Hvorfor trenger vi en ny infrastruktur for norsk forvaltningsforskning?

Artikkelen presenterer etableringen, organiseringen og gjennomføring av ny forskningsinfrastruktur for norsk forvaltningsforskning. Norsk Forvaltningspanel (NFP) er en forskningsinfrastruktur etablert for å gjennomføre jevnlige spørreundersøkelser blant forvaltningsansatte i staten (departementer, direktorater og tilsyn). NFP er en del av en større forskningsinfrastruktur som både muliggjør panelundersøkelser blant byråkrater over tid og koordinert datainnsamling mellom byråkrater, politikere, journalister og medborgere. Artikkelen skisserer bakgrunnen for etableringen av NFP, noen grunnprinsipper for organisering av infrastrukturen, samt en gjennomgang av fordeler og utfordringer ved etableringen av en slik infrastruktur. Deretter analyserer vi panelets representativitet og presenterer utvalgte resultater fra første runde med datainnsamling i NFP, som vi sammenligner med eksisterende survey-data. Avslutningsvis diskuterer vi kritiske steg i videreutviklingen av forskningsinfrastrukturen.publishedVersio

Evolution of dispersal strategies and dispersal syndromes in fragmented landscapes

Funded by ERA-Net BiodivERsAPeer reviewedPostprin

Byfolk og politikk. Gjennomgang av data fra en befolkningsundersøkelse i Bergen, Oslo og Tromsø

This report presents preliminary findings from a survey conducted within the project «New Forms of Political Participation in an Urban Context». The project aims at gaining insights into local citizenship and new forms of political participation within an urban context. The city offers a wide variety of possible avenues for political involvement. Furthermore, the urban context represents a particular form of public exposedness. In an urban context one is inevitably exposed to unfamiliar perspectives and experiences. Urbanity implies an unavoidable publicness. This publicness may prove to be a great resource to some. To others it feels threatening and they seek to retreat from public spaces into private lacunaes. In what ways do citizens participate, and who participates in various activities? The survey maps a number of participatory forms, both formal and informal. The questionnaire also includes several questions to indicate social capital. The urban citizen is not politically passive or apathetic. But the evidence reveals considerable social differences. Some observations even suggest that the social bias in political participation will increase in the years to come. Education shows only weak effects on turnout and no effects whatsoever on party involvement. However, when looking at less formal activities, like single-issue involvement, social differences are significant. Simultaneously we watch a shifting in the way people participate. The citizens’ engagement is channelled through direct channels and traditional mass mobilising organisations, like political parties, are losing ground. Political involvement is turning into an individual activity, based on individual resources. New forms of political engagement are welcomed as tokens of a democratic renewal. Nevertheless, the evidence presented here prompts the question whether the rise of new forms of participation may eventually shut the less resourceful out of politics.Denne rapporten er en gjennomgang av en spørreundersøkelse som er gjennomført innenfor prosjektet «Politiske uttrykksformer i en bykontekst». Formålet med prosjektet er å øke innsikten i nye politiske uttrykksformer og former for medborgerskap innenfor en bykontekst. Byen tilbyr mange muligheter både til å utvikle og kanalisere et politisk engasjement. Hvilke kanaler finnes, og hvem deltar i de ulike kanalene? Spørreundersøkelsen kartlegger en rekke ulike deltakelsesformer hos de spurte, både de som går gjennom formelle og de som går gjennom uformelle kanaler. Undersøkelsen søker også å kartlegge ulike former for sosial kapital. Dette omfatter spørsmål om respondentenes tilknytning til ulike fellesskap og administrative nivå, tillitsoppfatninger hos de spurte, og deres bruk av ulike fritidstilbud. Byen er karakterisert av tetthet og potensielt stor grad av eksponering for annerledeshet. I et slikt perspektiv fremmer bykonteksten viktige politiske kvaliteter som gjensidighet og toleranse. På den annen side er byen preget av et sosialt segregert bosettingsmønster og således opphopning av politiske ressurser og aktiviteter innenfor noen områder. Eksponering kan føre til behov for innkapsling. Jeg har argumentert for at byborgeren som potensiell politisk deltaker på den ene siden er gjenstand for en spesiell utsatthet og på den andre siden en avsondring fra annerledeshet som innbyggere i rurale omgivelser neppe kan oppnå, om de skulle ønske det. Et hovedinntrykk fra gjennomgangen av spørreskjemamaterialet er at byborgerne ikke er politisk passive eller apatiske. De er tvert imot ganske aktive, kanskje mer aktive enn vi kunne forvente ut fra hva vi vet om valgdeltakelse og oppslutning om de politiske Men materialet viser store forskjeller mellom grupper med ulik sosial status, og enkelte tegn tyder på at forskjellene kan tilta snarere enn avta i årene fremover. Utdannelse har liten betydning for deltakelse gjennom valg og ingen effekt på partideltakelsen. Men når vi ser på de mer uformelle deltakelsesformene, som enkeltsaksengasjementet, er de sosiale forskjellene betydelige. Jo mer uformelle aktivitetene er, desto større er de sosiale skjevhetene i deltakelsesmønsteret. Når vi samtidig ser at det skjer en forsk yvning mellom deltakelsesformene, slik at en større andel av den politiske deltakelsen kanaliseres gjennom de direkte, uformelle kanalene, er det grunn til å reise spørsmål om deltakelsesmønsteret også blir skjevere. De kollektive massemob iliseringsorganisasjonene svekkes. Politisk aktivitet blir i større grad individuelt innrettet og basert på individuelle ressurser. Mange vil nok se på fremveksten av nye politiske uttrykksformer som en vitalisering av lokaldemokratiet, men baksiden av medaljen er at utviklingen kan redusere de svakestes innflytelse og, til slutt, koble disse fra de politiske institusjonene

