“[We’re on the right track, baby], we were born that way!” Exploring sports participation in Norway

This is an Accepted Manuscript of an article published by Taylor & Francis in Sport, Education and Society on 25/02/2013, available online: doi: 10.1080/13573322.2013.769947Based on quantitative data from the Norwegian Statistisk Sentralbyrå (Statistics Norway) study of Mosjon, Friluftsliv og Kulturaktiviteter, this paper explores trends in Norwegians' participation in sports, with a focus on young people. Norway boasts particularly high levels of sports participation as well as sports club membership and young Norwegians are the quintessential sporting omnivores. Among other things, the Statistics Norway study reveals substantial increases in participation (among young people and females especially) during the period 1997–2007, a shift in the peak of participation to the late teenage years, a relatively high level of lifelong participants, a re-bound effect in the post-child rearing years and a growth in lifestyle sports. Young Norwegians grow up in a socio-economic context of relative equality between the sexes and high standards of living. An abundance of natural and artificial outdoor and indoor sporting facilities alongside a well-established voluntary sports club sector and an elementary school system that emphasizes physical exercise and recreation, as well as high levels of parental involvement, add to the favourable socio-economic conditions to create seemingly optimal circumstances for sports participation. All these reinforce the sporting and physical recreation cultures deeply embedded in Norwegian society and embodied by the very many middle-class parents in a country which, for the time being at least, remains relatively young in demographic terms. In terms of lessons to be learned for policy towards sports and physical education beyond Norway, there may be grounds for some optimism around parental involvement in children's sport as well as the potential appeal of lifestyle sports. That said, it is likely to be the greater socio-economic equalities in Scandinavian countries such as Norway that make them unrealistic benchmarks for sports participation elsewhere

Holiday Survey 1986

I 1968, 1970 og 1974 utførte Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Miljøverndepartementet ferie- og friluftslivsundersøkelser. Undersøkelsene ble senere fulgt opp i 1978/-79, 1982 og 1986, men uten delen om friluftsliv. Formålet med undersøkelsene var da kun å kartlegge befolkningens ferievaner og ferieadferd. I undersøkelsene ble det registrert ferieturer i forhold til årstid, reisemål, transportmiddel, overnattingsmåte, reisens varighet, avstand, natur, ferieaktiviteter osv. Det ble også registrert fridager, ferieordninger og hovedferiens varighet for yrkesaktive personer, ferieformer og bakgrunn og begrunnelse for disse. Det finnes data om friluftslivsproblematikk i SSBs omnibus-undersøkelser i november/desember 1993 og i september 1996. Statistisk sentralbyrå utførte også en ferieundersøkelse i 1999, hvor deler av utvalget også hadde vært med i undersøkelsen i 1986. Denne filen inneholder datamaterialet for Ferieundersøkelsen 1986. Her ønsket man å følge opp kartleggingen av nordmenns ferievaner fra tidligere for å kunne belyse utviklingen over tid. I tillegg la man spesiell vekt på enkelte emner som ikke var blitt registrert tidligere. Følgende emner ble kartlagt: 1. Yrkesaktives ferieordninger og friperioder 2. Nordmenns ferievaner generelt, både feriereiser og ferier hjemme 3. Ferievaner hos ulike grupper i befolkningen 4. Hvem som tilbringer ferietiden hjemme og hvorfor 5. Omfang og typer av kortturer 6. Omfanget av ulike friluftsaktivitete

