Innsyn i arbeidstakers e-postkasse og elektronisk materiale: Særlig om innsyn ved begrunnet mistanke om misligheter

Denne masteroppgaven behandler innsyn i arbeidstakers e-postkasse og elektronisk materiale som kontrolltiltak i arbeidslivet. I oppgaven retter jeg særlig søkelys mot innsyn der det foreligger en begrunnet mistanke om misligheter mot arbeidstaker. Temaet aktualiserer særlig forholdet mellom arbeidsgivers behov for kontroll og arbeidstakers personvern. Avveiningen mellom disse interessene har derfor et særskilt fokus i oppgaven. Spørsmålet om innsyn i e-postkasse og elektronisk materiale er regulert i egen forskrift tilhørende arbeidsmiljøloven. Samtidig innebærer innsyn i e-postkasse og elektronisk materiale en behandling av personopplysninger. Arbeidsgivers innsynsadgang reguleres derfor også av personopplysningsloven, herunder GDPR. De metodiske spørsmål som oppstår i denne sammenheng er sentrale i oppgaven

Angst som beskyttende faktor? - Effekter av komorbid angst på responsinhibisjon ved ADHD

Omtrent 25-30 prosent av barn og unge med ADHD (attention deficit hyperactivity disorder) har en komorbid angstlidelse. En rekke teoretiske modeller beskriver ADHD som et resultat av en svikt i inhibisjonskontroll. Angstlidelser derimot, ser ut til å være relatert til overinhibisjon. Det er foreslått at komorbid angst kan ha en modererende effekt på sviktende inhibisjonskontroll forbundet med ADHD. Denne studien undersøkte effekten av komorbid angst på inhibisjonskontroll ved ADHD.Metode: Subjektene (N=178, alder 7-11 år) var deltagere i Barn i Bergen studien. Barn med ADHD med og uten komorbid angst og en kontrollgruppe ble sammenlignet på mål i "Continuous Performance Test" (CPT).Resultater: Denne studien fant ingen forskjeller i inhibisjon mellom de to gruppene med ADHD. Faktisk viste ingen av de kliniske gruppene reduksjon i inhibisjonsnivå sammenlignet med kontrollgruppen.Diskusjon: Resultatene fra denne studien sammenfaller med en rekke andre studier på området. Samtidig har flere andre studier funnet modererende effekter av komorbid angst. Det diskuteres faktorer relatert til studienes ulike testparadigmer og seleksjonsprosedyrer som kan bidra til å forklare inkonsistensen i forskningsresultatene

Literatūras pārskats par imunosupresantu un bioloģisko medikamentu lietošanu aktīvas Krona slimības remisijas indukcijai

MedicīnaVeselības aprūpeMedicineHealth CareKopsavilkums Ievads un mērķi: Pacientiem ar Krona slimību bieži rodas atkārtoti recidīvi. Efektīva klīniskās remisijas sasniegšana ir svarīga, lai iegūtu simptomu kontroli. Šī literatūras pārskata mērķis ir apspriest visbiežāk sastopamo imūnsupresantu (azatioprīna, 6-merkatopurīna, metotreksāta) un bioloģisko medikamentu (infliksimaba, adalimumaba, certolizumaba pegola, ustekinumaba), ko lieto Krona slimības remisijas indukcijai efektivitāti. Metodes: Šajā pārskatā ir iekļauti četrpadsmit randomizēti kontrolēti pētījumi un četri sistemātiskie pārskati, kas izvērtē dažādus imūnsupresantus un bioloģiskos medikamentus. Pētījumi tika atlasīti, izmantojot literatūras meklēšanu tiešsaistē uz pierādījumiem balstītas medicīnas datu bāzēs un pārskatīti pilnībā. Rezultāti: Trīs randomizēti kontrolēti pētījumi un viens sistemātiskais pārskats parāda, ka azatioprīnam vai 6-merkatpurīnam monoterapijā ir neliela ietekme uz Krona slimības remisijas indukciju, salīdzinot ar placebo. Divi randomizēti kontrolēti pētījumi un viens sistemātiskais pārskats liecina, ka metotreksātam varētu būt maza ietekme uz remisijas indukciju, taču ir nepieciešami papildu pētījumi. Septiņi randomizēti kontrolēti pētījumi un divi sistemātiskie pārskati liecina, ka infliksimabs, adalimumabs un certolizumabs pegols visi efektīvi izraisa klīnisko remisiju. Ir pierādīts, ka kombinācija ar infliksimabu un azatioprīnu vai adalimumaba monoterapija ir visefektīvākā klīniskās remisijas izraisīšanā lielākajai daļai pacientu ar aktīvu Krona slimību. Divi randomizēti kontrolēti pētījumi un viens sistemātiskais pārskats liecina, ka ustekinumabs ir efektīvs, lai izraisītu klīnisko remisiju pacientiem, kuriem terapija ar tumora nekrozes faktora α preparātiem ir neefektīva vai kuriem nevar pielietot ierastās terapijas blakusparādību dēļ. Secinājumi: Infliksimabs kombinācijā ar azatioprīnu vai adalimumaba monoterapija, iespējams, ir visefektīvākā terapija klīniskās remisijas indukcijai lielākajai daļai pacientu ar aktīvu Krona slimību.Abstract Background & aims: Patients with Crohn’s disease often experience recurrent relapses. Inducing clinical remission in an efficient way is important to obtain control over symptoms. This literature review aims to discuss the efficiency of the most common immunosuppressants (azathioprine, 6-mercaptopurine, methotrexate) and biologics (infliximab, adalimumab, certolizumab pegol, ustekinumab) used for induction of remission in Chron’s disease. Method: Fourteen randomised controlled trials and four systematic reviews assessing different immunosuppressants and biologics are included in this review. The studies were obtained through a literature search in online evidence based medical databases and reviewed in full. Results: Three randomised controlled trials and one systematic review shows that azathioprine or 6-mercaptopurine as monotherapy has a minor effect on the induction of remission when compared to a placebo. Two randomised controlled trials and one systematic review show that methotrexate might have small effect on the induction of remission, but further research is needed. Seven randomised controlled trials and two systematic reviews show a that infliximab, adalimumab and certolizumab pegol are all efficient in inducing clinical remission. The combination with infliximab and azathioprine or adalimumab monotherapy is possibly the most efficient in inducing clinical remission in most patients with active Crohn’s disease. Two randomised controlled trials and one systematic review show that ustekinumab is efficient in inducing clinical remission in patients which has a TNF-α inhibitors non-response or cannot use TNF-α due to development of side effects. Conclusion: Infliximab in combination with azathioprine or adalimumab monotherapy is possibly the most efficient in inducing clinical remission in most patients with active Crohn’s disease of moderate – to – severe degree

