunne de geografiske variasjonene i snølast, ble resultatene fra simuleringene bearbeidet med hensikt i å kvantifisere alle direkte og indirekte effekter som påvirker lastbildet. Resultatene fra analysene indikerer at dagens krav i NS-EN 1991-1-3, for fastsettelse av den termiske koeffisienten, i gitte tilfeller kan gi både høyere og lavere utnyttelse av konstruksjoner enn det de prosjekterende ønsker. Scenarioene som har blitt vurdert indikerer at den termiske koeffisienten kan øke med over 10 % for fryselagre som følger krav i TEK17. Økningen skyldes hovedsakelig at mer flytende nedbør akkumulerer i snødekket. Mine analyser viser også at konstruksjoner med høy innetemperatur kan få lavere reduksjoner i taklast enn det dagens regelverk gir. Dette utgjør en fare for at bygg underdimensjoneres. En enkel og transparent metode for fastsettelse av den termiske koeffisienten er frembrakt gjennom tabulerte verdier. Tabellene differensierer mellom forskjellige innetemperaturer og taktyper for å hensynta de observerte variasjonene i den termiske koeffisienten.Knowledge about the thermal conductivity properties of roof structures is important to reduce snow loads on roofs, as well as knowing the energy balance on roofs. Nevertheless, the roof's heat transport is often ignored in dimensioning snow loads. The lack of a simple and transparent method for determining the thermal coefficient means that engineers constantly fail to take the roof's heat transfer into account in the snow load calculation. The thermal coefficient is a reduction factor used to reduce the snow loads on roofs with high heat transfer. In addition, current regulations do not consider that the snow loads on a roof can increase when the indoor temperature is sufficiently low. Based on this, it is natural to question whether the current requirements for dimensioning snow loads should be made more accurate. It is also questionable whether the current method for determining the thermal coefficient can be simplified and made more applicable to engineers. This master's thesis attempts to answer the questions by conducting building physical analyzes for three different areas in Norway: Oslo, Bergen and Tromsø. Four methods for differentiating indoor temperatures and technical requirements have been evaluated against a 0-alternative. The 0-alternative describes the load situation on the ground. The accumulation of snow is simulated in an Excel-based energy simulation program, which calculates the one-dimensional snow accumulation and snowmelt for a homogeneous snow cover. To consider and justify the geographical variations in snow load, the results from the simulations were processed with the intention of quantifying all direct and indirect effects that affect the snow load. The results from the analyzes indicate that the current requirements in NS-EN 1991-1-3, for determining the thermal coefficient, can in certain cases give both higher and lower utilization of structures than what the designers want. The scenarios that have been assessed indicate that the thermal coefficient can increase by more than 10% for cold stores of requirements in TEK17. The increase is mainly due to more liquid precipitation accumulating in the snow cover. The analyzes also indicate that constructions with a high indoor temperature can have lower reductions in roof load than the current regulations provide. This poses a danger that buildings will be under-dimensioned. A simple and transparent method for determining the thermal coefficient is produced through tabulated values. The tables differentiate between different indoor temperatures and roof types to consider the observed variations in the thermal coefficient.M-B

Spedbarn og søvn: Forskningsbaserte tiltak mot søvnproblemer.

Innledning og bakgrunn: Søvn spiller en sentral rolle for barnets generelle utvikling. Om lag en tredjedel av sped- og småbarn har en form for søvnproblem, og er en av hovedgrunnene til at foreldre oppsøker helsetjenesten. Temaet søvn skal berøres i alle konsultasjoner i helsestasjonsprogrammet. Helsesykepleier skal bidra med støtte og bekreftelse på spørsmål om barnets søvnvaner. Hensikten med artikkelen er å klargjøre hvilke forskningsbaserte anbefalinger helsesykepleier kan anvende i konsultasjon med foreldre som har spedbarn fra seks måneder med søvnproblemer. Problemstilling: Hva sier forskning om tiltak rettet mot søvnproblemer hos spedbarn? Metode: Litteraturstudie med et systematisk søk i databasene Cinahl og Pubmed. Resultat: Foreldreopplæring om normal utvikling og søvnmønstre, leggerutiner, tegn til tretthet og foreldrehåndtering i forbindelse med søvn viser å gi forbedret søvnadferd hos spedbarn. Informasjon gitt skriftlig viser seg å være vel så effektivt som informasjon gitt muntlig. Etablering av faste og rolige leggerutiner samt å unngå miljømessige og atferdsmessige assossiasjoner ved innsovning forbedret både innsovningstid og nattlige oppvåkninger. Ekstinksjonsbaserte metoder er effektivt for å forbedre søvnproblemer. Etterlevelsen er imidlertid større ved bruk av gradvis ekstinksjon sammenliknet med full ekstinksjon. Konklusjon/oppsummering: Fellesnevner for tiltakene rettet mot søvnproblemer hos spedbarn er å hjelpe foreldre til å lære barna sine å sovne selv. Studiene trekker særlig frem elementer av foreldreopplæring, etablering av leggerutiner og ekstinksjonsbaserte metoder som effektive intervensjoner. Både eldre og nyere forskning er samstemte om at ulike former for skriftlig informasjon er et velegnet alternativ når søvnproblemene er kartlagt og kan være nyttig for helsestasjonstjenesten i fremtiden

The genetic organization of longitudinal subcortical volumetric change is stable throughout the lifespan.