Consumer Expenditure Survey 1998

Statistisk sentralbyrå har brukt periodiske forbruksundersøkelser som grunnlag for å utarbeide og ajourføre vektgrunnlaget for konsumprisindeksen. Detaljerte oversikter over forbruket i privathusholdninger har også etterhvert utgjort et viktig grunnlag for levekårsstatistikken, og for forskning om inntekt, levekår og f.eks. virkninger av skattesystemets bruk av direkte og indirekte skatter. Materialet er også så detaljert at det gir et interessant grunnlag for kostholdsanalyser. Data kan også benyttes til etterspørselstudier, i økonomiske planleggingsmodeller eller for spesifikasjon av det private forbruket i nasjonalregnskapet. I 1974 gikk SSB over til et system med årlige undersøkelser, med noe mindre utvalg. Fra 1974-1976 er data publisert for 3 år om gangen, og det årlige bruttoutvalget er omlag 1500 hushold, netto utvalg 1100-1200 hushold. Målet var fortsatt å bygge opp en detaljert oversikt over forbruket i private husholdninger, som grunnlag for ajourføring av vektgrunnlaget i konsumprisindeksen. En ønsker også å kartlegge forbruket i forskjellige typer husholdninger. Husholdningene er klassifisert etter kjennemerker som husholdningstype, inntekt, hovedarbeidstakers yrkesstatus og alder, bostedsstrøk, størrelse av total forbruksutgift o.l. Data er organisert i flere deler og inneholder bakgrunnsinformasjon om husholdningen (samles inn gjennom et innledningsintervju som kartlegger husholdsammensetning), detaljert forbruk målt i verdi og mengde (registreres ved dagboksføring, henholdsvis for husholdet og enkeltpersoner), husholdets kjøp av varige konsumgoder (varige kapitalgjenstander, samles inn ved et omfattende avslutningsintervju), forbruk av egenproduserte varer og inntekt og skatt Bruttoutvalg: Ca 6500 husholdninger for 3-årsperioden 1995-1997 Et hushold har felles bolig og felles kost Nettoutvalg: 1998: 1183 husholdninger Noe varierende for ulike deler av datainnsamlinge

Holiday Travels 1998

I Omnibus-undersøkelsen 4.kvartal i 1998 var det integrert en ferievaneundersøkelse. Det ble spurt om feriereiser med minst 4 overnattinger, gjennomført i 1998. De 4 omnibus-undersøkelsene i 1998 hadde et brutto utvalg på 2.000 IO På grunn av Ferievaneundersøkelsen 4.kvartal be utvalget økt til 2.500 det kvartalet. Av disse ble nettoutvalget 1.707 svarpersoner. Disse personene fikk registrert ialt 2.333 reise

The National Broadcasting System's User Survey, 1983

Datasettet er hentet fra 'Undersøkelse om radiolytting og fjernsynsseing, 1983', utført av Statistisk sentralbyrå (SSB) etter oppdrag fra Norsk Rikskringkasting (NRK). Undersøkelsen i 1983 var en av SSBs årlige lytter- og seerundersøkelser for NRK. Fra 1967 til 1977 gjennomførte SSB årlige generelle radio- og fjernsynsundersøkelser for NRK. I perioden 1978 til 1985 ble det utført flere spesialundersøkelser, undersøkelser av generell karakter ble bare gjennomført i 1980 og 1983. Fra 1985 tok man i bruk et nytt opplegg med 3 generelle undersøkelser pr. år. Hovedformålet med 1983-undersøkelsen, i likehet med de foregåenede generelle undersøkelsene, var å anslå hvor stor del av landets voksne befolkning som fulgte de enkelte programposter i radio- og fjernsyn i løpet av en bestemt undersøkelsesperiode, og hvordan lytterne og seerne fordelte seg etter bakgrunnskjennetegn som kjønn, alder, utdanning, yrke osv. Opplysniger om hvor mange som har fulgt den enkelte programpost helt eller delvis og hvor mange som har startet eller avbrutt sin radiolytting eller fjernsynsseing i samband med programposten. I tillegg til å registrere oppslutningen om NRKs sendinger tok undersøkelsen sikte på å gi et bilde av befolkningens samlede bruk av massemediene. Det ble tatt med spørsmål om bruken av nye mediatilbud slik som nærradio og video og om etablerte medier som aviser, ukeblad, tidsskrifter, plate- og kassettspillere osv. Undersøkelsen omfatter også spørsmål som gjelder utformingen av programtilbudet, om interesse for forskjellige programtyper, spørsmål om sendetider og om andre saker som har betydning for det praktiske kringkastingsarbeidet. Siden svært mange av spørsmålene også har vært stilt tidligere, gir undersøkelsen muligheter til å studere endringer i bruken av de ulike mediene. For å sikre at registreringen av endringer blir så pålitelig som mulig, er en del av utvalget personer som også var med i Radio- og fjernsynsundersøkelsen januar-februar 1980. Til undersøkelsen ble det i alt utarbeidet 8 skjematyper, én for hver intervjudag Hver skjematype inneholdt spørsmål om programmene for to bestemte programdager (de to siste dagene før intervjudagen). De 8 skjematypene ble delt i to hovedgrupper, A og B. De fleste spørsmålene er de samme i A- og B-skjemaene. I A-skjemaene ble det tatt med noen tilleggsspørsmål om utforming av programposter, i B-skjemaene en del spørsmål om tidsbruken generelt og om interesser i forskjellige emneområder. Skjematype A ble brukt mandag 7., torsdag 10., lørdag 12. og mandag 14. februar; skjematype B ble brukt lørdag 5., tirsdag 8., onsdag 9. og fredag 11. februar. Undersøkelsesperioden var torsdag 3. til søndag 13. februar. Denne filen inneholder data for intervjuene gjennomført fredag 11. februar, spørsmålene gjelder for dagene onsdag 9. og torsdag 10. februar

