Kartlegging av mikroplastkilder i urbant miljø fra land til sjø – kilder, mengder og spredning

Studien har kartlagt og undersøkt mengdene, spredningen og kildene til mikroplast (<1mm) i bymiljøet i Bergen, Norge. Mikroplastkonsentrasjonene ble undersøkt i syv ulike miljøområder og identifisert med Pyr-GCMS og ATR-FTIR ved NORCE Plastlab. Avløpsslam, og slam fra biogassanlegget er oppkonsentrert slam, og hadde som forventet de høyeste mengdene mikroplast. I trafikkerte gater hadde sandfangskummer og kostemasser det høyeste innholdet av både dekkpartikler og andre plastpolymerer. Dekkpartikler dominerte, men også PVC bidro betydelig, og begge økte signifikant med trafikkmengde. Resultatene indikerte at høy kostefrekvens reduserer plastkonsentrasjonen i kostemasser. Vi fant at tiltak rundt kunstgressbaner effektivt begrenser spredning av granulat, og det var ingen signifikant økning i granulatmengden rundt banen, i gaten eller sandfang ved idrettsbanen etter ett års bruk. Ved lekeplasser fant vi både mikro- og makroplast fra fallunderlagene i miljøet rundt. Vi fant også plast i luften og i alle fjellprøvene. Prosjektresultatene kan brukes av kommunen som et kunnskapsgrunnlag for å prioritere tiltak og evaluere effekten av disse.Kartlegging av mikroplastkilder i urbant miljø fra land til sjø – kilder, mengder og spredningpublishedVersio

Microplastic in the Urban Environment - Concentrations and Sources in Streets and Sand Traps

Masteroppgave i biologiBIO399MAMN-HAVSJMAMN-BI

De første resultatene fra Bergen kommune sitt prosjekt Urban Mikroplast

Plast er i dag vanlig i alles hverdag og det går ikke en dag uten kontakt med plastprodukter. Årlig blir ca. 359 millioner tonn plast produsert globalt (PlasticsEurope, 2018) og denne mengden øker hvert år. Plast har de siste årene blitt assosiert med miljøproblemer og dette er ikke uten grunn. Den enorme produksjonen, uansvarlig menneskelig oppførsel og dårlig avfallshåndtering har ført til at tonnevis med plast nå ender opp i naturen (Barnes et al., 2009). Når plast havner i miljøet fragmenteres det til mindre plastbiter og blir til slutt til mikroplast. Begrepet mikroplast ble først brukt i 2004 av Richard Thompson, det er likevel trolig at små biter av plast har vært i miljøet like lenge som større plastprodukter (Thompson et al., 2004). I denne studien tok vi i bruk definisjonen foreslått av Hartmann et al. (2019), som definerer mikroplast som syntetiske partikler fra 1 – 1000 mikrometer (μm), men en grense på 5000 μm (5mm) er også mye brukt om mikroplast. Til nå har fokuset innenfor mikroplastforskning har vært hovedsakelig på det marine og akvatiske miljøet, mens det landlige miljøet har vært mindre prioritert. Likevel er det beregnet at mange landlige områder har langt høyere nivåer av mikroplastforurensning enn i havet, spesielt områder med høy populasjonstetthet, mye transport og industri som genererer avfall med plast (Horton et al., 2017; Lebreton & Andrady, 2019). Byer er spesielt i fokus med hensyn til mikroplastforurensning, spesielt ettersom ca. halvparten av verdens befolkning bor i byer. Det er fortsatt store kunnskapshull når det kommer til mikroplast i det urbane miljøet, blant annet hvilke kilder som er de største, hvor store mengder som finnes, og hvordan partiklene beveger seg i naturen. Prøvene i denne studien ble samlet inn fra Bergen, Vestland. Ni områder i sentrum (n=5) og forsteder (n=4) ble valgt ut for undersøkelser av mikroplastforurensning (figur 1). Vi samlet prøver fra kostemasser fra gatene og tok prøver av massene fra sandfang i nærheten av gaten som ble kostet. Prøvene fra forstedene ble samlet om våren (mai/april 2019). Prøvene fra de sentrumsnære gatene ble samlet en gang om sommeren (juli 2019) og en gang om høsten (september 2019). Sandfangene blir tømt en gang i året og representerte ett års oppsamlede masser. Gatene i en by påvirkes av været, trafikk og menneskene i området, dette danner gatestøv, organisk materiale faller ned og søppel kastes. Kostemasser er massene som samles inn når gater og fortau børstes og vaskes rene. Sandfangskummene samler overflatevann fra gatene, stort sett fra regnvann. I kummen skjer det en sedimenteringsprosess som forhindrer sand, slam og annet materiale som synker (tetthet høyere enn vann, 1.0 g/cm3) fra å samle seg i avløpsrørene. Vann renner videre fra toppen av kummen sammen med flytende materialer. I noen områder i Bergen går avløpsvannet til et renseanlegg, mens i andre områder, som er antatt mindre forurenset, har sandfangskummer direkte utslipp til havet.publishedVersio