Diversity, uniformity and urban political participation

Our paper aims to analyse the effects of heterogeneity/homogeneity on political participation in three metropolitan areas in Norway. One hypothesis is that socially and/or ethnically homogenous urban areas will have a negative impact on participation. When social groups with different backgrounds are less likely to encounter, the mobilising effect of conflict is weakened. Hence, participation will decline. Another assumption points in a different direction: Diversity may lead to paralysis. Particularly in cases of multiple identities, citizens will be exposed to cross-pressure and will tend to abstain from participating. We have used multilevel modelling in order to investigate the effects of contextual factors on individual behaviour. Hence, the empirical analysis will be based on the combination of two data sets: At the individual level (level 1) we will make use of a comprehensive citizen survey comprising a total of more than 6.000 respondents from three city regions and 73 municipalities. Among these are the three core cities of Oslo, Bergen, and Stavanger. At the aggregate level (level 2) we employ a data set consisting of more than 2.000 variables characterizing the municipalities included in the survey. The analysis reveals a negative relationship between heterogeneity and participation. Hence, our data do not support the contention that social environments consisting of multiple social groups foster vibrant political involvement. On the contrary, our findings lend support to the cross-pressure hypothesis, indicating that the diversity of personal experiences within a community will tend to lessen the citizens’ involvement in political affairs.Notatet analyserer effekten på politisk deltakelse av å bo innenfor sosialt heterogene/homogene kontekster. Analysene er gjort innenfor tre norske storbyregioner. Vi har anvendt flernivåanalyse for å undersøke effektene av kontekstuelle faktorer på individuell atferd. De empiriske analysene er basert på kombinasjonen av to datasett: På individnivå (nivå 1) bruker vi en befolkningssurvey gjennomført i de tre storbyregionene Bergen, Oslo og Stavanger. I alt er undersøkelsen gjennomført i 73 kommuner og omfatter mer enn 6.000 individer. På kommunenivå(nivå 2) bruker vi et stort datasett som omfatter en lang rekke opplysninger om kommunene. Et av hovedfunnene fra denne analysen er at det stedet folk bor har en effekt på deres partipreferanser, selv etter at det er kontrollert for betydningen av individuelle bakgrunnstrekk. Én mulig antakelse er at sosial ulikhet innenfor et område skaper stimulerende møter mellom folk med ulik bakgrunn og at dette i neste omgang skaper engasjement og deltakelse. Våre analyser støtter ikke en slik hypotese. I stedet finner vi at politisk deltakelse blant innbyggerne er lavere i kommuner og bydeler preget av sosial ulikhe