The National Broadcasting System's User Survey - February 1986

Datasettet er hentet fra 'Undersøkelse om radiolytting og fjernsynsseing - februar 1986', utført av Statistisk sentralbyrå (SSB) etter oppdrag fra Norsk Rikskringkasting (NRK). Undersøkelsen i februar 1986 inngikk som en del av SSBs lytter- og seerundersøkelser for NRK. Fra 1967 til 1977 gjennomførte SSB årlige generelle radio- og fjernsynsundersøkelser for NRK. I perioden 1978 til 1985 ble det utført flere spesialundersøkelser, undersøkelser av generell karakter ble bare gjennomført i 1980 og 1983. Fra 1985 tok man i bruk et nytt opplegg med 3 generelle undersøkelser pr. år. Grunnen til denne endringen var den nye mediasituasjonen på 1980-tallet, med muligheter for å velge blant stadig flere kanaler i både radio og fjernsyn. De viktigste formålene med det nye undersøkelsesopplegget var å skaffe data om: - Endringer i lytter- og seermønsteret over tid - Variasjoner i lytter- og seermønsteret i ulike sesonger - Bruk og valg av ulike kanaler og programtilbud i radio og fjernsyn - Hvordan folk hører radio og ser på fjernsyn - Tilgang til radio- og fjernsynsapparat og utstyr som brukes i tilknytning til radio og fjernsynsapparat. I tilleg til dette ønsket NRK også å stille spørsmål om folks meninger om forskjellige sider ved programvirksomheten i NRK og om spesielle enkeltprogrammer eller programtyper. Hensikten var å få til undersøkelser som kunne gi grunnlag for NRKs arbeid med å lage et programtilbud som lytterne og seerne kunne være tjent med, og som kunne bidra til å belyse den plassen som radio og fjernsyn har i folks tilværelse. Undersøkelsen inneholder også spørsmål om en eventuelt kanal 2 i fjernsynet. Det ble gjennomført tre generelle undersøkelser i 1986, i februar, juni og september/oktober. Denne filen inneholder data fra februar-undersøkelsen. Det er trukket et bruttoutvalg på ca. 1500 IO. Disse er intervjuet i 7 puljer, om lytter- og seervaner hhvis iforgårs og igår. Nettoutvalget ble 1220 IO Ved kartlegging av tidsbruk er døgnet delt opp i faste 10-minutters tidsintervaller. Det ble så registrert aktivitet pr tidsenhet, enten hørte men på radio, så på TV, eller gjorde andre ting. Der medfører at de to dagene kan "legges opp på hverandre", for å studere tidsbruken kan en la en IO være representert med 2 dager. I datasettet er derfor hver person tatt med to ganger, slik at antall enheter (dager)altså er dobbelt så høyt som antallet svarpersoner. Dette er gjort for å få med IOs svar for begge programdagene i samme variabel. Dette betyr at f.eks. variabelen 'v156 Hørte på radio 06.05 - KANALKODE' inneholder informasjon om hva IO hørte på radio kl. 06.05 for begge dagene, både gårsdagen og i forgårs