Mikroplast i gater og sandfang: De første resultatene fra Bergen kommune sitt prosjekt Urban Mikroplast

Plast er i dag vanlig i alles hverdag og det går ikke en dag uten kontakt med plastprodukter. Årlig blir ca. 359 millioner tonn plast produsert globalt (PlasticsEurope, 2018) og denne mengden øker hvert år. Plast har de siste årene blitt assosiert med miljøproblemer og dette er ikke uten grunn. Den enorme produksjonen, uansvarlig menneskelig oppførsel og dårlig avfallshåndtering har ført til at tonnevis med plast nå ender opp i naturen (Barnes et al., 2009). Når plast havner i miljøet fragmenteres det til mindre plastbiter og blir til slutt til mikroplast. Begrepet mikroplast ble først brukt i 2004 av Richard Thompson, det er likevel trolig at små biter av plast har vært i miljøet like lenge som større plastprodukter (Thompson et al., 2004). I denne studien tok vi i bruk definisjonen foreslått av Hartmann et al. (2019), som definerer mikroplast som syntetiske partikler fra 1 – 1000 mikrometer (μm), men en grense på 5000 μm (5mm) er også mye brukt om mikroplast. Til nå har fokuset innenfor mikroplastforskning har vært hovedsakelig på det marine og akvatiske miljøet, mens det landlige miljøet har vært mindre prioritert. Likevel er det beregnet at mange landlige områder har langt høyere nivåer av mikroplastforurensning enn i havet, spesielt områder med høy populasjonstetthet, mye transport og industri som genererer avfall med plast (Horton et al., 2017; Lebreton & Andrady, 2019). Byer er spesielt i fokus med hensyn til mikroplastforurensning, spesielt ettersom ca. halvparten av verdens befolkning bor i byer. Det er fortsatt store kunnskapshull når det kommer til mikroplast i det urbane miljøet, blant annet hvilke kilder som er de største, hvor store mengder som finnes, og hvordan partiklene beveger seg i naturen. Prøvene i denne studien ble samlet inn fra Bergen, Vestland. Ni områder i sentrum (n=5) og forsteder (n=4) ble valgt ut for undersøkelser av mikroplastforurensning (figur 1). Vi samlet prøver fra kostemasser fra gatene og tok prøver av massene fra sandfang i nærheten av gaten som ble kostet. Prøvene fra forstedene ble samlet om våren (mai/april 2019). Prøvene fra de sentrumsnære gatene ble samlet en gang om sommeren (juli 2019) og en gang om høsten (september 2019). Sandfangene blir tømt en gang i året og representerte ett års oppsamlede masser. Gatene i en by påvirkes av været, trafikk og menneskene i området, dette danner gatestøv, organisk materiale faller ned og søppel kastes. Kostemasser er massene som samles inn når gater og fortau børstes og vaskes rene. Sandfangskummene samler overflatevann fra gatene, stort sett fra regnvann. I kummen skjer det en sedimenteringsprosess som forhindrer sand, slam og annet materiale som synker (tetthet høyere enn vann, 1.0 g/cm3) fra å samle seg i avløpsrørene. Vann renner videre fra toppen av kummen sammen med flytende materialer. I noen områder i Bergen går avløpsvannet til et renseanlegg, mens i andre områder, som er antatt mindre forurenset, har sandfangskummer direkte utslipp til havet

