Hvordan starte en umulig samtale?

Denne masteroppgaven undersøker hvordan Aleksander Kielland Krags ungdomsroman Litt redd, bare (2021) fremstiller psykiske utfordringer, og hva den kan bidra med når det gjelder unges livsmestring og forståelse av maskulinitet. Oppgaven drøfter derfor også potensialet boken har til å arbeide med det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring» gjennom norskfaget. Litt redd, bare kom ut i 2021, og viser hvordan en ung gutts møte med periodiske anfall av angst kan føles. Det er en roman som skildrer de vanskelige og utfordrende sidene med ungdomshverdagen. De samtidsrealistiske ungdomsromanene tar ofte utgangspunkt i den virkeligheten vi lever i, og i de siste årene har vi sett en økende trend når det gjelder psykiske helseplager blant ungdom. Selv om det er blant jenter vi ser den største utviklingen, er det også registrert en økende utvikling blant gutter. At gutter også får forbilder de kan identifisere seg med i litteraturen, kan derfor være viktig. Oppgaven er delt inn i to hoveddeler. Først vil det bli gjort en affektiv analyse av romanen, for å vise hvordan affektene utspiller seg, og hvordan de er med på å belyse de psykiske utfordringene til den litterære hovedkarakteren. Deretter vil jeg ta utgangspunkt iblant andre filosofen Martha C. Nussbaum og resepsjonsteoretikeren Louise M. Rosenblatt sine teorier, når jeg skal diskutere romanens bruksverdi i litteraturundervisningen i norskfaget. Gjennom en estetisk lesing får vi muligheten til å leve gjennom de litterære karakterene, og oppleve hvordan deres liv føles. Litt redd, bare er en roman som kan gi oss økt innsikt i de ulike livssituasjonene som omgir oss, da vi blir ført på innsiden av andre mennesker. Funnene i analysen viser oss at Litt redd, bare er en kompleks roman, både når det gjelder struktur og tematikk. Disse må derfor sees i sammenheng – og sammen får vi et realistisk skildret innblikk i hovedkarakterens vonde følelser. Vi som lesere følger den litterære hovedkarakteren tett, og kan dermed selv føle på følelsene og utfordringene han gjennomgår. Vi kan derfor også kjenne på empati og medlidenhet ovenfor hovedkarakteren. Siden man alltid må ta utgangspunkt i den personlige opplevelsen i møte med en tekst, vil noen kunne oppleve identifikasjon til de litterære karakterene i Litt redd, bare, mens andre kan via de litterære forestillingsevnene oppleve et liv preget av ulike utfordringer. Både når det kommer til maskulinitetsperspektivet og livsmestringsperspektivet kan romanen bidra til å skape forståelse, bevissthet eller forandringer i allerede etablerte holdninger. Romanen er viktig i forhold til egen livsmestring, men også for å forstå andres

The triggering factors of the Móafellshyrna debris slide in northern Iceland: Intense precipitation, earthquake activity and thawing of mountain permafrost

On the 20th September 2012, a large debris slide occurred in the Móafellshyrna Mountain in the Tröllaskagi peninsula, central north Iceland. Our work describes and discusses the relative importance of the three factors that may have contributed to the failure of the slope: intense precipitation, earthquake activity and thawing of ground ice. We use data from weather stations, seismometers, witness reports and field observations to examine these factors. The slide initiated after an unusually warm and dry summer followed by a month of heavy precipitation. Furthermore, the slide occurred after three seismic episodes, whose epicentres were located ~60km NNE of Móafellshyrna Mountain. The main source of material for the slide was ice-rich colluvium perched on a topographic bench. Blocks of ice-cemented colluvium slid and then broke off the frontal part of the talus slope, and the landslide also involved a component of debris slide, which mobilized around 312,000-480,000m(3) (as estimated from field data and aerial images of erosional morphologies). From our analysis we infer that intense precipitation and seismic activity prior to the slide are the main preparatory factors for the slide. The presence of ice-cemented blocks in the slide's deposits leads us to infer that deep thawing of ground ice was likely the final triggering factor. Ice-cemented blocks of debris have been observed in the deposits of two other recent landslides in northern Iceland, in the Torfufell Mountain and the Árnesfjall Mountain. This suggests that discontinuous mountain permafrost is degrading in Iceland, consistent with the decadal trend of increasing atmospheric temperature in Iceland. This study highlights a newly identified hazard in Iceland: landslides as a result of ground ice thaw. Knowledge of the detailed distribution of mountain permafrost in colluvium on the island is poorly constrained and should be a priority for future research in order to identify zones at risk from this hazard