Level of Living Survey 1997 - Leisure activities - children

Statistics Norway's (SSB) Level of living - cross sectional study (with rotating themes) has as it's primary objective to, over time, cover all important issues concerning the level of living. The topics have rotated in the following way: Working conditions in 1996, 2000, 2003 and 2006; Living conditions, community and leisure in 1997, 2001, 2004 and 2007; Health in 1998, 2002 and 2005. The main topic of the Level of Living Survey 1997 is living conditions For parts of the sample, a Survey of leisure activities among children and adult were carried out. This is data from the survey amon children

The National Broadcasting System's User Survey - February 1987

Datasettet er hentet fra 'Undersøkelse om radiolytting og fjernsynsseing - februar 1987', utført av Statistisk sentralbyrå (SSB) etter oppdrag fra Norsk Rikskringkasting (NRK). Undersøkelsen i februar 1987 inngikk som en del av SSBs lytter- og seerundersøkelser for NRK. Fra 1967 til 1977 gjennomførte SSB årlige generelle radio- og fjernsynsundersøkelser for NRK. I perioden 1978 til 1985 ble det utført flere spesialundersøkelser, undersøkelser av generell karakter ble bare gjennomført i 1980 og 1983. Fra 1985 tok man i bruk et nytt opplegg med 3 generelle undersøkelser pr. år. Grunnen til denne endringen var den nye mediasituasjonen på 1980-tallet, med muligheter for å velge blant stadig flere kanaler i både radio og fjernsyn. De viktigste formålene med det nye undersøkelsesopplegget var å skaffe data om: - Endringer i lytter- og seermønsteret over tid - Variasjoner i lytter- og seermønsteret i ulike sesonger - Bruk og valg av ulike kanaler og programtilbud i radio og fjernsyn - Hvordan folk hører radio og ser på fjernsyn - Tilgang til radio- og fjernsynsapparat og utstyr som brukes i tilknytning til radio og fjernsynsapparat. I tilleg til dette ønsket NRK også å stille spørsmål om folks meninger om forskjellige sider ved programvirksomheten i NRK og om spesielle enkeltprogrammer eller programtyper. Hensikten var å få til undersøkelser som kunne gi grunnlag for NRKs arbeid med å lage et programtilbud som lytterne og seerne kunne være tjent med, og som kunne bidra til å belyse den plassen som radio og fjernsyn har i folks tilværelse. Undersøkelsen inneholder også spørsmål om bruk av andre medier enn radio og fjernsyn. Det er trukket et bruttoutvalg på ca. 1500 IO. Disse er intervjuet i 7 puljer, om lytter- og seervaner hhvis iforgårs og igår. Nettoutvalget ble 1209 IO Ved kartlegging av tidsbruk er døgnet delt opp i faste 10-minutters tidsintervaller. Det ble så registrert aktivitet pr tidsenhet, enten hørte men på radio, så på TV, eller gjorde andre ting. Der medfører at de to dagene kan "legges opp på hverandre", for å studere tidsbruken kan en la en IO være representert med 2 dager. I datasettet er derfor hver person tatt med to ganger, slik at antall enheter (dager)altså er dobbelt så høyt som antallet svarpersoner. Dette er gjort for å få med IOs svar for begge programdagene i samme variabel. Dette betyr at f.eks. variabelen 'v162 Hørte på radio 06.05 - KANALKODE' inneholder informasjon om hva IO hørte på radio kl. 06.05 for begge dagene, både gårsdagen og i forgårs