Development and aging of the cerebral cortex show similar topographic organization and are governed by the same genes. It is unclear whether the same is true for subcortical regions, which follow fundamentally different ontogenetic and phylogenetic principles. We tested the hypothesis that genetically governed neurodevelopmental processes can be traced throughout life by assessing to which degree brain regions that develop together continue to change together through life. Analyzing over 6000 longitudinal MRIs of the brain, we used graph theory to identify five clusters of coordinated development, indexed as patterns of correlated volumetric change in brain structures. The clusters tended to follow placement along the cranial axis in embryonic brain development, suggesting continuity from prenatal stages, and correlated with cognition. Across independent longitudinal datasets, we demonstrated that developmental clusters were conserved through life. Twin-based genetic correlations revealed distinct sets of genes governing change in each cluster. Single-nucleotide polymorphisms-based analyses of 38,127 cross-sectional MRIs showed a similar pattern of genetic volume-volume correlations. In conclusion, coordination of subcortical change adheres to fundamental principles of lifespan continuity and genetic organization

Reduced Lentivirus Susceptibility in Sheep with TMEM154 Mutations

Visna/Maedi, or ovine progressive pneumonia (OPP) as it is known in the United States, is an incurable slow-acting disease of sheep caused by persistent lentivirus infection. This disease affects multiple tissues, including those of the respiratory and central nervous systems. Our aim was to identify ovine genetic risk factors for lentivirus infection. Sixty-nine matched pairs of infected cases and uninfected controls were identified among 736 naturally exposed sheep older than five years of age. These pairs were used in a genome-wide association study with 50,614 markers. A single SNP was identified in the ovine transmembrane protein (TMEM154) that exceeded genome-wide significance (unadjusted p-value 3×10−9). Sanger sequencing of the ovine TMEM154 coding region identified six missense and two frameshift deletion mutations in the predicted signal peptide and extracellular domain. Two TMEM154 haplotypes encoding glutamate (E) at position 35 were associated with infection while a third haplotype with lysine (K) at position 35 was not. Haplotypes encoding full-length E35 isoforms were analyzed together as genetic risk factors in a multi-breed, matched case-control design, with 61 pairs of 4-year-old ewes. The odds of infection for ewes with one copy of a full-length TMEM154 E35 allele were 28 times greater than the odds for those without (p-value<0.0001, 95% CI 5–1,100). In a combined analysis of nine cohorts with 2,705 sheep from Nebraska, Idaho, and Iowa, the relative risk of infection was 2.85 times greater for sheep with a full-length TMEM154 E35 allele (p-value<0.0001, 95% CI 2.36–3.43). Although rare, some sheep were homozygous for TMEM154 deletion mutations and remained uninfected despite a lifetime of significant exposure. Together, these findings indicate that TMEM154 may play a central role in ovine lentivirus infection and removing sheep with the most susceptible genotypes may help eradicate OPP and protect flocks from reinfection

Association between breastfeeding during infancy and white matter microstructure in early childhood

INTRODUCTION: Associations between breastfeeding and brain development, in the context of child, perinatal, and sociodemographic variables, remain unclear. This study investigated whether exclusive breastfeeding for the first 6 months and total duration of breastfeeding were associated with brain white matter microstructure in young children. METHODS: This study included 85 typically developing children (42 males) born to 83 mothers that were predominantly white, highly educated, and in high income households. Children underwent their first diffusion tensor imaging scan between ages 2.34 and 6.97 years; some children returned multiple times, providing a total of 331 datasets. Feeding information was collected from mothers at 3, 6, and 12 months postpartum and at their child's scan to calculate breastfeeding status at 6 months (exclusive or not) as well as total duration of any breastfeeding. Linear regression was used to investigate associations between breastfeeding exclusivity/duration and fractional anisotropy (FA) for the whole brain and 10 individual white matter tracts. RESULTS: Breastfeeding exclusivity and duration were associated with global and regional white matter microstructure, even after controlling for perinatal and sociodemographic factors. Greater exclusivity was associated with higher FA in females and lower FA in males. CONCLUSIONS: These findings suggest white matter differences associated with breastfeeding that differ by sex. These may stem from different trajectories in white matter development between males and females in early childhood and suggest possible long-term white matter differences associated with breastfeeding