Contextualizing candidate popularity: An analysis of the 2007 Norwegian local elections

Previous research suggests a number of candidate-level influences on candidate popularity like position on the party lists, political experience and social background. Questions about how party- and district-level variables affect candidate performance has, however, received scant scholarly attention. This study examines candidate attachment by linking almost all the candidates in the 2007 Norwegian municipal elections to party lists and municipalities. The Norwegian local election system allows parties to decide how much influence voters should have in the candidate selection process, something that gives us a unique opportunity to test hypotheses about how list type affects candidate popularity. This study test for two such effects: First, we expect more personal votes on candidates running on open party lists. Second, we suggest voters to act more independently of the rank-ordering on the lists if parties refrain from restricting voter choice. We test the two arguments using a multi-level approach in which individual candidate support is modeled with explanatory variables at both the candidate- party- and municipal-levels. The results depicts that candidates running on an open party list receive more personal votes compared to other candidates. Candidates with a favorable position on the party lists also do worse on candidate centered party lists. When parties choose to control the ballots, the rank ordering on the lists is more important. The analysis further reveals that candidates running in municipalities with a high number of farmers receive more personal vote than candidates in other municipalities. High district magnitude, however, reduces the number of personal votes. On candidate-level the analysis show that voters and parties are very much in agreement as to the preferred ranking of the candidates. Candidates at the upper end of the list, especially candidates at the top spot, receive a disproportional amount of personal votes.Tidligere forskning har vist at oppslutningen om kandidater i form av personstemmer er betinget både av kandidatenes plassering på partilistene, deres politiske erfaring og sosiale bakgrunn. Spørsmål knyttet til hvordan egenskaper ved partier og kommuner påvirker kandidatoppslutningen har blitt viet adskillig mindre oppmerksomhet i forskningen. Denne undersøkelsen studerer kandidatpopularitet ved å koble nesten alle kandidatene i kommunestyrevalget 2007 til deres respektive partilister og kommuner. Det norske personvalgsystemet ved kommunestyrevalg gir partiene stor frihet til å bestemme hvor mye velgernes personstemmer skal ha å si for kandidatutvelgelsen, noe som gir oss en unik anledning til å teste hypoteser om hvordan partienes bruk av denne friheten påvirket kandidatoppslutningen. I undersøkelsen testes det for to slike effekter: Først, forventer vi større oppslutning om enkeltkandidater på lister der partiene i større grad overlater kandidatutvelgelsen til velgerne. Deretter, forventer vi at velgerne personstemmer uavhengig av kandidatenes listeplasseringer på de mer åpne partilistene. Vi tester de to argumentene ved å benytte oss av flernivåmodeller der individuell kandidatoppslutning modelleres med forklaringsvariabler på både kandidat-, parti-, og kommunenivå. Analysen viser at kandidater på mer åpne partilister får flere personstemmer sammenlignet med kandidater på lister der partiene tar med kontroll over kandidatutvelgelsen. Når partiene velger å kontrollere personvalget (i form av stemmetillegg til mange kandidater) blir rangering av kandidatene viktigere for kandidatoppslutningen. Videre viser analysen at kandidater som stiller til valg i primærnæringskommuner får flere personstemmer enn kandidater i andre kommuner. Et høyt antall representanter i kommunestyrene bidrar på den annen side til å redusere oppslutningen om kandidatene. På kandidatnivå viser analysen av velgerne og partiene er nokså enige om hvilke kandidater de foretrekker. Kandidater høyt opp på listene (spesielt toppkandidatene) og kandidater med tidligere politisk erfaring får høy uttelling i form av mange personstemmer