Måling av mikroplast i næringsvaskeri

Undersøkelse av vaskevann fra Haukeland Sykehus næringsvaskeri, der 3x1 L vaskevann ble tappet under vask av 6 ulike tekstiltyper. Seks kategorier helsyntetiske tekstiler og blandingstekstiler ble undersøkt. Antall og størrelse til fibre av bomull og syntetisk materiale ble bestemt med μ-FTIR ved NORCE Plastlab. To typer uniformer ble spesielt undersøkt, av henholdsvis 50/50 bomull/polyester og 50/50 lyocell/polyester. Uniformer av bomull/polyester avga mer fibre totalt og mer polyester enn lyocell/polyester blandingen, men ulikhetene var ikke statistisk signifikante. Det ble observert fibre som ikke stammet fra tekstilene men som kan stamme fra kontakt med andre materialer under bruk og transport, eller krysskontaminering fra gjenbruk av vaskevannet. Størrelsen til fibrene som ble analysert var teoretisk ned til 10 μm. Total årlig masse mikroplast fra vaskeriet ble estimert til ca. 1 tonn per år. Resultatene kan brukes til å vurdere tiltak som vil være effektive mot utslipp av mikroplast til miljøet

Kartlegging av mikroplastkilder i urbant miljø fra land til sjø – kilder, mengder og spredning

Studien har kartlagt og undersøkt mengdene, spredningen og kildene til mikroplast (<1mm) i bymiljøet i Bergen, Norge. Mikroplastkonsentrasjonene ble undersøkt i syv ulike miljøområder og identifisert med Pyr-GCMS og ATR-FTIR ved NORCE Plastlab. Avløpsslam, og slam fra biogassanlegget er oppkonsentrert slam, og hadde som forventet de høyeste mengdene mikroplast. I trafikkerte gater hadde sandfangskummer og kostemasser det høyeste innholdet av både dekkpartikler og andre plastpolymerer. Dekkpartikler dominerte, men også PVC bidro betydelig, og begge økte signifikant med trafikkmengde. Resultatene indikerte at høy kostefrekvens reduserer plastkonsentrasjonen i kostemasser. Vi fant at tiltak rundt kunstgressbaner effektivt begrenser spredning av granulat, og det var ingen signifikant økning i granulatmengden rundt banen, i gaten eller sandfang ved idrettsbanen etter ett års bruk. Ved lekeplasser fant vi både mikro- og makroplast fra fallunderlagene i miljøet rundt. Vi fant også plast i luften og i alle fjellprøvene. Prosjektresultatene kan brukes av kommunen som et kunnskapsgrunnlag for å prioritere tiltak og evaluere effekten av disse

Investigating survival, quality of life and cognition in PROton versus photon therapy for IDH-mutated diffuse grade 2 and 3 GLIOmas (PRO-GLIO): a randomised controlled trial in Norway and Sweden

Introduction The use of proton therapy increases globally despite a lack of randomised controlled trials demonstrating its efficacy and safety. Proton therapy enables sparing of non-neoplastic tissue from radiation. This is principally beneficial and holds promise of reduced long-term side effects. However, the sparing of seemingly non-cancerous tissue is not necessarily positive for isocitrate dehydrogenase (IDH)-mutated diffuse gliomas grade 2–3, which have a diffuse growth pattern. With their relatively good prognosis, yet incurable nature, therapy needs to be delicately balanced to achieve a maximal survival benefit combined with an optimised quality of life.Methods and analysis PRO-GLIO (PROton versus photon therapy in IDH-mutated diffuse grade 2 and 3 GLIOmas) is an open-label, multicentre, randomised phase III non-inferiority study. 224 patients aged 18–65 years with IDH-mutated diffuse gliomas grade 2–3 from Norway and Sweden will be randomised 1:1 to radiotherapy delivered with protons (experimental arm) or photons (standard arm). First intervention-free survival at 2 years is the primary endpoint. Key secondary endpoints are fatigue and cognitive impairment, both at 2 years. Additional secondary outcomes include several survival measures, health-related quality of life parameters and health economy endpoints.Ethics and dissemination To implement proton therapy as part of standard of care for patients with IDH-mutated diffuse gliomas grade 2–3, it should be deemed safe. With its randomised controlled design testing proton versus photon therapy, PRO-GLIO will provide important information for this patient population concerning safety, cognition, fatigue and other quality of life parameters. As proton therapy is considerably more costly than its photon counterpart, cost-effectiveness will also be evaluated. PRO-GLIO is approved by ethical committees in Norway (Regional Committee for Medical &amp; Health Research Ethics) and Sweden (The Swedish Ethical Review Authority) and patient inclusion has commenced. Trial results will be published in international peer-reviewed journals, relevant conferences, national and international meetings and expert forums.Trial registration number ClinicalTrials.gov Registry (NCT05190172)