Schmidt-hammer exposure ages from periglacial patterned ground (sorted circles) in Jotunheimen, Norway, and their interpretative problems

© 2016 Swedish Society for Anthropology and Geography Periglacial patterned ground (sorted circles and polygons) along an altitudinal profile at Juvflya in central Jotunheimen, southern Norway, is investigated using Schmidt-hammer exposure-age dating (SHD). The patterned ground surfaces exhibit R-value distributions with platycurtic modes, broad plateaus, narrow tails, and a negative skew. Sample sites located between 1500 and 1925 m a.s.l. indicate a distinct altitudinal gradient of increasing mean R-values towards higher altitudes interpreted as a chronological function. An established regional SHD calibration curve for Jotunheimen yielded mean boulder exposure ages in the range 6910 ± 510 to 8240 ± 495 years ago. These SHD ages are indicative of the timing of patterned ground formation, representing minimum ages for active boulder upfreezing and maximum ages for the stabilization of boulders in the encircling gutters. Despite uncertainties associated with the calibration curve and the age distribution of the boulders, the early-Holocene age of the patterned ground surfaces, the apparent cessation of major activity during the Holocene Thermal Maximum (HTM) and continuing lack of late-Holocene activity clarify existing understanding of the process dynamics and palaeoclimatic significance of large-scale sorted patterned ground as an indicator of a permafrost environment. The interpretation of SHD ages from patterned ground surfaces remains challenging, however, owing to their diachronous nature, the potential for a complex history of formation, and the influence of local, non-climatic factors

Small rock-slope failures conditioned by Holocene permafrost degradation:a new approach and conceptual model based on Schmidt-hammer exposure-age dating, Jotunheimen, southern Norway

Rock-slope failures (RSFs) constitute significant natural hazards but the geophysical processes which control their timing are poorly understood. However, robust chronologies can provide valuable information on the environmental controls on RSF occurrence: information which can inform models of RSF activity in response to climatic forcing. This paper uses Schmidt-hammer exposure-age dating (SHD) of boulder deposits to construct a detailed regional Holocene chronology of the frequency and magnitude of small rock-slope failures (SRSFs) in Jotunheimen, Norway. By focusing on the depositional fans of SRSFs (≤ 103 m3), rather than on the corresponding features of massive RSFs (~108 m3), 92 single-event RSFs are targeted for chronology building. A weighted SHD age-frequency distribution and probability density function analysis indicate four centennial- to millennial-scale periods of enhanced SRSF frequency, with a dominant mode at ~4.5 ka. Using change detection and discreet Meyer wavelet analysis, in combination with existing permafrost depth models, we propose that enhanced SRSF activity was primarily controlled by permafrost degradation. Long-term relative change in permafrost depth provides a compelling explanation for the high-magnitude departures from the SRSF background rate and accounts for (i1) the timing of peak SRSF frequency, (2ii) the significant lag (~2.2 ka) between the Holocene Thermal Maximum and the SRSF frequency peak, and (3iii) the marked decline in frequency in the late-Holocene. This interpretation is supported by geomorphological evidence, as the spatial distribution of SRSFs is strongly correlated with the aspect-dependent lower altitudinal limit of mountain permafrost in cliff faces. Results are indicative of a causal relationship between episodes of relatively warm climate, permafrost degradation and the transition to a seasonal-freezing climatic regime. This study highlights permafrost degradation as a conditioning factor for cliff collapse, and hence the importance of paraperiglacial processes; a result with implications for slope instability in glacial and periglacial environments under global warming scenarios

