The Effects of Selected Training Intensities and Durations on Blood Cholesterol and Selected Anthropometric Measurements

Physical inactivity, due to automation and our busy mode of living, has contributed to a health problem in modern society. When obesity, high-fat diets, cigarette smoking, and stress are added, the end-product is an alarming increase in incidence of diseases of the heart and lungs. Admittedly, such diseases are multifactorial in cause, but inactivity appears to assume an increasingly important role. Exercise in relation to preventative and rehabilitative medicine, however, is a new and rapid changing field of research. Consequently, the knowledge concerning physical conditioning and training programs is limited and inadequate. Therefore, educators in health and physical education are expected to apply modern specific techniques and provide the much needed data. The purpose of this study was to investigate the effects of various training intensities and durations on blood cholesterol percentage body fat and body weight. (A concurrent study was conducted where the parameters of maximal oxygen uptake, maximal oxygen pulse, maximal pulmonary ventilation, maximal heart rate, ventilation equivalence for oxygen, and forced expiratory volume in one second were studied.

Barriers and Challenges in Distanced-Learning in Developing World

The purpose of this study is to identify the difficulties and impediments that educational institutions in underdeveloped nations confront. Distance learning is critical to sustaining education during the COVID-19 epidemic. This creates a number of difficulties when implementing remote learning. One of the difficulties encountered is a lack of contact with instructors throughout the learning process, which results in a less effective learning process

Digital sikkerhetskultur i en hybrid hverdag

I mars 2020 ble tusenvis av arbeidstagere sendt på hjemmekontor over natten. Virksomheter så seg nødt til å digitalisere og implementerte ny teknologi i rekordfart. Mange ansatte opplevde å ikke få veiledning om hvordan de skulle arbeide sikkert hjemmefra. Dette i sammenheng med utviklingen med den økte digitaliseringen av samfunnet, så har vi sett en fremvekst av digitale trusler. Koronapandemien var med på å skjerpe det nasjonale risikobildet. Dette var med på å forme problemstillingen til denne oppgaven: Hvilke elementer ved digital sikkerhetskultur bør virksomheter prioritere ved hybride kontorløsninger? Metodikken for denne oppgaven har vært en kvalitativ, eksplorativ fremgangsmåte. Det er gjennomført flere dybdeintervjuer av informanter med relevant kompetanse i relevante stillinger, som ble vurdert til å representere virksomheter som ble påvirket av den nye normalen. Denne nye normalen representeres i denne oppgaven som hybridkontoret. Det er brukt blant annet litteraturstudier, analyser av spørreundersøkelser gjennomført av blant annet NSM og deres rapport Nordmenn og digital sikkerhetskultur, samt andre spørreundersøkelser og studier med hjemmekontor, for å kunne besvare problemstillingen. Funn gjort i intervjuene og i analyse av spørreundersøkelser m.m, har blitt vurdert og drøftet opp mot det teoretiske grunnlaget som oppgaven lener seg på. Det er for øvrig verd å merke seg at selv om det finnes utbredt forskning på hjemmekontor og dens effekt på mennesker er det dog færre studier av utfordringene knyttet til digital sikkerhetskultur, hybridkontoret og den nye normalen. Denne nye normale medfører både muligheter og utfordringer. For eksempel kan ansatte endre sin adferd, væremåte og holdninger når at de ikke lengre er til stede på kontoret, og ikke deltar i gruppedynamikken og organisasjonskulturen. Videre kan hybride kontorløsning medføre endringer for hvordan en må prioritere for å ivareta og arbeide med en den digital sikkerhetskultur. Tidligere var flertallet av ansatte «under samme tak», men med hybridkontor vil spredningen av de ansatte kunne føre til at det ikke bare må benyttes andre metodikker for samhandling og kommunikasjon, men også andre vesentlige endringer for hvordan ansatte ledes. Studier viser også at forlenget hjemme eller hybridkontor påvirker den ansattes adferd og holdninger, og på sikt vil kunne medføre at en får en større sannsynlighet for at det oppstår uønskede hendelser med tap av informasjon, kompromittering av konfidensialitet og integritet. Løsningen på problemstillingene som oppstår kan finnes i at virksomhetsledere i større grad må jobbe ut ifra tillit og en situasjonsbestemt tilnærming med tettere grad av oppfølging. Videre er det indikasjoner på at ledere i større grad må involvere de ansatte, og kommunisere bredere. Like viktig kan det også være at ledere går foran og er gode eksempler for de ansatte – litt enkelt sagt må de «være gode bjellesauer», samt at man må skape forståelse for hvorfor det er viktig å gjennomføre tiltakene eller følge de forskjellige prosessene, heller enn å fortelle at det må gjøres på den ene eller andre måten

The Psychometric Properties of the Frost Multidimensional Perfectionism Scale - Brief

Previous psychometric analyses of the Frost Multidimensional Perfectionism Scale and the abbreviated version (FMPS–Brief) have resulted in inconsistent findings regarding the scale’s bidimensionality or unidimensionality. Different studies evaluating the scale with different statistical analyses and comparative samples report different results and recommendations. This study assessed the FMPS-B’s psychometric properties by conducting both confirmatory factor analysis (CFA) and pure bifactor modeling in order to address previous findings and guide future use of the scale. The results indicate that the two-factor model is the best fit. Going forward, the FMPS-B’s subfactors “strivings” and “evaluative concerns” may be studied separately. Implications for future research and challenges in bifactor modeling are discussed.publishedVersio

Språkvården och massmedierna

[Der findes ikke abstract til denne artikel

Principer för Svenska språknämndens rådgivningsarbete

[Der findes ikke resumé til denne artikel

La philosophie peut-elle (se) comparer ?

Il y a dix ans, Marcel Detienne lançait son pavé dans la mare : il s’agissait de fonder une nouvelle anthropologie sur la comparaison avec les Grecs, de les utiliser comme « opérateurs » sans leur reconnaître ni préséance ni caractère exemplaire afin d’étudier l’ensemble des cultures humaines. Sur un ton plus ou moins polémique, Detienne n’a depuis cessé de remettre en question ce qu’il appelle « la formule quasi proverbiale “on ne peut comparer que ce qui est comparable” ». En ligne de mire ..