Does place matter? A study of Norwegian local party support

This article seeks to identify and quantify variation in Norwegian local party support across different geographical entities. Drawing on the traditional political cleavage literature as well as the more recent literature on neighbourhood effects, arguments are presented as to why context should remain important for local party support despite growing centralisation, increasing individual mobility and less spatially bounded communication. The empirical analysis builds on two datasets from the 2007 local election and a multilevel modelling approach. The results suggest that context does in fact matter, not only at the regional level but also at lower levels such as cities, municipalities and even neighbourhoods. Though the analysis does not include any explanatory variables at the contextual level, we do discuss the statistical and theoretical implications of our findings.Formålet med notatet er å identifisere og kvantifisere variasjon i lokale partipreferanser mellom ulike geografiske områder. Med utgangspunkt i litteratur om politiske skillelinjer og nyere litteratur om effekter av geografiske omgivelser drøfter vi ulike argumenter for hvorfor kontekst skulle påvirke velgernes partipreferanser. En mulig antakelse er at effekten av geografiske kontekster har avtatt over tid, i takt med tiltakende sentralisering, økende mobilitet og mindre stedsbundede kommunikasjonsformer. De empiriske analysene bygger på to datasett knyttet til lokalvalget i 2007, og vi har anvendt flernivåanalyse for å avdekke effekter av kontekst på individuell atferd. Resultatene viser at kontekst har betydning, både på regionalt og lokalt nivå, til og med på nabolagsnivå. Selv om studien ikke inneholder forklaringsvariabler på kontekstuelt nivå, drøfter vi statistiske og teoretiske implikasjoner av våre funn

Rapport frå ei undersøking av representantar i 14 ulike land

I denne rapporten legg vi fram nokre resultat frå ei samanliknande undersøking av kommunestyrerepresentantar i 14 land i Europa. Problemstillingane er særleg knytte til korleis dei valde representantane i dei ulike landa opplever rollen som representant, stillinga til kommunen i lokalsamfunnet, fordelinga av makt og påverking i kommunen, kontaktmønsteret til representantane, forholdet til den kommunale administrasjonen, haldninga til reformer av den kommunale organisasjonen, tidlegare erfaring, parti- og organisasjonstilknytning, og sosial bakgrunn

Har de vokst det av seg? Generasjons- og livsfaseforklaringer på ungdoms holdninger til frivillig organisering

I denne artikkelen analyserer vi holdninger til frivillighet og organisasjonsdeltakelse blant ulike aldersgrupper. Spørsmålet vi reiser, er om forskjeller i holdninger mellom aldersgrupper primært er livsfase- eller generasjonsbetingede. Til å besvare disse spørsmålene benytter vi to befolkningsundersøkelser med frivillighet som tema. Den første ble gjennomført i 1998, og den andre ble gjennomført i 2009. Mange av spørsmålene er like i de to undersøkelsene. Selv om vi ikke kan følge enkeltpersoner over disse elleve årene, har vi undersøkt om dagens 27–35-åringer svarer det samme som 16–24-åringene gjorde i 1998. Vi har i tillegg undersøkt betydningen av utskiftning av alderskohorter i befolkningen. Ungdoms svar på holdningsspørsmålene i 1998-undersøkelsen varslet om et nytt, mer individualisert organisasjonssamfunn. I dag kan vi slå fast at det er stor grad av stabilitet i holdningene til frivillig organisering internt i kohortene. Våre analyser viser med andre ord at generasjonsperspektivet er klart viktigere enn livsfaseperspektivet for å forstå holdningsforskjeller mellom aldersgruppene. Hvis det er rett, slik blant annet forskningen om valgdeltakelse har vist, at deltakelsesmønstrene setter seg i ung alder, er det grunn til å anta at endringene vi har observert over den siste tiårsperioden, kommer til å tilta i styrke og betydning i årene framover