Hva fikk deg til å lese denne artikkelen? – Effekter av å bruke spørsmål i overskrifter på Internett

Tenk om det fantes overskrifter som får flere til å klikke seg inn for å lese artikler og annonser på Internett? Tenk om det fantes overskrifter som øker sannsynligheten for å vinne oppmerksomheten til travle folk? Det er tema for denne artikkelen. Vi presenterer resultater fra to felteksperimenter der vi undersøkte effekten av å bruke spørsmål i overskrifter. I det første felteksperimentet presenterte vi forskningsnyheter og fagartikler med ulike overskrifter på Twitter. I det andre felteksperimentet la vi ut annonser for populære produkter på Finn.no med ulike overskrifter. Vi sammenlignet overskrifter utformet som spørsmål med vanlige, beskrivende overskrifter for å se hvilke overskrifter som var mest effektive til å få publikum til å klikke seg inn på lenker for å lese artikler og annonser på Internett. Studien indikerer at overskrifter som er formulert som spørsmål, er mer effektive enn vanlige overskrifter på Internett. Resultatet fra vårt andre felteksperiment indikerer at spørsmål som henvender seg direkte til leseren (spørsmålet inneholder du, deg eller din) er enda mer effektive enn andre spørsmål. Resultatene antyder imidlertid at denne effekten kan variere på tvers av temaer

Scanning the horizon : forecasting and trading on forward freight agreements using long short-term memory neural networks and AIS-derived features

The purpose of this study has been to predict Forward Freight Agreement (FFA) prices using machine learning techniques, investigate the additional forecasting power of Automatic Identification System (AIS) derived features, and to evaluate the profitability of applying forecasted directional movements to trading strategies. A Long-Short-Term Memory (LSTM) neural network is used to predict price movements for the two closest quarterly, and the closest calendar year Capesize 5 Time Charter (5TC) FFAs. We have derived features from AIS data to generate proxies for supply, demand and geographical distribution for a subset of Capesize vessels. Additionally, we have included commodity prices and macroeconomic variables. The forecasting horizon investigated has been one week, two weeks, and one month ahead. To benchmark the LSTM model, we have included Vector Autoregressive (VAR) models, Autoregressive Integrated Moving Average (ARIMA) models and a Random Walk. The VAR models were found to be superior at forecasting FFA prices, and the results showed that the LSTM neural network and VAR show potential for predicting directional movements of prices. The results further indicate that AIS data holds predictive capabilities regarding directional movements of prices. Lastly, the trading results give implications of increased profitability compared to buy-and-hold and trend-following benchmarks, by utilizing the trading signals from the models.nhhma

Forskningsformidling - til hvem og hvorfor?

Forskningsformidling skal ved siden av forskning og utdanning være én av tre kjerneaktiviteter ved norske universiteter og høyskoler. Svært mange av institusjonene har da også pekt ut formidling som et satsingsområde. Det er fortsatt langt igjen før formidling har samme status, posisjon og omfang som universitetenes to andre kjerneoppgaver, forskning og utdanning. Jeg identifiserer ti ulike grunner for å drive forskningsformidling. Her har det skjedd en dreining de siste årene i retning av at PR, omdømme og studentrekruttering har blitt et stadig viktigere motiv for å drive forskningsformidling, sett fra institusjonenes ståsted. Med utgangspunkt i et tenkt universitet eller en tenkt høyskole identifiserer jeg tolv ulike målgrupper for forskningsformidling som jeg ser i sammenheng med motivene for å formidle. Særlig vil jeg utforske og forsøke å åpne den «svarte boksen » med merkelappen allmennheten – eller offentligheten. Det er mitt håp at jeg gjennom artikkelen utvikler byggesteiner som kan brukes i arbeidet med å utvikle strategi, politikk og indikatorer som fremmer mer og bedre forskningsformidling. Til slutt drister jeg meg til å foreslå en tistegs plan for bedre og mer målrettet forskningsformidling