Innsyn i arbeidstakers e-postkasse og elektronisk materiale: Særlig om innsyn ved begrunnet mistanke om misligheter

Denne masteroppgaven behandler innsyn i arbeidstakers e-postkasse og elektronisk materiale som kontrolltiltak i arbeidslivet. I oppgaven retter jeg særlig søkelys mot innsyn der det foreligger en begrunnet mistanke om misligheter mot arbeidstaker. Temaet aktualiserer særlig forholdet mellom arbeidsgivers behov for kontroll og arbeidstakers personvern. Avveiningen mellom disse interessene har derfor et særskilt fokus i oppgaven. Spørsmålet om innsyn i e-postkasse og elektronisk materiale er regulert i egen forskrift tilhørende arbeidsmiljøloven. Samtidig innebærer innsyn i e-postkasse og elektronisk materiale en behandling av personopplysninger. Arbeidsgivers innsynsadgang reguleres derfor også av personopplysningsloven, herunder GDPR. De metodiske spørsmål som oppstår i denne sammenheng er sentrale i oppgaven

Områdeplan for Solavågen

I Sulas kommuneplaner er det lagt til rette for boligbebyggelse i store deler av Solavågen, men lite av området er bebygd. Sula kommune har derfor bedt Norconsult om å utarbeide et reguleringsplanforslag til en områderegulering som skal legge til rette for videre utvikling av området. Dagens vegnett er smalt utformet med høye stigninger. Ved utbygging i området vil i tillegg trafikken øke ytterligere. Tilrettelegging for gående og syklende finnes ikke. Solavågen ligger i foten av Solevågsfjellet, og det er store høydeforskjeller mellom tomtene øverst og nederst i boligområdet. Dette gjør det utfordrende å utarbeide et vegnett som tilfredsstiller kravene satt i Statens vegvesens håndbøker og kommunens krav. I denne oppgaven er derfor utforming av et vegnett som vil tjene både eksisterende og nye boenheter, og resten av områdets fasiliteter. Gruppen har fulgt Norconsult gjennom planprosessen så langt det har latt seg gjøre. De har på denne måten fått muligheten til følge oppstartsvarsel og innsendte merknader slik at det ferdige produktet kan fremstilles som en realistisk løsning. En planprosess går gjerne over lengre tid enn ett semester, og gruppen vil ikke ha mulighet til å følge prosessen frem til vedtatt forslag. Oppgaven avsluttes derfor med et ferdig planforslag der neste trinn, i en reel prosess, ville vært å legge det frem for kommunestyret der de kunne fattet vedtak. Gjennom dette prosjektet har bachelorgruppen utarbeidet et forslag til en områdereguleringsplan for Solavågen, med et plankart, en planomtale og tilhørende planbestemmelser. De har også modellert en vegmodell i Novapoint for å visualisere hvordan den endelige løsningen vil påvirke terrenget i området

Miljøgiftundersøkelser i Indre Oslofjord. Delrapport 6. Eksperimentelle undersøkelser med forurensede sedimenter fra Oslo havnebasseng og bioakkumuleringstudier med blåskjell, ål og eremittkreps

Eksperimentelt arbeid med forurensede sedimenter fra Oslo havnebasseng utført av NIVAs marine forskningstasjon på Solbergstrand viser at sedimentene "lekker" lite kvikksølv med mindre de blir oppvirvlet. Resultatene tyder på atløsning av kvikksølv og/eller frigivelse av små partikler som inneholder kvikksølv og som kan holde seg svevende i vannmassen lenge etter en oppvirvling. Eremittkreps satt ut på forurensede sedimenter akkumulerte lite PCB, men kvikksølv tas opp og øker med en faktor på 1.5 etter 3 måneders eksponering. Utsetting av ål i bur viste ingen akkumulering av kvikksølv og svært liten akkumulering av PCB. Transplanterte blåskjell derimot viste kraftig akkumulering av PCB og PAH, mens kvikksølv ikke ble akkumulert.Statens forurensningstilsyn (SFT

The Scandinavian singer-translator’s multisemiotic voice as performance

Most current research on translator’s voice within Translation Studies focuses on voice in written communication. The present chapter seeks to expand the concept to include multisemiotic voice – ways of expressing (inter)subjectivity/agency/identity across several channels, including the visual and auditory. The notion of multisemiotic voice is illustrated through the case of the Scandinavian song translator, more specifically the singer-translator, that is, song translators who translate songs as well as perform them. The chapter also discusses the relationship between the translators’ textual and contextual displays of voice, arguing that they converge on the notion of performativity: they are social rituals whereby (singer-)translators build their identities as performers, in a literal or non-literal sense